8 Merknader til de enkelte paragrafer

8.1 Endringer i aksjeloven

Til § 1-4

Endringen av § 1-4 annet ledd går for det første ut på at henvisningen i første punktum til § 8-7 fjerde ledd går ut. Dette er en følge av at § 8-7 fjerde ledd er foreslått opphevet. Videre foreslås det å oppheve nåværende annet punktum. Dette har bakgrunn i forslaget om et nytt nr. 3 i § 8-7 tredje ledd. For begge endringsforslag vises til punkt 5.8.

Til § 2-1

Det foreslås i første ledd et nytt tredje og fjerde punktum som åpner for elektronisk stiftelse gjennom Foretaksregisterets elektroniske løsning for dette. Alternativet vil være at stiftelsesdokumentet opprettes på papir. Forslaget er begrunnet i punkt 4.6.

Til § 2-2

Det foreslås å oppheve minstekravene til vedtektenes innhold i første ledd nr. 6 til 9. Forslaget er begrunnet i punkt 4.3. Nåværende nr. 7 er erstattet av en ny bestemmelse i § 6-2 første ledd annet punktum. Nåværende nr. 9 er erstattet av en ny bestemmelse i § 4-4 første punktum. Opphevelsen av nr. 6 innebærer at det vil være opp til generalforsamlingen i forbindelse med styrevalget å bestemme antallet styremedlemmer. Det vil likevel ikke være noe i veien for at selskapet fastsetter antallet styremedlemmer i vedtektene. Det kan for eksempel være aktuelt hvis det er andre enn generalforsamlingen som skal velge styremedlemmer etter § 6-3 annet og tredje ledd.

Til § 2-3

Endringsforslaget i første ledd nr. 6 er en ren konsekvensendring av forslaget om et nytt annet ledd i § 7-6. Endringen av § 7-6 medfører at nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd. Når det gjelder opphevelsen av annet ledd, vises til punkt 4.6.4.

Til § 2-6

I første ledd nr. 4 foreslås det en tilføyelse i et nytt annet punktum som slår fast at tidspunktet for verdsettelsen av eiendeler som skal overtas av selskapet i forbindelse med stiftelsen, tidligst kan være fire uker før stiftelsen. Forslaget innebærer et supplement til reguleringen av verdsettelsestidspunktet som allerede følger av § 2-8 annet ledd tredje punktum, se begrunnelsen for forslaget i punkt 4.5.6.

Det foreslås et nytt fjerde ledd med hjemmel for Kongen til å gi forskrift som åpner for å gjøre unntak fra kravene om utarbeidelse av en redegjørelse etter første til tredje ledd. Forslaget er nærmere begrunnet i punkt 4.5.

Til § 2-7

Endringen i tredje punktum er en konsekvens av at det foreslås en regulering av verdsettelsestidspunktet i § 2-6 første ledd nr. 4. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 2-8

I punkt 4.4.4 foreslår departementet at det ikke lenger skal være et krav om å utarbeide åpningsbalanse i forbindelse med stiftelsen når aksjeinnskuddene skal gjøres opp i penger, og det heller ikke skal gjelde andre bestemmelser som nevnt i § 2-4 i forbindelse med stiftelsen. Dette er bakgrunnen for endringen av første ledd.

Opphevelsen av tredje ledd har sammenheng med forslaget om å oppheve reglene om overkursfond, se punkt 5.3.4. Den regnskapsmessige behandlingen av aksjeinnskudd vil følge av regnskapsloven § 6-2 første ledd punkt C avsnitt I.

Til §§ 3-2 og 3-3 a

Det foreslås å oppheve nåværende § 3-2, se begrunnelsen i punkt 5.3. I og med at paragrafnummeret blir ledig, foreslås det å flytte nåværende § 3-3 a, slik at denne bestemmelsen blir ny § 3-2. I ny § 3-2 foreslås det å oppheve annet ledd nr. 3 som følge av forslaget om å oppheve nåværende § 8-1 første ledd nr. 2. Hele paragrafen er gjengitt i lovforslaget for å få vedtatt nummererte ledd i samsvar med systemet ellers i loven. Det vises til merknaden til § 8-1 og punkt 5.4.

Til § 3-4

Det foreslås at det i bestemmelsen, i tillegg til kravet om forsvarlig egenkapital, tas inn et krav om at selskapet skal ha en forsvarlig likviditet. Se punkt 5.10 om bakgrunnen for forslaget. Departementet bemerker at forsvarlighetsvurderingen også etter lovforslaget skal knyttes til forholdene slik de fremstår på vurderingstidspunktet. På samme måte som etter gjeldende lov betyr dette likevel ikke at selskapets ledelse kan eller skal nøye seg med en rent statisk vurdering, verken av egenkapital eller likviditet. Ledelsen vil ha både rett og plikt til å ta hensyn til en forventet fremtidig utvikling.

I § 8-1 om utbytte er det foreslått å oppheve regelen i første ledd nr. 2 om at det skal gjøres fradrag for balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel. I forsvarlighetsvurderingen etter § 3-4 må det imidlertid fortsatt legges vekt på hva slags eiendeler egenkapitalen består av. Eiendeler som nevnt i nåværende § 8-1 første ledd nr. 2 vil i utgangspunktet være dårlig egnet som utbyttegrunnlag, og dette må, til tross for endringen av § 8-1, få betydning for forsvarlighetsvurderingen etter § 3-4.

Til § 3-8

Det foreslås å føye til en ny unntaksbestemmelse i § 3-8 første ledd annet punktum nytt nr. 6. Bestemmelsen gjør unntak fra saksbehandlingsreglene i § 3-8 for avtaler om kreditt og sikkerhetsstillelse i konsernforhold og konsernliknende forhold. Forutsetningen er at avtalen lovlig kan inngås etter reglene i § 8-7 tredje ledd nr. 2 og nytt nr. 3. Videre foreslås det i nytt nr. 7 en unntaksbestemmelse for avtaler som er inngått i samsvar med § 8-10. Om begrunnelsen for lovforslagene, se punkt 5.11.4.

Forslaget om endring av § 3-8 første ledd annet punktum nr. 5 går ikke ut på annet enn at tegnsettingen endres som følge av at det kommer inn et nytt nr. 6.

I annet ledd er det tatt inn en presisering av at det er kravene i første og annet ledd i § 2-6 som gjelder tilsvarende for redegjørelsen etter § 3-8, ikke tredje og fjerde ledd. Forslaget har sammenheng med forslaget om en forskriftshjemmel i § 2-6 fjerde ledd, som ikke skal gjelde i relasjon til § 3-8, se punkt 4.5.6. Tredje ledd i § 2-6 er uansett ikke relevant for redegjørelser etter § 3-8.

Til § 4-4

Det foreslås et nytt første punktum som slår fast at det kan fastsettes i vedtektene at selskapets aksjer skal være registrert i et verdipapirregister. Bakgrunnen for bestemmelsen er forslaget om å oppheve § 2-2 første ledd nr. 9, se punkt 4.3.

Til § 4-24

Det foreslås en tilpasning av ordlyden i fjerde ledd annet punktum som følge av at definisjonen av fri egenkapital er sløyfet i lovforslaget § 8-1. Det vises til merknaden til § 8-1.

Til § 5-2

Det åpnes i et nytt fjerde ledd for at det kan gjøres unntak fra kravene til generalforsamlingsfullmakt i annet ledd første og annet punktum dersom samtlige aksjeeiere samtykker. Forslaget er nærmere behandlet i punkt 6.2.4.

Til § 5-4

I § 5-7 er det foreslått nye regler om adgang til å holde generalforsamling uten at generalforsamlingen holdes som fysisk møte. § 5-4 første punktum foreslås endret slik at det fremgår av bestemmelsen at møteplikten for styrelederen og daglig leder bare gjelder hvis generalforsamlingen holdes som møte. Tilsvarende foreslås presisert i nytt fjerde punktum (nåværende tredje punktum) når det gjelder øvrige styremedlemmers møterett. Holdes generalforsamlingen ikke som møte, men gjennomføres ved en annen form for saksbehandling, gjelder reglene i § 5-7 nr. 1 annet punktum.

I nytt tredje punktum foreslås det en bestemmelse om at styrelederen og daglig leder ikke har møteplikt dersom aksjeeierne er enige om at de ikke trenger å møte. På samme måte kan det gjøres unntak fra kravet om at det skal utpekes en stedfortreder etter annet punktum.

