3 Forenkling og modernisering av aksjeloven – generelle synspunkter

3.1 Forslaget i utredningen

Utrederens oppdrag etter mandatet har vært å vurdere forenklinger i aksjelovens regler om stiftelse av selskapet, lovens kapitalregler og enkelte spørsmål som gjelder selskapets generalforsamling og ledelse. Han uttaler innledningsvis i punkt 3.1 at et siktemål med arbeidet har vært å fjerne eller endre regler som pålegger selskapene unødige byrder. En annen viktig oppgave har vært å vurdere endringer i loven for bedre å tilpasse loven til de små og mellomstore selskapenes behov og derved skape bedre rammebetingelser for selskapene.

Han mener det er flere grunner til å vurdere forenklinger av aksjeloven nå og uttaler følgende i punkt 3.1:

«Det kan være flere grunner til at spørsmålet om forenkling og modernisering av aksjeloven nå bør vurderes på nytt. Det er høstet atskillig erfaring med hvordan loven har virket i årene som er gått siden gjeldende lov ble utformet. Dessuten kan endringer i de alminnelige rammevilkårene ha skapt behov for lovendringer. Utredningen må dessuten ses i sammenheng med at både innen EU og de enkelte medlemslandene er man opptatt av å bedre rammevilkårene for de små og mellomstore selskapene. Reformer på selskapsrettens område inngår som et ledd i dette arbeidet. Reformarbeidet internasjonalt bør ha betydning også for den norske aksjelovgivningen.

Det som særlig særpreger de små og mellomstore selskapene aksjeloven er skrevet for, er som nevnt at det bare er en eller et fåtall aksjeeiere, og det er liten omsetning av aksjene. Aksjeinnehavet er i første rekke det rettslige grunnlaget for utøvelsen av eierskapet, og ikke et verdipapir som er ervervet med sikte på omsetning. Riktignok er det ikke noe lovmessig til hinder for at et aksjeselskap har mange aksjeeiere med stor omsetning av aksjene. Det er heller ikke noen lovmessig grense for hvor stort et aksjeselskap kan være når det for eksempel gjelder antall ansatte, omsetning eller balansesum. I praksis tilhører imidlertid de aller fleste aksjeselskapene den gruppen selskaper som loven er utformet for og som utredningsarbeidet gjelder. Dersom aksjeloven blir endret på måter som gjør den mindre hensiktsmessig for store selskaper som har valgt å organisere seg som aksjeselskap, kan det være et alternativ for disse selskapene å omdanne seg til allmennaksjeselskap.»

Utrederen er inne på spørsmålet om det bør utarbeides en egen lov for de små aksjeselskapene. Han uttaler:

«Jeg foreslår ikke en egen selskapsform for bestemte typer små eller mellomstore selskaper, for eksempel for de helt små selskapene eller der det bare er én aksjeeier. En særlov for selskaper med bare én aksjeeier kan nok isolert sett bli atskillig enklere enn en aksjelov som omfatter alle typer selskaper. En betydelig del av reglene i aksjeloven har sammenheng med at selskapet kan ha flere eiere og at aksjene kan skifte eiere. I en lov som bare tillater én eier, kan slike regler sløyfes. En ny selskapsform for de helt små selskapene vil imidlertid bety at vi får tre aksjeselskapsformer i Norge. Dette vil gjøre den samlede reguleringen av denne selskapsformen mindre oversiktlig. Dessuten ser jeg ikke bort fra at en særlov som er begrenset til små selskaper kan hemme en naturlig utvikling eller omstrukturering av selskaper som velger å bruke denne selskapsformen. Utvikler selskapet seg utover rammen for selskapsformen eller det er ønskelig å få inn flere eiere, må det skiftes til en annen selskapsform for virksomheten. Selskapet må omdannes til et ordinært aksjeselskap eller en annen selskapsform. En generell aksjelov gir stor grad av smidighet ved vekst og endringer på eiersiden, og uten at det er nødvendig med større endringer i det legale grunnlaget for virksomheten når selskapet utvikler seg. Det må også legges vekt på at aksjeselskapet i sin tradisjonelle form har klare fordeler fordi det har lang tradisjon både i Norge og i utlandet. Aksjeselskapsformen er en innarbeidet og velkjent selskapsform som næringslivet både i Norge og i utlandet er fortrolig med.»

