2 Hovedprioriteringer i statsbudsjettet
2.1 Innledning
Hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling. Regjeringen vil fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Budsjettforslaget for 2014 gir økt omfang og høyere kvalitet på de brede felleskapsløsningene innen helse, omsorg og kunnskap. Det tas et krafttak for samferdsel. Det legges til rette for økt verdiskaping i hele landet.
En sunn og sterk kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for et godt velferdstilbud. Fra 2005 til 2013 har kommunesektorens inntekter økt reelt med 69,6 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig realvekst på 2,6 pst. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kroner, eller 2,0 pst. Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter.
Samferdselspolitikken skal gi et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. I Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er det lagt til grunn en samlet planramme for perioden på 508 mrd. 2013-kroner. For 2014 foreslår Regjeringen å bevilge til sammen 41 mrd. kroner til NTP-formål. Det er 7,5 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2013. Dette omfatter forslag om økte bevilgninger til riksveg og jernbane på hhv. 1,8 mrd. kroner og 4,2 mrd. kroner. Videre foreslås det bl.a. å øke bevilgningen til belønningsordningen for kollektivtransport med 272 mill. kroner samt 500 mill. kroner til fornying og opprusting av fylkesveger.
Helse- og omsorgstilbudet betyr mye for den enkeltes levekår og livsutfoldelse. Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter får behandling. Helseforetakene tilføres vel 2 mrd. kroner slik at pasientbehandlingen kan økes med opp mot 2,3 pst. neste år. I tillegg styrkes helseforetakene med 250 mill. kroner til IKT og medisinsk-teknisk utstyr og 100 mill. kroner til forskning. I budsjettet for 2014 legges det til rette for tilsagn om tilskudd til 2 000 heldøgns omsorgsplasser. I Regjeringens forslag om vekst i kommunenes frie inntekter er 180 mill. kroner knyttet til behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
I Regjeringens budsjettforslag anslås innsatsen til forskning og utvikling til 28,9 mrd. kroner. Norge er med dette blant de OECD-landene som har den høyeste offentlig finansierte forskningsinnsatsen per innbygger. Det foreslås økte bevilgninger til bl.a. isgående forskningsfartøy, forskning i helseforetakene, internasjonale romprogrammer og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Regjeringen vil opprette 400 flere studieplasser i 2014, øke utstyrsstipendet i videregående opplæring, samt legge opp til utvidelse av studiestøtten til elleve måneder og av foreldrestipendperioden til 49 uker. Det foreslås å øke bevilgningen til tilskudd til bygging av studentboliger med 100 mill. kroner. Regjeringen foreslår startbevilgninger til rehabilitering av Norges idrettshøgskole og nytt bygg for medisin- og helsefag ved Universitetet i Tromsø.
Regjeringen satser på barnehagene med bl.a. opptrapping mot to barnehageopptak i året og reelt redusert foreldrebetaling. Barnevernet styrkes, både på kommunalt og statlig nivå. I tillegg til flere stillinger foreslås tiltak for bedret kompetanse og tilsyn i barnevernet. Det foreslås å bevilge 136 mill. kroner til økt innsats mot barnefattigdom. Grunnskolen styrkes med 71 mill. kroner til valgfag på 10. trinn. Videregående opplæring styrkes ved rett til påbygging etter fagbrev og satsing på fag- og yrkesopplæring.
Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres. Regjeringen vil bruke 314 mill. kroner slik at nyutdannede fra Politihøgskolen kan tilbys jobb i politiet. Politiet styrkes ytterligere med midler til bl.a. prosjektering av beredskapssenter, økt grunnberedskap og informasjonshåndtering og livvakttjeneste i PST. Det foreslås å øke bevilgningene til IKT i politiet med 150 mill. kroner. Regjeringen vil legge til rette for lagring og utlevering av data i tråd med Datalagringsdirektivet og vil øke bevilgningene til IKT-sikkerhet i sivil sektor. Kapasiteten i norske fengsler foreslås økt og sikkerheten bedret. Det foreslås økte bevilgninger til sikring av departementenes erstatningslokaler etter angrepene 22. juli 2011 og til sikring av Høyesterett og Oslo tinghus.
Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak. Kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging foreslås økt med 5 mrd. kroner. Regjeringen fortsetter en bred satsing på forskning og testing av teknologier for CO2-håndtering og foreslår at det bevilges 150 mill. kroner til videreutvikling av teknologisenteret på Mongstad i 2014. I tillegg videreføres den internasjonale innsatsen på klimatiltak gjennom tiltak mot avskoging, kjøp av klimakvoter og ren energi til utviklingsland. Klima- og miljøprofilen i avgiftsopplegget styrkes ved at flere utslippskilder får økt CO2-avgift.
