5 Lovendringer på kulturminneområdet – svalbardmiljøloven kap. I, III, V og VII

5.1 Innledende bestemmelser - § 3 definisjoner

5.1.1 Gjeldende rett

Svalbardmiljøloven § 3 bokstav f definerer kulturminner som ”spor etter menneskelig virksomhet i fortiden i eller over jorden, i sjøen, i sjøbunnen og i vassdrag, herunder byggverk og anlegg av enhver art”. Ordlyden er annerledes utformet enn definisjonen i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 2. Begrepet ”i fortiden” innebærer tilsynelatende en innskrenkning i vurderingen av hva som kan defineres som et kulturminne, selv om også nyere kulturminner kan fredes etter § 39 første ledd bokstav c. På fastlandet er det eksempler på bygninger som er fredet samme år som de sto ferdige. Mens kulturminneloven spesifiserer at kulturminnebegrepet også inkluderer lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til, er svalbardmiljøloven ikke entydig med hensyn til om slike kulturminneverdier er omfattet.

5.1.2 Departementets forslag på høring

Departementet legger til grunn at det er et behov for å nedfelle det immaterielle elementet i bestemmelsen om definisjon av kulturminner, jf. kulturminneloven § 2 første ledd. Videre er det departementets vurdering at reguleringen av kulturminner på Svalbard bør legges tettere opp til formuleringer og struktur i kulturminneloven, for å unngå unødig tolkningstvil.

Passusen ”i fortiden” i § 3 bokstav f bør tas ut med tanke på å kunne frede nyere kulturminner. Opplistingen av miljøer kan erstattes med ”det fysiske miljø” som omfatter alle de nå opplistede kategoriene, og dermed innebærer en forenkling. For å fange opp den immaterielle delen foreslår departementet at ”herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser til” føyes til.

5.1.3 Høringsinstansens syn

ABM-utvikling mener det er positivt at forslaget legger opp til en del presiseringer av tolkninger og bestemmelser om kulturminner med utgangspunkt i begrepsbruk og intensjoner i fastlandets kulturminnelov. ABM-utvikling mener dette er nødvendig og er også positiv til at forslaget nå klargjør at immaterielle kulturminner skal omfattes av loven i tråd med ordlyden i kulturminneloven § 2.

Sysselmannen viser til at forslaget om reguleringen av kulturminner bør legges tettere opp til formuleringer og struktur i kulturminneloven. Sysselmannen foreslår at det innføres en definisjon av kulturmiljø med samme ordlyd som i kulturminneloven.

5.1.4 Departementets vurderinger

Svalbardmiljøloven § 3 bokstav f definerer hva som er et kulturminne. Departementet foreslår at definisjonen forenkles og presiseres, men uten at meningsinnholdet endres. Opplistingen av de ulike miljøer hvor det finnes spor etter menneskelig virksomhet, herunder byggverk og anlegg av enhver art, erstattes med ”det fysiske miljø”. Dette vil omfatte alle de nå opplistede kategoriene, og dermed innebære en forenkling. Det føyes til ”alle” foran ordet ”spor” uten at det innebærer noen utvidelse av hva som defineres som kulturminner.

Passusen ”i fortiden” strykes da den ikke anses dekkende med tanke på at også nyere kulturminner kan fredes etter loven.

Departementet foreslår at det presiseres at også lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser til skal omfattes av definisjonen av kulturminner, jf. kulturminneloven § 2 første ledd.

5.2 Innledende bestemmelser – ny § 3 definisjon av kulturmiljøområder

5.2.1 Gjeldende rett

Svalbardmiljøloven § 3 har ingen definisjon av begrepet kulturmiljøområder som er en egen vernekategori i § 19. Slike områder kan fredes dersom de har særskilt kulturhistorisk verdi. Det er forutsatt i forarbeidene, (Ot.prp. nr. 38 (2000-2001) s. 133 første spalte) at begrepet ”kulturmiljøområder” i § 19 skal ha det samme meningsinnholdet som begrepet ”kulturmiljø” i kulturminneloven § 20.

5.2.2 Departementets forslag

Spørsmål om definisjon av kulturmiljøområder har ikke vært på høring, men ble tatt opp av Sysselmannen i høringsrunden. Departementet er enig i at det er behov for en definisjon av begrepet kulturmiljøområder. Departementet har vurdert forslaget om en definisjon av kulturmiljøområder som en lovteknisk endring for å presisere innholdet av begrepet, som allerede er etablert i loven og forklart i tidligere forarbeider. Departementet har ikke sett det som nødvendig å sende dette ut på ny høring.

5.2.3 Departementets vurderinger

Språklig sett omfatter begrepet kulturmiljøområder mange forskjellige typer miljøer der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Forskjellige typer kulturminner vil ofte stå i en funksjonell sammenheng med hverandre. Det er ikke et krav at de enkelte kulturminnene innenfor området er fredet eller av fredningsverdi. Begrepet kulturmiljø omfatter også lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser til.

Departementet foreslår at det innføres en definisjon tilsvarende kulturminneloven § 2 annet ledd i svalbardmiljøloven § 3 bokstav f, annet punktum.

5.3 Verneområder - § 16 nasjonalparker

5.3.1 Gjeldende rett

Det fremgår av § 16 annet ledd at ingen varig påvirkning av kulturminner skal finne sted i nasjonalparker. Nasjonalparker opprettes for å verne naturmiljøet, men også kulturminner som ligger i nasjonalparker skal ha et særskilt vern, jf. § 16 annet ledd første punktum. Likevel er ikke kulturminner nevnt i § 16 annet ledd annet punktum som eksempler på verdier som skal sikres beskyttelse, og dette har i noen tilfelle skapt uklarheter ved forvaltningen av bestemmelsen.

