5 Folketrygdens utgifter og inntekter

5.1 Folketrygdens utgifter

Folketrygdens budsjett omfatter utgifter under programområdene 28 Foreldrepenger, 29 Sosiale formål, 30 Stønad ved helsetjenester og 33 Arbeidsliv. Ansvaret for de ulike delene av folketrygden er fordelt mellom fire departementer. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvar for programområde 28 Foreldrepenger. Arbeidsdepartementet har ansvar for programområde 29 Sosiale formål og for størstedelen av programområde 33 Arbeidsliv. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområde 30 Stønad ved helsetjenester. Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for ett budsjettkapittel under programområde 33 Arbeidsliv.

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2014 er på 384 850,9 mill. kroner. Det er en økning på 15 515,1 mill. kroner fra Saldert budsjett 2013.

Regjeringen foreslår å overføre ansvaret for folketrygdloven § 5 – 24 Stønad til helsetjenester i utlandet fra Arbeidsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet. Utgiftene til formålet, anslått til 470 mill. kroner i 2014, overføres fra programområde 29 til programområde 30. Holdes dette utenfor, anslås utgiftene til programområde 29 og programområde 30 å øke med hhv. 4,6 pst. og 4,0 pst. fra Saldert budsjett 2013 til Gul bok 2014.

Programområde 28 Foreldrepenger

Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger.

Det foreslås bevilget 18 482 mill. kroner på kap. 2530 Foreldrepenger. Det er en økning fra Saldert budsjett 2013 på 418,8 mill. kroner, eller 2,3 pst. Veksten i antall barn i aldersgruppen for foreldrepenger i 2013 anslås nå lavere enn i saldert budsjett. Utgiftsveksten fra 2013 til 2014 skyldes forventet vekst i antall barn i aldersgruppen for foreldrepenger i 2014, økt utbetalingsgrunnlag til foreldrene, samt utvidelser av foreldrepengeordningen de senere år.

Programområde 29 Sosiale formål

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Det foreslås bevilget 327 927,3 mill. kroner i 2014. Det er en økning fra Saldert budsjett 2013 på 14 100,9 mill. kroner, eller 4,5 pst.

¹ Sykepenger, varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger (summen av attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad fram til innføringen av arbeidsavklaringspenger 1. mars 2010).

² Personer som mottar flere ytelser samtidig eller i løpet av samme år.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Figur 5.1 viser utviklingen i både antall og andel personer som mottok helserelaterte ytelser i perioden 2001 – 2012. I figuren er det korrigert for at enkelte kan motta flere ytelser samtidig.

Antall mottakere av de helserelaterte ytelsene har økt fra i underkant av 500 000 i 2001 til 590 000 i 2012. Antallet har økt i hele perioden, med unntak av en nedgang fra 2003 til 2004 og fra 2010 til 2011. Antall mottakere målt som andel av befolkningen i alderen 18 – 66 år har imidlertid vært relativt stabil i perioden. Det er særlig blant mottakere av arbeidsavklaringspenger at økningen har vært stor i perioden. Fra 2011 til 2012 har det vært en økning i antall mottakere av uførepensjon og en liten økning i antall mottakere av sykepenger, mens det har vært en nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Sykepenger

Det foreslås bevilget 38 520,7 mill. kroner på kap. 2650 Sykepenger i 2014. Det er en økning fra Saldert budsjett 2013 på 860,5 mill. kroner, eller 2,3 pst.

I Saldert budsjett 2013 ble det lagt til grunn 1 pst. vekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatte fra 2012 til 2013. På bakgrunn av utviklingen i første halvår 2013 opprettholdes dette anslaget. Fra 2013 til 2014 legges det til grunn nullvekst i fraværet per sysselsatt. Sykepengeutgiftene påvirkes også av endringer i sysselsettingen og sykepengegrunnlaget (lønnsnivået for sykmeldte). Sysselsettingen anslås nå å øke med 1,1 pst. og sykepengegrunnlaget med 3,9 pst. i 2013. Dette er en liten nedjustering fra anslagene som lå til grunn for Saldert budsjett 2013. For 2014 forventes en økning i sysselsettingen på 1 pst. og i sykepengegrunnlaget på 3,5 pst.