Regjeringen foreslår å videreføre det høye nivået på bistanden med 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt også i 2014. Innenfor bistandsbudsjettet prioriteres tiltak for rettferdig fordeling, globale helse- og vaksineinitiativ og utdanning. I budsjettforslaget er det tatt høyde for en tilleggskvote for syriske flyktninger på 1 000 personer pga. den kritiske situasjonen i Syria.
Regjeringen oppfyller målsettingen i Kulturløftet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal gå til kulturformål. I 2014 foreslås det å øke bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med 840 mill. kroner.
Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2014 er:
Kommuneøkonomi
Nasjonal transportplan
Helse og omsorg
Høyere utdanning og forskning
Barn og unge
Samfunnssikkerhet og beredskap
Klima og miljø
Bistand og internasjonalt engasjement
Kultur
Fornying av statlige tjenester
2.2 Kommuneøkonomi
Kommunene og fylkeskommunene har det overordnede ansvaret for store deler av velferdstilbudet til sine innbyggere. En sunn og sterk kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunesektoren er derfor et av de viktigste satsingsområdene for Regjeringen. Fra 2005 til 2013 har kommunesektorens inntekter økt reelt med 69,6 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig realvekst på 2,6 pst.
Kommunene har forskjellig befolkningssammensetning, geografi og størrelse. Dette gir ulike behov for organisering av tjenester. Kommunene må ha rom til å finne gode løsninger som er tilpasset lokale forhold. Regjeringen legger derfor til grunn at kommunesektoren i hovedsak skal være rammefinansiert. Andelen av kommunenes samlede inntekter som er øremerket er nå om lag 4½ pst. I et historisk perspektiv er dette en lav andel. De siste årene har det vært høy aktivitetsvekst og betydelige investeringer i infrastruktur, blant annet til bygging av barnehager, skoler, sykehjem, veier og anlegg. Fra 2005 til 2012 økte sysselsettingen i kommunesektoren med om lag 72 000 personer. Det aller meste av den økte sysselsettingen har gått til å styrke tjenestetilbudet i kommunene.
Det økonomiske opplegget for 2014 legger til rette for en fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 pst., regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i Revidert nasjonalbudsjett 2013. Veksten er 1,2 mrd. kroner høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen 2014. Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 pst.
Av veksten i frie inntekter er 500 mill. kroner begrunnet med fornying og opprusting av fylkesvegene, mens 180 mill. kroner går til særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veksten i frie inntekter i 2014 må videre ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Av disse utgiftene antas 2,8 mrd. kroner dekket innenfor de frie inntektene.
I tillegg til realveksten i frie inntekter legger Regjeringen til rette for en særskilt styrking av flere kommunale tjenesteområder. Regjeringen foreslår blant annet å øke rammetilskuddet til kommunene med til sammen 655 mill. kroner for å dekke kommunenes merutgifter til maksimalpris i barnehage, minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager og opptrapping mot to årlige barnehageopptak.
Innen skolesektoren foreslår Regjeringen å øke kommunenes rammetilskudd med 68 mill. kroner til innføring av valgfag på 10. trinn. Under rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg foreslår Regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner i 2014. Videre foreslår Regjeringen å øke fylkeskommunenes rammetilskudd med 98 mill. kroner til innføring av rett til påbygging til generell studiekompetanse etter oppnådd fagbrev.
Regjeringen vil gi tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008 – 2015. For 2014 foreslås det 101 mill. kroner til 2 000 heldøgns plasser.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene med 272 mill. kroner.
2.3 Nasjonal transportplan 2014 – 2023
Regjeringens transportpolitikk skal tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Hovedprioriteringene for samferdselspolitikken er forankret i Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan 2014 – 2023, som ble lagt fram våren 2013.
I NTP 2014 – 2023 har Regjeringen lagt til grunn en økonomisk ramme på 508 mrd. 2013-kroner. Dette inkluderer bevilgninger til veg, jernbane og kystformål. Videre omfatter dette midler til belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene som fra og med 2014 medregnes i NTP, samt økt rammetilskudd til fylkeskommunene til fornyelse og opprusting av fylkesveger. Den samlede planrammen for perioden 2014 – 2023 er 167 mrd. 2013-kroner høyere enn det en videreføring av nivået i Saldert budsjett 2013 ville tilsi.
Regjeringen har lagt til grunn at det skal skje en gradvis opptrapping av bevilgningene til NTP-formål tilpasset det samlede økonomiske opplegget i statsbudsjettet. For 2014 foreslår Regjeringen å bevilge til sammen 41 mrd. kroner til NTP-formål. Det er 7,5 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2013, og utgjør 22,3 pst. av samlet ramme for første fireårsperiode 2014 – 2017.
