3 Høringen
3.1 Hovedinnhold i høringsnotatet
Departementet sendte 1. desember 2011 forslag til en ny lovbestemmelse i likestillingsloven på bred høring.
I høringsnotatet foreslo departementet at følgende rettigheter ved foreldrepermisjon lovfestes i likestillingsloven § 4a:
rett til samme eller tilsvarende stilling
rett til å fremme lønnskrav og rett til lønnsvurdering
rett til å nyte godt av alminnelige forbedringer i lønns- og arbeidsvilkårene
Forslaget var en presisering og tydeliggjøring av gjeldende vern mot kjønnsdiskriminering i likestillingsloven når det gjelder foreldrepermisjon.
Departementet ba om høringsinstansenes synspunkter på forslaget om en egen lovbestemmelse i likestillingsloven. Departementet ba særlig om tilbakemelding på følgende spørsmål:
Er det behov for å tydeliggjøre rettighetene i en egen lovbestemmelse?
Hvilke rettigheter bør lovfestes?
Hvordan vil den foreslåtte lovbestemmelsen fungere som veiledning til arbeidsgivere og arbeidstakere om rettigheter og plikter i ansettelsesforhold i tilknytning til permisjonen?
3.2 Høringsinstansene
Høringsnotatet ble sendt til følgende 141 høringsinstanser:
Departementene
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene
Sametinget
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsretten
Barne-, ungdoms og familiedirektoratet
Barneombudet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Domstolsadministrasjonen
Helsedirektoratet
Norges forskningsråd
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sivilombudsmannen
Statens råd for likestilling for funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Avdeling for kvinnerett, barnerett og likestillings- og diskrimineringsrett ved Universitetet i Oslo (KVIBALD)
Forskningsstiftelsen FAFO
Høgskolen i Finnmark
Institutt for samfunnsforskning
Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo
Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Trondheim (NTNU)
Akademikerne
Bedriftsforbundet
Den norske advokatforening
Den norske dommerforening
Finansnæringens hovedorganisasjon (FNO)
Kirkelig arbeids- og interesseorganisasjon
KS
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Spekter
UNIO
Virke
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Aleneforeldreforeningen
Deltasenteret
Ensliges Landsforbund
Foreningen 2 foreldre
Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS)
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Funksjonshemmede norske kvinner (FUNK)
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Midt-Norge
Jusshjelpa i Nord-Norge
KILDEN
Kirkens familievern
KUN Senter for kunnskap og likestilling
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Kvinner i mannsyrker
Kvinneuniversitetet
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Likestillingssenteret
Mangfold i arbeidslivet (stiftelsen)
Menneskerettsalliansen
MIRA-ressurssenter
Nemnd for kvinner og likestillingsspørsmål
Norges bygdekvinnelag
Norges kvinne- og familieforbund
Norges Røde Kors
Norsk kvinnesaksforening
Norske kvinnelige akademikere
Norske Kvinnelige Juristers Forening
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norwegian Association of University Women
Redd Barna
REFORM ressurssenter for menn
Rettspolitisk Forening
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner - SAFO
Seniorsaken
Senter for likestilling
Stiftelsen Stopp Diskrimineringen
Departementet mottok 46 høringsuttalelser, hvorav 30 var realitetsuttalelser (instanser merket med * hadde ingen merknader):
Arbeidsdepartementet*
Fiskeri- og kystdepartementet*
Fornyings-, administrasjons- og administrasjonsdepartementet*
Helse- og omsorgsdepartementet*
Justis- og beredskapsdepartementet*
Kunnskapsdepartementet*
Landbruks- og matdepartementet*
Miljøverndepartementet*
Nærings- og handelsdepartementet*
Samferdselsdepartementet*
Arbeids- og velferdsdirektoratet*
Arbeidsretten*
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Domstolsadministrasjonen*
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Helsedirektoratet*
Riksadvokaten*
Statistisk sentralbyrå*
Fylkesmannen i Vestfold*
Fylkesmannen i Østfold
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Arendal kommune
Askøy kommune
Bergen kommune
Fjell kommune
Horten kommune
Nittedal kommune
Porsgrunn kommune*
Universitetet i Oslo
Akademikerne
Spekter
Fagforbundet
Finansnæringens hovedorganisasjon (FNO)*
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
KS
Unio
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
JURK - Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-Buss
Jussformidlingen
KUN - Senter for kunnskap og likestilling
Likestillingssenteret
Norges kvinne- og familieforbund
Norwegian Association of University Women
Senter for likestilling
3.3 Generelle synspunkter fra høringsinstansene
De fleste høringsinstansene støtter forslaget om å lovfeste rettigheter ved foreldrepermisjon. Blant disse kan nevnes: Landsorganisasjonen (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Unio, Akademikerne, Fagforbundet, KS, Fiskeri- og kystdepartementet, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Riksadvokaten, Barneombudet, Senter for likestilling, KUN Senter for kunnskap og likestilling, Juridisk rådgivning for kvinner, Jussformidlingen, Jussbuss, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Norges kvinne- og familieforbund, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Porsgrunn kommune, Arendal kommune, Fjell kommune, Bergen kommune, Horten kommune og Askøy kommune.
