1 Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet legger i proposisjonen her frem forslag til endringer i aksjeloven. Formålet med endringsforslagene er å forenkle det selskapsrettslige regelverket for aksjeselskapene, og det er særlig lagt vekt på at aksjelovens regler skal være godt tilpasset de små selskapenes behov.

Lovforslaget har for det første bakgrunn i advokat Gudmund Knudsens utredning «Forenkling og modernisering av aksjeloven». Tre av forslagene i advokat Knudsens utredning er allerede gjennomført, jf. endringslov 16. desember 2011 nr. 63 og Prop. 148 L (2010-2011). Endringene trådte i kraft 1. januar 2012. Proposisjonen her følger opp de resterende delene av utredningen.

Videre har enkelte av forslagene bakgrunn i Justisdepartementets høringsbrev 13. juli 2007.

Selv om endringsforslagene først og fremst er vurdert ut fra aksjeselskapenes behov, foreslår departementet at flere av endringsforslagene også gjennomføres i allmennaksjeloven.

Justis- og beredskapsdepartementet ser flere grunner til at det nå bør foretas endringer av aksjeloven med sikte på en forenkling og modernisering av reglene. En særlig grunn til å se nærmere på reglene er de rettsavklaringer som har funnet sted i EØS-retten, og som innebærer at det innenfor EØS-området er adgang til å opprette et selskap i et hvilket som helst medlemsland selv om selskapets aktivitet fullt ut finner sted i et annet medlemsland. Det vises blant annet til EU-domstolens avgjørelse i sak C-212/97 (Centros-dommen). I Norge har dette hatt som praktisk konsekvens at det har vært en betydelig økning av såkalte NUF-selskaper, det vil si selskaper som er registrert i utlandet, men driver næringsvirksomhet i Norge. Den nevnte rettsutviklingen har ført til at flere EU-land har gjennomført lovendringer med sikte på å gjøre sitt lands selskapsrett mer konkurransedyktig. Dette tilsier at man også i Norge vurderer endringer av aksjelovgivningen for å sikre at aksjeselskapet kan videreføres som en attraktiv foretaksform for organisering av norsk næringsvirksomhet.

Ny teknologi gir også muligheter for forenklinger. Man bør påse at aksjeloven legger til rette for, eller i hvert fall ikke er til hinder for, utvikling av fornuftige elektroniske løsninger som kan forenkle gjennomføringen av selskapsrettslige disposisjoner og registreringen av disse i Foretaksregisteret.

Departementet vil også fremheve det forholdet at de fleste aksjeselskaper er små selskaper i den forstand at de har få eiere (én eller to) og hvor eierne deltar aktivt i ledelsen av selskapet. Det er et spørsmål om dette i noe større grad bør få betydning for utformingen av reglene.

Endringsforslagene gjelder først og fremst reglene om stiftelse i lovens kapittel 2, reglene om selskapenes kapitalforhold i kapittel 3, 8 og 9, reglene om avholdelse av generalforsamling i kapittel 5 og reglene om selskapets ledelse i kapittel 6. Endringsforslagene i proposisjonen knytter seg dermed til de kapitlene i aksjeloven som har størst betydning for selskapenes løpende virksomhet.

Det foreslås flere endringer i aksjeloven kapittel 2 om stiftelse av aksjeselskap. Siktemålet er å forenkle stiftelsesprosessen slik at aksjeselskaper kan stiftes på en raskere og billigere måte enn i dag.

Det foreslås endringer som reduserer kravet til den dokumentasjonen som skal utarbeides i forbindelse med stiftelsen. I punkt 4.3 foreslås det å redusere minstekravene til vedtektenes innhold etter aksjeloven § 2-2. Videre foreslås det i punkt 4.4 å sløyfe kravet til åpningsbalanse etter § 2-8 ved selskapsstiftelser der det bare skal ytes kontantinnskudd og det ikke skal gjelde særskilte bestemmelser for selskapsstiftelsen som nevnt i § 2-4. Det foreslåtte unntaket vil ut fra tall fra Brønnøysundregistrene fra 2012 omfatte over 80 prosent av selskapsstiftelsene. Det foreslås også at det i § 2-6 nytt fjerde ledd tas inn en hjemmel til i forskrift å gi regler som gjør unntak fra kravet om at det skal utarbeides en redegjørelse om tingsinnskudd mv. etter reglene i direktiv 2012/30/EU artikkel 11 nr. 1 og 3, se punkt 4.5. En tilsvarende forskriftshjemmel foreslås for tingsinnskudd ved kapitalforhøyelse, jf. § 10-2 tredje ledd.