Til oppfølging av NTP innenfor jernbane foreslår Regjeringen bevilgninger på 15,5 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på 4,2 mrd. kroner eller 37,2 pst. fra Saldert budsjett 2013. Det foreslås 9,9 mrd. kroner til jernbaneinvesteringer. Bevilgningene til jernbane foreslås økt relativt mer enn bevilgningene til veg og kyst i 2014. Bakgrunnen for dette er at Jernbaneverket planlegger og har under bygging flere store investeringsprosjekter som medfører behov for bevilgningsøkninger. Dette omfatter blant annet prosjekter på InterCity-strekningene.
Det foreslås bevilgninger til NTP-formål under Statens vegvesen på 22,7 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på 1,8 mrd. kroner eller 8,5 pst. fra Saldert budsjett 2013. Områder som drift og vedlikehold, skredsikring og riksvegferjer prioriteres og nivået på investeringer er høyt. I tillegg til foreslåtte statlige bevilgninger er det lagt opp til å benytte om lag 9 mrd. kroner i bompenger. Det vil i 2014 være et høyt aktivitetsnivå på riksvegnettet over hele landet.
For 2014 foreslås en økning av rammetilskuddet til fylkeskommunene på 500 mill. kroner til fornying og opprusting av fylkesveger.
Regjeringen foreslår å bevilge 945 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene. Fra og med 2014 inngår bevilgninger til ordningen i den økonomiske planrammen for Nasjonal transportplan. Dette er en økning på 272 mill. kroner fra Saldert budsjett 2013. Med dette følges Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av klimameldingen opp.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til oppfølging av NTP på kystområdet med 110 mill. kroner. Av dette foreslås 70 mill. kroner bevilget til navigasjonsinfrastruktur. I tillegg foreslås det å øke bevilgningene til utbedring av farleier, transportplanlegging og kystforvaltning. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til planlegging av Stad skipstunnel.
2.4 Helse og omsorg
Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter får behandling. Samlet foreslås det 2,4 mrd. kroner mer til sykehusene sammenlignet med Saldert budsjett 2013. Av dette foreslås vel 2 mrd. kroner til ordinær drift og investeringer. Det innebærer at budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på opp mot 2,3 pst. neste år. Det er et mål å kjøpe 200 flere behandlingsplasser fra ideelle organisasjoner til pasienter med samtidige rus- og psykiske lidelser, pasienter med behov for akutt- og abstinensbehandling, gravide eller småbarnsfamilier med rusproblemer og unge med omfattende hjelpebehov. Det foreslås 250 mill. kroner til investeringer i IKT og medisinsk-teknisk utstyr. Midlene skal legge til rette for raskere innføring av elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører og fornying av medisinsk-teknisk utstyr. Videre foreslås 100 mill. kroner til forskning i helseforetakene, herunder i private ideelle sykehus med driftsavtale med de regionale helseforetakene.
Meld. St. 9 (2012 – 2013) Én innbygger – én journal følges opp gjennom forslag om 50 mill. kroner til elektronisk samhandling, herunder utredning av felles journal. Bevilgningene til arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet foreslås økt med 30 mill. kroner, blant annet til oppstart av femårig nasjonalt program for pasientsikkerhet.
Regjeringen legger vekt på et tilstrekkelig og forsvarlig omsorgstilbud, og vil gi tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008–2015. For 2014 foreslås det 101 mill. kroner til 2 000 heldøgns plasser. Samlet tilsagnsramme er 2,02 mrd. kroner. Videre følger Regjeringen opp Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg og foreslår 100 mill. kroner til utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren, gjennom blant annet utvikling og bruk av velferdsteknologi, støtte og veiledning til pårørende og samarbeid med frivillige og utvikling av nye arbeidsformer.
Meld. St. 34 (2012 – 2013) Folkehelsemeldingen følges opp med 45 mill. kroner til blant annet kunnskapsutvikling, informasjonstiltak for å fremme fysisk aktivitet, stimulering til vannverksoppgradering, styrket atomberedskap og nytt nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i barnehage og skole.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig forebyggende tjeneste for barn og unge opp til 20 år. Tjenestene skal bidra til å fremme barns psykiske helse, ernæring og fysisk aktivitet, forebygging og avdekking av vold og overgrep, forebygging av mobbing og redusert frafall i skolen. Tjenestene har høy oppslutning. I Regjeringens forslag om vekst i kommunenes frie inntekter er 180 mill. kroner knyttet til behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det foreslås også til sammen 90 mill. kroner til rekruttering av psykologer i kommunene og bedret kompetanse i kommunal legevakt. Vaksine mot rotavirus foreslås innført i barnevaksinasjonsprogrammet fra og med juli 2014.