Utrederen uttaler at man ved vurderingen av aksjelovens regler bør ha som utgangspunkt at aksjeeierne bør ha frihet til å innrette selskapsforholdet slik de selv finner hensiktsmessig, med mindre vesentlige hensyn taler mot det. Han viser til at aksjeselskapsretten tradisjonelt i stor utstrekning har vært utformet som en reguleringslovgivning som har som sentralt formål å verne forskjellige interessegrupper som knytter seg til selskapet. Dette har gitt seg utslag i en rekke bindende lovregler som ikke kan fravikes av verken selskapet eller aksjeeierne. Dette gjelder først og fremst regler som ivaretar tredjemannsinteresser, så som hensynet til selskapskreditorene, minoritetsaksjeeiere, investorer, de ansatte eller alminnelige samfunnsinteresser. Et sentralt spørsmål er ifølge utrederen om de gjeldende reglene begrenser aksjeeiernes frihet til å innrette seg slik de selv finner det hensiktsmessig i større grad enn det som er nødvendige for å ivareta de interessene som reglene har til formål å ivareta, eventuelt om interessene kan ivaretas på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Han peker samtidig på at økt fleksibilitet i lovgivningen kan komme i en viss motstrid til ønsket om regelforenkling:

«Hensynet til å gi aksjeeierne større frihet til å innrette selskapsforholdet slik de selv ønsker det, kan tenkes å komme i en viss motstrid med ønske om regelforenkling fordi større valgfrihet kan gi behov for ytterligere regulering. Et eksempel er forslag om større frihet når det gjelder innbetaling av aksjeinnskudd, slik at en del av dette ikke behøver å være innbetalt ved registreringen. Dette åpner på den ene siden for større fleksibilitet i finansieringen av selskapet, men gir et behov for nærmere regulering av en del spørsmål som gjelder aksjeinnskudd som ikke er innbetalt. […] Det kan her spørres om betydningen av de økte valgmulighetene for aksjeeierne er tilstrekkelig til å bebyrde loven med reglene som dette fører med seg.»

Det omtalte forslaget om frister for innbetaling av aksjeinnskudd er nærmere behandlet i punkt 5.2 i proposisjonen.

Utrederen mener det ikke vil være et forenklingstiltak å sløyfe fravikelige regler i loven for å gjøre den mer kortfattet:

«Aksjeloven har også en rekke fravikelige normalregler som i det enkelte selskap kan settes til side i vedtektene der selskapet ønsker andre regler. Dette gjelder særlig de organisatoriske reglene, herunder reglene om beslutningsprosessen. De fravikelige reglene i aksjeloven er stort sett regler som ikke ivaretar spesielle tredjemannsinteresser, men som har som sitt sentrale formål å gi svar på spørsmål som jevnlig kan oppstå internt i selskapet eller mellom aksjeeierne. En tenkelig måte å forenkle aksjeloven på kan være å sløyfe slike regler for å gjøre loven mer kortfattet. Som også pekt på i forarbeidene til gjeldende lov (NOU 1996: 3 s 19), er det imidlertid ikke gitt at dette vil være en forenkling som vil gjøre loven mer brukervennlig. Alternativet vil ofte være at selskapene selv må legge mer vekt på utformingen av vedtektene. Et slikt alternativ er valgt i Kommisjonens forslag til Europeisk Privat Selskap (SPE), der Kommisjonens utkast til forordning bare består av 48 artikler, men der det kreves at en lang rekke spørsmål reguleres i vedtektene. Etter min mening betyr dette ingen egentlig forenkling. Det vil gjøre stiftelsesprosessen mer omstendelig fordi det må nedlegges et betydelig arbeid i utformingen av vedtektene. Etter mitt syn bør det heller foretas endringer som reduserer tallet på spørsmål som må reguleres i vedtektene […]. Et alternativ til lov- og vedtektsregulering kan riktignok være at selskapene, dersom spørsmålene skulle oppstå, må finne løsninger på mer fritt grunnlag. Ved siden av at dette vil kreve ressurser, vil manglende regulering øke risikoen for uenighet mellom aksjeeierne. Jeg har derfor kommet til at loven som et utgangspunkt fortsatt bør inneholde et sett med fravikelige organisatoriske og andre regler som regulerer sentrale spørsmål som kan oppstå i selskapene. Dette betyr imidlertid ikke at ikke reglene kan gjøres mer brukervennlig, for eksempel ved å gjøre det klarere når reglene kan settes til side ved enighet mellom aksjeeierne.»

