7 Endring i akvakulturloven §§ 7 og 34 om fordeling og avgrensning produksjonskapasiteten innen lakse- og ørretoppdrett
7.1 Gjeldende rett
Den som skal drive havbruksvirksomhet i Norge må ha tillatelse (konsesjon) tildelt med hjemmel i akvakulturloven. I forskrift 22. desember 2004 nr. 1800 om kontroll med eiermessige endringer i selskap m.v. som innehar tillatelse til oppdrett av matfisk til laks og ørret i sjø (eierkontrollforskriften) er det fastsatt at det ikke er tillatt å kontrollere mer enn 25 % av tillatelsesbiomassen (produksjonskapasiteten) i Norge. Erverv som fører til kontroll med mer enn 15 % av tillatelsesbiomassen må ha tillatelse fra Fiskeri- og kystdepartementet. Per i dag er det bare ett selskap som har søkt og fått tillatelse til å eie mer enn 15 % av tillatelsesbiomassen.
I akvakulturloven § 34 er det slått fast at ”[f]orskrift 22. desember 2004 nr. 1800 om kontroll med eiermessige endringer i selskaper mv. som innehar tillatelse til oppdrett av matfisk av laks og ørret i sjø, videreføres, selv om hjemmelsgrunnlaget i lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. oppheves.”.
Formuleringen innebærer at eierkontrollforskriften ikke kan endres eller oppheves uten at Stortinget vedtar en endring.
7.2 Høringsforslaget
I juli 2012 mottok Fiskeri- og kystdepartementet åpningsbrev fra ESA som mener at eierkontrollforskriften er innrettet i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Staten har opprettholdt sitt prinsipielle syn på havbruk i forhold til EØS-avtalen, og har i løpet av høsten 2012 hatt dialog med ESA.
Regjeringen konkuderte likevel med at det er ønskelig å ta initiativ til å endre regelverket, og i den forbindelse styrke verdiskapingen i distriktene ved å stille klarere krav til selskapene. Fiskeri- og kystdepartementet viste i høringsbrevet til at en slik endring krever endringer i akvakulturloven, og foreslo derfor i høringsbrevet at departementet gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om vilkår for kontroll med fordeling av produksjonskapasiteten i havbruksnæringen i et nytt tredje ledd i § 7, og at § 34 i akvakulturloven oppheves. Det gjeldende tredje leddet i § 7 vil bli nytt fjerde ledd.
Det ble foreslått at akvakulturloven § 7 tredje ledd skal lyde slik:
”Departementet kan i forskrift bestemme hvor stor andel av produksjonskapasiteten et foretak kan kontrollere, herunder hvilke vilkår som skal gjelde for kontroll med en gitt andel mv.”
Mens § 7 første ledd gir hjemmel til å regulere produksjonskapasitet i havbruksnæringen generelt, gir departementets lovendringsforslag hjemmel til å fordele eller avgrense hvor stor andel av produksjonskapasiteten foretak kan kontrollere. Forslaget gir også departementet kompetanse til å sette kriterier og vilkår som må oppfylles for at oppdrettsselskaper skal kunne erverve en viss andel av den totale produksjonskapasiteten i Norge, for eksempel lokalt, regions- eller fylkesvis eller på nasjonalt nivå.
Det er nødvendig å stille klare og forutsigbare krav til lakseoppdrettsnæringen som bidrar til å ivareta distriktspolitiske og fordelingsmessige hensyn. Det er også viktig at havbruksbedriftenes behov ivaretas, og at det stilles realistiske krav til næringen. De nevnte hensynene er ikke tilstrekkelig belyst i den gjeldende eierkontrollforskriften. Det er derfor nødvendig å endre hjemmelsgrunnlaget til forskriften, slik at hensynene gjennom en senere forskriftsendring kan ivaretas i større grad.
Departementet ga uttrykk for at det tas sikte på å utforme nye bestemmelser i forskrift som regulerer hvor stor andel av produksjonskapasiteten i lakseoppdrettsnæringen et foretak kan kontrollere. Det er ønskelig å utforme klare og forutsigbare kriterier og vilkår med utgangspunkt i elementer som minste bearbeidingsgrad i et kystdistrikt, krav til FoU og trainee- og lærlingplasser. Det legges opp til at kravene vil kunne bli progressivt strengere ut fra hvor stor andel av tillatelsesbiomassen et foretak kontrollerer.
I høringsbrevet viste departementet også til at det legges opp til at det vil kunne bli stilt krav til spredning av foretakets aktivitet; for eksempel at selskapet må ha minst ett større aktivitetssenter i hver akvakulturregion foretaket har akvakulturvirksomhet.
Det vil bli foretatt en nærmere redegjørelse for, og vurdering av, de nevnte elementene i et eget høringsbrev med forslag til forskrift, som eventuelt kan bli sendt på høring i løpet av første halvår 2013. Departementet viste for øvrig til skisse med mulige kriterier som ble presentert i pressemelding 12. november 2012, og som er tilgjengelig på departementets nettsider.