Endringsforslagene er nærmere omtalt i punkt 6.2.4.

Til § 5-6

Det foreslås i et nytt tredje ledd en bestemmelse som slår fast at det kan holdes generalforsamling uten at styret treffer vedtak etter første ledd dersom samtlige aksjeeiere samtykker. Forslaget er nærmere behandlet i punkt 6.2.4.

Til § 5-7

Nåværende § 5-7 foreslås flyttet til § 5-8. I ny § 5-7 foreslås en bestemmelse som åpner for forenklet generalforsamlingsbehandling hvis samtlige aksjeeiere samtykker, se nærmere punkt 6.2.4.

Formålet med den nye regelen i § 5-7 er å gi en oppskrift på en enkel måte å holde generalforsamling på i små selskaper når alle aksjeeierne er enige om det. Følges reglene i § 5-7, kan selskapene forholde seg kun til denne bestemmelsen, og det vil ikke være nødvendig å se hen til de mer omstendelige saksbehandlingsreglene i kapittel 5 nytt avsnitt III, se nærmere punkt 6.2.4.

En forutsetning for at bestemmelsen skal få anvendelse, er at alle aksjeeierne samtykker til forenklet generalforsamlingsbehandling. Alle aksjeeierne trenger ikke å delta i behandlingen av saken, men samtlige må samtykke til at en sak skal behandles på den måten § 5-7 foreskriver. Det kreves samtykke for hver enkelt sak som skal behandles av generalforsamlingen etter § 5-7.

Bestemmelsen tar som nevnt sikte på små selskaper. Det er ikke satt noen terskel for antallet aksjeeiere eller krav til andre kjennetegn ved selskapet som har betydning for om selskapet kan anses å være stort eller lite. Kravet om at samtlige aksjeeiere må samtykke til forenklet generalforsamlingsbehandling, vil i praksis likevel innebære at bestemmelsen bare vil være anvendelig i selskaper med et begrenset antall eiere.

Kravene til hvordan generalforsamlingen skal gjennomføres, fremgår av nr. 1 og 2.

Det følger av nr. 1første punktum at samtlige aksjeeiere skal gis mulighet til å delta i behandlingen av saken på en egnet måte. Bestemmelsen krever ikke at samtlige aksjeeiere faktisk deltar i behandlingen av saken, men det er et krav at samtlige har en mulighet til å delta. I og med at hver aksjeeier må samtykke til forenklet generalforsamlingsbehandling og dermed selv kan sikre sine interesser i hvordan saken skal behandles, har bestemmelsen innholdsmessig neppe særlig selvstendig betydning. Departementet antar likevel at det kan være hensiktsmessig med en påminnelse om aksjeeiernes rett til deltakelse.

Bestemmelsen i nr. 1 annet punktum har til formål å sikre ledelsens og revisors interesser i behandlingen av saken. Annet punktum stiller krav om at uansett hva slags form for saksbehandling man velger, skal styrets medlemmer gis en rett til å uttale seg om saken. Hvert enkelt styremedlem har også rett til å kreve at saken behandles i møte. Daglig leder og revisor har de samme rettighetene dersom selskapet har tilsatt daglig leder eller har revisor, jf. § 6-2 første ledd og § 7-6. Nr. 1 annet punktum må ses i sammenheng med de foreslåtte endringene av § 5-4 første ledd og § 7-5.

Utover dette stiller bestemmelsen ikke nærmere krav til hvordan saksbehandlingen skal foregå. Bestemmelsen åpner for at aksjeeierne kan behandle saken ved sirkulasjon av dokumenter, over telefon eller ved andre former for mer uformell kontakt. Det er opp til aksjeeierne selv å bestemme hvordan de skal gjøre seg kjent med saken, og hvordan man skal kartlegge stemmegivningen. I og med at det i så liten grad stilles krav til saksbehandlingen, blir det viktig å sørge for dokumentasjon av hva som er besluttet. I nr. 2 stilles det på denne bakgrunn krav om at beslutningen skal protokolleres. Kravet til hva som skal protokolleres, er i samsvar med kravene etter § 5-16 annet ledd, men det er tatt inn et tilleggskrav om at det skal angis at saken er behandlet etter § 5-7.

I nr. 3 presiseres det at dersom man holder generalforsamling etter § 5-7, er det ikke nødvendig å følge kravene i §§ 5-8 til 5-16. Selv om bestemmelsen åpner for at det generelt kan gjøres unntak fra de nevnte reglene, kan bestemmelsen ikke tas på ordet i den forstand at aksjeeierne ved enighet kan sette samtlige av disse reglene til side. Bestemmelsen gjør unntak fra regler som stiller krav til hvordan man holder generalforsamling. Reglene om tingrettens kompetanse til å innkalle til generalforsamling etter § 5-9 annet ledd, jf. også § 5-12 første ledd tredje og fjerde punktum, kan det for eksempel ikke være aktuelt at settes til side.

Ny § 5-7 gir som nevnt en «oppskrift» på hvordan man kan holde generalforsamling på en enkel måte dersom samtlige aksjeeiere er enige om det. Bestemmelsen tar først og fremst sikte på tilfeller der aksjeeierne ønsker å behandle en sak uten å holde møte. Bestemmelsen er imidlertid ikke begrenset til dette. Unntaksregelen i nr. 3 vil være anvendelig også i tilfeller der generalforsamlingen holdes som møte etter lovens normalordning, men der det er aktuelt å gjøre unntak fra bare én eller noen av saksbehandlingsreglene i avsnitt III i loven. Dersom samtlige aksjeeiere er enige, og grunnvilkårene for saksbehandlingen i § 5-7 nr. 1 og 2 er oppfylt, er unntaksreglene i nr. 3 anvendelige i den utstrekning aksjeeierne ønsker å fravike reglene. Det kan for eksempel være aktuelt at generalforsamlingen i utgangspunktet holdes etter reglene i avsnitt III, men at aksjeeierne er enige om å gjøre unntak fra kravene til innkallingens innhold etter § 5-10, eller at en sak skal behandles på generalforsamlingen selv om reglene i § 5-11 ikke er fulgt.

Til § 5-8

Det foreslås at nåværende § 5-7 om stedet for generalforsamlingen blir ny § 5-8. Nåværende § 5-8 oppheves. Bakgrunnen for endringsforslagene fremgår av punkt 6.2.4.

Til § 5-11 b

Det foreslås at allmennaksjelovens regler om adgangen til å delta i generalforsamlingen ved bruk av elektroniske hjelpemidler (allmennaksjeloven § 5-8 a) og adgangen til skriftlig stemmegivning før generalforsamlingen (allmennaksjeloven § 5-8 b) tas inn også i aksjeloven. Siden dette er noe mindre praktisk for aksjeselskaper, foreslås det at reglene samles i én paragraf i aksjeloven, og at det til dels henvises til allmennaksjeloven.

Forslaget er nærmere behandlet i punkt 6.2.4.

Til § 6-1

Endringen i første ledd innebærer at det ikke lenger vil være plikt for selskaper med en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer å ha minst tre styremedlemmer. Også slike selskaper kan etter forslaget velge å ha ett eller to styremedlemmer. Som følge av endringen i første ledd foreslås det å oppheve annet ledd annet punktum. Om begrunnelsen for forslagene, se punkt 6.4.

Til § 6-2

Endringen i første ledd første punktum innebærer at det ikke lenger vil være plikt for selskaper med en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer å ha daglig leder. Om begrunnelsen for forslaget, se punkt 6.6.

Forslaget om et nytt annet og tredje punktum i første ledd har bakgrunn i forslaget om å oppheve § 2-2 første ledd nr. 7, se punkt 4.3 om bakgrunnen for dette forslaget.

Til § 6-3

Det foreslås å oppheve første ledd annet punktum. Endringsforslaget innebærer at det vil være opp til selskapene selv, uavhengig av antallet styremedlemmer, å bestemme om det skal velges varamedlemmer til styret. Forslaget er nærmere begrunnet i punkt 6.4.4.

Til § 6-19

Det foreslås å oppheve første ledd annet, tredje og fjerde punktum. Endringsforslaget innebærer at det er opp til styret selv å bestemme hvordan det skal behandle styresaker. Begrunnelsen for forslaget fremgår av punkt 6.5.