Utrederens oppdrag har vært å vurdere forenklinger av aksjeloven. I mandatet ble han dessuten bedt om å vurdere om endringene av aksjeloven bør få konsekvenser for allmennaksjeloven, slik at de to lovene får like regler der det ikke er spesiell grunn til noe annet. Lovforslaget i utredningen omfatter etter dette bare aksjeloven. Han uttaler seg imidlertid om allmennaksjeloven i tilknytning til omtalen av endringsforslagene. Kort oppsummert mener han at endringene av stiftelsesreglene og kapitalreglene i stor grad kan gjennomføres også i allmennaksjeloven, se punktene 4.2.13 og 5.6 i utredningen. Endringene av reglene om selskapenes organisasjon foreslår han imidlertid at ikke tas inn i allmennaksjeloven, jf. punkt 6.4. Han begrunner dette med at allmennaksjeloven er skrevet for store selskaper med stor aksjespredning, og at det for disse selskapene kan være andre behov når det gjelder reguleringen av organisatoriske forhold.

3.2 Høringsinstansenes syn

Utredningen får bred støtte av høringsinstansene. Følgende høringsinstanser gir uttrykk for at de i hovedsak er positive til utredningen og endringsforslagene: Nærings- og handelsdepartementet, Brønnøysundregistrene, Abelia og Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Artistorganisasjonen Gramart, Bedriftsforbundet, Den Norske Advokatforening, Den norske Revisorforening, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Norges Rederiforbund, Norsk Landbrukssamvirke, Næringslivets Hovedorganisasjon, advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers, advokatfirmaet Ræder, Samvirkesenteret og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon uttaler:

«HSH er svært fornøyd med at forenklingsarbeidet og tilpasning av aksjeloven til små virksomheter endelig er kommet i gang. HSH er av den oppfatning at det særlig er minstekravet til aksjekapital, informasjonskravene og stiftelsesprosessen i aksjeloven som bør gjennomgå en forenkling, og er positiv til liberalisering av reglene om utbytteutdeling, overkursfond, stiftelse og de øvrige organisasjons- og informasjonskravene.

En enklere selskapslovgivning for små og mellomstore bedrifter er et viktig bidrag til å gjøre det lettere å starte egen bedrift, gjøre bedriftene mer lønnsomme og gjøre Norge til et konkurransedyktig lokaliseringsland for næringsvirksomhet. HSH vil i denne sammenhengen vise til Sverige og «grunderboomen» som nedsettelse av kapitalkravet til aksjeselskap og bortfall av revisjonsplikt for små aksjeselskaper har medført.

Dog vil vi påpeke at en forenklet selskapslovgivning bare er ett av tiltakene som bør innføres for å gjøre det enklere å starte og drive næringsvirksomhet i Norge for grundere og småbedrifter.»

Kantega AS uttaler seg også positivt om utredningen. Kantega AS gir samtidig uttrykk for at det bør legges til rette for at alle ansatte har mulighet til å bli medeiere, og at det ikke bør gjøres lovendringer som gjør aksjeselskapsformen mindre egnet for aksjeselskaper med mange eiere så lenge det ikke finnes noen egen selskapsform for ansatteeiede selskaper.

Panlegis Group uttaler at man «anser som positivt et hvert tiltak som gjør norske aksjeselskap mer attraktive som selskapsform, men er bekymret for at utredningens forslag ikke går tilstrekkelig langt i å lempe norske aksjeselskapers byrder». Panlegis Group mener at forslagene i liten grad vil bidra til å begrense NUF’enes popularitet.

Finansnæringens Fellesorganisasjon uttaler at organisasjonen støtter hovedlinjene i utredningen, men at den foreslåtte liberaliseringen av kapitalreglene samlet sett går for langt. Finansnæringens Fellesorganisasjon gir også uttrykk for følgende synspunkt når det gjelder valget mellom aksjeselskapsformen og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF):

«Finansnæringen er grunnleggende positiv til forenkling og modernisering av aksjeloven. En forenkling av aksjeselskapsrettsinstituttet etter de linjer som er skissert av Gudmund Knudsen vil bidra til en klar forbedring av rammevilkårene for norske aksjeselskaper. Endringene medfører enklere og billigere drift av aksjeselskaper — noe som kommer både eiere og kreditorer til gode. Finansnæringen har som finansiell partner for næringslivet en sterk interesse i at virksomhet hvor man har direkte eller indirekte kreditorinteresser er underlagt en klar og forutberegnelig regulering. Organisering av norske virksomheter som filialer (NUF) av utenlandske aksjeselskaper (typisk engelske «Itd.-selskaper») byr i mange tilfeller på en lite hensiktsmessig selskapsrettslig organisering av norske foretak.

