2 Bakgrunn for lovframlegga

2.1 Tilrettelegging for gjennomføring av vegpakken i norsk rett

2.1.1 Status for gjennomføring av forordningane

Dei tre forordningane i vegpakken vart vedtekne i EU 25. september 2007 og tredde i kraft i EU i sin heilskap 4. desember 2011. Art. 8 og 9 i forordning 1072/2009 om kabotasje i godstransportsektoren tredde i kraft i EU 14. mai 20101. Art. 29 i forordning 1073/2009 om køyre- og kviletid i persontransportsektoren tredde i kraft i EU 4. juni 20102. Forordningane er enno ikkje tekne inn i EØS-avtalen.

Det er venta at EØS-komitéen vil fatte vedtak om å innlemme forordningane i EØS-avtalen. Vedtaket vil verte gjort med atterhald om Stortinget sitt samtykke. Det vil verte fremma ein eigen samtykkeproposisjon for Stortinget om innlemming av forordningane i EØS-avtalen når EØS-komitéen har fatta vedtak i saka.

2.1.2 Behovet for heimel i lov

Vegpakken er langt på veg ei vidareføring av gjeldande EØS-rett om tilgang til yrket og marknaden for vegtransportørar, som er innlemma i norsk rett gjennom yrkestransportlova med tilhøyrande forskrifter.

Samferdselsdepartementet har heimel i yrkestransportlova §§ 10 (4) og 35 til å gjennomføre det meste av innhaldet i dei nye forordningane i forskrift.

På enkelte punkt er det likevel nødvendig å gjere endringar i yrkestransportlova for å leggje til rette for å gjennomføre forordningane i vegpakken.

For det første må det nye kravet om tilgang til yrket som slår fast at ein transportør må vere etablert i det landet der vedkommande søkjer om løyve, takast inn i lova. For det andre må yrkestransportlova gje heimel til å føre eit register over vegtransportørar som inneheld einskilde sensitive personopplysningar, og for å utveksle opplysningar frå registeret med kompetente styresmakter i dei andre EØS-landa. For det tredje må det vere heimel i yrkestransportlova til at løyvestyresmaktene skal kunne erklære ein transportleiar som har gjort alvorlege brot på regelverket uskikka til å leie transportverksemd i heile EØS.

2.2 Løyvestyresmaktene og løyveordninga

I samband med arbeidet med gjennomføring av vegpakken i norsk rett, har departementet sett nærare på organiseringa av løyvestyresmaktene og løyveordninga. Departementet finn etter ei nærare vurdering at det er fornuftig og nødvendig å gjere framlegg til endringar i ansvaret for utferding og administrasjon av løyve, og i sjølve løyveordninga.

Det vert for det første gjort framlegg om å overføre ansvaret for å utferde løyve for nasjonal vegtransport som ikkje er behovsprøvd frå fylkeskommunane til SVV, og ansvaret for å utferde løyve for internasjonal transport frå Samferdselsdepartementet til SVV. Framlegget vert gjort for å sikre likehandsaming av løyvesøknader, og for å styrke personvernet ved bruk av elektroniske register over vegtransportørar.

Det vert for det andre gjort framlegg om å tilpasse yrkestransportlova for å leggje til rette for at fellesskapsløyve og skal gjelde som løyve for nasjonal transport som ikkje er behovsprøvd. Framlegget vert gjort for å forenkle administrasjonen av løyve som følgje av at vilkåra for nasjonale og internasjonale løyve er likelydande.

For det tredje vert det gjort framlegg om å avgrense tida eit løyve skal vere gyldig til 10 år. Framlegget kjem som følgje av framlegget om at fellesskapsløyve og skal gjelde som nasjonalt løyve. Etter dei nye EU-reglane skal fellesskapsløyve gjelde for ein periode på maksimalt 10 år.

For det fjerde vert det gjort framlegg om heimel til å fastsetje i forskrift ei avgrensing i tid for dei løyva som er gjevne før denne lova tek til å gjelde.

2.3 Høyring

Samferdselsdepartementet sende 30. november 2012 saka ut på høyring. Frist for merknader var 8. februar 2013. I tillegg til at høyringsnotatet vart lagt ut på Samferdselsdepartementet sine heimesider på internett, vart det sendt til følgjande instansar:

• Akademikerne

• Akershus fylkeskommune, Sentraladministrasjonen

• Arbeidsdepartementet

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Aust-Agder fylkeskommune

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

• Buskerud fylkeskommune

• Datatilsynet

• Direktoratet for forvaltning og IKT

• Fagforbundet

• Finansdepartementet

• Finnmark fylkeskommune

• Fiskeri- og kystdepartementet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Hedmark fylkeskommune

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Hordaland fylkeskommune

• Hovedorganisasjonen Virke

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kollektivtrafikkforeningen c/o Akershus fylkeskommune

• Kommunal- og regionaldepartementet

• KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

• Kulturdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Landsorganisasjonen i Norge

• Miljøverndepartementet

• Møre- og Romsdal fylkeskommune

• NHO Logistikk og Transport

• NHO-Transport

• Nordland fylkeskommune

• Nord-Trøndelag fylkeskommune

• Norges Lastebileier-Forbund

• Norges Taxiforbund

• Norges Turbileierforbund

• Norsk Transportarbeiderforbund

• Nærings- og handelsdepartementet

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Olje- og energidepartementet

• Oppland fylkeskommune

• Oslo kommune

• Politidirektoratet

• Regjeringsadvokaten

• Rogaland fylkeskommune

• Ruter AS

• Sogn- og Fjordane fylkeskommune

• Statsministerens kontor

• Sør-Trøndelag fylkeskommune

• Telemark fylkeskommune

• Transportbrukernes fellesorganisasjon

• Troms fylkeskommune

• Utenriksdepartementet

• Vegdirektoratet

• Vest-Agder fylkeskommune

• Vestfold fylkeskommune

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

• Yrkestrafikkforbundet

• Østfold fylkeskommune

Merknadene frå høyringsinstansane er refererte i omtalen til dei einskilde lovframlegga.

Det har i høyringa framkome einskilde merknader som ikkje direkte omhandlar forslaga til lovendring. Departementet vil kome tilbake til merknadene ved eit seinare høve.

Tidlegare utkast til forordningar i vegpakken vart sendt på høyring i Noreg 17. september 2007. Forordningane var på det tidspunktet under utarbeiding og skilde seg på nokre punkt frå den endelege teksten i forordningane. Det var den gongen åtte høyringsinstansar som hadde konkrete merknader til forordningane. I all hovudsak var høyringsinstansane positive til dei nye reglane på området. Høyringsinstansane var særleg opptekne av at det vart utarbeidd meir presise reglar om kabotasje i godstransportsektoren.