5.3.2 Departementets forslag på høring

Departementet viser til at det ut i fra sammenhengen i § 16 klart bør fremgå at også kulturminner skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensning osv. Det foreslås at dette presiseres ved at kulturminner tilføyes i listen over elementer som skal vernes i § 16 annet ledd annet punktum. Det må da også tilføyes ”som kan påvirke eller forstyrre naturmiljø eller kulturminner” i samme punktum.

5.3.3 Høringsinstansenes syn

Fiskebåtredernes forbund uttaler at departementet bør vise varsomhet med hensyn til begrensninger i fisket, og mener det i bestemmelsen ikke er klart hvilken type ferdsel loven skal verne mot og forutsetter at endringen ikke vil begrense fisket i området.

Riksantikvaren og Sysselmannen støtter forslaget om å ta inn kulturminner i annet punktum.

5.3.4 Departementets vurderinger

Det er ikke tiltenkt særskilte begrensninger i fisket ut over det som allerede ligger i bestemmelsen. Endringen innebærer kun en presisering av at det ikke bare er naturmiljø, men også kulturminner, som er beskyttet etter annet ledd. Endringen bygger kun på at det ved praktiseringen av loven har vært stilt spørsmål ved om det bare er naturmiljøet som er beskyttet etter annet ledd, eller om også kulturminner er beskyttet. Det har vært lovgivers mening at også kulturminner skal være beskyttet etter annet ledd, og ordlyden er derfor foreslått endret slik at dette kommer klart frem.

Når det gjelder kulturminner og kulturmiljøområder som ligger i en nasjonalpark vil disse ha tilstrekkelig beskyttelse i seg selv dersom de er fredet. Det kan imidlertid være tilfeller hvor det er behov for å regulere ferdsel i en nasjonalpark med begrunnelse i kulturminnehensyn, selv om kulturminnene ikke er fredet.

Departementet mener det er overflødig å ta inn ordet kulturminne etter geologiske forekomster i annet punktum, slik forslaget var i høringen. At ordet kulturminner tas inn på slutten av setningen, vil være tilstrekkelig til å klargjøre at kulturminner omfattes på linje med naturmiljø. Tilføyelsen av ordet kulturminner i § 16 annet ledd annet punktum i.f. medfører ingen realitetsendring i tolkningen av bestemmelsen.

5.4 Verneområder - § 19 kulturmiljøområder

5.4.1 Gjeldende rett

Svalbardmiljøloven § 19 hjemler fredning av kulturmiljøområder som har særskilt kulturhistorisk verdi. Det fremgår av forarbeidene (Ot.prp. nr. 38 (2000-2001) s. 133 første spalte) at kulturminneloven har en tilsvarende bestemmelse i § 20 om fredning av kulturmiljø. Formålet med en kulturmiljøfredning er å ta vare på helheten og sammenhengen i miljøet. Begrepet kan omfatte ulike typer kulturminner når disse har en funksjonell sammenheng. Det er ikke noe vilkår at de enkelte kulturminnene i området skal være fredet eller fredningsverdige.

Bestemmelsen er plassert i kap. III som omhandler de ulike kategoriene natur- og kulturmiljøområder som kan etableres som verneområder på Svalbard. Loven er for øvrig inndelt slik at hvert fagtema har sitt eget kapittel.

Det er lagt til grunn på fastlandet at kulturminneloven § 20 om kulturmiljøfredning ikke hjemler fredning av interiør. Det samme foreslås lagt til grunn på Svalbard. Dersom det er behov for å frede interiøret i en bygning eller et anlegg, må dette vedtas med hjemmel i gjeldende § 39 bokstav c, fredning av kulturminner med særskilt kulturhistorisk verdi fra tiden etter 1945.

5.4.2 Departementets forslag på høring

Sysselmannen og Riksantikvaren har stilt spørsmål ved hva en kulturmiljøfredning omfatter, og om svalbardmiljøloven § 19 hjemler fredning av interiør. Kulturminneloven § 20 hjemler kulturmiljøfredning på fastlandet, og etter kulturminneloven omfattes ikke interiørvern av kulturmiljøfredingen. Det er ikke lagt til grunn at områdefredning skal omfatte noe annet på Svalbard, og det presiseres derfor at fredning av kulturmiljøområde etter svalbardmiljøloven § 19 ikke omfatter interiørvern. Departementet foreslår ingen endring i ordlyden i § 19.

5.4.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentarer til dette.

5.4.4 Departementets vurderinger

Svalbardmiljøloven § 19 er hjemmel til å frede kulturmiljøområder som har særskilt kulturhistorisk verdi. På fastlandet er kulturminneloven § 20 om fredning av kulturmiljø den parallelle bestemmelsen. Etter kulturminneloven § 20 er det ikke hjemmel til å frede interiør. Det kan imidlertid være flere tilfeller hvor det er behov for å ta vare på interiør ved fredning av større anlegg som nedlagte gruver eller bosetninger, som for eksempel i Pyramiden. Ved behov for fredning av interiøret i en bygning eller et anlegg som inngår i en kulturmiljøfredning etter § 19, er det bestemmelsen i § 39 fjerde ledd om vedtaksfredning av kulturminner som eventuelt må benyttes, i tillegg til kulturmiljøområdebestemmelsen. Departementet legger derfor til grunn at fredning av kulturmiljøområder ikke omfatter noe annet på Svalbard enn på fastlandet, og det foreslås ingen endringer i bestemmelsen.