Mange banker har vært svært tilbakeholdende med å yte kreditt til foretak som er organisert som NUF. Ved å forenkle aksjeselskapsformen kan dette bidra til at NUF som tidligere ikke kvalifiserte for kreditt, kan bli kredittverdige dersom de omdannes til aksjeselskap. Dette kommer alle kreditorer – også de ufrivillige kreditorene – til gode. Dersom en forenkling av aksjeloven kan bidra til at et større antall norske virksomheter igjen velger å organisere seg som norske aksjeselskaper er dette udelt positivt sett fra vårt ståsted. Dette vil innebære at det blir ryddigere rettslige forhold for en rekke mindre foretak.»

Høringsuttalelsen fra Finansnæringens Fellesorganisasjon er tiltrådt av Finansieringsselskapenes Forening.

Brønnøysundregistrene er i sin høringsuttalelse inne på spørsmålet om hvilke lovgivningstiltak som reelt sett innebærer forenklinger, og uttaler:

«Helt generelt vil vi peke på at ikke all modernisering alltid vil innebære en forenkling for alle brukere av loven. (Advokat Knudsen har da også så vidt berørt spørsmålet på side 20 i utredningen.)

Enkelte av de forslag som er behandlet og fremsatt i utredningen går ut på å gi selskapene mulighet til å velge mellom flere alternative regelsett. Slike valgmuligheter kan naturligvis være et gode, i og med at det gir en viss fleksibilitet for selskapene. På den annen side tilsier våre erfaringer, med den store masse av aksjeselskaper, at slike valgmuligheter også kan bidra til å komplisere regelverket. Et regelverk som inneholder flere fremgangsmåter, gir normalt sett flere regler om ett og samme tema. Selskapene må dermed sette seg inn i, og forstå konsekvensene av, eget valg av alternativ. Erfaringsmessig ser vi at dette kan bidra til å øke muligheten for feilvalg eller rene saksbehandlingsfeil internt i selskapet, med derpå følgende uønskede konsekvenser, som for eksempel nektet registrering i Foretaksregisteret.

For norske aksjeselskap sett under ett kan en dermed oppleve, at en regelendring som er ment som en modernisering og forenkling – gjennom økt fleksibilitet – kan medføre et mer komplekst regelverk, totalt sett. Dette vil ofte kunne bety at selskapene ender med å bruke mer tid og ressurser på å forstå og etterleve regelverket. Etter Brønnøysundregistrenes oppfatning er det viktig å være oppmerksom på dette spenningsforholdet. Vi har da også tillagt det stor vekt i vår vurdering av enkelte av de fremsatte forslag.»

En del av høringsinstansene uttaler seg om spørsmålet om det bør utarbeides en egen aksjelov for de minste aksjeselskapene. Følgende høringsinstanser uttaler at de er enig med utrederen i at man bør videreføre ordningen med én felles aksjelov som også omfatter de små selskapene: Nærings- og handelsdepartementet, Brønnøysundregistrene, Bedriftsforbundet, Handelshøyskolen BI, Næringslivets Hovedorganisasjon og advokatfirmaet Ræder. Handelshøyskolen BI uttaler om dette:

«Knudsen-utredningen foreslår ikke en egen lov for de helt små selskapene eller selskaper med bare én aksjeeier (utredningen s. 21). Det finnes land med en slik selskapsform, for eksempel SAS i Frankrike. Vi er imidlertid enig i at det på det nåværende tidspunkt ikke er behov for å fremme et slikt forslag. Riktignok kunne dette gitt en kortere lov, men det måtte også være materielle forskjeller for å kunne forsvare en slik tredje aksjeselskapsform. Erfaringene fra den tidligere danske anpartsselskabslov tyder på at regler fra loven for de «større» selskaper lett vil bli anvendt analogisk.»