Til § 7-5

§ 7-5 første punktum har regler om revisors plikt til «å møte» i generalforsamlingen. I ny § 5-7 er det foreslått en ny regulering av adgangen til å holde generalforsamling på annen måte enn som et fysisk møte. Det foreslås som følge av dette at § 7-5 endres slik at den tar høyde for tilfeller der generalforsamlingsbehandlingen gjennomføres på annen måte enn som møte. Det foreslås at «møte» endres til «delta». Annet punktum i § 7-5 bruker allerede ordet «delta». Det er derfor ikke behov for å endre denne bestemmelsen.

Til § 7-6

Forslaget om et nytt annet ledd har bakgrunn i forslaget om å gjøre unntak i § 2-8 fra kravet om at det skal utarbeides en åpningsbalanse for selskapet i tilfeller hvor aksjeinnskuddene består av penger, se punkt 4.4.4. Det er behov for en regulering av hva terskelverdiene etter første ledd nr. 1 til 3 skal baseres på i tilfeller der selskapet ønsker å velge bort revisjon før det er fastsatt årsregnskap for selskapet. I annet punktum foreslås det at terskelverdien knyttet til balansesum skal baseres på åpningsbalansen, eller størrelsen på aksjeinnskuddet for det tilfellet at det ikke er fastsatt åpningsbalanse. Med disse reglene kan det dessuten være hensiktsmessig å gi uttrykk for utgangspunktet om at terskelverdiene vanligvis skal baseres på årsregnskapet, jf. første punktum.

Det følger av forslagets annet ledd annet punktum at antallet ansatte ikke skal være høyere enn ti. Annet ledd annet punktum vil være relevant for selskaper som nylig er stiftet, og hvor det gjerne har gått mindre enn ett år siden stiftelsen. Å bruke antall årsverk som terskel, slik det er gjort i første ledd nr. 3, er derfor mindre egnet i denne sammenhengen. Kravet om at antallet ansatte skal være ti eller lavere, gjelder heltidsansatte eller et forholdsmessig antall deltidsansatte.

Forslaget om et nytt annet ledd innebærer at nummereringen av de påfølgende leddene i bestemmelsen endres. I det som etter forslaget blir nytt femte ledd annet punktum, foreslås som følge av dette en justering av henvisningen til leddene foran.

Til § 8-1

Det foreslås flere endringer i reglene om adgangen til å utdele utbytte, se punkt 5.4 om begrunnelsen for hovedpunktene i forslaget.

Forslaget bygger på forslaget i utredningen, men med noen endringer både av innholdsmessig og redaksjonell art.

Første ledd første punktum slår fast prinsippet om at selskapet bare kan dele ut utbytte i den grad selskapets eiendeler med fradrag for gjeld (netto eiendeler) gir dekning for aksjekapitalen og øvrig bundet egenkapital. At utbyttereglene skal bygge på et slikt prinsipp, er en videreføring fra nåværende § 8-1, men den nåværende bestemmelsen har en annen, og etter departementets syn, vanskeligere tilgjengelig måte å uttrykke dette prinsippet på. I nåværende § 8-1 omtales den egenkapitalen som kan benyttes til utdeling av utbytte, som «fri» egenkapital, se tredje ledd.

I bundet egenkapital inngår etter loven aksjekapitalen, jf. § 3-1, fond for vurderingsforskjeller, jf. § 3-3, og fond for urealiserte gevinster, jf. § 3-3 a (§ 3-2 etter lovforslaget). Overkursfondet, som inngår i bundet egenkapital etter gjeldende lov, jf. nåværende § 3-2, er ikke foreslått videreført i lovforslaget, se punkt 5.3. I gjeldende lov sies det uttrykkelig at det også skal være dekning for bundne fond etter vedtektene. Departementet ser ikke behov for at dette sies uttrykkelig i lovteksten. Er det gitt regler om bundne fond i vedtektene, vil det følge av vedtektene selv at fondet skal inngå i den bundne egenkapitalen. At bestemmelsen er utelatt, innebærer etter dette ikke at det er ment noen realitetsendring på dette punktet.

Under høringen har enkelte av høringsinstansene tatt til orde for at det i bestemmelsen i første ledd første punktum bør presiseres at det dreier seg om den balanseførte verdien av eiendelene og gjelden. Etter departementets syn er det tilstrekkelig at det slås fast i annet punktum at beregningen skal foretas på grunnlag av årsregnskapet.

Det er presisert i annet punktum at selv om utgangspunktet er at man skal basere seg på tallene i årsregnskapet, gjelder ikke dette aksjekapitalen. Det er den registrerte aksjekapitalen på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning som er avgjørende (eventuelt tidspunktet for styrets beslutning etter lovforslaget § 8-2 annet ledd). Dette innebærer at kapitalforhøyelser eller kapitalnedsettelser som er vedtatt etter balansedagen, og som er registrert før beslutningstidspunktet, får betydning for utbyttegrunnlaget.

Forslaget i utredningen går ut på at det generelt skal tas hensyn til endringer i bundet egenkapital som finner sted etter balansedagen. På grunn av reglene om regnskapsføring av fondet for vurderingsforskjeller og fondet for urealiserte gevinster, som er de andre elementene som etter loven inngår i bundet egenkapital, går departementet inn for at regelen begrenses til aksjekapitalen.

Det følger for øvrig av annet punktum at det kan utdeles utbytte på grunnlag av det «sist godkjente årsregnskapet». Nåværende lov, som knytter beregningen til årsregnskapet «for siste regnskapsår», er forstått slik at adgangen til å dele ut utbytte faller bort ved utgangen av regnskapsåret, slik at det etter årsskiftet ikke vil være adgang til å dele ut utbytte før det er fastsatt årsregnskap for det forrige regnskapsåret, se punkt 5.5.1. I lovforslaget er dette endret slik at det vil være adgang til å dele ut utbytte også før det er fastsatt årsregnskap for det forrige regnskapsåret, men da basert på det årsregnskapet som sist ble fastsatt (årsregnskapet fra året før det forrige regnskapsåret). Våren 2014 vil det med andre ord være adgang til å utdele utbytte på grunnlag av årsregnskapet for 2012 frem til det er fastsatt årsregnskap for 2013.

Adgangen til å dele ut utbytte beror som nevnt på om selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital til å dekke utdelingen. Aksjeloven har også andre regler som stiller krav om at vedkommende disposisjon må ligge innenfor fri egenkapital. Dette gjelder for eksempel adgangen til å erverve egne aksjer, jf. § 9-3, visse kreditt og sikkerhetsstillelser, jf. §§ 8-7 til 8-9, og adgangen til å yte konsernbidrag, jf. § 8-5. Aksjeloven er forstått slik at slike disposisjoner bare kan foretas dersom de i sum ligger innenfor rammen av de midler som kan utdeles etter § 8-1. Loven bygger med andre ord på et prinsipp om at den frie egenkapitalen må ses som en «kilde» som reduseres hver gang selskapet foretar disposisjoner som etter loven må ligge innenfor rammene av fri egenkapital. I Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) er dette prinsippet beskrevet slik i punkt 10.4:

«Dette innebærer at den frie egenkapitalen er en gitt størrelse, beregnet ut fra selskapets økonomiske status på balansedagen. Det er dette beløpet selskapet i det påfølgende regnskapsåret har til rådighet for utdeling av utbytte, erverv av egne aksjer, aksjonærlån etter §§ 8–7 flg. og andre typer disposisjoner som etter loven må ligge innenfor fri egenkapital. Som nevnt under punkt 10.1, er det lagt til grunn at slike disposisjoner må ses i sammenheng, slik at hvis selskapet for eksempel utdeler ubytte, reduserer det rammene for hva selskapet har til rådighet for å foreta andre disposisjoner som krever fri egenkapital. Dette innebærer at for hver slik disposisjon som foretas i løpet av regnskapsåret, reduseres det beløpet selskapet har til rådighet tilsvarende. Den frie egenkapitalen kan etter dette ses som en gitt kilde som reduseres hver gang selskapet foretar disposisjoner som etter loven må ligge innenfor rammene av fri egenkapital.»

Reglene i lovforslagets andre og tredje ledd gir uttrykk for to sider av dette prinsippet. Annet ledd gjelder disposisjoner som er foretatt før balansedagen, mens tredje ledd gjelder disposisjoner som er foretatt etter balansedagen.