Aksjeloven kapittel 2 forutsetter at stiftelsesdokumentet og vedleggene til stiftelsesdokumentet er på papir. Meldingen til Foretaksregisteret av selskapsstiftelsen («Samordnet registermelding») kan imidlertid i dag gjennomføres elektronisk. Det foreslås en endring av aksjeloven § 2-1 slik at det legges til rette for at selskapsstiftelser kan gjennomføres fullt ut elektronisk, jf. punkt 4.6. Lovforslaget forutsetter at Foretaksregisteret utarbeider tekniske løsninger for elektronisk stiftelse av aksjeselskap. En slik løsning kan for eksempel knyttes til Altinn ved at stiftelsesdokumentet med vedlegg kan opprettes og underskrives i Altinn, og ved at opplysninger som skal gis i registermeldingen til Foretaksregisteret, da kan hentes automatisk fra stiftelsesdokumentet.

Forslagene til endringer av reglene om stiftelse av aksjeselskap foreslås at langt på vei tas inn også i allmennaksjeloven. Forslaget om å redusere minstekravene til vedtektenes innhold etter § 2-2 foreslås likevel bare for aksjeselskapene. For allmennaksjeselskapene gjelder reglene i direktiv 2012/30/EU som setter grenser for hvilke endringer man kan gjennomføre i allmennaksjelovens bestemmelse. Videre foreslås det ikke regler som åpner for elektronisk stiftelse av allmennaksjeselskaper. Grunnen til dette er at det er svært få selskaper som stiftes som allmennaksjeselskap.

Enkelte av forslagene i utredningen «Forenkling og modernisering av aksjeloven» er som nevnt allerede fulgt opp, jf. endringslov 16. desember 2011 nr. 63. Et sentralt element i endringsloven var at kravet til minste tillatte aksjekapital etter aksjeloven § 3-1 første ledd ble redusert fra 100 000 kroner til 30 000 kroner. I proposisjonen foreslås det en ytterligere liberalisering av kapitalreglene. Flere av endringsforslagene knytter seg til beregningen av bundet egenkapital og må ses i sammenheng med den nevnte reduksjonen av aksjekapitalkravet. Når aksjekapitalkravet er satt såpass lavt som til 30 000 kroner, må det legges mer vekt på de mer skjønnsmessige utdelingsbegrensningene, jf. særlig § 3-4. På bakgrunn av dette foreslås det å oppheve reglene i § 3-2 om overkursfondet som bundet egenkapital, se punkt 5.3. Det foreslås videre betydelige endringer i § 8-1 om hva som kan deles ut som utbytte, se punkt 5.4. Regelen i § 8-1 første ledd nr. 2 om fradrag for balanseført forskning og utvikling mv. foreslås sløyfet. Det samme gjelder regelen i § 8-1 annet ledd om at egenkapitalen ikke kan være lavere enn ti prosent av balansesummen. Det foreslås dessuten at selskapet skal kunne dele ut utbytte også i tiden etter årsskiftet, men før det er fastsatt årsregnskap for forrige regnskapsår. Videre foreslås det at det skal kunne deles ut utbytte på grunnlag av en mellombalanse, og at styret skal kunne gis fullmakt til å beslutte at det skal deles ut utbytte, se punkt 5.5.

De foreslåtte endringene vil ha betydning også for adgangen til å foreta andre typer disposisjoner som etter loven krever at selskapet har fri egenkapital, for eksempel adgangen til å erverve egne aksjer (§ 9-3), adgangen til å yte konsernbidrag (§ 8-5) og adgangen til å yte lån eller stille sikkerhet til fordel for aksjeeierne mv. (§ 8-7).

