2 Høring
2.1 Om høringen
Et forslag til endring av akvakulturloven ble sendt på høring 19. september 2012 med frist for å inngi uttalelse 3. desember 2012. Et separat høringsforslag om endring av akvakulturloven § 7 og § 34 ble sendt på høring 19. desember 2012 med frist for uttalelse 1. februar 2013.
Forslaget av 19. september 2012 ble sendt til 76 høringsinstanser. I tillegg ble høringsbrev, høringsnotat og lovforslag lagt ut på departementets nettsted. Følgende høringsinstanser fikk høringsforslaget til uttalelse:
Finansdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Miljøverndepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Direktoratet for naturforvaltning
Fiskeridirektoratet
Havforskningsinstituttet
Klima- og forurensningsdirektoratet
Konkurransetilsynet
Kystverket
Mattilsynet
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
Norges vassdrags- og energidirektorat
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sametinget
Veterinærinstituttet
ØKOKRIM
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Kommunenes Sentralforbund
Bellona
Brønnbåteiernes Forening
Finans Norge
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
LO v/ Fellesforbundet
Natur og Ungdom
Nofima
Norges Bondelag
Norges Fiskarlag
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Kystfiskarlag
Norsk institutt for naturforskning
Norske Lakseelver
Norske leverandører til havbruksnæringen
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
WWF
Følgende 37 høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Direktoratet for naturforvaltning
Fiskeridirektoratet
Havforskningsinstituttet
Klima- og forurensningsdirektoratet
Kystverket
Mattilsynet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Veterinærinstituttet
ØKOKRIM
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Østfold
Hordaland fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
Europharma
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Kyllingstad og Kleveland Advokatfirma DA
LO v/Fellesforbundet
Marine Harvest ASA
Norges Fiskarlag
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norsk institutt for naturforskning
Norske Lakseelver
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Salmon Group AS
WWF
Forslaget om endring av akvakulturloven §§ 7 og 34 ble sendt til 30 høringsinstanser. I tillegg ble høringsbrev, høringsnotat og lovforslag lagt ut på departementets nettsted. Følgende høringsinstanser fikk høringsforslaget til uttalelse:
Finansdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Utenriksdepartementet
Fiskeridirektoratet
Mattilsynet
Sametinget
Aust-Agder fylkeskommune
Finnmark fylkeskommune
Hordaland fylkeskommune
Møre og Romsdal fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Vest-Agder fylkeskommune
Kommunenes Sentralforbund
Finans Norge
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
Innovasjon Norge
LO v/Fellesforbundet
NHO
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Norsk Industri
Følgende 18 høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Utenriksdepartementet
Fiskeridirektoratet
Finnmark fylkeskommune
Møre og Romsdal fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
LO
Norges Fiskarlag
Norges Kystfiskarlag
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Salmon Group AS
2.2 Generelle høringsinnspill
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) viser til Grunnloven, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjonen som forplikter Norge til å sikre samene reelle muligheter til å utøve sin kultur. Denne forpliktelsen omfatter også samenes materielle kulturgrunnlag, som bl.a. tradisjonelt fiske. For å sikre kulturgrunnlaget påpeker FAD at det er viktig at samenes tradisjonelle fiske kan utøves med tilstrekkelig og stabilt inntjeningsgrunnlag. FAD er positive til lovendringsforslaget, og påpeker at selv om oppdrettsnæringen bidrar til sysselsetting langs kysten, er det også viktig å minimere de negative effektene næringen har på miljøet.
Nærings- og handelsdepartementet hadde ikke merknader til lovendringsforslaget.
Norsk institutt for naturforskning mener forslagene vil gi en bedre akvakulturlov, men gir ikke nærmere kommentarer til de enkelte lovbestemmelsene. Instituttet har imidlertid en lang rekke forslag til hvordan lovhjemlene bør utnyttes. Også Havforskningsinstituttet har slike betraktninger. Med forbehold for Stortingets samtykke til lovendringsforslaget, vil departementet ta instituttenes innspill med i det videre arbeidet med oppfølging av lovforslaget.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser blant annet til viktigheten av at akvakulturloven skal ivareta miljøhensyn. Samtidig må det ikke kreves så inngripende tiltak og endringer at det vil få uheldige og konkurransevridende effekter for næringen. NHO viser videre til at næringen har en egen interesse i å bekjempe lakselus og rømming, og at den har tatt viktige grep, bl.a. gjennom ”miljøløftet”. NHO viser til at lovendringene vil kunne løses gjennom tettere samarbeid mellom næringen og myndighetene, fremfor innføring av nye tiltak som vil bety en økonomisk belastning av ukjent størrelse for næringen. Ytterligere kunnskapsinnhenting og kartlegging er også nødvendig, for eksempel for innføring av nye avgifter og et felles ansvar for næringen. Departementetviser til vurderingene som er gjort under de enkelte forslagene til lovendring.
WWF støtter i stor grad forslagene til lovendringer og mener de vil bidra til en mer bærekraftig havbruksnæring. De mener imidlertid at hensynet til vill laksefisk og marint miljø må vektlegges og tydeliggjøres mer i lovforslaget. Departementet viser til at endringene i miljøkapitlet utelukkende gjøres for å styrke miljøhensynene.
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) skriver i sitt høringsbrev at det er mye i departementets forslag som er en styrking og presisering av gjeldende lov. Samtidig er det også mye som etter deres mening ikke bygger opp om at næringen skal videreutvikle seg til en mer bærekraftig matproduserende næring og ha mulighet til å utløse potensialet som ligger i den blå åker. Generelt anfører FHL en skuffelse over at departementet gjennom høringsnotatet, gir uttrykk for at det beste departementet kan bidra med i arbeidet med måloppnåelsen om å bli ”verdens beste” og mest bærekraftige sjømatprodusent er å skjerpe mulighetene for pålegg og straff, og dette uten at kunnskapsgrunnlaget på mange områder er tilstede. FHL har ikke merknader til forslagene til endringer i §§ 2, 12, 20, 24 fjerde ledd, 25a, 26, 28, 31a og 33. Departementet mener lovforslagene vil bidra til en mer miljøvennlig og konkurransedyktig næring på sikt. Endringene i reaksjons- og sanksjonskapitlet vil bidra til mer forutsigbare regler for næringen og mer håndterbare regler for myndighetene. For øvrig minner vi om at departementets arbeid opp mot akvakulturnæringen består av flere elementer enn akvakulturloven.
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er positive til at fiskerimyndighetene vil skjerpe havbruksregelverket, at næringen får et tydeligere ansvar og at det legges til rette for at myndighetene kan følge bedre opp med tilsyn. At akvakulturloven i større grad tilpasses hensynet til naturmangfoldet og gjøres mer egnet for å ivareta bestemmelsene i naturmangfoldloven er også positivt. Klif mener at forslaget mangler en vurdering av forholdet til andre lover, bl.a. forurensningsloven, og påpeker i denne sammenheng at forurensningsmyndighetene har en plikt til å følge opp akvakulturvirksomhet på lik linje med annen type industrivirksomhet. Problemstillinger knyttet til grensesnittet mot andre lover må derfor omtales i proposisjonen til Stortinget. Departementet viser til at forholdet til forurensingsloven er redegjort for i Ot.prp. nr. 61 (2004-2005) om lov om akvakultur. Departementet mener forslagene til endringer i akvakulturloven ikke endrer det forholdet mellom lovene som er beskrevet i Ot.prp. nr. 61 (2004-2005).
Øvrige innspill i høringsrunden vil bli gjennomgått i forbindelse med det enkelte lovendringsforslaget.