Annet ledd gjør på bakgrunn av det nevnte prinsippet enkelte modifikasjoner i hovedregelen etter første ledd om at det er årsregnskapet som er avgjørende for beregningen av utbyttegrunnlaget. Bestemmelsen går ut på at det i utbyttegrunnlaget etter første ledd skal gjøres fradrag for visse disposisjoner som er foretatt før balansedagen.

Etter første punktum skal man gjøre fradrag for den pålydende verdien av egne aksjer som selskapet har ervervet før balansedagen. Tilsvarende skal man etter annet punktum gjøre fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse etter §§ 8-7 til 8-10 som skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan utdele som utbytte, og som skriver seg fra før balansedagen. Bestemmelsen er en videreføring av nåværende § 8-1 første ledd nr. 3. Formålet med bestemmelsen er å sørge for at egne aksjer som er ervervet før balansedagen, og kreditt og sikkerhetsstillelse etter §§ 8-7 til 8-10 som er gitt før balansedagen, kommer til fradrag i den frie egenkapitalen. For nærmere detaljer vises til Ot.prp. nr. 65 (1998-99) punkt 6 og spesialmerknaden til § 8-1 i den nevnte proposisjonen. På grunn av regnskapsreglene vil ikke egne aksjer som er ervervet i tidligere regnskapsår, redusere selskapets egenkapital etter balansen på samme måte som for eksempel et utdelt utbytte. Det samme gjelder for lån og sikkerhetsstillelse etter §§ 8-7 til 8-10 som skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital.

Nåværende § 8-1 første ledd nr. 3 gjelder kreditt og sikkerhetsstillelse etter §§ 8-7 til 8-9. Det foreslås i samsvar med forslaget i utredningen at bestemmelsen også skal omfatte finansiell bistand til erverv av selskapets aksjer etter § 8-10. Bakgrunnen for dette er forslaget om endring av § 8-10 slik at det åpnes for at et selskap på visse vilkår kan yte finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.

Det skal bare gjøres fradrag for disposisjoner etter §§ 8-7 til 8-9 og § 8-10 i den utstrekning det er et krav etter loven eller forskrift at vedkommende disposisjon må ligge innenfor rammen av fri egenkapital.

Etter gjeldende lov er det lagt til grunn at den frie egenkapitalen ikke kan fylles opp igjen ved for eksempel tilbakebetaling av lån eller salg av egne aksjer som finner sted etter balansedagen. Nåværende § 8-1 femte ledd bygger på denne rettsoppfatningen, se også Lovavdelingens uttalelse 17. desember 2001 (snr. 2001/0936 EP), Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) punkt 10 og Rt. 2011 side 1473. Departementet går i utgangspunktet inn for å videreføre denne rettstilstanden. Men for så vidt gjelder tilbakebetaling av lån og avvikling av sikkerhetsstillelse etter §§ 8-7 til 8-10, foreslår departementet en endring i tråd med forslaget i utredningen, se annet ledd tredje punktum. En adgang til å unnlate å gjøre fradrag for lån og sikkerhetsstillelse som er tilbakebetalt eller avviklet, skulle ikke by på særlige beregningstekniske utfordringer, og departementet kan heller ikke se at dette skulle være problematisk av andre grunner.

Når det gjelder salg av egne aksjer, går departementet inn for en videreføring av gjeldende rett. Spørsmålet om den frie egenkapitalen bør kunne «fylles opp» igjen ved salg av egne aksjer etter balansedagen, ble også behandlet i Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) punkt 10. I punkt 10.4 vises det i proposisjonen til den nevnte uttalelsen fra Lovavdelingen, og det uttales:

«Som det fremgår der, ville en regel om at salg av egne aksjer kunne medføre at den frie egenkapitalen ble fylt opp igjen, innebære at selskapet måtte holde orden på hvilke aksjer som ble solgt til hvilken pris. Dette er imidlertid ikke mulig så lenge aksjer ikke er identifiserbare. Det samme problemet reiser seg hvis man forutsetter – som nevnt ut fra et ønske om konsekvens i systemet – at det bare skulle være aksjer som var ervervet etter balansedagen som skulle kunne selges av selskapet med den virkning at den frie egenkapitalen ble fylt opp igjen. Når aksjer ikke er identifiserbare, kan man heller ikke utforme en regel som forutsetter at man kan peke ut hvilke av selskapets egne aksjer som ble ervervet før balansedagen, og hvilke av selskapets egne aksjer som ble ervervet etter balansedagen.»

Etter departementets syn tilsier disse synspunktene at salg av egne aksjer etter balansedagen fortsatt ikke bør få betydning for utbyttegrunnlaget.

Alternativet i tredje punktum om avvikling av kreditt ved avregning i utbyttet er en videreføring av nåværende § 8-1 femte ledd.

Den foreslåtte bestemmelsen i tredje ledd er ny i forhold til nåværende lov. Bestemmelsen gjelder som nevnt disposisjoner som er foretatt etter balansedagen. Bestemmelsen slår fast at i den grad selskapet etter balansedagen har foretatt disposisjoner som etter loven skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital, kommer disse til fradrag i utbyttegrunnlaget. Tredje ledd gir etter dette uttrykk for prinsippet som er omtalt foran, om at den frie egenkapitalen må ses som en «kilde» som reduseres hver gang den benyttes, jf. sitatet fra Ot.prp. nr. 55 (2005-2006). Dette er som nevnt lagt til grunn også etter gjeldende lov, men når det nå foreslås en vesentlig omarbeiding av § 8-1, foreslår departementet at man lar prinsippet komme direkte til uttrykk i lovteksten. Bestemmelsen innebærer at dersom selskapet etter balansedagen for eksempel erverver egne aksjer eller yter lån etter § 8-7 som skal ligge innenfor rammen av det som kan utdeles som utbytte, reduserer det beløpet som kan utdeles som utbytte. På samme måte vil bestemmelsen innebære at dersom det før den ordinære generalforsamlingen er utdelt utbytte på grunnlag av en mellombalanse etter lovforslaget § 8-2 a, kommer dette til fradrag i utbyttegrunnlaget.

Tredje ledd omhandler plikten til å gjøre fradrag for disposisjoner som skal dekkes av fri egenkapital. Tredje ledd regulerer ikke spørsmålet om den frie egenkapitalen kan fylles opp igjen ved at egne aksjer selges eller ved at kreditt eller sikkerhetsstillelse tilbakebetales eller avvikles etter balansedagen. Som nevnt legger departementet til grunn som et utgangspunkt at egenkapitalen ikke fylles opp igjen ved slike disposisjoner. I annet ledd tredje punktum er det imidlertid som nevnt foreslått en annen løsning ved tilbakebetaling av lån eller avvikling av sikkerhetsstillelse etter §§ 8-7 til 8-10. Denne bestemmelsen omhandler ikke direkte tilfeller hvor lånet mv. og sikkerhetsstillelsen både er gitt etter balansedagen og avviklet etter balansedagen. Departementet legger imidlertid til grunn at prinsippet i annet ledd tredje punktum må få anvendelse også i et slikt tilfelle.

Fjerde ledd gir først og fremst en påminnelse om at det gjelder en materiell ramme etter § 3-4 som kan begrense adgangen til å dele ut utbytte selv om de formelle vilkårene etter § 8-1 første til tredje ledd er oppfylt. Som det fremgår av punkt 5.4.4, innebærer den foreslåtte nedbyggingen av tersklene etter § 8-1 at det må legges større vekt på kravene etter § 3-4 om at selskapet til enhver tid skal ha en forsvarlig egenkapital og likviditet. Lovforslaget § 8-1 første ledd annet punktum åpner for eksempel for at det kan utdeles utbytte på grunnlag av balansetallene fra året før forrige regnskapsår – med andre ord nokså gamle regnskapstall. § 3-4 innebærer at styret plikter å foreta en vurdering av selskapets økonomiske situasjon på beslutningstidspunktet, noe som kan tilsi at det ikke er adgang til å dele ut utbytte selv om den frie egenkapitalen er tilstrekkelig ut fra tallene etter det sist fastsatte årsregnskapet. Som et annet eksempel kan nevnes at opphevelsen av nåværende § 8-1 første ledd nr. 2 ikke vil innebære at balanseført forskning og utvikling uten videre kan inngå i utbyttegrunnlaget. Styret må på bakgrunn av § 3-4 foreta en vurdering av om verdiene er tilstrekkelig sikre.

