8 Merknader til endringene i psykisk helsevernloven

Til § 4A-1 Formål

Bestemmelsen angir de sentrale hensyn som ligger bak bestemmelsene i nytt kapittel 4A.

Til § 4A-2 Virkeområde

Bestemmelsen slår fast at kapittel 4A bare får anvendelse i regionale sikkerhetsavdelinger og i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Bestemmelsen definerer hva som etter kapittel 4A menes med regional sikkerhetsavdeling og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Hele kapittel 4A gjelder for enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå så langt bestemmelsene passer. Dette innbærer for eksempel at bestemmelsen i § 4A-4 tredje ledd om undersøkelse av kroppens hulrom også gjelder i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå.

Til § 4A-3 Forholdet til bestemmelsene i kapittel 4

Bestemmelsen angir forholdet mellom bestemmelsene i det nye kapittel 4A og bestemmelsene i kapittel 4 i psykisk helsevernloven.

Første ledd angir at bestemmelsene i kapittel 4 gjelder så langt de passer med unntak av § 4-6. Med formuleringen om at ”bestemmelsene gjelder så langt de passer” menes det at bestemmelsene i kapittel 4 også gjelder i regionale sikkerhetsavdelinger og i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå, men at bestemmelsene i kapittel 4A ved motstrid går foran bestemmelsene i kapittel 4.

Dette vil for eksempel ha betydning for bestemmelsen om skjerming i § 4-3 og bestemmelsen om samvær med andre pasienter i § 4A-9. Skjermingsbestemmelsen i § 4-3 vil med andre ord kun være aktuell i de tilfeller hvor det er flere pasienter ved enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Videre er det viktig at bestemmelsene i §§ 4A-6 og 4A-10 om forbindelse med omverdenen ses i sammenheng med bestemmelsen i § 4-5 om forbindelse med omverdenen da vilkårene for å foreta begrensninger i pasientens kontakt med omverdenen er noe forskjellig. Mens vilkårene for å begrense en pasients forbindelse med omverdenen kun er begrunnet med sikkerhetshensyn i kapittel 4A, kan begrensinger etter § 4-5 vedtas av hensyn til ”sterke behandlingsmessige eller sterke hensyn til nærstående person gjør dette nødvendig”. Behov for å vedta begrensinger i en pasients forbindelse med omverdenen av slike hensyn vil også være tilstede i regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Bestemmelsen i § 4-5 vil således også få anvendelse her.

Andre ledd regulerer forholdet til bestemmelsen om beslag av gjenstander i § 4-7. Departementet presiserer at den type gjenstander som avdekkes som følge av kontroll etter de nevnte bestemmelsene i kapittel 4A kan beslaglegges etter § 4-7.

Tredje ledd regulerer forholdet til §§4-10 og 5-4. Dette er nærmere omtalt i punkt 4.8.

Til § 4A-4 Undersøkelse av pasientens person, rom og eiendeler

Bestemmelsen regulerer vilkår for når og på hvilken måte undersøkelser av pasientens person, rom og eiendeler kan finne sted, samt hvilke krav som stilles til vedtak om undersøkelser og klageadgang. Det vises til nærmere omtale i punkt 4.4.

Til § 4A-5 Undersøkelse av besøkende og gjenstander

Bestemmelsen regulerer kontroll av alle som skal inn og ut av regional sikkerhetsavdeling og gjenstander, samt konsekvenser av blant annet unndragelse fra kontroll. Det vises til nærmere omtale i punkt 4.5.

Til § 4A-6 Forbindelse med omverdenen

Bestemmelsen regulerer vilkår for å foreta innskrenkninger i pasientens forbindelse med omverdenen av sikkerhetshensyn, samt krav til vedtak om slike begrensninger og klageadgang. Se nærmere omtale i punkt 4.6.

Til § 4A-7 Krav om politiattest

Bestemmelsen fastsetter at personer som utfører eller skal utføre arbeid ved regional sikkerhetsavdeling må gjennom en vandelskontroll. Dette skal skje i form av ordinær politiattest som nevnt i politiregisterloven § 40. Personer som utfører eller skal utføre arbeid ved enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå, skal i tillegg legge fram utvidet politiattest etter politiregisterloven § 41. Dersom kontrollen viser anmerkninger om straffbare forhold og anmerkningen kan skape tvil om vedkommende er egnet for arbeidet, skal personen anmerkningen gjelder nektes å utføre arbeid ved regional sikkerhetsavdeling og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Se for øvrig redegjørelsen under punkt 4.7.