5.5 Kulturminner - § 39 fredningstidspunktet og omfanget av automatisk fredning

5.5.1 Gjeldende rett

Svalbardmiljøloven § 39 bokstav a og b angir med årstall når faste og løse kulturminner er automatisk fredet. Det er behov for å presisere § 39 første ledd bokstav a og b slik at det ikke kan misforstås når et kulturminne er automatisk fredet. Det har vært stilt spørsmål ved om man ved dagens ordlyd i § 39 mener kulturminner fra før 01.01.1945 eller om også året 1945 skal regnes med.

Bestemmelsen avklarer ikke omfanget av en automatisk bygningsfredning når det gjelder tilbygg, påbygg eller endringer som har skjedd med bygningen etter 1945. Bestemmelsen avklarer heller ikke hvilken status løst inventar og gjenstander har dersom de er tilført kulturminnet etter 1945.

5.5.2 Departementets forslag på høring

For å gjøre lovteksten mer entydig foreslår departementet at ordlyden i bokstav a og b ”fra 1945 eller tidligere” endres til ”eldre enn 1946”. Tidspunktet for den automatiske fredningen vil da være fra 31.12.1945 og tidligere. Dette vil være mer i tråd med ordlyden i bokstav c, hvor det står ”yngre enn 1945”.

Departementet foreslår å presisere hva som inngår i en automatisk bygningsfredning. Dette er kun relevant for automatisk fredning, da et fredningsvedtak vil fastsette fredningens omfang. Når det gjelder bygningsendringer utført etter 1945 inngår dette normalt som en del av den automatiske fredningen. Løst inventar og gjenstander tilført en bygning etter 1945 kan imidlertid ikke forstås som del av den automatiske fredningen.

5.5.3 Høringsinstansenes syn

Sysselmannen mener departementets forslag ikke er egnet til å tydeliggjøre fredningstidspunktet og foreslår i stedet at § 39 første ledd angis med dag, måned og år:

Automatisk fredet er:

• a) Faste kulturminner fra 31. desember 1945 eller tidligere

• b) Løse kulturminner fra 31. desember 1945 eller tidligere

5.5.4 Departementets vurderinger

Departementet har etter høringsrunden vurdert formuleringene for angivelse av tidspunkt for automatisk fredning. Etter departementets vurdering vil både forslaget i høringsutkastet og forslaget fra Sysselmannen kunne skape uklarhet mht fredningstidspunktet. Departementet foreslår derfor en ny struktur i § 39 slik at bestemmelsen gjøres mer entydig når det gjelder tidspunktet for fredning. Departementet foreslår at ordlyden i første ledd bokstav a og b fra 1945 eller tidligere endres til: bokstav a) faste kulturminner fra tiden før 1946 og bokstav b: løse kulturminner fra tiden før 1946. Dette betyr at året 1945 skal regnes med slik at faste og løse kulturminner er automatisk fredet når de er fra 31.12.1945 eller tidligere.

Etter kulturminneloven inngår bygningsendringer utført etter tidspunktet for den automatiske fredningen normalt som en del av det automatisk fredete byggverket. Spørsmålet om hva som er omfattet av fredningen er særlig relevant for bygninger, men også for tekniske installasjoner knyttet til for eksempel gruvedrift, hvor det kan ha skjedd endringer flere ganger etter 1945. Som en parallell kan det vises til forvaltningen av middelalderbygninger på fastlandet. Et eksempel kan være et loft, hvor ofte bare den ene høyden er fra middelalderen. Dersom man juridisk sett ikke har samme kontroll over hele bygningen, vil vernet kunne bli illusorisk.

Departementet mener det ikke er grunn til å ha en annerledes tolkning av innholdet i automatisk fredning etter svalbardmiljøloven enn det som gjelder etter kulturminneloven. Dette medfører at bygningsendringer, herunder påbygg eller tilbygg, utført etter 1945 normalt inngår som del av den automatiske fredningen. Departementet har ikke sett behov for å foreslå endringer i loven på dette punktet.

Løst inventar og gjenstander regnes som faste automatisk fredete kulturminner når de er tilknyttet en bestemt lokalitet før 1946, for eksempel gjenstander i eller utenfor en fangsthytte, jf. § 3 bokstav g og ny § 39 tredje ledd annet punktum. Når det gjelder løst inventar og gjenstander tilført kulturminnet etter 1945, mener departementet at disse ikke kan regnes som del av den automatiske fredningen. En gjenstand kan fjernes uten fysiske inngrep og har normalt ikke samme tilknytning som en tilføyelse på en bygning. Departementet foreslår ingen endring i § 39 på dette punktet.

5.6 Kulturminner - § 39 levninger etter mennesker og dyr

5.6.1 Gjeldende rett

Bestemmelsen fastsetter at spor etter menneskegraver av alle slag, herunder kors og andre gravmarkeringer, samt bein og beinrester i og på markoverflaten og skjelettrester på slakteplasser for hvalross og hval og i forbindelse med selvskudd for isbjørn er faste kulturminner som er fredet uavhengig av alder. Man har sett behov for en teknisk redigering av § 39 annet ledd for å unngå misforståelser av fredningsomfanget, samt at det av etiske hensyn bør skilles mellom levninger etter mennesker og dyr.

5.6.2 Departementets forslag på høring

Departementet foreslår at setningen ”spor etter menneskegraver av alle slag, herunder… og … hvalross og hval…” i § 39 annet ledd deles i to setninger og blir § 39 første ledd ny bokstav c.

Videre vil departementet presisere at det på kulturminnefaglig grunnlag ikke er behov for at plasser brukt til slakt i forskningsøyemed, uavhengig av alder, er automatisk fredet.

5.6.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentarer til dette.

5.6.4 Departementets vurderinger

Departementet foreslår at det av etiske grunner foretas en teknisk redigering av bestemmelsen, slik at det gjøres et skille mellom levninger etter mennesker og levninger etter dyr. Bestemmelsen beholdes som annet ledd.