Nåværende § 8-1 tredje ledd har en definisjon av «fri egenkapital». I utredningen er det ikke foreslått noen videreføring av denne definisjonen. Heller ikke i departementets lovforslag er bestemmelsen videreført. En slik legaldefinisjon har først og fremst betydning for andre bestemmelser i loven som stiller krav om fri egenkapital. Aksjeloven er imidlertid ikke konsekvent med hensyn til om den bruker begrepet «fri egenkapital» eller andre uttrykksformer. Departementet foreslår at man i disse andre bestemmelsene mer direkte gir uttrykk for at det er rammene for utbytteutdeling etter § 8-1 som er avgjørende, i stedet for å gå veien om en legaldefinisjon. Som følge av dette foreslås justeringer av ordlyden i § 4-24 fjerde ledd, § 9-3, § 10-12 annet ledd, § 10-20 første ledd og § 12-7 annet ledd. De endringer som er foreslått i § 8-2, vil ha innholdsmessig betydning også for de nevnte bestemmelsene.

Til § 8-2

Endringen i første ledd går ikke ut på noe annet enn at leddet blir nummerert som første ledd som følge av at det foreslås et nytt annet ledd i bestemmelsen. Første ledd slår fast generalforsamlingens kompetanse til å treffe beslutning om utbytte. Under høringen har Den norske Revisorforening tatt til orde for at det slås fast i loven at ekstraordinær generalforsamling kan treffe beslutning om tilleggsutbytte, se i den forbindelse omtalen av gjeldende rett på dette punktet i proposisjonens punkt 5.5.1. Departementet har ikke fulgt opp forslaget. § 8-2 første ledd slår generelt fast at generalforsamlingen har kompetanse. Det skulle da være unødvendig å presisere at man med «generalforsamling» mener både ordinær og ekstraordinær generalforsamling.

I nytt annet ledd foreslås det en regel som åpner for at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å beslutte utbytte. I punkt 5.5.4 er det gjort nærmere rede for forslaget. Forslaget svarer delvis til § 8-1 a fjerde ledd i utredningen. Bestemmelsen åpner for at styret kan beslutte et tilleggsutbytte, det vil si et utbytte som kommer i tillegg til det utbyttet generalforsamlingen selv har besluttet. Videre gir bestemmelsen adgang til å overlate spørsmålet om utbytteutdeling fullt ut til styret. Det kan for eksempel være at den ordinære generalforsamlingen ønsker at man ser an selskapets økonomiske utvikling selv om vilkårene for utbytteutdeling er oppfylt.

En forutsetning for at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å treffe beslutning om utbytte, er at generalforsamlingen har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, jf. første punktum. Det mest praktiske vil være at beslutningen treffes på ordinær generalforsamling, men bestemmelsen er ikke til hinder for at styret tildeles fullmakt på en ekstraordinær generalforsamling senere på året. Fullmakten vil imidlertid ikke kunne gjelde lenger enn frem til neste ordinære generalforsamling, jf. annet punktum.

Til § 8-2 a

Det foreslås en ny paragraf som regulerer adgangen til å dele ut utbytte på grunnlag av en mellombalanse («ekstraordinært utbytte»). Forslaget er nærmere omtalt i punkt 5.5. Bestemmelsen svarer til § 8-1 a i utredningen – med den forskjell at det etter departementets lovforslag ikke er adgang til å tildele styret fullmakt til å treffe beslutning om ekstraordinært utbytte, se punkt 5.5.4.

Det følger av første ledd at mellombalansen må være utarbeidet og revidert etter de samme reglene som gjelder for årsregnskap. Reglene i regnskapsloven og revisorloven gjelder etter dette så langt de passer. Kravet om at mellombalansen skal være revidert, gjelder også selskaper som etter § 7-6 har besluttet at årsregnskapet ikke skal revideres, se punkt 5.5.4. I tillegg fremgår det av bestemmelsen at generalforsamlingen må godkjenne mellombalansen.

Lovforslaget i utredningen går ut på at selskapet «etter at det har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår», kan dele ut ekstraordinært utbytte. Som advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers peker på i sin høringsuttalelse, kan dette forstås slik at det ikke skal være adgang til å dele ut ekstraordinært utbytte fra nyttår og frem til det er fastsatt årsregnskap for siste regnskapsår. Etter departementets syn bør det ikke gjelde en slik begrensning, jf. punkt 5.4 der det foreslås å sløyfe den tilsvarende begrensningen etter gjeldende lov for ordinært utbytte. Den nevnte passusen er derfor tatt ut i departementets lovforslag.

Det følger av annet ledd at den samme beløpsmessige begrensningen som gjelder ved utdeling av ordinært utbytte etter § 8-1, også gjelder ved utdeling av ekstraordinært utbytte. Videre følger det av tredje ledd at regelen i § 8-2 første ledd om generalforsamlingens kompetanse til å treffe beslutning om utbytteutdeling og regelen om at styrets forslag setter rammer for generalforsamlingens kompetanse, gjelder tilsvarende.

Til § 8-7

Endringen i første ledd går ut på at det gis adgang til å foreta beregningen av selskapets frie egenkapital på grunnlag av en mellombalanse tilsvarende det som er foreslått for utbytte, se punkt 5.5.

Bakgrunnen for forslaget om endring av § 8-7 tredje ledd fremgår av punkt 5.8. Endringen går ut på at det tilføyes et nytt nr. 3 i tredje ledd. Det foreslås også et nytt annet punktum i tredje ledd. Som følge av den nye bestemmelsen kan nåværende fjerde og femte ledd oppheves. Det samme gjelder § 1-4 annet ledd annet punktum.

§ 8-7 første og annet ledd begrenser adgangen for et aksjeselskap til å kunne yte kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for en aksjeeier mv. På samme måte som tredje ledd nr. 2, som gjør unntak for kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for morselskap og andre selskaper i samme konsern, gjør bestemmelsen i tredje ledd nytt nr. 3 unntak for visse konsernliknende forhold dersom visse vilkår er oppfylt. Konserndefinisjonen i § 1-3 forutsetter som utgangspunkt at morselskapet er et norsk aksjeselskap. Dette får også betydning for virkeområdet for unntaket i tredje ledd nr. 2. Med den foreslåtte bestemmelsen i tredje ledd nr. 3 åpnes det for at «morselskapet» kan være en annen form for juridisk person enn et norsk aksjeselskap. Det vil si at bestemmelsen får anvendelse selv om «morselskapet» er utenlandsk, og uansett hvilken foretaksform «morselskapet» har. Forutsetningen er at den juridiske personen har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3, med andre ord samme bestemmende innflytelse som et morselskap har overfor et datterselskap.

En forutsetning for at unntaksbestemmelsen i tredje ledd nr. 3 skal få anvendelse, er at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal «tjene foretaksgruppens økonomiske interesser». I utgangspunktet må det kunne legges til grunn at lån og sikkerhetsstillelse internt i et konsern eller en konsernliknende foretaksgruppe er forretningsmessig begrunnet og vil tjene konsernets eller foretaksgruppens økonomiske interesser. Formålet med det nevnte vilkåret er å hindre at det er eierne bak konsernet eller foretaksgruppen som begunstiges. At det er dette som er formålet, må få betydning for vurderingen av om vilkåret er oppfylt i det enkelte tilfellet. Det kan ikke stilles strenge krav til nytteverdien av kreditten eller sikkerhetsstillelsen, så lenge den er begrunnet ut fra økonomiske interesser i foretaksgruppen. Det er heller ikke et krav at det er foretaksgruppen samlet som har nytte av kreditten eller sikkerhetsstillelsen. Det er tilstrekkelig at ett eller flere av selskapene eller foretakene i gruppen har økonomisk nytte av disposisjonen.

Når dette er sagt, finner departementet grunn til å understeke at den foreslåtte bestemmelsen, på samme måte som det nåværende unntaket for konserner i tredje ledd nr. 2, bare setter en ytre ramme for adgangen til å yte lån eller stille sikkerhet til fordel for aksjeeiere mv. Styret har en plikt til å påse at disposisjonen har en fornuftig begrunnelse også sett fra selskapets ståsted. Dette følger av styrets ansvar for å sørge for en forsvarlig forvaltning av selskapet, jf. blant annet § 17-1.