Til § 4A-8 Vedtak om overføring til regionalt sikkerhetsnivå

Første ledd i ny § 4A-8 regulerer vilkår for overføring av pasienter til særlig høyt sikkerhetsnivå, herunder hvilke vurderinger som må foretas i den forbindelse. Det vises til nærmere omtale i punkt 5.4.

Andre ledd slår fast at sikkerhetsvurdering fra politiet må innhentes i forbindelse med vedtak om overføring, forlengelse av vedtaket eller ved tilbakeføring av pasienten til et lavere sikkerhetsnivå. Se nærmere omtale i punkt 5.4.

Tredje ledd slår fast at vedtak om overføring er tidsbegrenset til seks måneder og hvilke formelle krav som gjelder for vedtaket. Se nærmere omtale i punkt 5.5.

Fjerde og femte ledd regulerer klageretten. Se nærmere omtale i 5.10.

Til § 4A-9 Samvær med andre pasienter

Bestemmelsen regulerer pasientene i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivås samvær med andre pasienter. Se nærmere omtale i punkt 5.6.

Til § 4A-10 Undersøkelse av pasientens person, rom og eiendeler

Bestemmelsen regulerer undersøkelse av pasientens person, rom og eiendeler i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Departementet vil understreke at § 4A-4 tredje ledd om undersøkelse av kroppens hulrom også gjelder i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Se forøvrig departementets vurderinger i punkt 4.4 og 5.7.

Til § 4A-11 Politiets utlevering av opplysninger om personer som ønsker tilgang til enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå

Det fremgår av bestemmelsens første ledd at vandelskontroll av personer som utfører arbeid ved enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå er regulert i § 4A-7. Bestemmelsene i § 4A-11 andre til sjette ledd gjelder for alle andre personer som ønsker tilgang til enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå.

Bestemmelsen fastsetter at regional sikkerhetsavdeling i utgangspunktet har plikt til å innhente uttalelse fra politiet om enhver person som ønsker tilgang til enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Pålegget omfatter imidlertid ikke diplomater og konsulære representanter og offentlig myndighetsperson som i lov er tillagt et særskilt ansvar for å føre tilsyn og kontroll med tvungent psykisk helsevern. Bestemmelsen angir hvilke opplysninger politiet skal utlevere til regional sikkerhetsavdeling. Personen kontrollen gjelder skal nektes adgang til enheten hvis det fremkommer opplysninger om straffbare forhold, med mindre anmerkningen gjelder forhold som åpenbart ikke har noen relevans for sikkerhetsvurderingen. Se forøvrig departementets vurderinger i punkt 5.8.

Til § 4A-12 Undersøkelse av personer og gjenstander

Bestemmelsen regulerer kontroll av personer og gjenstander ved passering inn og ut av enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Se forøvrig departementets vurderinger i punkt 5.7.

Til § 4A-13 Forbindelse med omverdenen

Bestemmelsen angir ulike innskrenkninger i pasientens forbindelse med omverdenen som gjelder i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Det vises til nærmere omtale i punkt 5.9.

Til § 4A-14 Avvik eller lettelser i sikkerhetstiltakene

Bestemmelsen gir faglig ansvarlig adgang til unntaksvis å beslutte lettelser i ulike sikkerhetstiltak i enheten. Denne adgangen er nærmere omtalt i punktene 5.3, 5.4 og 5.5.

Til § 5-2a Nasjonal koordineringsenhet

Ny § 5-2a fastsetter sentrale oppgaver for den nasjonale koordineringsenheten. Se forøvrig departementets vurderinger i punkt 6.3.

Til § 5-2b Nasjonal administrativ oversikt over tiltalte og domfelte til tvungent psykisk helsevern

Ny § 5-2b gir hjemmel til etablering av et nasjonalt register med opplysninger om personer som er tiltalt eller dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern, uten samtykke fra den opplysningene gjelder. Så lenge det er i tråd med formålet kan opplysninger gis til både justissektoren og helsetjenesten uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Se forøvrig departementets vurderinger i punkt 6.4.

Til § 5-6a Opplysninger til påtalemyndigheten og retten

Ny § 5-6a fastsetter opplysningsplikt overfor retten og påtalemyndigheten. Se for øvrig punkt 6.5.

Til § 5-6b Opplysninger til nasjonal koordineringsenhet

Ny § 5-2b fastsetter opplysningsplikt til koordineringsenheten. Departementet foreslår en likelydende opplysningsplikt for påtalemyndigheten og faglig ansvarlig innenfor psykisk helsevern. Innholdet i plikten vil imidlertid være styrt av hvilke opplysninger registeret skal ha fra de enkelte instansene i samsvar med formålet i § 5-2b. Se for øvrig punkt 6.5.