6 Rikslønnsnemnda

6.1 Gjeldende rett

Lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister stiller Rikslønnsnemnda til disposisjon for partene dersom de ønsker en tvist løst ved frivillig lønnsnemnd, og gir nærmere regler for Rikslønnsnemndas behandling av slike tvister. Loven er en liten særlov med få bestemmelser som supplerer arbeidstvistlovens bestemmelser om interessetvister.

6.2 Høringsforslaget

I høringsbrevet ble det foreslått at lønnsnemndloven innlemmes i arbeidstvistloven som nytt kapittel 4 Rikslønnsnemnda, fordi dette ville gi en mer helhetlig og oversiktlig regulering.

Rikslønnsnemnda benyttes også i de situasjoner der Stortinget vedtar en særlov om tvungen lønnsnemndbehandling av en tvist. Av opplysningshensyn ble det derfor i bestemmelsen om hvilke saker som behandles av Rikslønnsnemnda, foreslått tatt inn en setning om dette i høringsforslaget § 33 første ledd andre punktum.

Det ble videre foreslått enkelte endringer i lønnsnemndlovens bestemmelser med det formål å gjøre bestemmelsene mer oversiktlige og leservennlige, blant annet ved oppdeling i flere ledd. I den forbindelse ble det også foreslått at enkelte bestemmelser ikke videreføres.

Etter § 1 tredje ledd kan Rikslønnsnemndas leder hvis han finner at tvisten ikke er av den art at den bør bringes inn for Rikslønnsnemnda, vise tvisten til lønnsnemnd i en meklingskrets, hvis partene er enige om det. Denne bestemmelsen har aldri vært benyttet, og det ble foreslått ikke å videreføre den. Det samme gjaldt § 3 som regulerer hvordan en lønnsnemnd i en meklingskrets settes sammen.

6.3 Høringsuttalelser

LO motsetter seg at lønnsnemndloven innarbeides i arbeidstvistloven, og uttaler videre:

”Lønnsnemnd er et inngrep i den frie forhandlings- og streikeretten som arbeidstvistloven bygger på. Loven hører derfor ikke hjemme i Arbeidstvistloven. Forholdet til tjenestetvistloven er heller ikke omtalt.”

Også Unio motsetter seg at lønnsnemndloven innarbeides i arbeidstvistloven.

YS og Akademikerne kommenterer ikke lovforslaget.

NHO, KS, HSH og SAMFO støtter forslaget om at lønnsnemndloven tas inn i den nye arbeidstvistloven. Det samme gjør Den Norske Advokatforening og Riksmeklingsmannen.

6.4 Departementets vurderinger og forslag

Store deler av arbeidstakersiden går imot å innlemme lov om lønnsnemnd i arbeidstvister i arbeidstvistloven. Departementet har valgt å følge dette synet, og forslaget sløyfes. Forslaget om å innta en bestemmelse om at Rikslønnsnemnda også behandler tvister som er henvist til tvungen lønnsnemndbehandling videreføres heller ikke. Det foreslås likevel omfattende språklige og tekniske endringer i lønnsnemndloven, i tillegg til at loven forenkles. De tekniske endringene er så omfattende at det foreslås å oppheve lønnsnemndloven av 1952 og vedta en ny lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.

Det vises til de nærmere merknader til bestemmelsene i ny lov om lønnsnemnd i arbeidstvister i kapittel 9 nedenfor.