2 Bakgrunnen for forslaget

2.1 Utgangspunkter

Det rettslige hovedgrunnlaget for den kollektive arbeidsretten er trukket opp i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister og lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister. Begge lover gir regler om tariffavtaler og deres rettsvirkninger og om prosedyrer og institusjoner for konfliktløsning.

Arbeidstvistloven gir regler om tariffavtalers form, innhold og rettsvirkninger, samt regler for løsning av konflikter, i både interesse- og rettstvister, herunder bestemmelser om Arbeidsretten og meklingsinstitusjonen. Arbeidstvistloven gjelder i utgangspunktet alle arbeidsforhold, både i privat og offentlig sektor. Dens virkeområde er bare begrenset av tjenestetvistloven, som gjelder for statssektoren.

Arbeidstvistloven har som utgangspunkt at arbeidslivets parter gjennom organisering er jevnbyrdige og har frihet til å regulere lønns- og arbeidsvilkår gjennom forhandlinger og tariffavtaler. Et sentralt hensyn bak loven er å vareta arbeidstaker- og arbeidsgiversidens interesse i å nå frem til en bindende regulering ved tariffavtale, noe som bidrar til å sikre stabilitet i arbeidslivet. Loven forutsetter at arbeidskamp (streik og lockout) er et rettmessig middel i interessetvister om tariffavtalers inngåelse og innhold. Samtidig er det et sentralt hensyn at loven skal bidra til å bevare arbeidsfreden.

Arbeidstvistloven bygger på et grunnleggende skille mellom rettstvister, dvs. tvister om eksistens, gyldighet og fortolkning av tariffavtaler, og interessetvister, dvs. tvister om hva som skal bli innholdet i en ny eller revidert tariffavtale. Det følger av lovens fredspliktregler at rettstvister skal løses uten bruk av kampmidler. Hvis partene ikke finner en løsning, skal tvisten løses av Arbeidsretten. I interessetvister står kampmidler til disposisjon, men de kan bare anvendes i samsvar med lovens regler om fremgangsmåte og frister, herunder reglene om mekling.

Lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister stiller Rikslønnsnemnda til disposisjon for partene dersom de ønsker en tvist løst ved nemndbehandling, og supplerer i så måte arbeidstvistlovens regulering av interessetvister.

Det partssammensatte Utvalget for tarifforhandlingssystemet (Stabelutvalget) foretok i sin innstilling NOU 2001: 14 en bred gjennomgang av arbeidstvistlovens materielle regler. Utvalgets mandat var å gjennomføre en analyse av hvordan gjeldende forhandlingsordning og rammeverk fungerer i praksis, samt å foreslå lovendringer for å avhjelpe eventuelle svakheter som ble avdekket. Utvalget la frem forslag om enkelte endringer, vesentlig i kapitlet om mekling, men konkluderte på de fleste punkter med at gjeldende lovbestemmelser var tilfredsstillende eller at endringer ville ha for store konsekvenser. Innstillingen ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 46 (2001-2002). Lovendringene ble vedtatt ved lov 28. juni 2002 nr. 58 og trådte i kraft 1. januar 2003.

Det falt utenfor Stabelutvalgets mandat å behandle arbeidstvistlovens prosessregler for Arbeidsretten. Utvalget foretok heller ingen teknisk og språklig gjennomgang av loven, men det var bred enighet i utvalget om at det var behov for en modernisering av så vel arbeidstvistloven som lønnsnemndloven og tjenestetvistloven.

Det er behov for å gjennomgå arbeidstvistloven med sikte på en språklig modernisering, blant annet ved å bruke kjønnsnøytrale begreper, og en tilpasning til den teknologiske utviklingen. Gjeldende arbeidstvistlov fra 1927 er hovedsakelig en videreføring av den første arbeidstvistloven av 1915. Språket er gammelmodig og til dels vanskelig tilgjengelig. Gjennom årene er det dessuten utviklet en rikholdig rettspraksis, i hovedsak fra Arbeidsretten, og praksis knyttet til partenes avtaleverk. Denne praksisen bør vurderes med sikte på å få en lov som gjenspeiler også denne. Det er også behov for å modernisere lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.