Bestemmelsen fastsetter at skjelettrester på slakteplasser for hvalross og hval, og i forbindelse med selvskudd for bjørn er faste kulturminner som er automatisk fredet uavhengig av alder. Når det gjelder spørsmålet om plasser brukt til slakt i forskningsøyemed, er departementet kjent med at det ikke foregår slik slakting av hval eller hvalross på Svalbard i dag. Steder som ble brukt til slikt formål før faunafredningen skal det være ryddet opp i.

Dette innebærer at det bare skal finnes historiske slakteplasser. Dette er viktige kulturminner som forteller mye om omfanget av denne næringsvirksomheten. Tilsvarende forteller skjelettrester rundt selvskuddskasser for isbjørn om fangsten som foregikk før isbjørnen ble fredet i 1973. Alle lokaliteter hvor det foregikk fangst, er viktige kulturminner av kulturhistorisk verdi og er fredet uavhengig av alder.

Bein- og skjelettrester etter dyr på slakteplasser og i forbindelse med selvskudd har en tilknytning til lokaliteten som gjør at de anses som faste kulturminner. Det er tilhørigheten til lokaliteten og ikke om skjelettdelene sitter fast i grunnen som er avgjørende for denne vurderingen.

5.7 Kulturminner - § 39 hvilke kulturminner har sikringssone

5.7.1 Gjeldende rett

Faste automatisk fredete kulturminner har en sikringssone på 100 meter. Dette gjelder kulturminner som fremgår av § 39 første ledd bokstav a og annet ledd. I § 3 bokstav g fremgår det at et fast kulturminne er ”kulturminne som er fysisk knyttet til grunnen eller til den bestemte lokaliteten”. Kulturminner som er knyttet til den bestemte lokaliteten regnes som del av en fast lokalitet. Kulturminnene som nevnt ovenfor har altså sikringssone. Etter dagens lov må § 3 bokstav g og § 39 tredje ledd leses i sammenheng for å avklare spørsmålet om hvilke kulturminner som har sikringssone. Sysselmannen og Riksantikvaren foreslår at det fremgår tydeligere hvilke kulturminner som har sikringssone.

5.7.2 Departementets forslag på høring

Departementet foreslår å presisere at sikringssonen gjelder rundt faste automatisk fredete kulturminner. I tillegg foreslås det en ny setning i svalbardmiljøloven § 39 tredje ledd om at ”Løse kulturminner regnes som faste når de er knyttet til en bestemt lokalitet, jf. § 3 bokstav g.”

5.7.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentarer til dette.

5.7.4 Departementets vurderinger

Bestemmelsen er ment å presisere at det kun er faste automatisk fredete kulturminner som har en sikringssone på 100 meter. Dette er gjort for å tydeliggjøre at løse kulturminner i utgangspunktet ikke har slik sikringssone.

Det er imidlertid presisert i nytt siste punktum i § 39 tredje ledd at også løse kulturminner kan regnes som faste, jf. § 3 bokstav g. Dette vil være tilfelle når kulturminner er knyttet til en bestemt lokalitet. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 38 (2000-2001) s. 125 første spalte) fremgår det at også gjenstander som ligger løst på overflaten etter frostsprengning eller sammenrasing er eksempler på kulturminner som kan være knyttet til en lokalitet. Begge disse kategoriene kan defineres som faste kulturminner og omfattes således av bestemmelsen om sikringssone.

5.8 Kulturminner - § 39 Sysselmannen og Riksantikvaren har myndighet innenfor sikringssonen

5.8.1 Gjeldende rett

Svalbardmiljøloven § 39 tredje ledd fastsetter sikringssonen til 100 meter rundt et fast automatisk fredet kulturminne, men Sysselmannen kan fastsette annen avgrensning. Riksantikvaren har myndighet til å gi dispensasjon for inngrep i sikringssonen etter § 44, jf. § 57 bokstav d.

Riksantikvaren og Sysselmannen har pekt på at det kan virke forvaltningsmessig uryddig og ulogisk at to myndigheter har kompetanse innenfor sikringssonen. Det er stilt spørsmål ved om man bør legge kompetansen til å fatte vedtak om å avgrense sikringssonen og til å gi dispensasjon for tiltak i sikringssonen til ett og samme forvaltningsorgan.

5.8.2 Departementets forslag på høring

Departementets vurdering er at det ikke er behov for å samle myndigheten ett sted når det gjelder spørsmålet om sikringssone eller dispensasjon. Fastsettelse av endret sikringssone, jf. svalbardmiljøloven § 39 tredje ledd, er i utgangspunktet en føre-var bestemmelse som ikke er ment å skulle brukes i forbindelse med søknad om tiltak. Paragraf 44, jf. § 57 bokstav d om dispensasjon har vært ansett som de relevante bestemmelsene når det søkes om dispensasjon i sikringssonen. Bestemmelsene om avgrensning av sikringssonen og dispensasjon retter seg mot to forskjellige situasjoner, og kompetansen til å fatte vedtak kan derfor ligge hos to myndigheter. Departementet foreslår ingen endringer i myndighetsfordelingen.

5.8.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentarer til dette.

5.8.4 Departementets vurderinger

Bestemmelsene om sikringssone og dispensasjon skal ivareta to forskjellige situasjoner. Sysselmannen kan avgrense sikringssonen, jf. § 39 tredje ledd. Dette er en føre-var bestemmelse som tar utgangspunkt i kulturminnenes generelle behov for vern, uavhengig av konkrete planer om tiltak. Når det søkes om å få utføre tiltak i sikringssonen, skal søknaden behandles av Riksantikvaren etter § 44. Departementet mener dette er hensiktsmessig og foreslår således ingen endringer i myndighetsfordelingen.