2.5 Høyere utdanning og forskning
I Forskningsmeldingen varsles det at Regjeringen vil fortsette å øke bevilgningene til forskning i årene framover, jf. Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter. Innsatsen til forskning og utvikling (FoU) i Regjeringens budsjettforslag for 2014 er foreløpig anslått til 28,9 mrd. kroner, inkludert Skattefunn. Det er anslagsvis 1,5 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2013, tilsvarende en realvekst på 2,0 pst. Siden 2005 er realveksten i den offentlige FoU-innsatsen anslått til 34 pst., inkludert Skattefunn.
Regjeringen foreslår at Norge skal delta i flere nye europeiske programmer, herunder forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 med anslått kontingent på 359 mill. kroner i 2014 og satellittnavigasjonsprogrammene Galileo og EGNOS med samlet anslått kontingent på 211 mill. kroner i 2014.
Regjeringen prioriterer nasjonale forskningssatsinger, herunder 50 mill. kroner til unge forskertalenter, 50 mill. kroner til ny gaveforsterkningsordning, 21 mill. kroner til 60 nye stipendiatstillinger, 300 mill. kroner til isgående forskningsfartøy, 100 mill. kroner til økt forskning i helseforetakene, 38 mill. kroner til et mer kunnskapsbasert næringsliv og 35 mill. kroner til marin forskning.
Regjeringen har prioritert å øke kapasiteten i høyere utdanning gjennom nye studieplasser. For å imøtekomme behov innenfor særskilte fagområder, foreslår Regjeringen 25 mill. kroner til 400 nye studieplasser fra høsten 2014. Regjeringen foreslår videre 466 mill. kroner til opptrapping med nye kull for studieplasser opprettet i 2009, 2011 og 2012, og til resultatbasert uttelling som følge av økt antall avlagte studiepoeng. I 2019 vil det med videre opptrapping være lagt til rette for om lag 24 800 flere studieplasser sammenlignet med 2005.
Formålstjenlige bygg og infrastruktur bidrar til økt kvalitet i utdanning og forskning. Regjeringen foreslår 80 mill. kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til startbevilgninger til rehabilitering av Norges idrettshøgskole og nytt bygg for medisin- og helsefag ved Universitetet i Tromsø. Regjeringen foreslår videre 1,2 mrd. kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til åtte igangsatte byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren. I tillegg foreslår Regjeringen 136 mill. kroner til utstyr og inventar til tre byggeprosjekter, samt 20 mill. kroner til videre prosjektering av livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo.
Regjeringen vil også i statsbudsjettet for 2014 prioritere bygging av studentboliger, og foreslår ytterligere 100 mill. kroner i tilskudd til studentboliger.
Regjeringen mener utdanningsstøtten må legge bedre til rette for at studenter kan studere på heltid. Regjeringen legger derfor opp til å innføre elleve måneders utdanningsstøtte fra og med studieåret 2014 – 15. Den ekstra måneden med støtte vil bli utbetalt i juni 2015. Videre legges det opp til å utvide foreldrestipendperioden fra 44 til 49 uker for studenter med barn født etter 15. august 2014.
2.6 Barn og unge
Barn skal vokse opp i trygge omgivelser og ha tilgang til et godt utdanningstilbud.
Regjeringen vil fortsette satsingen på barnehager og foreslår samlet en styrking av barnehagesektoren på 695,5 mill. kroner i 2014. Regjeringen vil innføre to barnehageopptak i året gjennom en gradvis opptrapping, jf. Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage. I 2014 foreslås det 241 mill. kroner til å etablere en tredel av plassene som er nødvendig for å innføre to opptak.
Maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass foreslås fastsatt til 2 360 kroner per måned. Regjeringen innfrir med dette målet om en maksimalpris på 1 750 kroner (2005-kroner) per måned. Det foreslås å bevilge til sammen 245 mill. kroner til lavere foreldrebetaling i 2014. Maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass er redusert med 35 pst. reelt siden 2005.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompetanseheving i barnehagen med 40 mill. kroner. Dette vil innebære at bevilgningene til kvalitet i barnehagene har økt fra 10 til 200 mill. kroner siden Regjeringen tiltrådte i 2005.
Regjeringen foreslår om lag 750 mill. kroner til ulike tiltak i grunnopplæringen. Som en oppfølging av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen foreslås det å øke bevilgningen til fag- og yrkesopplæringen med 50 mill. kroner. Det foreslås videre 106 mill. kroner til å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse.