§§ 8-7 til 8-9 begrenser et aksjeselskaps adgang til å gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for en aksjeeier mv. § 8-7 tredje ledd nr. 2 gjør unntak fra de nevnte begrensningene når kreditten eller sikkerhetsstillelsen ytes til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern. Unntaksbestemmelsen i tredje ledd nr. 2 må ses i sammenheng med reglene i §§ 1-3 og 1-4 om hva som skal anses som et konsern. Departementet foreslår å videreføre unntaksregelen i tredje ledd nr. 2, men det foreslås en ny regulering av adgangen til å yte kreditt eller stille sikkerhet i konsernlikende forhold, se punkt 5.8. Unntaksregelen i tredje ledd nytt nr. 3 gjelder tilfeller der en privatrettslig juridisk person har slik bestemmende innflytelse over selskapet som nevnt i § 1-3. Bestemmelsen stiller ikke krav til «morselskapets» sammenslutningsform eller «morselskapets» nasjonalitet. En forutsetning for å kunne benytte denne unntaksregelen er at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser, og ikke eierne bak foretaksgruppen. Med denne bestemmelsen er det ikke behov for å videreføre nåværende § 1-4 annet ledd annet punktum om konserner der morselskapet hører hjemme i en EØS-stat. Det er heller ikke behov for å videreføre fjerde ledd om konsernkontoordninger og femte ledd om boligbyggelag i § 8-7. Disse bestemmelsene foreslås derfor opphevet.

Departementet foreslår en viss oppmyking av § 8-10 om selskapets adgang til å yte finansiell bistand til erverv av selskapets aksjer, se punkt 5.9. Dagens forbudsbestemmelse foreslås erstattet av en regel som på nærmere angitte vilkår gir en viss adgang til å yte slik bistand. Bestemmelsen er utformet etter mønster av reglene i direktiv 2012/30/EU artikkel 25 og 26. Det er et vilkår etter bestemmelsen at bistanden ligger innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1. Det er også et vilkår at bistanden ytes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, og at det stilles betryggende sikkerhet. Videre er det et krav at det skal utarbeides en redegjørelse om bistanden, og at bistanden skal godkjennes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Hjemmelen for Kongen til å gjøre unntak fra reglene ved forskrift eller enkeltvedtak foreslås videreført.

Reduksjonen av kravet til minste aksjekapital og endringene av tersklene for utdeling av utbytte etter § 8-1 innebærer som nevnt at det må legges større vekt på regler som stiller mer skjønnsmessige krav til egenkapitalen, jf. særlig § 3-4. På den bakgrunn foreslås det at § 3-4 utbygges til å bli en bestemmelse som ikke bare stiller krav om at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital, men som også stiller krav om at selskapet skal ha en forsvarlig likviditet, se punkt 5.10.

Det foreslås i punkt 5.11 at det gjøres unntak fra saksbehandlingsreglene i § 3-8 om avtaler mellom selskapet og aksjeeierne mv. for avtaler som omfattes av § 8-7 tredje ledd nr. 2 og nytt nr. 3, og for avtaler inngått i samsvar med § 8-10.

I punkt 5.12 drøftes spørsmålet om det bør innføres en ordning med brøkdelsaksjer i norsk rett, det vil si en ordning der aksjene ikke lyder på et bestemt pålydende beløp, men hver aksje representerer en brøkdel av aksjekapitalen. Departementet foreslår ikke regler om dette. Departementet legger blant annet vekt på at en slik ordning vil komplisere regelverket, og at høringen ikke har avdekket noe særlig behov for eller ønske fra næringslivets side om innføring av regler om brøkdelsaksjer. Ut fra en tilsvarende begrunnelse foreslår departementet heller ikke regler som åpner for at aksjeinnskudd skal kunne innbetales på et senere tidspunkt enn registreringen av selskapet eller kapitalforhøyelsen, se punkt 5.2.

Det foreslås i punkt 5.13 en liberalisering av reglene om selskapets adgang til å erverve egne aksjer. Den kvantitative begrensningen etter § 9-2 første ledd om at den pålydende verdien av beholdningen av egne aksjer ikke kan overstige ti prosent av aksjekapitalen, foreslås opphevet. Videre foreslås det å utvide fullmaktsperiodens lengstetid etter § 9-4 annet ledd fra atten måneder til to år.

Departementet foreslår at endringene av aksjelovens kapitalregler i det alt vesentlige også gjennomføres i allmennaksjeloven. Opphevelsen av den kvantitative begrensningen etter § 9-2 første ledd foreslås likevel bare for aksjeselskapene.