Videre er det behov for en gjennomgang av arbeidstvistlovens prosessregler for Arbeidsretten. Arbeidsretten er en særdomstol som ble opprettet ved arbeidstvistloven av 1915. Den behandler tvister om gyldighet, eksistens og fortolkning av tariffavtaler, samt tvister om brudd på arbeidstvistlovens regler om fredsplikt og om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidsstans. Domstolen har hele landet som rettskrets, og den settes med juridiske fagdommere og dommere oppnevnt etter innstilling fra partene.

Ny tvistelov (lov 17. juni 2005 nr. 90) trådte i kraft 1. januar 2008. Prosessreglene i arbeidstvistloven har i noen grad kopiert bestemmelser i den gamle tvistemålsloven. I tillegg har Arbeidsretten i sin praksis lagt til grunn at tvistemålslovens bestemmelser i en viss utstrekning har utfylt arbeidstvistlovens regler. Den nye tvisteloven er derfor gjennomgått med sikte på å vurdere nødvendige og ønskelige tilpasninger i arbeidstvistloven. Også i arbeidet med prosessreglene er det behov for å trekke inn rettspraksis og partenes avtaleverk.

2.2 Arbeidet med ny arbeidstvistlov

2.2.1 Kort om mandatet

I samarbeid med arbeidslivets parter ble det utarbeidet et mandat for arbeidet med ny lov. Om den tekniske og språklige moderniseringen av arbeidstvistloven og lønnsnemndloven heter det i mandatet:

”Denne delen av arbeidet vil bli utført i departementet og vil bestå i en gjennomgang av lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister, for å modernisere loven, gjøre loven kjønnsnøytral og gjøre nødvendige tilpasninger på bakgrunn av den teknologiske utviklingen. Rettspraksis, i hovedsak fra Arbeidsretten, og partenes avtaleverk skal i nødvendig grad trekkes inn i gjennomgangen.

Dersom det i løpet av arbeidet fremstår som hensiktsmessig, kan det utarbeides utkast til en ny lovstruktur.

På tilsvarende måte skal lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister gjennomgås. Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister skal også gjennomgås med sikte på nødvendige tilpasninger som en følge av revisjonen av arbeidstvistloven og lønnsnemndloven.”

Om gjennomgangen av arbeidstvistlovens prosessregler for Arbeidsretten fremgår det:

”Arbeidet vil bestå i en gjennomgang av arbeidstvistlovens prosessregler og andre regler som står i nødvendig sammenheng med disse, særlig lovens kap. 2 og enkelte bestemmelser i kap. 4 og 5. Denne gjennomgangen tar sikte på en effektivisering og tilpasning til gjeldende praksis og dagens sammensetning i Arbeidsretten. Også her skal rettspraksis og partenes avtaleverk trekkes inn.

Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile saker (tvisteloven) skal gjennomgås med sikte på nødvendige og ønskelige tilpasninger i arbeidstvistloven. I denne sammenheng skal det blant annet vurderes om de nyskapningene som tvisteloven innfører, også bør gjelde for Arbeidsretten.”

Denne delen av arbeidet ble utført av daværende dommer og nestleder i Arbeidsretten.

2.2.2 Referansegruppen

Arbeidslivets parter er sentrale på dette rettsområdet. På mange måter er arbeidstvistloven en kodifisering av partenes avtaler og praksis, og partene har alltid hatt stor innflytelse på utviklingen av rettsområdet. For å sikre partenes innflytelse og bistand inviterte departementet hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, Riksmeklingsmannen, Arbeidsretten og Fornyingsdepartementet til samarbeid om revisjonsarbeidet. Det ble opprettet en referansegruppe bestående av representanter for Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Unio, Akademikerne, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), KS, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Arbeidsgiverforeningen NAVO (nå Spekter), Fornyingsdepartementet, Arbeidsretten, samt Riksmeklingsmannen. Det ble avholdt fire møter i referansegruppen.

Arbeidet i referansegruppen foregikk ved at medlemmene ble invitert til å komme med innspill. De fikk seg forelagt lovutkast som ble diskutert i møter, justert og drøftet på ny i flere omganger.