Opplæringen på ungdomstrinnet skal bli mer praktisk, variert og utfordrende, i tråd med Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Regjeringen foreslår derfor 71,2 mill. kroner til innføring av valgfag på 10. trinn fra høsten 2014. Valgfagene vil med dette være innført på hele ungdomstrinnet.
Det har over flere år vært en økning i antallet barn som får hjelp av barnevernet. Dette gjelder både kommunalt og statlig barnevern. Selv om kommunene har økt ressursinnsatsen i barnevernet, har det også vært behov for en målrettet innsats fra statens side for å styrke det kommunale barnevernet. Regjeringen foreslår å øke den øremerkede bevilgningen til det kommunale barnevernet med 85 mill. kroner i 2014. Økningen skal gi rom for 150 nye stillinger.
Regjeringen foreslår å øke budsjettrammen til det statlige barnevernet med 275 mill. kroner i 2014 som følge av at flere barn får hjelp. Det vil i tillegg bli iverksatt ulike tiltak for å øke kompetansen i både det statlige og kommunale barnevernet. Det foreslås bevilget til sammen 28 mill. kroner til dette formålet. Videre foreslås økte bevilgninger på 25 mill. kroner til styrket tilsyn og veiledning i barnevernet.
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at alle barn og unge gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene ved NAV-kontoret, foreslås økt med 20 mill. kroner. Det skal legges vekt på tiltak som bidrar til aktivitet og deltakelse blant utsatte barn og unge, herunder individuelle aktivitetstilskudd og utstyrsbanker. Regjeringen vil etablere en ny, nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Det foreslås en samlet bevilgning på 96 mill. kroner til ordningen, som skal gi flere barn og unge mulighet til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter.
Bidragsforskottet til enslige forsørgere med barn over elleve år og rett til forhøyet forskott foreslås økt med en tredel av ordinær sats fra 1. juli 2014. For å redusere boutgiftene for personer med høye boutgifter foreslås det dessuten å øke boutgiftstakene i bostøtteordningen. Disse forslagene vil særlig komme barnefamilier og andre større husstander til gode. For å bidra til bedre levekår igangsettes det en områdesatsing i indre Oslo øst i 2014. Regjeringen foreslår at staten bidrar med 25 mill. kroner til dette, fordelt på budsjettene til flere departementer. Videre foreslås det bevilget 15 mill. kroner til en områdesatsing i Fjell bydel i Drammen.
Gjennom de vedtatte endringene i barneloven vil Regjeringen styrke barns rettssikkerhet i forbindelse med foreldretvister og gi barn et bedre vern i tilfeller der de risikerer å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep eller annen fysisk eller psykisk skade. Videre la Regjeringen i september i år fram en strategi mot vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Det foreslås en rekke tiltak med samlede utgifter på 40 mill. kroner i 2014 for å følge opp strategien.
2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap
Regjeringen fortsetter arbeidet med å følge opp anbefalingene fra 22. juli-kommisjonens rapport i 2014 som tidligere er omtalt i Prop. 77 S (2012 – 2013) Tiltak for å styrke samfunnssikkerheten og politiberedskapen og Meld. St. 21 (2012 – 2013) Terrorberedskap. Et tilgjengelig politi med høy kompetanse er viktig for å bidra til en god grunnberedskap i samfunnet. Regjeringen foreslår derfor 68,3 mill. kroner til mer innsatspersonell i politidistriktenes utrykningsenheter og til å øke antall treningstimer for innsatspersonell med våpengodkjenning. Samtidig foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til politiet med til sammen 314,1 mill. kroner for at nyutdannede i 2014 skal kunne tilbys jobb i etaten, og for å dekke helårsvirkningen av å tilsette de nyutdannede i 2013.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 60 mill. kroner til prosjektering av nytt beredskapssenter for politiet på Alnabru i Oslo. For bl.a. å øke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sin evne til å vurdere informasjon som kommer inn samt forsterke livvakttjenesten, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til PST med til sammen 56,2 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med 150 mill. kroner til IKT i politiet. Regjeringen vil legge til rette for lagring og utlevering av data i tråd med Datalagringsdirektivet og styrke fagmiljøet innenfor IKT- sikkerhet i sivil sektor. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Forsvarets spesialstyrker med 8,5 mill. kroner til videreføring av økt beredskap for Marinejegerkommandoen, som ble innført fra 1. august 2013. Regjeringen foreslår videre 3,5 mill. kroner til Luftforsvaret til videreføring av økt helikopterberedskap i Nord-Norge.