IA-avtalen har blant annet som mål å redusere det totale sykefraværet1 med minst 20 pst. fra nivået i 2. kvartal 2001. Det sesongkorrigerte sykefraværet i 2. kvartal 2013 var 6,5 pst. Dette er 9,5 pst. lavere enn i 2. kvartal 2001.

Arbeidsavklaringspenger

Det foreslås bevilget 34 110 mill. kroner på kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger i 2014. Det er en reduksjon fra Saldert budsjett 2013 på 2 869,8 mill. kroner, eller 7,8 pst.

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2012 var 168 100 personer, vel 1 000 færre enn lagt til grunn for Saldert budsjett 2013. Reduksjonen skyldes hovedsakelig lavere tilgang enn forventet. Basert på utviklingen hittil i år forventes antall mottakere å falle til gjennomsnittlig 164 800 personer i 2013. Det er 6 200 færre enn lagt til grunn for saldert budsjett. Dette medfører reduserte utgifter både i 2013 og 2014, som bare delvis motvirkes av veksten i gjennomsnittlig utbetaling per mottaker som følge av G-reguleringen 1. mai 2013. I 2014 ventes en ytterligere nedgang til gjennomsnittlig 153 900 mottakere av arbeidsavklaringspenger. I mars 2014 utløper maksimal stønadsperiode for de som ble innvilget arbeidsavklaringspenger ved opprettelsen av ytelsen i mars 2010. Det er forventet at mange av disse vil ha avgang fra arbeidsavklaringspenger i 2014, og det antas at størstedelen av disse avgangene vil være til uførepensjon.

Uførepensjon

Det foreslås bevilget 64 158 mill. kroner på kap. 2655 Uførhet i 2014. Det er en økning fra Saldert budsjett 2013 på 2 789 mill. kroner, eller 4,5 pst.

Ved utgangen av første halvår 2013 var det registrert 307 100 mottakere av uførepensjon, tilsvarende 9,4 pst. av befolkningen i alderen 18 – 66 år. Det er 3 300 færre personer enn på samme tidspunkt i fjor, som skyldes både lavere tilgang og høyere avgang. Gjennomsnittlig antall mottakere anslås til 308 000 i 2013 og 315 400 i 2014. Veksten i antall mottakere fra 2013 til 2014 følger hovedsakelig av økt tilgang fra arbeidsavklaringspenger, jf. omtale ovenfor. Veksten i gjennomsnittlig utbetaling per mottaker som følge av G-reguleringen 1. mai 2013, bidrar også til økte utgifter i 2013 og 2014 sammenlignet med Saldert budsjett 2013.

Alderspensjon

Det foreslås bevilget 176 039 mill. kroner på kap. 2670 Alderdom i 2014. Det er en økning fra Saldert budsjett 2013 på 13 831 mill. kroner, eller 8,5 pst.

De nærmeste årene vil utgiftene til alderspensjon fortsatt øke kraftig. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at de nye pensjonistene har høyere opptjent pensjon enn gjennomsnittet for de eksisterende alderspensjonistene. Det anslås gjennomsnittlig 781 800 alderspensjonister i 2013, en økning på 39 000 personer sammenlignet med 2012. Gjennomsnittlig antall alderspensjonister i 2014 anslås til 819 200 personer. I perioden 2015–2017 anslås gjennomsnittlig antall alderspensjonister å øke med 29 000 personer årlig.

Den sterke veksten i antall alderspensjonister under 67 år etter innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år i 2011, har vært avtakende siden 2. kvartal 2012, og antas å bli noe svakere også framover. For 2013 legges det nå til grunn gjennomsnittlig 64 500 alderspensjonister under 67 år. Det er 3 400 færre enn i Saldert budsjett 2013. For 2014 legges det til grunn gjennomsnittlig 74 400 alderspensjonister under 67 år. Utgiftene til alderspensjon over tid påvirkes i liten grad av fleksibel alderspensjon, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte. Selv om mange tar ut alderspensjon, fortsetter yrkesaktiviteten å øke i aldersgruppen over 60 år, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon.

Stønad til enslige forsørgere

Det foreslås bevilget 3 614,3 mill. kroner på kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far i 2014. Det er en reduksjon fra Saldert budsjett 2013 på 24 mill. kroner, eller 0,7 pst.