Selskaper med bare én eller svært få aksjeeiere utgjør hovedbestanddelen av aksjeselskapene. Departementet mener at reglene i kapittel 5 om avholdelse av generalforsamling i større grad bør tilpasses disse selskapene, se punkt 6.2. Selv om dagens regler i kapittel 5 allerede gir en viss grad av fleksibilitet, er reglene gjerne skrevet med tanke på selskaper med mange aksjeeiere. Reglene er utformet slik at de tar høyde for at det kan være interessemotsetninger mellom aksjeeierne. Slike regler er imidlertid mindre relevante i helt enkle og oversiktlige selskapsforhold. Departementet mener det kan være hensiktsmessig med en enklere og mer synlig regulering av hvordan generalforsamlingen kan treffe beslutning i selskaper med få aksjeeiere. I ny § 5-7 foreslår departementet en egen bestemmelse om forenklet generalforsamlingsbehandling dersom samtlige aksjeeiere er enige om en slik behandlingsmåte. Bestemmelsen går ut på at alle aksjeeiere skal gis mulighet til å delta i behandlingen av saken på en egnet måte, og at styremedlemmene og eventuelt daglig leder og revisor skal gis rett til å uttale seg om saken og kan kreve at saken behandles av generalforsamlingen i møte. Dessuten er det et krav at beslutningen skal inntas i generalforsamlingsprotokollen. Utover dette stilles det ingen krav til hvordan saksbehandlingen skal foregå. Gjennomføres generalforsamlingen etter reglene i § 5-7, er det ikke nødvendig å følge kravene etter §§ 5-8 til 5-16.

Forutsetningen om samtykke fra samtlige aksjeeiere etter ny § 5-7 innebærer at reglene kun vil være anvendelige i selskaper med få aksjeeiere. I selskaper med mange aksjeeiere vil det ikke være praktisk mulig å få samtykke fra alle aksjeeierne. Det foreslås imidlertid mer fleksible regler også for disse selskapene. I ny § 5-11 b foreslås det å åpne for elektronisk deltakelse på generalforsamlingen og adgang til å avgi skriftlig forhåndsstemme tilsvarende reglene i allmennaksjeloven §§ 5-8 a og 5-8 b.

I kapittel 6 foreslås det å oppheve plikten for selskaper med en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer til å ha et styre med minst tre styremedlemmer, se nåværende § 6-1 første ledd og vurderingen av spørsmålet i punkt 6.4. Tilsvarende foreslår departementet i punkt 6.6 å oppheve plikten for selskaper med en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer til å ha en daglig leder, jf. § 6-2 første ledd. De nevnte endringene vil innebære at det blir opp til selskapet selv – uavhengig av aksjekapitalens størrelse – å bestemme antallet styremedlemmer og om selskapet skal ha daglig leder. Departementet foreslår i punkt 6.4 dessuten å oppheve kravet om at det alltid skal velges varamedlemmer når selskapet har bare ett eller to styremedlemmer, jf. § 6-3 første ledd annet punktum. Selskaper med bare ett styremedlem vil gjerne være selskaper med bare én eier. Kravet om at det skal velges varamedlem til styret, kan i så små selskapsforhold virke fremmed og kan oppfattes som en unødvendig praktisk utfordring. Forslaget vil innebære en forenkling for en stor andel av selskapsmassen.

Nåværende § 6-19 i aksjeloven bygger som et utgangspunkt på at styret treffer sine beslutninger i fysiske møter. Årsregnskapet og årsberetningen og fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte skal alltid behandles i møte, jf. første ledd annet til fjerde punktum. For andre saker kan styrets leder bestemme at saken skal forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. I punkt 6.5 foreslås det at nåværende annet til fjerde punktum oppheves slik at det alltid kan besluttes en annen saksbehandlingsform for styrets beslutninger enn fysisk møte.

Departementet går ikke inn for at de foreslåtte endringene i aksjeloven kapittel 5 om generalforsamlingen og kapittel 6 om selskapets ledelse tas inn også i allmennaksjeloven. Endringene av aksjeloven kapittel 5 retter seg i det vesentlige mot selskaper med få aksjeeiere. De passer derfor ikke i allmennaksjeloven som er en lov som er utformet særlig med sikte på selskaper med stor aksjespredning. Også når det gjelder reglene i kapittel 6, har allmennaksjeselskapene særtrekk som tilsier en annen regulering enn den som foreslås for aksjeselskapene.

I tillegg til forslagene om endringer av aksjeloven og allmennaksjeloven foreslås det en endring av regnskapsloven som følge av forslaget om å oppheve aksjelovens krav til overkursfond, se punkt 5.3. Det foreslås også to endringer i foretaksregisterloven - et forslag om å rette en inkurie og en forskriftshjemmel.