5.9 Kulturminner - § 39 vedtaksfredning av kulturminner fra tiden etter 1945

5.9.1 Gjeldende rett

Svalbardmiljøloven § 39 første ledd bokstav c er hjemmel til å frede kulturminner yngre enn 1945 med særskilt kulturhistorisk verdi. Ordlyden avklarer ikke om fast eller løst inventar og gjenstander kan inngå i vedtak om fredning. Det fremgår heller ikke hvor langt fredningshjemmelen rekker når det gjelder løst inventar og gjenstander knyttet til en lokalitet.

5.9.2 Departementets forslag på høring

Departementet mener det bør klargjøres om fast eller løst inventar og gjenstander kan inngå i et vedtak om fredning og foreslår et nytt tredje ledd i § 39 der hjemmelen til slik fredning fremgår. Til sammenligning kan man på fastlandet etter kulturminneloven § 15 frede bygninger med fast eller større løst inventar, men ikke små gjenstander og løsøre. Det kan være rimelig at fredningshjemmelen strekker seg noe lengre på Svalbard, siden løse gjenstander fra tiden før 1946 er automatisk fredet.

5.9.3 Høringsinstansenes syn

Sysselmannen mener ordlyden ”yngre enn 1945” bør klargjøres.

Riksantikvaren tar opp en problemstilling knyttet til den foreslåtte § 39 tredje ledd, siste puktum: ”I slike tilfeller må hver enkelt gjenstand særskilt spesifiseres.” Riksantikvaren ser at det rent praktisk kan bli vanskelig å gjennomføre dette og nevner et eksempel på fredning av et gruveanlegg hvor det kan være aktuelt å inkludere en stor mengde løse gjenstander i fredningen. Å spesifisere hver enkelt gjenstand vil kunne utgjøre en tilnærmet uoverkommelig oppgave. Riksantikvaren foreslår at bestemmelsen endres noe, slik at den åpner for en mer kasuistisk og kategoriserende beskrivelse av grupper av gjenstander, uten at det går på bekostning av behovet for en klargjøring av hvilke objekter som faktisk inngår i fredningsvedtaket.

Riksantikvaren ønsker en presisering i forarbeidene om at også gjenstander utendørs med tilknytning til kulturminnet kan inngå i et fredningsvedtak. Dette kan gjelde redskap, spader, trillebår, oljefat mv.

5.9.4 Departementets vurderinger

I forslaget i høringsnotatet står det at direktoratet kan frede kulturminner ”yngre enn 1945”. Departementet foreslår at dette erstattes med ” fra tiden etter 1945” da dette språklig synes som en bedre formulering. Tilsvarende endring er foretatt i § 39 første ledd bokstav a og b, se punkt 5.5.4 ovenfor.

§ 39 fjerde ledd (i forslaget tredje ledd) er hjemmel til å vedtaksfrede kulturminner fra tiden etter 1945 med særskilt kulturhistorisk verdi. Bestemmelsen avklarer ikke om fast eller løst inventar og gjenstander kan inngå i et fredningsvedtak. Når det gjelder fast inventar presiseres dette ved å tilføye en setning om at fast inventar (skap, ovner mv) fra tiden etter 1945 kan inngå i vedtaket. Dette er i tråd med tilsvarende bestemmelse i kulturminneloven.

I tillegg foreslås det en bestemmelse om at løst inventar og gjenstander fra tiden etter 1945 også kan inngå i fredningen dersom særlige grunner tilsier det. Med gjenstander skal forstås gjenstander som befinner seg innendørs eller utendørs. Ordlyden særlige grunner viser at det skal mer til å vedtaksfrede slike kulturminner. Bakgrunnen for dette er at løst inventar og gjenstander ikke kan sies å ha samme tilknytning til bygningen som fast inventar har.

I fjerde ledd siste punktum fremgår det at dersom løst inventar og gjenstander medtas i et fredningsvedtak, må gjenstandene spesifiseres. Departementet er enig med Riksantikvaren i at det kan by på problemer å måtte spesifisere hver enkelt gjenstand særskilt. Det kan være tilfeller hvor det er uhensiktsmessig eller upraktisk å spesifisere hver gjenstand som omfattes av fredningen, fordi det aktuelle byggverket eller anlegget inneholder en stor mengde små enkeltgjenstander. I slike tilfeller vil det alternativt være anledning til å angi hvilke typer/kategorier gjenstander som inngår i fredningen, samt å gjøre rede for hvor i byggverket eller anlegget disse gjenstandene befinner seg. Beskrivelsen kan eventuelt suppleres med fotografier. Beskrivelsen av gjenstandene som inngår i fredningen må imidlertid være utvetydig og uttømmende, slik at tvil om fredningens faktiske omfang unngås.

Eksempelvis vil et fredningsvedtak av et varelager kunne beskrive hvilke kategorier den fredete varebeholdningen består av, samt i hvilke rom/deler av bygget ulike typer gjenstander befinner seg. I fredningen av en gruve vil det kunne beskrives hvilke typer utstyr og redskaper som inngår, samt hvor i gruven dette befinner seg. For å åpne for en mer kategoriserende beskrivelse foreslår departementet å endre siste punktum fra slik den var på høring til:

I slike tilfeller må hver enkelt gjenstand særskilt spesifiseres” til nytt forslag: ”I slike tilfeller må gjenstandene spesifiseres”.