Antall mottakere av overgangsstønad har vært avtakende siden 2010. Ved utgangen av første halvår 2013 var det 21 200 enslige forsørgere med overgangsstønad. Dette er 4,2 pst. færre enn på samme tidspunkt i 2012. Det legges til grunn en nedgang i gjennomsnittlig antall mottakere i 2013 og 2014, blant annet som følge av innstramminger i regelverket for overgangsstønad i 2012 og 2013. Økt gjennomsnittlig utbetaling per mottaker som følge av G-reguleringen 1. mai 2013 bidrar isolert sett til å øke utgiftene.

Mottakere av overgangsstønad betaler skatt etter den såkalte skattebegrensningsregelen. Regjeringen foreslår at overgangsstønad skattlegges som lønn for nye mottakere fra 1. april 2014. For å kompensere for økt skatt foreslås det å øke årlig maksimal overgangsstønad fra 2 G til 2,36 G. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 LS (2013 – 2014) Skatter, avgifter og toll 2014. Regjeringen foreslår videre å øke bidragsforskottet til enslige forsørgere med barn over 11 år og inntekt under 235 101 kroner. Satsen foreslås økt med 1/3 av ordinær sats fra 1. juli 2014.

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Det foreslås bevilget 26 851,6 mill. kroner i 2014. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 er det en økning på 1 475,4 mill. kroner, eller 5,8 pst.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Folketrygdens utgifter til refusjon av legemidler forventes å bli 8,5 mrd. kroner i 2013 og 8,8 mrd. kroner i 2014. Det foreslås å justere systemet for prissetting av legemidler i 2014, med en anslått innsparing for folketrygden på 124 mill. kroner. Det foreslås overført 300 mill. kroner fra folketrygden til helseforetakenes rammer fordi helseforetakene får betalingsansvar for visse kreftlegemidler.

I 2012 ble det utstedt om lag 1,2 mill. frikort under ordningen med utgiftstak for egenandeler til legehjelp, psykologhjelp, legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept, og pasientreiser mv. (egenandelstak 1). Folketrygdens utgifter til ordningen var 4 mrd. kroner i 2012, mens oppdaterte anslag for 2013 tilsier utgifter på 3,9 mrd. kroner. I 2014 forventes utgiftene å øke til om lag samme nivå som i 2012.

Egenandelstak 1 foreslås økt med 3,2 pst. fra 2 040 til 2 105 kroner. Egenandelstak 2 foreslås økt med 1,9 pst. fra 2 620 til 2 670 kroner. Egenandelene for legehjelp, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner og klimareiser samt pasientreiser foreslås økt med 1,5 pst. i gjennomsnitt. Egenandelen for pasientreiser, opptreningsinstitusjoner og klimareiser foreslås økt fra 1. januar 2014. Øvrige egenandeler under takordningene foreslås økt fra 1. juli 2014.

Programområde 33 Arbeidsliv

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Det foreslås bevilget 11 590 mill. kroner på programområde 33 Arbeidsliv i 2014. Det er en reduksjon fra Saldert budsjett 2013 på 480 mill. kroner, eller 4,0 pst.

Dagpenger ved arbeidsledighet

Det foreslås bevilget 10 800 mill. kroner på kap. 2541 Dagpenger i 2014. Det er en reduksjon på 500 mill. kroner, eller 4,4 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2013.

I 2012 mottok i gjennomsnitt 53 100 personer dagpenger. Det var i gjennomsnitt 54 800 dagpengemottakere i 1. halvår 2013. Sammenlignet med samme periode i 2012 er dette en nedgang på om lag 4 pst., tilsvarende 2 100 dagpengemottakere. Dagpengebevilgningen for 2013 ble redusert til 10 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2013.

Den anslåtte utgiftsøkningen på 800 mill. kroner fra 2013 til 2014 skyldes i hovedsak økte ledighetsanslag og økt gjennomsnittlig utbetaling som følge av lønnsvekst i 2013. I tillegg antas det at andelen av de registrerte ledige som mottar dagpenger øker noe fra 2013 til 2014.

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Det foreslås bevilget 690 mill. kroner på kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs i 2014. Det er en reduksjon på 15 mill. kroner, tilsvarende 2,1 pst., sammenlignet med Saldert budsjett 2013.