Bestemmelsen i nytt nr. 3 tar sikte på juridiske personer som er opprettet og organisert etter privatrettslig lovgivning. Offentligrettslige rettssubjekter omfattes ikke. Departementet foreslår at dette slås fast i et nytt annet punktum i tredje ledd, der det gjøres unntak for stat, kommune og fylkeskommune. Der det for eksempel er en kommune som har flertallet av aksjene i et selskap, har man ikke å gjøre med en konsernliknende gruppe foretak og begrunnelsen for unntaksbestemmelsen slår ikke til.

Til § 8-10

Bestemmelsen gjelder selskapets adgang til å gi kreditt eller yte annen finansiell bistand i forbindelse med en tredjepersons erverv av aksjer i selskapet. Det foreslås at den nåværende forbudsbestemmelsen erstattes av en bestemmelse som på visse vilkår åpner for at selskapet kan yte slik bistand. Se punkt 5.9 om begrunnelsen for forslaget.

Med erverv av aksjer menes i bestemmelsen også tegning av aksjer. Videre omfatter bestemmelsen også tilfeller der ervervet gjelder aksjer selskapet eier selv.

Under høringen har Finansnæringens Fellesorganisasjon reist spørsmål om forholdet mellom § 8-10 og kapittel 9 dersom det er slik at § 8-10 gjelder når selskapet tar opp kreditt med sikkerhet i selskapets eiendeler med sikte på å erverve egne aksjer. Departementet legger til grunn at § 8-10 bare gjelder finansiell bistand i forbindelse med andre rettssubjekters erverv av aksjer i selskapet. Dette er løsningen også etter direktivet og i den danske lovbestemmelsen (jf. ordlyden «tredjemann»). Departementet foreslår at det tas inn en presisering også i den norske bestemmelsen om at bistanden skal gjelde tredjepersoners erverv av aksjer i selskapet, se første ledd første punktum.

I første ledd første punktum stilles det krav om at bistanden må ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. § 8-1 er bestemmende for vurderingen av om selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital. Se i den forbindelse § 8-1 annet ledd annet punktum og tredje ledd som innebærer at finansiell bistand etter § 8-10 som allerede er gitt, kommer til fradrag ved beregningen av om selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital. I utgangspunktet skal beregningen av selskapets frie egenkapital foretas på grunnlag av årsregnskapet. Henvisningen i første ledd annet punktum innebærer at beregningen i stedet kan ha grunnlag i en mellombalanse etter reglene i § 8-2 a første og annet ledd.

En begrensning for adgangen til å yte finansiell bistand kan for øvrig også følge av forsvarlighetskravet etter § 3-4.

Første ledd tredje punktum krever at selskapets bistand skal ytes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Dette begrepet brukes også i § 3-9 første ledd om transaksjoner mellom selskaper i samme konsern. I NOU 1996: 3 side 192 uttales det om den sistnevnte bestemmelsen:

«I dette ligger et krav om at det skal være likevekt i kontraktsforholdet når det gjelder partenes ytelse og vilkår ellers. Det som fremstår som en forretningsmessig transaksjon mellom konsernselskaper, skal ikke innebære en ensidig overføring fra ett selskap til et annet som ikke er forretningsmessig begrunnet.»

Selv om de to bestemmelsene regulerer noe forskjellige forhold, bør liknende synspunkter også legges til grunn i relasjon til § 8-10.

Til § 9-2

Endringen i første ledd første punktum har bakgrunn i forslaget i punkt 5.13.6 om å sløyfe det nåværende kravet om at erverv av egne aksjer bare kan skje dersom den samlede pålydende verdi av beholdningen av egne aksjer ikke overstiger ti prosent av aksjekapitalen.

I stedet for å oppheve bestemmelsen foreslås det at den gjøres om til en bestemmelse som angir hovedregelen om adgangen til erverv av egne aksjer på annen måte enn ved tegning. Utformingen er noe forskjellig fra forslaget i utredningen. I departementets forslag er det foreslått å presisere at det dreier seg om andre former for erverv enn erverv ved tegning, jf. § 9-1. Dette fremgår i dag bare av overskriften til avsnitt II i kapittel 9. Videre foreslås det at det angis at vilkårene i kapittel 9 må være oppfylt.

Departementet foreslår også at nåværende første ledd annet punktum flyttes til annet ledd som et nytt første punktum. Angivelsen i annet ledd av hva som regnes som selskapets beholdning av egne aksjer, har etter den foreslåtte endringen av første ledd første punktum bare betydning for nåværende første ledd annet punktum. Det er da mest logisk at disse bestemmelsene samles i ett ledd. Den foreslåtte endringen av ordlyden i nytt første punktum i annet ledd har sammenheng med den nye plasseringen og medfører ingen realitetsendring.

Til § 9-3

Det foreslås en tilpasning av ordlyden i første punktum som følge av at definisjonen av fri egenkapital er sløyfet i lovforslaget § 8-1. Det vises til merknaden til § 8-1. I nytt annet punktum foreslås det en adgang til å foreta beregningen av om selskapet har tilstrekkelig egenkapital, på grunnlag av en mellombalanse tilsvarende det som er foreslått for utbytte, se punkt 5.5.

Til § 9-4

Det foreslås i annet ledd første punktum å utvide fullmaktens lengste løpetid fra atten måneder til to år, se punkt 5.13.6.

Til § 9-6

Det foreslås en endring av annet ledd i bestemmelsen. Endringen er en følge av at den kvantitative begrensningen i § 9-2 første ledd er endret.

Til § 10-1

Det foreslås en endring av annet ledd nr. 9. Forslaget er ikke med i advokat Knudsens utredning. Etter den gjeldende bestemmelsen skal generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer angi «hvor mye som i tilfelle skal betales i provisjon for garanti for tegning av aksjer». Etter departementets syn kan det være hensiktsmessig at det stilles krav om at beslutningen mer generelt angir hva man anslår at vil påløpe av utgifter for å gjennomføre kapitalforhøyelsen. Forslaget har en viss sammenheng med forslaget om endring av § 10-12 annet ledd som innebærer at det ikke lenger skal stilles krav om at utgiftene ved kapitalforhøyelsen må dekkes av enten overkurs, overkursfondet eller fri egenkapital. Forslaget om endring av aksjeloven § 10-12 annet ledd innebærer at aksjekapitalen som innbetales for de nytegnede aksjene, kan benyttes til å dekke utgiftene ved kapitalforhøyelsen. Departementet antar at det kan være av interesse både for eksisterende aksjeeiere og mulige tegnere å få informasjon om i hvilken grad kapitalforhøyelsen netto vil tilføre selskapet ny kapital.

Begrepet «utgifter ved kapitalforhøyelsen» skal forstås på samme måte som begrepet «stiftelsesutgifter» i § 2-5. På den annen side vil det selvsagt ikke være noe i veien for at man også angir kostnader som har forbindelse med kapitalforhøyelsen, men som strengt tatt ikke omfattes av § 2-5.

Det foreslås også å oppheve fjerde ledd. Se begrunnelsen i punkt 4.6.4.

Til § 10-2

Endringene i første punktum og nytt tredje punktumi tredje ledd har sammenheng med forslaget om en forskriftshjemmel om unntak fra kravet om redegjørelse ved stiftelse i § 2-6 nytt fjerde ledd. Forslaget innebærer at forskriftshjemmelen gjelder tilsvarende for kapitalforhøyelse, se punkt 4.5.

I annet punktum foreslås det en tilsvarende regulering av tidspunktet for verdsettelsen av eiendeler selskapet skal overta ved kapitalforhøyelsen, som det som er foreslått i § 2-6 om stiftelse, § 13-10 om fusjon og § 15-1 om omdanning. Se begrunnelsen for forslaget i punkt 4.5.6.

Til § 10-12

Endringen i første ledd tredje punktum er en konsekvens av endringen i § 10-2 tredje ledd annet punktum. Se merknaden til denne bestemmelsen.

Endringen i annet ledd går for det første ut på at nåværende første punktum oppheves. Bakgrunnen for dette er forslaget om å oppheve reglene om overkursfond, se punkt 5.3.4. Den regnskapsmessige behandlingen av aksjeinnskudd vil følge av regnskapsloven § 6-2 første ledd punkt C avsnitt I.