7.3 Høringsinstansenes syn
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag hadde ingen merknader til endringsforslaget.
Landsforeningen (LO) støtter formålet med lovendringsforslaget om å legge til rette for endring av reglene om eierkontroll i lakseoppdrettsnæringen ved at det stilles klare og forutsigbare krav til større virksomheter.
Møre og Romsdal fylkeskommune støtter også forslaget. Fylkeskommunen viser til at forslaget er et viktig virkemiddel for at næringen kan utvikle seg på en bærekraftig og konkurransedyktig måte, samt å sikre at vertskommunene får ”rettmessig kompensasjon for bruk av areal og miljø”. I tillegg mener fylkeskommunen at forslaget vil kunne ”bidra til nødvendig lokalpolitisk aksept i forbindelse med nye lokaliteter som trengs bl.a. for å nå nasjonale mål om økt biomasse”.
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) påpeker at formålet med å legge til rette for endring av reglene om eierkontroll i lakseoppdrettsnæringen ved at det stilles klare og forutsigbare krav til større virksomheter i lakseoppdrettsnæringen må ivaretas i den videre oppfølgingen av saken. FHL mener at lovendringsforslaget er en konsekvens av ESAs konklusjon i sak om eierkontroll mot Norge. Organisasjonen tar forslaget om lovendring til etterretning, men avventer å kommentere ev. nye krav om bearbeidingsgrad, FoU-innsats m.m. til dette fremmes i et nytt forskriftsforslag.
Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL) er skeptisk til den signaliserte lovendringen, men organisasjonen er imidlertid positiv til at det kan fastsettes i forskrift hvor stor andel av produksjonskapasiteten et foretak kan kontrollere.
Troms fylkeskommune er skeptisk til den endring av reglene om eierkontroll i lakseoppdrettsnæringen som foreslås. Samtidig vurderes det likevel som positivt at man gjennom klare og forutsigbare krav til aktuelle selskap vil forsøke å bidra til å ivareta distriktspolitiske og fordelingsmessige hensyn.
Finnmark, Nordland og Sogn og Fjordanefylkeskommune er kritiske, og går mot endringsforslaget.
Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til at lokalt eierskap og mangfold er viktig for vekst i næringen, og fylkeskommunen frykter at en endring i eierstrukturen i havbruksnæringen kan slå negativt ut for bedriftene og kommunene i fylket.
Finmark og Nordland fylkeskommune mener at det gjeldende regelverket om eierkontroll i havbruksnæringen bør opprettholdes, og ønsker dessuten at det skal være opp til Stortinget å bestemme ”hvordan eierkontrollen i havbruksnæringen skal forvaltes”.
Salmon Group AS er betenkt med hensyn til den videre utvilklingen i havbruksnæringen, bl.a. når det gjelder eventuelle endringer i regler om fordeling og avgrensing av produksjonskapasitet.
7.4 Departementets vurdering
Fiskeri- og kystdepartementets endringsforslag gjelder kun endring av hjemmelsgrunnlaget til eierkontrollforskriften, hvor kompetansen til å fastsette regler i forskrift om hvor stor andel av tillatelsesbiomassen i havbruksnæringen et foretak kan kontrollere legges til departementet. Forslaget innebærer dermed ingen materielle endringer av de gjeldende reglene i dagens forskrift.
De fleste høringsinstansene har ikke hatt merknader til endringsforslaget. To av høringsinstansene, fylkeskommune i henholdvis Finnmark og Nordland, mener at myndigheten til å fastsette et tak for hvor stor andel av produksjonskapasiteten et foretak kan eie bør ligge hos Stortinget. Etter departementets oppfatning er det lite hensiktsmessig at Stortinget skal fastsette detaljerte regler for fordeling og kontroll med produksjonskapasiteten i norsk laks- ørret og regnburørreproduksjon. Stortinget vil imidlertid gjennom lovforslaget ta stilling til om det skal fastsettes slike regler og hvorvidt kompetansen til å fastsette slike regler bør ligge hos departementet.
Flere høringsinstanser stiller seg kritiske til de varslede endringene i eierkontrollforskriften, og har rettet innspillene sine mot dette. Som det fremgår i punkt 4 ovenfor, om departementets høringsforslag, vil endringer i forskriften eventuelt bli nærmere redegjort for og vurdert i et eget høringsbrev.
Fiskeri- og kystdepartementet opprettholder sitt forslag uendret, og vi viser til departementets redegjørelse og vurderinger i høringsbrevet, som er inntatt i punkt 7.2.
7.5 Forslag til bestemmelse
Departementet foreslår:
Nytt § 7 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme hvor stor andel av produksjonskapasiteten et foretak kan kontrollere, herunder hvilke vilkår som skal gjelde for kontroll med en gitt andel mv.
Nåværende § 7 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 34 oppheves.