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon mener det bør innføres en egen aksjeselskapsform for selskaper som har bare én eier, og hvor driftsinntekter, balansesum og antall ansatte ikke overstiger visse terskler. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttaler seg i samme retning. Denne høringsinstansen mener at mandatet og forenklingsforslagene i utredningen ikke går langt nok. Foreningen mener det i stedet bør utformes en egen lov for de minste aksjeselskapene, eventuelt at det tas inn et eget kapittel i aksjeloven som kun omhandler de minste aksjeselskapene. Det heter i uttalelsen:

«Motstandere av 3 AS-lover (AS-lov for de minste ASene, AS-loven og ASA-loven) begrunner gjerne sin skepsis med at det vil bli for komplisert for de næringsdrivende å forholde seg til 3 forskjellige regler bestemt ut fra størrelsen på AS-virksomheten. NARF mener at denne inndelingen av regelverk for ulike størrelser av AS ikke trenger å være komplisert. Etter vår vurdering bør det som for vurdering av om et AS kommer inn under AS-loven eller ASA- loven kunne fastsettes bestemte kvalitative grenser for hvilket regelverk som gjelder for de forskjellige virksomheter. Denne type grensedragning er velkjent og benyttes i flere sammenhenger, senest i forbindelse med hvilke AS som skal gis rett til å fravelge revisjon.

Antallet aksjonærer, virksomhetsområder, aksjekapital, egenkapital samt ulike avtaler som det enkelte AS inngår er forskjellig fra aksjeselskap til aksjeselskap. Her varierer aksjeselskapene fra de helt små eiendomsaksjeselskapene som kun eies av en person og har liten eller ingen aktivitet, til store aksjeselskaper med mange hundre ansatte. NARF mener at det er uheldig at AS-loven skal ha som mål å være en lov for alle de ulike ASene og deres eiere. NARF mener at dagens ordning med en AS-lov til dels vil hindre og sette en stopper for forenklingsarbeidet. Dette fordi den samme AS-loven samtidig skal regulere alle de forhold som er aktuelle for større virksomheter som vokser, og som for eksempel kjøper opp eller selv blir kjøpt opp, fusjonerer eller fisjonerer, eller er gjenstand for andre typer av større transaksjoner som ikke er aktuelt for mindre AS.

NARF mener at det fortsatt er så mange spesielle forhold knyttet til det at én person eier en virksomhet gjennom et AS at denne virksomhetsformen fortjener en egen AS-lov.»

Bedriftsforbundet peker på at det er et viktig forenklingsgrep at man i størst mulig grad erstatter papirbaserte løsninger med elektroniske løsninger. Kantega peker også på forenklingsmulighetene som ligger i bruk av ny teknologi.

Brønnøysundregistrene og advokatfirmaet Wiborg, Rein & Co mener at endringene som er foreslått i aksjeloven, i stor grad bør gjennomføres også i allmennaksjeloven. Nærings- og handelsdepartementet, Bedriftsforbundet, Den norske Revisorforening og Næringslivets Hovedorganisasjon gir uttrykk for at endringene av stiftelsesreglene og kapitalreglene kan gjennomføres også i allmennaksjeloven, men at det kan være grunn til å ha forskjellige regler når det gjelder organisatoriske forhold.

Finansnæringens Fellesorganisasjon mener at stiftelsesreglene kan gjennomføres for begge selskapsformer, men at det for kapitalreglene og de organisatoriske reglene bør utredes nærmere om det er grunn til å innta de samme reglene i allmennaksjeloven som det som er foreslått for aksjeloven. Høringsuttalelsen er tiltrådt av Finansieringsselskapenes Forening.

Den Norske Advokatforening antar det ikke er behov for å gjennomføre forslagene også i allmennaksjeloven.

Finansdepartementet og NTL Skatt mener at det bør utredes nærmere om forslagene også bør gjennomføres i allmennaksjeloven. Econa mener at det for allmennaksjeloven er behov for en gjennomgåelse paragraf for paragraf.

