7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Dette lovforslaget dreier seg om skjerpede sikkerhetsregler ved tre allerede eksisterende regionale sikkerhetsavdelinger og forslag om å gi hjemmel til å etablere en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå med særskilte regler. En slik enhet skal være organisert under en av de regionale sikkerhetsavdelingene.

Kostnader til drift og investeringer ved landets tre regionale sikkerhetsavdelinger dekkes i dag av de aktuelle regionale helseforetakenes budsjettkapitler, dvs. Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF.

Det foreslås skjerpede sikkerhetsregler som gir en noe større, men begrenset adgang til å undersøke pasientens person, rom og eiendeler, til å undersøke besøkende og til å begrense forbindelsen med omverdenen, herunder bruk av tolk. Videre foreslås innført krav om politiattest for personell. Etter departementets vurdering vil de driftsmessige merkostnadene ved forslagene for de regionale sikkerhetsavdelingene og politiet være begrensede. Departementet viser til at det dreier seg om relativt få pasienter og personell.

Det vil være behov for enklere investeringer i utstyr og eventuelle ombygninger for å kunne oppfylle de særskilte sikkerhetsbestemmelsene som lovforslaget omhandler. Behovet vil variere mellom de ulike sikkerhetsavdelingene. For eksempel vil det kunne være aktuelt å anskaffe gjennomlysningsmaskiner for kontroll av postforsendelser og metalldetektorer. Det kan også være behov for bygningsmessige tilpasninger, herunder tilpasse et rom ved hver av de tre regionale sikkerhetsavdelingene slik at besøk kan gjennomføres med glassvegg mellom besøkende og pasienten. Departementet vil eventuelt komme tilbake til behov for investeringsmidler i de ordinære budsjettforslagene.

Forslagene innebærer at vedtak som treffes ved den regionale sikkerhetsavdelingen kan påklages til kontrollkommisjonene. Det er usikkert hvorvidt forslagene til endringer vil medføre flere klager til kontrollkommisjonene, men departementet vurderer at dette ikke vil bety store merkostnader.

I tillegg til særlige sikkerhetsregler ved regionale sikkerhetsavdelinger, mener departementet at det i helt sjeldne tilfelle også kan være behov for enda et sikkerhetsnivå med egne regler som kan ivareta behov for særlig høy sikkerhet. Departementet foreslår derfor at det åpnes for etablering av beredskap for en ny enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor en allerede eksisterende regional sikkerhetsavdeling, og at det innenfor en slik enhet gjelder særlige regler om sikkerhetstiltak. Forslag til bestemmelser om enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå omtales nærmere i kapittel 5.

Når det gjelder etablering av enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå, skal som nevnt departementet ta beslutning om etablering av en slik enhet under en regional sikkerhetsavdeling. Departementet antar at det sjelden vil være behov for overføring av pasienter til enhet for særlig høyt sikkerhetsnivå, og at det ikke kan utelukkes at det i perioder ikke vil være behov for en slik enhet.

Utgifter til beredskap og eventuelle bygningsmessige tilpasninger for enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå vil blant annet avhenge av sikkerhetsmessige behov og hvor en slik enhet plasseres. Det er ikke tatt stilling til etablering av en slik enhet ennå, og departementet vil komme tilbake til eventuelle behov for midler til drift og investeringer i de årlige budsjettforslagene.

Økonomiske konsekvenser knyttet til nasjonal koordineringsenhet for personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern ble omtalt i Prop. 1 S (2011-2012). Det er bevilget kr. 1,5 mill. til dette formålet i 2012.