1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Teknisk og språklig modernisering mv.

Det foreslås en ny lov om arbeidstvister der et sentralt hensyn er å gjøre loven mer pedagogisk og lettere tilgjengelig, blant annet gjennom en ny lovstruktur som bedre avspeiler prosessen med inngåelse og revisjon av tariffavtaler.

I tillegg til en modernisering av språket er ord og uttrykk gjort kjønnsnøytrale. Blant annet foreslås det at tittelen riksmeklingsmann erstattes med riksmekler. Videre foreslås det at arbeidstvistloven utformes teknologinøytralt, på samme måte som tvisteloven. Loven er også forenklet ved at bestemmelser som ikke har noen praktisk betydning og er ute av bruk, ikke foreslås videreført. Dette gjelder blant annet bestemmelsen om riksmeklingsmannens adgang til å koble avstemninger.

Det foreslås også enkelte endringer på grunnlag av avtale- og rettspraksis. Når loven i større grad avspeiler slik praksis, gir den bedre veiledning, især for nye brukere.

I kapittel 4 nedenfor gis en nærmere beskrivelse og vurdering av enkelte av de endringene som foreslås på grunnlag av den teknisk og språklig gjennomgang av lovgivningen. En rekke mindre endringer er bare kommentert i merknadene til de enkelte bestemmelsene i kapittel 9.

Det foreslås en ny lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Loven etablerer Rikslønnsnemnda som frivillig voldgiftsorgan, og det er foretatt en omfattende språklig og teknisk modernisering av lønnsnemndloven av 1952.

I tjenestetvistloven foreslås det endringer i bestemmelser som henviser til arbeidstvistloven og lønnsnemndloven, samt endringer av ord og uttrykk som forslaget til ny arbeidstvistlov nødvendiggjør.

Prosessreglene for Arbeidsretten

Bestemmelsene om Arbeidsretten og prosessordningen for domstolen er gjennomgått for å foreta en tilpasning av arbeidstvistlovens prosessregler til den nye tvistelovens bestemmelser. Det er også et viktig formål at lovrevisjonen bidrar til å effektivisere saksavviklingen for Arbeidsretten, og at loven bringes mer i samsvar med gjeldende praksis slik denne har utviklet seg gjennom årenes løp.

På en del punkter foreslås tvistelovens regler gitt tilsvarende anvendelse for Arbeidsretten, til dels med visse særlige tilpasninger eller modifikasjoner. På andre punkter fører særtrekkene ved Arbeidsrettens prosessordning til at tvistelovens bestemmelser ikke kan gjøres gjeldende. Det foreslås en tilpasning til enkelte av tvistelovens frist- og saksbehandlingsregler. Videre foreslås inntatt nye lovbestemmelser om partshjelp, forening av saker, stansing og rettsforlik, basert på de tilsvarende bestemmelsene i tvisteloven. I noen grad foreslås også bestemmelsene om partenes fravær (uteblivelse) tilpasset tvisteloven. Tvistelovens ordning med småkravprosess eller annen form for forenklet prosess foreslås ikke innført for Arbeidsretten. Heller ikke bestemmelsene om sakskostnader i den alminnelige sivilprosess foreslås for Arbeidsretten, men det inntas en bestemmelse om sakskostnader som er i overensstemmelse med Arbeidsrettens praksis.

Ordningen med lokale arbeidsretter foreslås avviklet. Ordningen har liten praktisk betydning i dag.

I kapittel 7 nedenfor følger en nærmere drøftelse og beskrivelse av enkelte av de endringene som foreslås i prosessreglene og forholdet til tvisteloven.

Arbeidsrettens administrative tilknytning mv.

Det ble i 2002 gjennomført omfattende endringer i administreringen av norske domstoler og i regelverket for dommerne. Domstoladministrasjonen (DA) ble opprettet, og det ble innført endrede prosedyrer for ansettelse av dommere og nye regler for bruk av midlertidige dommere. Det ble videre opprettet en klage- og disiplinærordning for dommere og en regulering av dommeres adgang til sidegjøremål.

Departementet gjennomførte våren 2007 en høring om i hvilken utstrekning endringene som er gjennomført for de alminnelige domstoler og dommernes stillinger, bør gjøres gjeldende for Arbeidsretten.

Departementet går i proposisjonen her ikke inn for å legge Arbeidsretten under DA. Det foreslås imidlertid å etablere en egen godkjennings- og registreringsordning for fagdommernes sidegjøremål. I kapittel 3 nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de enkelte temaer i høringen og hvilke av dem som videreføres.

I denne sammenheng drøftes også mulige virkemidler for å bedre det faglige og arbeidsmiljømessige grunnlaget i domstolen, på bakgrunn av at Arbeidsretten er en liten og sårbar institusjon. Mulige tiltak for å bedre rekrutteringen til Arbeidsretten drøftes også.