3.3 Departementets vurdering

I Politisk plattform for flertallsregjeringen 7. oktober 2009 uttales det at regjeringen vil bidra til gode og konkurransedyktige rammebetingelser for norske bedrifter. Videre uttales det at regjeringen vil gjennomføre forenklinger for næringslivet, spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter, herunder se på endringer i blant annet regnskapsloven og aksjeloven. Utredningsoppdraget og departementets lovforslag i proposisjonen må ses på bakgrunn av dette. Formålet med lovarbeidet er å sørge for et enklere selskapsrettslig regelverk for aksjeselskapene, og da med særlig vekt på de små selskapene.

Departementet finner innledningsvis grunn til å peke på at aksjeloven er en privatrettslig lov som blant annet omhandler forholdet mellom selskapets organer, forholdet mellom selskapets aksjeeiere, aksjeeiernes rettigheter overfor selskapet og ikke minst regler til vern av selskapets kapital som følge av ansvarsbegrensningen. Flere av aksjelovens kapitler gjelder forhold eller disposisjoner som selskapene sjelden eller aldri forholder seg til. Dette gjelder særlig de små selskapene. For små selskaper er det gjerne ikke aktuelt verken med fusjoner eller fisjoner, erverv av egne aksjer eller utstedelse av finansielle instrumenter. Mange av reglene gjelder dessuten kompliserte rettslige disposisjoner. Dette vil uten videre ha betydning for reglenes kompleksitet. Det vil for eksempel neppe være mulig å utforme regler om fusjon på en slik måte at reglene enkelt kan forstås av enhver næringsdrivende.

Aksjeloven regulerer dessuten primært forholdet mellom private aktører. Endringer av reglene for å forbedre rettsstillingen for én part vil derfor først og fremst være merkbare for andre private aktører med motstridende interesser. Spørsmålet om forenklinger av aksjeloven er dermed til en viss grad et spørsmål om hvilke næringslivsinteresser som skal favoriseres.

Aksjeloven har også en del kjøreregler som skal sikre en forsvarlig saksbehandling, som har til formål å forebygge tvister, eller som skal avklare spørsmål som det ellers kunne oppstå tvil om. Slike regler vil etter omstendighetene kunne oppfattes som byråkratiske eller unødvendige. At reglene der og da kan virke unødvendige, betyr imidlertid ikke at de ikke har sin berettigelse ut fra en prinsipiell vurdering eller ut fra hvordan forholdene i selskapet kan utvikle seg over tid.

Etter departementets syn er dette forhold man bør ha med seg når man vurderer potensialet for forenklinger av aksjeloven. Departementet vil også legge til at når det gjelder praktiske utfordringer i bedriftenes hverdag som det gjerne vises til – blant annet i form av «skjemavelde», rapporteringer til offentlige myndigheter osv. – vil regelverk utenfor aksjeloven være av større betydning.

Utredningen gir likevel et solid grunnlag for endringer som etter departementets vurdering samlet vil føre til merkbare forenklinger for aksjeselskapene. Forslagene i utredningen knytter seg først og fremst til de kapitler i loven som har praktisk betydning for selskapenes løpende virksomhet. Dette gjelder kapittel 5 om avholdelse av generalforsamling, kapittel 6 om selskapets ledelse og kapitlene 3 og 8 om selskapets kapitalforhold. Videre foreslås det viktige endringer i kapittel 2 om stiftelse som vil gjøre det enklere å starte opp ny næringsvirksomhet.

Departementet vil særlig fremheve tre forhold som gjør at det nå kan være grunn til å gjøre en ny vurdering av reglenes innhold.

Det er naturlig å ha som siktemål at man bør fjerne regler som legger unødvendige byrder på selskapene. Aksjelovgivningen skal som nevnt ivareta mange og til dels motstridende hensyn, og aktørene kan ha ulike oppfatninger om hva som er en god eller en dårlig regel. Behovet for regler som skal verne interessegrupper som for eksempel kreditorer og mindretallsaksjeeiere, må likevel veies mot hensynet til effektiv drift og en hensiktsmessig kapitalutnyttelse. Vurderingen av hvordan denne interesseavveiningen bør slå ut, kan variere over tid. Rettsutviklingen i EU, som for Norges vedkommende har ført til en stor fremvekst av norskregistrerte utenlandske foretak, såkalte «NUF’er», gjør at det kan være nærliggende å se noe annerledes på slike spørsmål i dag enn i 1997 da aksjeloven ble vedtatt. På dette tidspunktet kunne man utforme de norske reglene uten å se spesielt hen til faren for konkurranse fra andre staters mer «liberale» selskapslovgivning.