For det annet innebærer forslaget en ny regulering av adgangen til å benytte aksjeinnskudd til å dekke utgiftene ved kapitalforhøyelsen. Bestemmelsene erstatter nåværende annet og tredje punktum i annet ledd. Ved endringslov 16. desember 2011 nr. 63 ble den tilsvarende bestemmelsen om utgifter ved stiftelsen i § 2-5 første ledd endret, se Prop. 148 L (2010-2011) punkt 4. § 2-5 gir dermed nå adgang til å bruke den innskutte aksjekapitalen til å dekke utgiftene ved å stifte selskapet. I utredningen er det lagt til grunn at den samme regelen bør gjelde for utgifter ved kapitalforhøyelse, og det er foreslått å oppheve § 10-12 annet ledd annet og tredje punktum. Departementet er enig i at samme regel bør gjelde for utgifter ved kapitalforhøyelse som for stiftelsesutgifter. For stiftelsesutgifter er det imidlertid, i samsvar med forslaget i utredningen, tatt inn en begrensning i § 2-5 første ledd som innebærer at stiftelsesutgiftene ikke kan overstige aksjeinnskuddet. Etter departementets syn bør en tilsvarende begrensning gjelde ved kapitalforhøyelse, se departementets forslag til regulering i annet ledd. Ved kapitalforhøyelse bør det likevel fortsatt være adgang til å benytte fri egenkapital til å dekke utgiftene.

For å sikre aksjeeierne og potensielle tegnere informasjon om utgiftene som antas å ville påløpe for å gjennomføre kapitalforhøyelsen, og i hvilken grad kapitalforhøyelsen vil innebære en reell tilførsel av kapital til selskapet, foreslår departementet en endring av § 10-1 annet ledd nr. 9, se merknaden til denne bestemmelsen.

Det foreslås dessuten en tilpasning av ordlyden som følge av at definisjonen av fri egenkapital er sløyfet i lovforslaget § 8-1. Det vises i den forbindelse til merknaden til § 8-1.

Til § 10-20

Forslaget om endring av første ledd har for det første bakgrunn i forslaget om å oppheve reglene om overkursfond, se punkt 5.3. Videre foreslås en tilpasning av ordlyden som følge av at definisjonen av fri egenkapital er sløyfet i lovforslaget § 8-1. Forbeholdet knyttet til regelen i § 8-2 annet ledd er det ikke nødvendig å videreføre i og med at bestemmelsen er foreslått sløyfet i § 8-1. Det vises til merknaden til § 8-1 og punkt 5.4. I annet punktum foreslås det en adgang til å foreta beregningen av selskapets frie egenkapital på grunnlag av en mellombalanse tilsvarende det som er foreslått for utbytte, se punkt 5.5.

Til § 11-13

Forslaget om opphevelse av fjerde ledd har bakgrunn i forslaget om å oppheve reglene om overkursfond, se punkt 5.3. Den regnskapsmessige behandlingen av betaling for tegningsrettene må vurderes etter regnskapslovens alminnelige bestemmelser.

Til § 12-2

De foreslåtte endringene i annet ledd er nærmere beskrevet i punkt 5.7.4.

Til § 12-4

Det følger av § 12-4 at generalforsamlingens beslutning om å nedsette aksjekapitalen skal meldes til Foretaksregisteret. Dersom meldingen ikke er kommet inn innen to måneder etter at beslutningen ble truffet, bortfaller kapitalnedsettelsen. At det avgjørende for fristavbrytelsen etter bestemmelsen er om meldingen er «kommet inn», avviker fra ordlyden i tilsvarende bestemmelser om frist for melding til Foretaksregisteret, se for eksempel § 2-18 tredje ledd, § 10-9 første ledd og § 13-13. Etter disse bestemmelsene skal beslutningene være «meldt» til Foretaksregisteret innen fristen. Foretaksregisteret praktiserer disse bestemmelsene slik at det avgjørende er om meldingen er sendt innen fristen. Departementet foreslår at § 12-4 annet punktum utformes på samme måte som de nevnte reglene. Kravet i nåværende § 12-4 annet punktum om at meldingen må være kommet inn innen fristen, er uheldig på den måten at selskapet ikke har noen direkte kontroll over fristavbrytelsen. Det er dessuten et hensyn i seg selv at reguleringen av bestemmelser om fristavbrytelse blir mer konsekvent.

Til § 12-7

Det foreslås en tilpasning av ordlyden i annet ledd nr. 2 som følge av at definisjonen av fri egenkapital er sløyfet i lovforslaget § 8-1. Det vises i den forbindelse til merknaden til § 8-1

Til § 13-6

Det foreslås en forskriftshjemmel i første ledd nr. 7, jf. nytt fjerde og femte punktum. Om begrunnelsen for forslaget, se punkt 4.4.4.

Til § 13-10

I tredje ledd foreslås det en tilsvarende regulering av tidspunktet for verdsettelsen av eiendeler selskapet skal overta ved fusjonen, som det som er foreslått i § 2-6 om stiftelse, § 10-2 om kapitalforhøyelse og § 15-1 om omdanning. Se begrunnelsen for forslaget i punkt 4.5.6.

Til § 15-1

I annet ledd annet punktum foreslås det en tilsvarende regulering av tidspunktet for verdsettelsen av eiendeler i forbindelse med omdanningen, som det som er foreslått i § 2-6 om stiftelse, § 10-2 om kapitalforhøyelse og § 13-10 om fusjon. Se begrunnelsen for forslaget i punkt 4.5.6.

Til § 16-15

Det foreslås å oppheve første ledd nr. 3 om at selskapet skal tvangsoppløses når selskapet etter loven skal ha daglig leder, og ikke har meldt til Foretaksregisteret en daglig leder som fyller de vilkår som er fastsatt i lov. Forslaget er en følge av forslaget om endring av § 6-2 første ledd, se punkt 6.6.4.

Til § 16-16

Det foreslås endringer av henvisningene i første ledd første og annet punktum som følge av endringene i § 16-15. Se merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 17-4

Ved endringslov 25. juni 2010 nr. 33 ble granskingsreglene i §§ 5-25 flg. tilføyd en ny paragraf. Henvisningen til disse reglene i § 17-4 annet ledd annet punktum ble imidlertid ikke endret. Det foreslås å rette opp dette ved at henvisningen til §§ 5-25 til 5-27 endres til §§ 5-25 til 5-28.

Til § 18-3

Endringen av § 18-3 tredje ledd annet punktum er av samme art som endringen av § 17-4. Se merknaden til denne bestemmelsen. Det foreslås at henvisningen til §§ 5-25 til 5-27 endres til §§ 5-25 til 5-28.

Til § 20-1

Det foreslås å oppheve nr. 3 og 4, se henholdsvis punkt 6.6.4 og punkt 6.4.4.

8.2 Endringer i allmennaksjeloven

Til § 1-4

Endringsforslaget er det samme som forslaget om å endre aksjeloven § 1-4. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 2-3

Det foreslås å oppheve annet ledd. Se begrunnelsen i punkt 4.6.4.

Til § 2-6

Lovforslaget er det samme som forslaget om endring av aksjeloven § 2-6. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 2-7

Endringen i tredje punktum er en konsekvens av at det foreslås en regulering av verdsettelsestidspunktet i § 2-6 første ledd nr. 4. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen og merknaden til den tilsvarende endringen av aksjeloven § 2-6 første ledd nr. 4.

Til § 2-8

I punkt 4.4.4 foreslår departementet at det ikke lenger skal være et krav om å utarbeide åpningsbalanse i forbindelse med stiftelsen når aksjeinnskuddene skal gjøres opp i penger, og det heller ikke skal gjelde andre bestemmelser som nevnt i § 2-4 i forbindelse med stiftelsen. Dette er bakgrunnen for endringen av første ledd.

Opphevelsen av tredje ledd har sammenheng med forslaget om å oppheve reglene om overkursfond, se punkt 5.3.4. Den regnskapsmessige behandlingen av aksjeinnskudd vil følge av regnskapsloven § 6-2 første ledd punkt C avsnitt I.