Mange av høringsinstansene trekker frem at det er behov for å tydeliggjøre rettighetene i forbindelse med foreldrepermisjon i en egen lovbestemmelse. De viser til at forslaget, på en bedre måte enn i dag, vil klargjøre rettigheter og plikter i forbindelse med permisjonen.
YS mener at selv om rettighetene i forslaget allerede følger av likestillingslovens generelle vern mot kjønnsdiskriminering, vil en tydeliggjøring og presisering i form av en lovbestemmelse som oppstiller en uttrykkelig rett være et viktig signal og skape bevisstgjøring både hos arbeidsgivere og arbeidstakere. Diskriminering av personer i foreldrepermisjon er ikke alltid en uttrykt vilje eller handling fra arbeidsgivers side. Det er derfor viktig å ha en lovbestemmelse som kan bidra til bevisstgjøring, holdningsendring og veiledning. Samtidig vil det også være lettere å påberope seg diskrimineringsvernet.
Unio mener at det er viktig med en slik bestemmelse i likestillingsloven, ut fra følgende begrunnelse:
”Bestemmelsene slik de er utformet i ny § 4a i likestillingsloven vil øke bevisstheten for arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte og fjerne eventuelle diskusjoner om hva som er norsk lov i slike saker.”
Fagforbundet mener at det er nødvendig å tydeliggjøre rettighetene i en egen lovbestemmelse:
”Slik det er dokumentert i en rekke sammenhenger, er denne formen for diskriminering og forskjellsbehandling en medvirkende faktor til manglende likestilling og likelønn. En tydeliggjøring vil gjøre regelverket mer tilgjengelig, og bidra til å øke forståelsen for diskrimineringsforbudets rekkevidde. Noe som igjen vil bidra til å fremme likestilling og bedre kvinners stilling i tråd med likestillingslovens formål.”
Arbeidsgiverorganisasjonene Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og Spekter mener at lovforslaget ikke er egnet til verken å klargjøre eller informere, og at et eventuelt informasjonsbehov bør ivaretas på andre måter.
NHO mener:
”prinsipielt at lovendringer bør forbeholdes ønske om å endre rettstilstanden. Hensynet til informasjon kan og bør ivaretas på andre måter. Vi kan for øvrig heller ikke se at det er godtgjort at det er et stort, udekket informasjonsbehov når det gjelder rettigheter ved foreldrepermisjon.
Vi vil også peke på at lovbestemmelsen slik den er foreslått ikke kan sies å gi en særlig presis informasjon om plikter og rettigheter. (…). Det vil (…) ikke være like opplagt for dem som anvender lovene i det daglige at bestemmelsene ikke er uttømmende, og det vil uansett alltid oppstå behov for tolkning.
NHO finner altså at lovforslaget ikke er særlig egnet til verken å klargjøre eller til å informere, og kan derfor ikke se behovet for at det fremmes en egen lovsak om dette.”
Jussbuss mener at en tydeliggjøring av rettighetene vil være et middel mot at konflikt oppstår, samt at det vil dempe konfliktnivået dersom konflikt allerede er oppstått.