Utbetalingene i lønnsgarantiordningen følger i hovedsak av innkomne saker i utbetalingsåret og foregående år. Utgiftene til ordningen i 2013 anslås nå til 750 mill. kroner, mens utgiftene i 2012 var om lag 815 mill. kroner. Utviklingen i antall konkurser og nye saker under lønnsgarantiordningen er usikker, og vil bl.a. avhenge av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi framover. På bakgrunn av noe etterslep før saker etter nye konkurser kommer inn til behandling, forventer NAV Lønnsgaranti at antall saker fortsatt vil kunne gå ned en periode. Utgiftene i 2014 anslås ut fra dette til 690 mill. kroner.

5.2 Utgiftsutviklingen i folketrygden – realvekst

Tabell 5.2 viser realveksten i folketrygdens utgifter i faste 2014-kroner og i prosent. Utgiftsformålene er delt inn i forholdsvis ensartede grupper, jf. fotnote til tabellen. Dagpenger mv. er ikke inkludert i tabellen. Beløpene for perioden 2007–2012 er basert på regnskapstall, mens beløpene for 2013 er anslag på regnskap. For 2014 brukes utgiftsanslag ved uendret regelverk fra 2013 til 2014.

For sykepenger og foreldrepenger framkommer realveksten ved at utgiftene justeres for lønnsutviklingen. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, alderspensjon, enslige forsørgere og etterlatte justeres for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G). For de øvrige ytelsene vises det til forklaringer i fotnote til tabellen.

Samlet sett har det vært en realvekst i folketrygdens utgifter hvert år siden 2007. Utgiftsveksten har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad, og det forventes at dette vil gjelde også i de kommende årene. Framskrivninger av folketrygdens utgifter utenom dagpenger mv. viser en reell utgiftsvekst på 11,3 mrd. kroner hvert år i treårsperioden 2015 – 2017, tilsvarende en samlet vekst på 34 mrd. kroner, jf. omtale av flerårige budsjettkonsekvenser i kap. 10. Veksten drives hovedsakelig av økte utgifter til alderspensjon.

Hovedtrekkene i utviklingen som ligger til grunn for tabell 5.2 og figur 5.2 er:

Sykepenger Gjennom 2007 var det trygdefinansierte sykefraværet relativt stabilt, før det igjen økte i 2008 og spesielt i 2009. I 2010 var det en betydelig nedgang i sykefraværet sammenlignet med året før. Nedgangen fortsatte i 2011 og 2012. For 2013 legges det til grunn 1 pst. vekst i det trygdefinansierte fraværet per sysselsatt. For 2014 legges det til grunn nullvekst. Realveksten i sykepengeutgiftene påvirkes også av endringer i sysselsettingen. Den underliggende sysselsettingsveksten har vært positiv i hele perioden utenom en svak nedgang i 2009 og 2010. I 2013 og 2014 anslås realveksten i folketrygdens sykepengeutgifter til hhv. 2,2 pst. og 1,1 pst.

Arbeidsavklaringspenger Fra 1. mars 2010 er rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad slått sammen under betegnelsen arbeidsavklaringspenger. Disse ytelsene er derfor gruppert sammen under arbeidsavklaringspenger for hele tidsperioden tabellen dekker. I 2009 økte utgiftene til rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad samlet sett med 3,4 mrd. 2014-kroner, tilsvarende 10,6 pst. Utgiftene til alle tre ordninger økte. Det må ses i sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet og veksten i sykefraværet i 2008 og 2009. I 2010 økte utgiftene med 7,1 pst. Veksten antas å være knyttet til overgangen til nytt regelverk. Dette understøttes av lavere vekst i 2011, og en nedgang på 4,2 pst. i 2012. Utgiftene anslås nå ytterligere redusert med 3,9 pst. reelt i 2013 og 6,8 pst. i 2014, jf. omtale av arbeidsavklaringspenger under punkt 5.1.