Aksjeloven er utformet slik at den tar høyde for at selskapet kan ha mange aksjeeiere. Reglene i loven er til en viss grad også utformet med tanke på selskaper der selskapets ledelse består av andre personer enn aksjeeierne selv. Loven har dermed flere regler som er gitt for å avhjelpe eller forebygge et potensielt motsetningsforhold mellom aksjeeierne eller mellom selskapsorganene. De fleste aksjeselskaper er imidlertid svært små i den forstand at de har få eiere. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at så mange som 77 prosent av aksjeselskapene og allmennaksjeselskapene bare har én eller to aksjeeiere (per 1. januar 2011). Videre er det i slike selskaper vanlig at eierne også deltar aktivt i forvaltningen av selskapet og selv utgjør selskapets ledelse. Det potensielle motsetningsforholdet som flere av lovens bestemmelser tar høyde for, er dermed ikke til stede eller er mindre aktuelt i størstedelen av selskapene. Dette bør ha en viss betydning for utformingen av reglene. De nevnte reglene med krav til saksbehandlingen for å håndtere mulige interessekonflikter mellom forskjellige aktører i selskapsforholdet kan ikke sløyfes, men det er et spørsmål om noen av reglene kan skrives om slik at man i større grad tydeliggjør rettsstillingen for de små og enkle selskapsforholdene. Etter departementets syn er dette en problemstilling som særlig gjør seg gjeldende ved utformingen av kapittel 5 om generalforsamlingen. Departementet viser i den sammenheng til punkt 6.2 i proposisjonen.

Videre gir ny teknologi muligheter for forenklinger. Aksjeloven legger allerede til rette for bruk av elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne, jf. § 18-5. Det er imidlertid også et potensial for å gi selskapene muligheter til å kunne gjennomføre selskapsrettslige disposisjoner ved elektroniske løsninger hos Foretaksregisteret. Slike løsninger kan i tillegg til at aktørene kan kommunisere med hverandre elektronisk, sikre at disposisjonen blir korrekt gjennomført (ved veiledende tekster og ved at det ikke er teknisk mulig å gjøre valg som ikke er i samsvar med loven). Videre åpner en slik elektronisk løsning for at den selskapsrettslige disposisjonen og meldingen til Foretaksregisteret om disposisjonen kan samkjøres. Å få på plass slike løsninger, er først og fremst et teknisk spørsmål. Man bør imidlertid påse at det ikke er regler i aksjeloven som er til hinder for fornuftige elektroniske løsninger som kan forenkle selskapenes saksbehandling. I punkt 4.6 i proposisjonen foreslås det på denne bakgrunn endringer av aksjeloven § 2-1 som legger til rette for elektronisk stiftelse av aksjeselskap. Videre kan det på sikt være aktuelt å innføre elektroniske løsninger for generalforsamlingsprotokoller, slik at generalforsamlingsprotokollen kan føres, undertegnes og oppbevares elektronisk hos Foretaksregisteret. Et slikt system vil legge til rette for at generalforsamlingens beslutninger kan treffes og registreres i Foretaksregisteret etter en fullelektronisk løsning. Mulighetene for å få på plass et system for elektronisk føring av generalforsamlingsprotokoller hos Foretaksregisteret må vurderes nærmere, og departementet vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige lovendringer dersom dette blir aktuelt. Departementet legger i denne sammenhengen også til at Regjeringen vil vurdere om det kan bli aktuelt å tilby løsninger for føring av aksjeeierboken for eksempel i Altinn, slik at skattemyndighetene kan hente opplysninger om aksjeeierne og deres aksjeinnehav direkte fra aksjeeierboken. Dette vil kunne forenkle selskapenes arbeid med innrapportering av eierforholdene etter den såkalte aksjonærregisteroppgaven. En slik endring krever imidlertid neppe endringer av aksjeloven, da aksjeloven allerede legger til rette for elektronisk føring av aksjeeierboken etter § 4-5 første ledd annet punktum.