5.10 Kulturminner - § 39 hjemmel til områdefredning

5.10.1 Gjeldende rett

Svalbardmiljøloven mangler en uttrykkelig hjemmel til å frede et område rundt et vedtaksfredet kulturminne, slik kulturminneloven gir hjemmel til på fastlandet i kulturminneloven § 19. Forarbeidene synes å forutsette at det finnes slik hjemmel også i svalbardmiljøloven, jf. Ot.prp. nr. 38 (2000-2001) side 140 første spalte. På side 140 annen spalte fremgår det derimot at det er overflødig med en slik bestemmelse, fordi Sysselmannen har adgang til å utvide sikringssonen samt at det foreligger en bestemmelse om fredning av kulturmiljøområder i § 19. Sikringssonen gjelder imidlertid ikke for vedtaksfredete kulturminner, og hjemmelen for områdefredning kan derfor synes noe uklar.

5.10.2 Departementets forslag på høring

Etter departementets vurdering er behovet for fredning av et område rundt et vedtaksfredet kulturminne ikke like stort på Svalbard som på fastlandet. Det er likevel behov for å ha en klar lovhjemmel slik at man har mulighet til å sikre kulturminner i miljøet. Det foreslås derfor innført en ny hjemmel for områdefredning i nytt femte ledd i § 39, tilsvarende kulturminneloven § 19.

5.10.3 Høringsinstansens syn

AECO er uforstående til at Riksantikvaren skal ha myndighet til å frede områder rundt fredete kulturminner når myndigheten allerede ligger hos Sysselmannen. AECO er også sterkt kritisk til ordlyden om at fredningsvedtak av Riksantikvaren kan gjøres ”for å beskytte vitenskapelige interesser”. AECO mener at dette ikke er hensyn som skal ivaretas i svalbardmiljøloven og mener at det er direkte i strid med loven.

Longyearbyen jeger- og fiskeforening er overrasket over forslaget. Foreningen mener at svalbardmiljøloven ikke har som formål å beskytte særlige interesser, heller ikke vitenskapelige.

ABM-utvikling synes det er positivt med presiseringer av tolkninger og bestemmelser om kulturminner.

5.10.4 Departementets vurderinger

AECO har i sitt høringsinnspill sagt seg uforstående til at Riksantikvaren skal ha myndighet til å frede områder rundt fredete kulturminner når myndigheten allerede ligger hos Sysselmannen. Departementet vil presisere at bestemmelsen ikke flytter myndighet fra Sysselmannen til Riksantikvaren. Riksantikvaren får myndighet etter den nye bestemmelsen til å frede et område rundt et kulturminne som er vedtaksfredet. Riksantikvaren har tilsvarende myndighet på fastlandet. Myndigheten til å utvide (eller innskrenke) sikringssonen rundt et automatisk fredet kulturminne skal fortsatt ligge hos Sysselmannen.

Til AECO og Longyearbyen jeger- og fiskeforening sine innvendinger om at svalbardmiljøloven ikke har til hensikt å beskytte vitenskapelige eller særlige interesser, vil departementet presisere at bestemmelsen ikke skal beskytte vitenskapelige interesser generelt. Det er en forutsetning at de vitenskapelige interessene som skal beskyttes må knytte seg til kulturminneverdiene. Dette følger etter departementets syn klart av ordlyden i bestemmelsen.

5.11 Kulturminner - § 42 innholdet av automatisk fredning

5.11.1 Gjeldende rett

Svalbardmiljøloven § 42 første ledd angir virkningen av en automatisk fredning. Ifølge Ot.prp. nr. 38 (2000-2001) s. 141 annen spalte fremgår det at bestemmelsen gjelder uansett om fredningen følger direkte av loven eller av vedtak. Loven har dermed et noe uklart skille mellom automatisk fredning og vedtaksfredning.

5.11.2 Departementets forslag på høring

Departementet foreslår å benytte begrepet ”automatisk fredet kulturminne” i § 42 første ledd, for å presisere hvilke type fredning denne bestemmelsen retter seg mot. Ved å fastsette at bestemmelsen omhandler ”automatisk fredet kulturminne” vil man også få en utrykkelig dispensasjonsadgang for automatisk fredete løse kulturminner.

I § 42 første ledd foreslås det innledningsvis å tilføye ”med mindre annet er fastsatt i medhold av denne loven” og i § 42 annet ledd ”uten etter tillatelse fra Sysselmannen må ingen” slik at bestemmelsen harmonerer bedre med dispensasjonsbestemmelsene slik de står i kulturminneloven.

5.11.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentarer til dette.

5.11.4 Departementets vurderinger

Departementet foreslår å tilføye begrepet ”automatisk” i overskriften og i § 42 første ledd, for å presisere hvilken type fredning bestemmelsen retter seg mot. I § 39 fremgår det av bokstav a, b og annet ledd hvilke kulturminner som er automatisk fredet. Ved å fastsette at bestemmelsen omhandler ”automatisk fredet kulturminne” vil man også få en utrykkelig dispensasjonsadgang for automatisk fredete løse kulturminner. Etter gjeldende lov er ordlyden ”fredet kulturminne med sikringssone”, hvilket kan gi inntrykk av at bestemmelsen er begrenset til automatisk fredete faste kulturminner, som er de eneste med sikringssone. Ved at lovteksten endres til ”automatisk fredet kulturminne” omfattes både løse og faste automatisk fredete kulturminner.

5.12 Kulturminner - § 42 forbud mot telting

5.12.1 Gjeldende rett

Svalbardmiljøloven § 42 annet ledd fastsetter at det ikke er tillatt å sette opp telt i sikringssonen. Begrunnelsen for forbudet henger sammen med faren for å forstyrre kulturlag i bakken.

5.12.2 Departementets forslag på høring

Departementet slutter seg til de faglige vurderingene fra Sysselmannen og Riksantikvaren om at telting på frossen og snødekket mark ikke vil medføre et problem. Dette er begrunnet i at det er lite kulturlag på Svalbard samt at en oppmykning av regelverket vil gi en forenklet saksbehandling. Departementet foreslår derfor en endring i § 42 annet ledd ved at det tillates telting på frossen og snødekt mark innenfor sikringssonen.