Etter angrepene 22. juli 2011 har flere departementer flyttet inn i erstatningslokaler. For å ivareta sikkerheten for disse departementene foreslår Regjeringen en bevilgning på 195 mill. kroner til fasadesikring av erstatningslokalene. Prosjektet vil pågå over to år og har en forventet samlet kostnad på 392,2 mill. kroner. Regjeringen foreslår også 20 mill. kroner til sikringstiltak i lokalene til Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet og 52 mill. kroner til fullføring av sikringstiltak i lokalene til Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet. Ordningene for vaktsentraler og vakt- og sikringsoppdrag for departementene gjennom Departementenes servicesenter styrkes. For å skape økt trygghet under gjennomføring av rettssaker, foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til domstolene og Høyesterett med til sammen 38 mill. kroner. Bevilgningen går til etablering av sikkerhets- og adgangskontroll i Høyesteretts hus og Oslo tinghus.
Regjeringen ønsker å øke kapasiteten og bedre sikkerheten ved norske fengsler. Regjeringen foreslår derfor 70 mill. kroner til å øke straffegjennomføringskapasiteten. Bevilgningen går til økt bruk av elektronisk kontroll og bøtetjeneste samt til å øke klasseopptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Det foreslås også å bevilge 36,5 mill. kroner under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til sikkerhets- og ombyggingstiltak ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Videre foreslås det 50 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av fengsler.
2.8 Klima og miljø
Regjeringen viderefører satsingen på klima- og miljøtiltak. Kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging foreslås økt med 5 mrd. kroner i 2014, til 40 mrd. kroner. Det gir 100 mill. kroner i økte midler til Enova fra 2015. I 2014 vil Enova tilføres 2 mrd. kroner til arbeidet med energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi.
Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad er ferdigstilt, og Regjeringen fortsetter en bred satsing på forskning og testing av teknologier for CO2-håndtering. Regjeringen foreslår at det bevilges 150 mill. kroner til videreutvikling av teknologisenteret i 2014. Planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad avsluttes, og det foreslås et program som skal legge til rette for at bedrifter kan realisere andre fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge. Det foreslås en bevilgning på 38 mill. kroner til Gassnovas arbeid med å utrede mulighetsrommet for fullskala CO2-håndtering i Norge. Bevilgningen til CLIMIT-programmet for FoU og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering foreslås økt med 30 mill. kroner, til 200 mill. kroner. Regjeringen legger også opp til å støtte utviklingen av CO2-håndteringsprosjekter internasjonalt over bistandsbudsjettet.
Regjeringen foreslår å videreføre den betydelige internasjonale innsatsen på klimatiltak. Bevilgningen til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland foreslås opprettholdt på 3 mrd. kroner. Statens kjøp av klimakvoter anslås til 520 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke støtten til prosjekter som gir flere fattige i utviklingsland tilgang til energi, primært fra fornybare ressurser, med 56 mill. kroner. Videre foreslås det å øke det internasjonale bidraget til arbeidet med utslippsreduksjoner av kortlivede klimaforurensere med 50 mill. kroner.
I forslaget til statsbudsjett for 2014 prioriteres kollektivtransport og andre miljøvennlige transportløsninger høyt. Til investeringer, vedlikehold og drift innenfor jernbaneformål foreslås det å øke bevilgningene med 4,2 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2013. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene foreslås økt med 272 mill. kroner, til totalt 945 mill. kroner i 2014.
I Regjeringens forslag fortsetter veksten i Miljøverndepartementets budsjett med en økning på 550 mill. kroner. Regjeringen foreslår en bevilgning på 243 mill. kroner til den nye CO2-kompensasjonsordningen for industrien, som skal hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk. Bevilgningen til skogvern foreslås økt med 100 mill. kroner og bevilgningene til klima- og miljøforskning foreslås økt med 43 mill. kroner. I tillegg foreslås det å øke bevilgningene til arbeidet med klimatilpasning og reduserte utslipp av kortlivede klimaforurensere med 25 mill. kroner. Det foreslås for øvrig en bevilgning på 71,4 mill. kroner på Svalbardbudsjettet til rensing av avgasser fra kullkraftverket i Longyearbyen.
Regjeringens foreslåtte avgiftsopplegg har også en klar miljøprofil. CO2-avgiften på mineralolje og gass og avgiften på HFK og PFK foreslås økt til om lag 330 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Satsene for innenriks luftfart økes tilsvarende 50 kroner per tonn CO2. Det foreslås videre å legge mer vekt på CO2- og NOX-utslipp i engangsavgiften for biler og mindre vekt på motoreffekt. Også for tyngre kjøretøy blir miljøprofilen styrket. Omregistreringsavgiften for kjøretøy med totalvekt over 7,5 tonn foreslås erstattet med en økning i den miljødifferensierte vektårsavgiften. Forbruksavgiften på elektrisk kraft foreslås økt med 1,12 øre per kWh utover prisjustering. Forslagene er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2013 – 2014) Skatter, avgifter og toll 2014.