Uførepensjon Utgiftene til varig uførepensjon følger i stor grad utviklingen i antall mottakere. Antallet uførepensjonister var relativt stabilt i perioden 2007 – 2009. Veksten på uføreområdet i denne perioden var hovedsakelig innenfor tidsbegrenset uførestønad, som er inkludert i tallene for arbeidsavklaringspenger. Realveksten i 2010 og 2011 er i tråd med den demografiske utviklingen i befolkningen. I 2012 var det høy overgang til uførepensjon fra arbeidsavklaringspenger. Det har sammenheng med at vedtakene til mange tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad opphørte i desember 2011, og at mange av disse fikk innvilget varig uførepensjon i 2012. Tilgangen til uførepensjon i første halvår 2013 tilsier en nedgang i antall mottakere. Mot slutten av 2013 og i 2014 forventes veksten igjen å ta seg opp, jf. omtale av arbeidsavklaringspenger under punkt 5.1.

Alderspensjon Fram til og med 2009 økte gjennomsnittlig antall alderspensjonister relativt svakt, med om lag 5 000 personer i året. Utgiftsveksten i denne perioden skyldtes hovedsakelig økte tilleggspensjoner og opptrapping av minstepensjonen i perioden 2008 – 2010. Fra 2010 har veksten i antall alderspensjonister over 67 år vært økende. Fra 2013 til 2014 anslås antallet å øke med nærmere 28 000 personer. Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Høy vekst i antall alderspensjonister under 67 år bidro til at utgiftene til alderspensjon fra 2010 til 2011 økte med 9,9 mrd. 2014-kroner, tilsvarende 7,2 pst. Også i 2012 økte utgiftene mye, med 6,8 pst. reelt. I årene framover vil utgiftene til alderspensjoner fortsette å øke kraftig. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at de nye pensjonistene har høyere opptjent pensjon enn gjennomsnittet for de eksisterende alderspensjonistene.

Kilde: Finansdepartementet

Kilde: Finansdepartementet

Enslige forsørgere og etterlatte Utgiftene til enslige forsørgere og etterlatte har vært reelt avtakende i hele perioden. Fram til og med 2008 var det en nedgang i antall mottakere av overgangsstønad. Nedgangen kan knyttes både til den positive utviklingen på arbeidsmarkedet og til den økte barnehagedekningen i denne perioden. Etter noe vekst i 2009 og 2010, falt antall mottakere igjen i 2011 og 2012. Andelen mottakere med redusert overgangsstønad som følge av høy arbeidsinntekt, har økt gjennom hele perioden. Innstramminger i regelverket for overgangsstønad bidrar også til å redusere realveksten i 2012 og 2013. Utgiftene til etterlattepensjoner har falt, bl.a. som følge av økt yrkesdeltakelse blant kvinner. For 2013 og 2014 anslås en samlet nedgang i folketrygdens utgifter til enslige forsørgere og etterlatte på hhv. 3,4 pst. og 6,4 pst.

Foreldrepenger Det har vært realvekst i utgiftene til foreldrepenger gjennom hele perioden med unntak av 2012. Dette skyldes blant annet flere utvidelser av foreldrepengeordningen, økt yrkesdeltakelse blant mødre som har ført til at flere har rett til foreldrepenger, og at økt uttak blant fedre har gitt høyere gjennomsnittlig utbetalingsgrunnlag enn tidligere. Det forventes at utgiftene til foreldrepenger vil øke reelt med 1,1 pst. i 2013 og 3,9 pst i 2014.

Medisiner og hjelpemidler Ulike prisregulerende tiltak har bidratt til å dempe veksten i utgiftene til legemidler i perioden. Blant annet har årlig maksimalprisregulering av reseptpliktige legemidler og trinnprismodellen for generiske legemidler gitt innsparinger. Det anslås at utgiftene øker med 6,2 pst. fra 2013 til 2014, i hovedsak grunnet forventet underliggende volumvekst. Økte utgifter til legemidler kan blant annet knyttes til legemidler som finansieres gjennom ordningen med individuell refusjon.

Andre helseformål Utgiftene til andre helseformål har økt gjennom perioden, men vekstraten har variert betydelig. Veksten er særlig knyttet til egenandelstak 1, innføringen av automatisk frikort, refusjon for legetjenester og tannlegehjelp. Det anslås en realvekst på 1,7 pst. i utgiftene til andre helseformål fra 2013 til 2014.

5.3 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2014 anslås til 283 897,3 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 116 400 mill. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 165 500 mill. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 1 997,3 mill. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør som opplyst i avsnitt 5.1, til sammen 384 850,9 mill. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2014 på 100 953,6 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23 – 10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 17 091,6 mill. kroner for 2014, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.