5.12.3 Høringsinstansenes syn

Friluftslivets fellesorganisasjon støtter forslaget om at det tillates telting på frossen og snødekt mark innenfor sikringssonen. Longyearbyen jeger og fiskeforening er glade for at forbudet mot teltning på frossen og snødekket mark er foreslått strøket.

5.12.4 Departementets vurderinger

Departementet har sett behov for en oppmykning av regelverket når det gjelder telting på frossen og snødekt mark innenfor sikringssonen. Departementet foreslår derfor at dette tillates etter § 42 annet ledd.

5.13 Kulturminner - § 44 dispensasjon, jf. §§ 22 og 57

5.13.1 Gjeldende rett

Svalbardmiljøloven § 44 første ledd er blitt tolket som dispensasjonshjemmel for inngrep i automatisk fredning, jf. tredje punktum hvor det fremgår at ”Direktoratet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes.” Forarbeidene (Ot.prp. nr. 38 (2000-2001) på side 141 annen spalte nederst) uttaler også at § 44 avløste kulturminneforskriften for Svalbard §§ 10, 11 og 12, hvor § 11 spesielt hjemlet ”Tillatelse til inngrep i fredede, faste kulturminner”.

At § 44 første ledd er dispensasjonshjemmelen for inngrep i automatisk fredete kulturminner synes ikke å harmonere med § 44 første ledd annet punktum. Denne viser til at §§ 57-58 kommer til anvendelse dersom det viser seg at tiltaket vil virke inn på faste kulturminner. Etter § 44 første ledd annet punktum må derfor tiltakshaver søke om tillatelse etter §§ 57-58, jf. også forarbeidene side 142 første spalte, hvor dette fremgår. Videre fremgår det av forarbeidene på side 148 annen spalte at § 57 bokstav d tilsvarer kulturminneloven § 8, som nettopp er hjemmel for dispensasjon fra automatisk fredning på fastlandet. Etter § 57 første ledd er det miljøvernmyndighetene for Svalbard, dvs. Riksantikvaren, jf. instruks for miljøvernforvaltningen på Svalbard av 23. februar 2004, som gir tillatelsen, eventuelt på vilkår. Dette fremgår også av forarbeidene på side 142 første spalte.

I svalbardmiljøloven § 22 er det hjemmel for dispensasjon fra vernevedtak. I forarbeidene s. 134 annen spalte fremgår det at ”Paragrafen er generell og gjelder også vedtaksfredete kulturminner i medhold av lovens kap V”.

5.13.2 Departementets forslag på høring

Både § 44 første ledd tredje punktum og § 57 bokstav d synes å være hjemmel for dispensasjon fra automatisk fredning, jf. også forarbeidene. Når det gjelder § 57 bokstav d synes intensjonen å være at man har ønsket å samle og gi en mest mulig uttømmende bestemmelse for tiltak som krever tillatelser fra miljøvernmyndighetene i disse tilfellene. Når man i tillegg har lagt dispensasjonsmyndigheten til § 44 skyldes dette trolig at man for automatisk fredning har sett behov for å ha en særskilt hjemmel i kulturminnekapitlet i tilknytning til forbudsbestemmelsen i § 42. Det foreslås at henvisningen til §§ 57-58 i § 44 første ledd annet punktum tas ut av loven, da denne har skapt mye uklarhet. Disse bestemmelsene vil gjelde uavhengig av henvisningen.

Departementet foreslår videre at hovedsystematikken i § 57, herunder § 57 bokstav d, opprettholdes med hensyn til hvilke tillatelser det ved et tiltak må søkes om. Det foreslås tatt inn en henvisning til § 44 i § 57 bokstav d for å tydeliggjøre at § 44 er den gjeldende bestemmelsen når det gjelder dispensasjon fra automatisk fredning. Bestemmelsene må imidlertid ses i sammenheng. I tillegg tilføyes ”automatisk” foran ”fredet” i § 57 bokstav d.

Videre, for å unngå misforståelser, foreslår departementet at begrepet ”faste kulturminner” i § 44 første ledd erstattes med ”automatisk fredete kulturminner” med en henvisning til § 39 første ledd. Slik vil også automatisk fredete løse kulturminner inkluderes og få en dispensasjonshjemmel.

Videre foreslås det at bestemmelser om automatisk fredete kulturminner og vedtaksfredete kulturminner samles i egne ledd. Det foreslås en ny hjemmel for dispensasjon fra vedtaksfredning i § 44 fjerde ledd. Dette medfører ingen endringer i § 22.

5.13.3 Høringsinstansenes syn

Sysselmannen er enig i departementets forslag til endringer. Sysselmannen spør imidlertid om det er noen saklig grunn til at undersøkelsesplikten etter § 44 ikke også skal omfatte vedtaksfredete kulturminner.

5.13.4 Departementets vurderinger

Departementet mener det er behov for å klargjøre hjemmelen for dispensasjon for tiltak som innebærer inngrep i automatisk fredning.

Departementet ser det som hensiktsmessig at hjemmelen for dispensasjon for tiltak som innebærer inngrep i automatisk fredning nå uttrykkelig følger av § 44. Departementet har ansett det som uklart at dispensasjonshjemmelen for automatisk fredete kulturminner skal følge av §§ 57 og 58, som gjelder krav om tillatelse utenfor planområder og i planområder uten godkjent plan, samt virksomhet i planområder med godkjent plan.