2.9 Bistand og internasjonalt engasjement
Regjeringen foreslår å videreføre det høye nivået på bistanden tilsvarende 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt også i 2014. Det innebærer en økning av bistandsbudsjettet på 1,3 mrd. kroner, til 31,5 mrd. kroner i 2014. Innenfor bistandsbudsjettet prioriteres rettferdig fordeling, globale helse- og vaksineinitiativ og utdanning.
Regjeringen følger opp Meld. St. 25 (2012 – 2013) Dele for å skape – Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken. Regjeringen foreslår en økning på 300 mill. kroner fra Saldert budsjett 2013 til tiltak som skal bidra til at befolkningen i utviklingsland kan fremme sine interesser. Dette innebærer blant annet økt bidrag til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til globale helse- og vaksineinitiativ for å forsterke arbeidet for bedre mødre- og barnehelse. Dette inkluderer fortsatt opptrapping av vaksineinnsatsen gjennom Den globale vaksinealliansen (GAVI). Regjeringen foreslår over 1 mrd. kroner til GAVI i 2014. Regjeringen prioriterer også bekjempelse av polio og foreslår å øke innsatsen mot denne sykdommen med 190 mill. kroner i 2014.
Norge skal fortsatt være en betydelig bidragsyter til den globale satsingen på utdanning. Regjeringen foreslår å øke bistanden til utdanning i utviklingssamarbeidet med 150 mill. kroner til om lag 1,8 mrd. kroner. Lærerutdanning og økt tilgang til ungdomsskole prioriteres, spesielt for jenter.
Det vil også i 2014 være omfattende behov for humanitær bistand som følge av de store, langvarige konfliktene. Dette gjelder blant annet situasjonen i Afghanistan, Pakistan, Palestina, Somalia, Sør-Sudan og områdene rundt de store sjøene i Afrika. Regjeringen foreslår derfor å videreføre det høye nivået på humanitær bistand på 2,4 mrd. kroner.
Den humanitære situasjonen i Syria og nabolandene vil trolig forverres i 2014. Flyktningkrisen i Syria er i ferd med å bli den største siden 2. verdenskrig og kan destabilisere hele regionen. Behovene for akutt livreddende tiltak i Syria og stabiliserende tiltak i nabolandene er store. I budsjettforslaget er det tatt høyde for en tilleggskvote på 1 000 plasser for syrere som er anerkjente som flyktninger av FNs Høykommisær for flyktninger (UNCHR). Dette vil fortrinnsvis være flyktninger som nå befinner seg i Libanon og Jordan. Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 193,1 mill. kroner til dette tiltaket i 2014, fordelt på budsjettene til Barne- og likestillingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Av dette rapporteres 93,4 mill. kroner som offisiell utviklingshjelp.
2.10 Kultur
Regjeringen oppfyller målsettingen i Kulturløftet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål. I statsbudsjettet for 2014 foreslås det å øke bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med 840 mill. kroner. Medregnet økte utgifter i 2006 er dermed bevilgningene til kulturformål økt med om lag 5,7 mrd. kroner siden 2005.
Rammen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslås økt med 252 mill. kroner, til 1,2 mrd. kroner. Regjeringen oppfyller dermed målsettingen som ble lagt fram i budsjettforslaget for 2010 om at rammen for ordningen skulle økes med 1 mrd. kroner innen 2014.
Det foreslås økte bevilgninger til blant annet teater, dans, opera, museer, kulturvern, musikk, språk, litteratur og biblioteker. Videre foreslås det å øke produksjonstilskuddet til aviser, tilskuddene til stipend og vederlagsordninger, visuell kunst samt til filmfestivaler og regionale cinematek.
Byggingen av Nasjonalmuseet på Vestbanen er igangsatt i 2013. I tillegg til de økte bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet videreføres byggeprosjektet med bevilgninger på til sammen 276 mill. kroner i budsjettforslaget for 2014. Det foreslås også 75 mill. kroner til igangsetting av nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset.
Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS som fordeles over tippenøkkelen er en viktig inntektskilde for mange organisasjoner. I statsbudsjettet for 2014 legges det opp til å øke den direkte fordelingen av spillemidlene både til kultur- og idrettsformål. Regjeringen følger med dette opp Stortingets vedtak i Saldert budsjett 2013 om at tippenøkkelen fra og med 2015 skal endres slik at andelen som fordeles til idrettsformål øker til 64 pst., mens kulturformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner tildeles en andel på 18 pst. hver.