Departementet hadde dessuten et møte med enkelte andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og orienterte om arbeidet med å revidere arbeidstvistloven. Organisasjonene fikk anledning til å komme med innspill og synspunkter som dels er tatt med i det videre arbeidet. De fremmøtte organisasjonene understreket alle at det er et sterkt behov for en teknisk revisjon av arbeidstvistloven. Flere pekte på at loven burde bli mer pedagogisk og lettere å finne frem i, og at den burde gi bedre veiledning i hvordan en fagforening skal gå frem når den ønsker å kreve tariffavtale på en arbeidsplass.

2.2.3 Høring

Et høringsbrev med forslag til ny lov om arbeidstvister ble utarbeidet i departementet i samarbeid med nestlederen i Arbeidsretten og på grunnlag av diskusjoner i og innspill fra referansegruppen. Høringsbrevet ble sendt på høring 17. april 2009 med høringsfrist 19. oktober 2009.

Høringsbrevet ble sendt til følgende adressater:

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Finansdepartementet

• Fiskeri- og kystdepartementet

• Fornyings- og administrasjonsdepartementet (Fornyingsdepartementet)

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og politidepartementet (Justisdepartementet)

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Kultur- og kirkedepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Miljøverndepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Arbeidsforskningsinstituttet AS

• Arbeidsretten

• Arbeidstilsynet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Petroleumstilsynet

• Regjeringsadvokaten

• Riksmeklingsmannen

• Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Akademikerne

• ALT

• AOF Norge

• Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening

• Arbeidersamvirkenes Landsforening

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Bedriftsforbundet

• Den Norske Advokatforening

• Den norske jordmorforening

• Finansnæringens arbeidsgiverforening

• Forbrukersamvirkets Lederforbund

• Forskningstiftelsen FAFO

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

• JURK

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

• KS

• Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Lederne

• Luftfartens Funksjonærforening

• Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

• NITO

• Norges Apotekerforening NAF

• Norges Farmaceutiske Forening

• Norges Rederiforbund

• Norges Taxiforbund

• Norsk Flygerforbund

• Norsk Flytekniker Organisasjon

• Norsk Journalistlag

• Norsk Kabinforening

• Norsk Sjøoffisersforbund

• Norsk Skuespillerforbund

• Norske Meierifolks Landsforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• SAMFO – Arbeidsgiverorganisasjon for samvirkeforetak

• Transportbrukernes Fellesorganisasjon

• Professor Henning Jakhelln, Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett

• Professor Stein Evju, Universitetet i Oslo, Institutt for privatrett

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

I tillegg ble høringsbrevet publisert på regjeringen.no.

Følgende har avgitt høringsuttalelser:

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Fornyingsdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Fiskeri- og kystdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og politidepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Kultur- og kirkedepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Miljøverndepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Arbeidsrettens leder

• Arbeidstilsynet

• Domstolsadministrasjonen

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Petroleumstilsynet

• Riksmeklingsmannen

• Akademikerne

• AOF Norge

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den Norske Advokatforening

• Finansnæringens arbeidsgiverforening

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

• KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

• KS

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

• NITO

• Norges Rederiforbund

• Norges Taxiforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon NHO

• Professor Stein Evju, Universitetet i Oslo, Institutt for privatrett

• SAMFO – Arbeidsgiverorganisasjon for samvirkeforetak

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

2.2.4 Innspill som ikke følges opp

Innledning

Enkelte høringsinstanser har foreslått endringer i arbeidstvistlovgivningen på områder som ikke var problematisert eller behandlet i høringsbrevet. Dette gjelder svært ulike temaer:

• det materielle innholdet i arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepene

• ytterligere lovregulering av tariffavtalenes ufravikelighet

• erstatningsreglene for tariffbrudd

• Arbeidsrettens praksis når det gjelder etterbetaling av tariffmessig lønn

• bruk av midlertidig forføyning i tarifftvister

• behovet for modernisering av tjenestetvistloven

Diverse høringsinnspill

LO anfører i sin høringsuttalelse at det er en gjennomgående svakhet ved begrepene arbeidstaker og arbeidsgiver, slik de er definert i flere lover, at disse begrepene ikke fanger opp dem som bør fanges opp, og at det er mulig å organisere seg bort fra eller omgå de rettigheter eller plikter som følger av status som arbeidstaker eller arbeidsgiver. LO vil komme tilbake til dette ved en senere anledning, men organisasjonen finner det nødvendig å peke på at dette også har konsekvenser for arbeidstvistlovens virkeområde.