Til §§ 3-2 og 3-3 a

Det foreslås å oppheve nåværende § 3-2, se begrunnelsen i punkt 5.3. I og med at paragrafnummeret blir ledig, foreslås det å flytte nåværende § 3-3 a, slik at denne bestemmelsen blir ny § 3-2. I ny § 3-2 foreslås det å oppheve annet ledd nr. 3 som følge av forslaget om å oppheve nåværende § 8-1 første ledd nr. 2. Hele paragrafen er gjengitt i lovforslaget for å få vedtatt nummererte ledd i samsvar med systemet ellers i loven. Det vises til merknaden til § 8-1 og punkt 5.4.

Til § 3-4

Endringsforslaget er det samme som forslaget om å endre aksjeloven § 3-4. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 3-8

Det foreslås å føye til en ny unntaksbestemmelse i § 3-8 første ledd annet punktum nytt nr. 5. Bestemmelsen gjør unntak fra saksbehandlingsreglene i § 3-8 for avtaler om kreditt og sikkerhetsstillelse i konsernforhold og konsernliknende forhold. Forutsetningen er at avtalen lovlig kan inngås etter reglene i § 8-7 tredje ledd nr. 2 og nytt nr. 3. Videre foreslås det i nytt nr. 6 en unntaksbestemmelse for avtaler som er inngått i samsvar med § 8-10. Om begrunnelsen for lovforslagene, se punkt 5.11.4.

Forslaget om endring av § 3-8 første ledd annet punktum nr. 4 går ikke ut på annet enn at tegnsettingen endres som følge av at det kommer inn et nytt nr. 5.

I annet ledd er det tatt inn en presisering av at det er kravene i første og annet ledd i § 2-6 som gjelder tilsvarende for redegjørelsen etter § 3-8, ikke tredje og fjerde ledd. Forslaget har sammenheng med forslaget om en forskriftshjemmel i § 2-6 fjerde ledd, som ikke skal gjelde i relasjon til § 3-8, se punkt 4.5.6. Tredje ledd i § 2-6 er uansett ikke relevant for redegjørelser etter § 3-8.

Til § 8-1

Forslaget er det samme som forslaget om endring av aksjeloven § 8-1. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 8-2

Forslaget er det samme som forslaget om endring av aksjeloven § 8-2. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 8-2 a

Forslaget er det samme som forslaget om ny § 8-2 a i aksjeloven. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 8-7

Forslaget er det samme som forslaget til endringer av § 8-7 i aksjeloven. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 8-10

Forslaget er i hovedsak det samme som forslaget om endring av aksjeloven § 8-10. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen. Allmennaksjelovens bestemmelse avviker fra aksjelovens bestemmelse på to punkter. For det første er det av hensyn til artikkel 25 nr. 3 tredje ledd i direktiv 2012/30/EU tatt inn en regel i fjerde ledd om at redegjørelsen etter tredje ledd skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres. For det annet er forskrifts- og dispensasjonshjemmelen i femte ledd snevrere etter allmennaksjeloven. Dette er en videreføring av gjeldende lov, og har bakgrunn i at direktivet ikke åpner for så omfattende unntak som det er adgang til å treffe vedtak om etter aksjelovens bestemmelse, se Ot.prp. nr. 23 (1996-97) side 192.

Til § 9-3

Forslaget er det samme som forslaget om endring av aksjeloven § 9-3. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 9-4

Det foreslås i annet ledd første punktum å utvide fullmaktens lengste løpetid fra atten måneder til to år, se punkt 5.13.6.

Til § 10-1

Det foreslås en endring av annet ledd nr. 10. Forslaget er det samme som forslaget om endring av aksjeloven § 10-1 annet ledd nr. 9. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen. Videre foreslås det å oppheve fjerde ledd. Se begrunnelsen i punkt 4.6.4.

Til § 10-2

Endringene i første punktum og nytt tredje punktumi tredje ledd har sammenheng med forslaget om en forskriftshjemmel om unntak fra kravet om redegjørelse ved stiftelse i § 2-6 nytt fjerde ledd. Forslaget innebærer at forskriftshjemmelen gjelder tilsvarende for kapitalforhøyelse, se punkt 4.5.

I annet punktum foreslås det en tilsvarende regulering av tidspunktet for verdsettelsen av eiendeler selskapet skal overta ved kapitalforhøyelsen, som det som er foreslått i § 2-6 om stiftelse og § 13-10 om fusjon. Se begrunnelsen for forslaget i punkt 4.5.6.

Til § 10-12

Forslaget er det samme som forslaget om endring av aksjeloven § 10-12. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 10-20

Forslaget er det samme som forslaget om endring av aksjeloven § 10-20. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 11-13

Forslaget om opphevelse av fjerde ledd har bakgrunn i forslaget om å oppheve reglene om overkursfond, se punkt 5.3. Den regnskapsmessige behandlingen av betaling for tegningsrettene må vurderes etter regnskapslovens alminnelige bestemmelser.

Til § 12-2

De foreslåtte endringene i annet ledd er nærmere beskrevet i punkt 5.7.4.

Til § 12-4

Forslaget er det samme som forslaget om endring av aksjeloven § 12-4. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 12-7

Det foreslås en tilpasning av ordlyden i annet ledd nr. 2 som følge av at definisjonen av fri egenkapital er sløyfet i lovforslaget § 8-1. Det vises til merknaden til § 8-1.

Videre foreslås det en endring av annet ledd nr. 3 som følge av forslaget om å oppheve reglene om overkursfond, se punkt 3.5. Annet ledd nr. 3 har bakgrunn i direktiv 2012/30/EU artikkel 40 nr. 1 bokstav d.

Til § 13-6

Det foreslås en forskriftshjemmel i første ledd nr. 7, jf. nytt fjerde og femte punktum. Om begrunnelsen for forslaget, se punkt 4.4.4.

Til § 13-10

I tredje ledd foreslås det en tilsvarende regulering av tidspunktet for verdsettelsen av eiendeler selskapet skal overta ved fusjonen, som det som er foreslått i § 2-6 om stiftelse og § 10-2 om kapitalforhøyelse. Se begrunnelsen for forslaget i punkt 4.5.6.

Til § 17-4

Ved endringslov 25. juni 2010 nr. 33 ble granskingsreglene i §§ 5-25 flg. tilføyd en ny paragraf. Henvisningen til disse reglene i § 17-4 annet ledd annet punktum ble imidlertid ikke endret. Det foreslås å rette opp dette ved at henvisningen til §§ 5-25 til 5-27 endres til §§ 5-25 til 5-28.

Til § 18-3

Endringen av § 18-3 tredje ledd annet punktum er av samme art som endringen av § 17-4. Se merknaden til denne bestemmelsen. Det foreslås at henvisningen til §§ 5-25 til 5-27 endres til §§ 5-25 til 5-28.

8.3 Endringer i regnskapsloven

Til § 6-2

Det foreslås å endre § 6-2 første ledd punkt C avsnitt I nr. 2 slik at «Overkursfond» endres til «Overkurs». Se punkt 5.3.4 der det foreslås å oppheve reglene om overkursfond.

8.4 Endringer i foretaksregisterloven

Til § 3-8

Det foreslås at første ledd nr. 10 endres slik at det henvises til nr. 9 i stedet for til nr. 8. Henvisningen har blitt feil som følge av endringslov 25. juni 2010 nr. 33.

Til § 10-6

Det foreslås en ny bestemmelse som gir hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om elektronisk stiftelse, se punkt 4.6.4. Bestemmelsen er generell og er ikke begrenset til elektronisk stiftelse av aksjeselskap. Bestemmelsen gir ikke hjemmel for elektronisk stiftelse i seg selv. Adgangen til elektronisk stiftelse må følge av stiftelsesreglene for vedkommende foretaksform. Bestemmelsen gir hjemmel for en nærmere regulering av Foretaksregisterets elektroniske løsning i den grad det etter annen lovgivning eller annet regelverk er åpnet for elektronisk stiftelse.

8.5 Ikrafttredelses- og overgangsregler

I nr. 1 foreslås det at loven settes i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det foreslås også en adgang til å sette de enkelte bestemmelser i kraft til ulik tid. Det kan blant annet være aktuelt å sette i kraft endringen av aksjeloven § 2-1 og forskriftshjemmelen i foretaksregisterloven § 10-6 om elektronisk stiftelse senere enn de øvrige lovendringene siden systemet antakelig ikke vil være på plass før tidligst 2014, se punkt 4.6.4.

Det foreslås videre en hjemmel for departementet til å gi overgangsregler, jf. nr. 2.