2.11 Fornying av statlige tjenester
Digitale tjenester og digital samhandling kan bidra til bedre kvalitet på offentlige tjenester og til raskere og mer effektiv saksbehandling, rapportering og dataregistrering. Samtidig kan digitalisering av tjenestene bidra til å frigjøre ressurser. Regjeringens digitaliseringsprogram På nett med innbyggerne ble lansert i april 2012. Programmet er en strategisk tilnærming til mulighetene og utfordringene som økt digitalisering av forvaltningen medfører. Regjeringen har som mål at forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv som hovedregel skal skje digitalt.
I budsjettforslaget for 2014 legger Regjeringen opp til å øke bevilgningene til IKT- og digitaliseringstiltak på en rekke områder. Direktoratet for fornying og IKT er i ferd med å etablere en digital postkasse. I en slik løsning skal innbyggerne på en sikker måte kunne motta brev og meldinger fra hele forvaltningen. Innbyggerne vil få mulighet til å reservere seg mot digital post, mens det legges opp til en obligatorisk ordning for næringslivet. Regjeringen foreslår 30 mill. kroner i 2014 til å videreføre dette arbeidet og til andre tiltak for sikker digital kommunikasjon.
Altinn er en felles teknisk plattform for offentlige digitale tjenester og en nettportal for næringslivet. Regjeringen viderefører satsingen på Altinn og foreslår en bevilgning på 230 mill. kroner i 2014. For å få en mer stabil og robust løsning leggges det opp til bl.a. å forbedre testregimet og bygge opp kompetanse.
I Arbeids- og velferdsetaten gjennomføres det et omfattende IKT- moderniseringsprogram. Programmet omfatter blant annet selvbetjeningsløsninger, økt automatisering av vedtaksbehandling og elektronisk samhandling med samarbeidsparter. Programmet er planlagt gjennomført over seks år inndelt i tre prosjekter, med en separat beslutningsprosess for hvert av prosjektene. Første prosjekt startet høsten 2012 og vil blant annet omfatte nye løsninger for gjennomføring av uførereformen. For 2014 foreslår Regjeringen å bevilge 701 mill. kroner til dette prosjektet.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til digitalisering i helse- og omsorgssektoren med 50 mill. kroner. Økningen skal benyttes til utvikling av selvbetjeningsløsninger i den nasjonale helseportalen (www.helsenorge.no), konseptvalgsutredning av en felles journal og bedre informasjonssikkerhet. Det foreslås også 250 mill. kroner til IKT og medisinsk-teknisk utstyr i sykehusene. Bevilgningsøkningen skal legge til rette for raskere innføring av elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører og fornying av medisinsk-teknisk utstyr.
For å effektivisere og bedre kvaliteten på saksbehandlingen i domstolene, vil Regjeringen videreutvikle dagens IKT-løsninger. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til domstolene med 38 mill. kroner til formålet.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til IKT i politiet med 150 mill. kroner. Bevilgningen skal blant annet legge til rette for ikrafttredelse av politiregisterloven og tiltak innenfor politiets arbeid med ID, herunder innføring av Nasjonalt ID-kort med eID. Det skal også legges til rette for videre arbeid med Merverdiprogrammet (fornying av straffesakssystemer).
Regjeringen foreslår å bevilge 25 mill. kroner til å gjøre enkelte sentrale kartdata med betydning for sikkerhet og beredskap gratis tilgjengelig i digital form.
Regjeringen foreslår videre å modernisere Skatteetatens systemer for forskudds- og skatteberegning. Prosjektet skal blant annet gi mer brukervennlige og informative løsninger og en mer presis skatteberegning. Prosjektet har en kostnadsramme på 283,5 mill. kroner, og det foreslås en bevilgning på 47,5 mill. kroner til igangsetting av prosjektet i 2014. Det foreslås også 15 mill. kroner til utvikling av en forenklet selvangivelse for næringsdrivende med enkle skattemessige forhold.
Gjennom programmet EDAG (Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver) vil Regjeringen bidra til forenkling for arbeidsgivere. EDAG er en felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold mv., som er beregnet å gi arbeidsgiverne årlige besparelser på om lag 500 mill. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge 219,6 mill. kroner til EDAG i 2014.
I 2013 er det over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett bevilget til sammen 150 mill. kroner til bredbåndsutbygging i områder som ikke dekkes av kommersiell utbygging. I 2014 foreslås det bevilget midler til formålet både over Kommunal- og regionaldepartementets og Samferdselsdepartementets budsjett. Det legges opp til at det samlede bevilgningsnivået fra 2013 videreføres i 2014.