LO minner videre om sitt tidligere krav om lovregulering av ufravikelighetsvirkninger på kollektivt nivå, dvs. mellom konkurrerende tariffavtaler. Den beskrivelse av ufravikelighet som er gitt i NOU 1996:14 (og i vedlegget) må enten lovfestes eller gis en autoritativ og avklarende fremstilling i proposisjonen. Videre bør ufravikelighetsvirkningene for uorganiserte lovfestes, da det er et problem at arbeidsgivere ikke alltid er klar over tariffavtalens virkninger i denne sammenheng. I andre tilfeller favoriseres uorganiserte bevisst. En lovfesting kan gjøre tariffsystemet mer effektivt. Det er lite akseptabelt at helt sentrale elementer i tariffretten glimrer med sitt fravær i loven.

Til forslaget til ny bestemmelse om erstatningsansvar i høringsutkastet § 9 påpeker LO at forslaget ikke omtaler tariffstridige aksjoner. LO mener at sanksjoner mot tariffbrudd rammer helt skjevt, fordi dette er en sanksjon som ensidig rammer arbeidstakersiden. LO mener videre at det ut fra brukerhensyn bør fremgå at erstatningsbestemmelsen også gjelder uorganiserte arbeidsgivere. Se nærmere om dette under punkt 4.2.2.

LO sier videre i sitt høringsvar at praksis ved etterbetaling av tariffmessig lønnog lignende bør rettes opp, da det her er skapt en særordning til fordel for arbeidsgiverne.

NHO er i forbindelse med spørsmålet om avskaffelse av de lokale arbeidsretter opptatt av om dette innebærer at Arbeidsretten mister muligheten til å overføre et spørsmål om midlertidig forføyning, for eksempel spørsmålet om å forby en varslet arbeidsnedleggelse før lovligheten av denne er avgjort, til den lokale tingrett. Begjæring om slik midlertidig forføyning har ved et par anledninger vært behandlet av lokal arbeidsrett. NHO forutsetter at Arbeidsretten fortsatt skal ha muligheten til å behandle krav om midlertidig forføyning, og da etter reglene i tvisteloven kapittel 34.

Riksmeklingsmannen uttaler at når det gjelder andre lover som har grensesnitt med arbeidstvistloven, er særlig tjenestetvistlovens nokså parallelle bestemmelser av betydning. De viktigste fellesbegrepene er nå harmonisert, men riksmeklingsmannen mener likevel at også tjenestetvistloven trenger en helhetlig gjennomgang med sikte på tilsvarende strukturell og språklig modernisering, og det anbefales at det gjennomføres så snart situasjonen ligger til rette for det. Det bør eventuelt vurderes om tjenestetvistlovens regler kan innpasses i arbeidstvistloven for på sikt kun å ha en hovedlov for arbeidstvister.

Departementets vurdering

Departementet ser at det i høringsrunden er reist flere viktige problemstillinger som ikke er en del av mandatet for høringen, jf. punkt 2.2.1. Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å følge opp de ulike innspillene i denne omgang, da de ikke har vært gjenstand for tilbakemelding og vurdering hos samtlige høringsinstanser og til dels ligger utenfor mandatet. Departementet ser at dette er interessante problemstillinger som det vil kunne være aktuelt å komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Enkelte aspekter ved temaene er imidlertid delvis berørt i proposisjonen her. Arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepene er kort omtalt under punkt 4.2. Når det gjelder bestemmelsen om erstatningsansvar for tariffbrudd, vises det til punkt 4.2 nedenfor og merknadene til § 9. Om bruk av midlertidig forføyning i tarifftvister vises det til punkt 7.14.4 nedenfor. Øvrige problemstillinger vil ikke bli behandlet i lovproposisjonen.