I utredningen drøftes spørsmålet om hvilke lovgivningsmessige tiltak som skal anses som forenklinger for selskapene. Det pekes på at fravær av regler kan være en ulempe for selskapene fordi lovgivningen da ikke gir svar på sentrale spørsmål som selskapene uansett må forholde seg til. Videre gis det uttrykk for at en liberalisering eller økt valgfrihet for selskapene ikke nødvendigvis fører til at man får færre regler, snarere tvert imot. Departementet slutter seg til disse synspunktene. I et forenklingsarbeid kan man gjerne komme opp i spørsmålet om man skal velge økt fleksibilitet med et tilhørende behov for flere regler, eller om man skal opprettholde et mindre fleksibelt, men kortfattet, regelverk. Hvilken løsning man bør velge, er ikke gitt. Dette må vurderes konkret. I proposisjonen punkt 5.2 og 5.12 går departementet ikke inn for å følge opp forslaget om adgang til utsatt innbetaling av aksjekapitalen og adgang til å operere med brøkdelsaksjer nettopp fordi en slik valgfrihet vil føre til et mer omfattende og dermed mer uoversiktlig regelverk. På den annen side foreslås det på andre punkter flere endringer som øker antallet bestemmelser i aksjeloven, i den hensikt å gi selskapene økt fleksibilitet.

Et formål med lovarbeidet har som nevnt vært å rette et søkelys særlig på de små selskapene og vurdere reglene utfra disse selskapenes behov. Departementet har likevel kommet til at de fleste endringsforslagene bør gjennomføres generelt for alle aksjeselskaper. Selv om det er store faktiske forskjeller mellom de selskapene som omfattes av aksjeloven, er det langt på vei de samme hensynene som gjør seg gjeldende når man ser hen til de selskapsrettslige problemstillingene som loven har regler om. Det er for eksempel først og fremst ansvarsbegrensningen som begrunner kapitalreglene i lovens kapittel 3 og 8. I og med at ansvarsbegrensningen er en sentral fellesnevner for aksjeselskapene, er det naturlig at kapitalreglene blir de samme. I lovens kapittel 5 foreslår departementet på den annen side enkelte regler som er utformet spesielt med sikte på selskaper med få aksjeeiere, se blant annet ny § 5-7. Det vises her til punkt 6.2.

At de selskapsrettslige hensynene i stor grad gjør seg gjeldende på samme måte uavhengig av selskapets størrelse, har betydning også for vurderingen av reglene i allmennaksjeloven. I advokat Knudsens utredning er det som nevnt ikke utformet forslag til endringer av allmennaksjeloven. Han gir likevel uttrykk for at de foreslåtte endringene av aksjeloven, med unntak av de organisatoriske reglene, i stor grad bør kunne gjennomføres også i allmennaksjeloven. Departementet har foretatt en vurdering av de enkelte endringsforslagene i relasjon til allmennaksjeloven og foreslår på de fleste punkter at de samme reglene gjennomføres i allmennaksjeloven som i aksjeloven. Et unntak gjelder kapittel 5 om generalforsamlingen og kapittel 6 om selskapets ledelse. I disse kapitlene foreslås det bare endringer i aksjeloven.

Enkelte av høringsinstansene har tatt opp spørsmålet om det bør utformes en egen lov for de små selskapene, slik at man i realiteten får tre aksjeselskapsformer i norsk rett. Advokat Knudsen er også inne på dette spørsmålet i utredningen. Justis- og beredskapsdepartementet gjør i denne proposisjonen ikke noen nærmere vurdering av om det bør utformes en egen lov for de små aksjeselskapene. Departementet har lagt til grunn for lovarbeidet at aksjeloven bør videreføres som en felles aksjelov både for de små selskapene og for de større selskapene med mange aksjeeiere som velger å ikke bruke allmennaksjeselskapsformen. Departementet har vanskelig for å se at det vil være et hensiktsmessig forenklingstiltak å operere med hele tre aksjeselskapsformer. Dette ville for det første gi et uoversiktlig selskapsrettslig landskap. Videre er det etter departementets syn ikke antallet regler i seg selv, men reglenes innhold, som bør være det avgjørende. Departementet viser for øvrig til synspunktene det er gitt uttrykk for i utredningen, som departementet slutter seg til.

Aksjeloven er i stor grad en mønsterlov også for andre sammenslutningsrettslige lover enn allmennaksjeloven, for eksempel samvirkelova, burettslagslova og bustadbyggjelagslova. Det kan derfor være naturlig at endringer i aksjeloven bør føre til tilsvarende endringer også i lover som gjelder andre foretaksformer. Dette må vurderes nærmere og er noe man eventuelt vil komme tilbake til.