For å unngå uklarheter foreslår departementet at henvisningen i § 44 første ledd annet punktum til §§ 57-58 tas ut av loven. Videre foreslås det tatt inn en henvisning til § 44 i § 57 bokstav d for å klargjøre at § 44 første ledd er hjemmel for dispensasjon fra automatisk fredete kulturminner.

Paragraf 57 bokstav d vil heretter ikke ha noen selvstendig betydning som hjemmel for dispensasjon, men inngå i oversikten over hvilke tiltak som krever tillatelser fra miljøvernmyndighetene på Svalbard utenfor planområder og i planområder uten godkjent plan.

Det er tatt inn en ny bestemmelse i § 44 fjerde ledd om dispensasjon for tiltak som innebærer inngrep i vedtaksfredet kulturminne eller vedtaksfredet området rundt slikt kulturminne. Departementet foreslår ingen endringer i ordlyden i § 22, men heretter vil § 22 bare gjelde dispensasjon fra vernevedtak i kap. III, herunder § 19 om kulturmiljøområder. Omtalen i forarbeidene hvor det fremgår at bestemmelsen også gjelder for annen vedtaksfredning, vil derfor ikke lenger være riktig, jf. Ot. prp. nr. 38 (2000-2001) s. 134 første og annen spalte og s. 140.

Når det gjelder undersøkelsesplikten som Sysselmannen tar opp, er den kun relevant for automatisk fredete kulturminner. Dette er begrunnet i at fredningen av slike kulturminner fremgår direkte av loven, uten at kulturminnet nødvendigvis er undersøkt og vurdert på forhånd. Når det gjelder vedtaksfredninger, vil kulturminneforvaltningen foreta undersøkelser og vurderinger i forbindelse med oppstart av fredningssaken.

5.14 Kulturminner – § 45 undersøkelser, skjøtsel og vedlikehold

5.14.1 Gjeldende rett

Riksantikvaren har rett til å søke etter, grave frem, granske og dokumentere automatisk fredete kulturminner etter § 45 første ledd. I forbindelse med arkeologiske og andre faglige undersøkelser kan Riksantikvaren benytte eksterne til slike oppdrag.

5.14.2 Departementets forslag på høring

Det har vært stilt spørsmål ved om Riksantikvaren i forbindelse med utføring av arkeologiske og andre faglige undersøkelser kan benytte eksterne konsulenter.

Departementet presiserer at Riksantikvaren kan benytte eksterne til å utføre oppdrag i forbindelse med arkeologiske eller andre faglige undersøkelser, så lenge direktoratet står ansvarlig for undersøkelsene. Slike oppdrag gjelder faktisk utførelse, ikke delegering av myndighet eller myndighetsutøvelse.

Departementet foreslår å endre § 45 første ledd første punktum ved å presisere at direktoratet kan gi tillatelse til at andre kan gjennomføre tiltak som å søke etter, grave frem, granske og dokumentere automatisk fredete kulturminner.

5.14.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har kommentert dette.

5.14.4 Departementets vurderinger

Departementet presiserer at Riksantikvaren kan benytte eksterne konsulenter til å utføre oppdrag i forbindelse med arkeologiske eller andre faglige undersøkelser, så lenge direktoratet selv står ansvarlig for undersøkelsene. Slike oppdrag gjelder faktisk utførelse og ikke delegering av myndighet. Departementet foreslår å endre § 45 første ledd første punktum ved å presisere at direktoratet kan gi tillatelse til at andre kan gjennomføre tiltak som å søke etter, grave frem, granske og dokumentere automatisk fredete kulturminner.

5.15 Kulturminner – § 45 undersøkelser, skjøtsel og vedlikehold

5.15.1 Gjeldende rett

Etter § 45 annet ledd kan Sysselmannen sette i stand, gjerde inn og iverksette tiltak for å vedlikeholde og anskueliggjøre faste fredete kulturminner. Når det gjelder tiltak utover vedlikehold, må Riksantikvaren gi tillatelse til dette.

5.15.2 Departementets forslag på høring

”Istandsetting” er et begrep som benyttes om arbeider som går ut over vedlikehold. For å sikre en konsekvent ordlyd i loven bør både Sysselmannen og private eiere søke Riksantikvaren om dispensasjon for arbeider som går ut over vanlig vedlikehold, og departementet foreslår at dette presiseres i lovteksten i § 45. Dette er også praksis etter kulturminneloven på fastlandet.

Departementet vil presisere at § 45 er en bestemmelse om hvilken myndighet som har kompetanse til å tillate arbeider utover vedlikehold på kulturminner. Eiere av kulturminner har et selvstendig ansvar for at kulturminnet blir vedlikeholdt.

5.15.3 Høringsinstansenes syn

Svalbard næringsforening stiller seg skeptisk til endringen, da en del av kulturminnene eies av næringslivet. Det er viktig for næringslivet at bygningene kan vedlikeholdes og brukes i fremtiden og næringsforeningen håper derfor at forslaget ikke medfører en innskjerping i bruken av bygningene i næringsøyemed.

5.15.4 Departementets vurderinger

Etter departementets vurdering er ”istandsetting” et begrep som skal benyttes om arbeider som går ut over vedlikehold. For å sikre en konsekvent ordlyd i loven bør både Sysselmannen og private eiere søke Riksantikvaren om dispensasjon for arbeider som går ut over vanlig vedlikehold. Departementet foreslår at lovteksten endres fra at Sysselmannen kan ”sette i stand” til at Sysselmannen kan ”vedlikeholde” faste fredete kulturminner.

Videre foreslår departementet at det presiseres at Sysselmannen og private eiere må søke Riksantikvaren om tiltak som går utover vedlikehold. Dette er også praksis etter kulturminneloven på fastlandet.

Når det gjelder Svalbard næringsforenings skepsis til endringen, mener departementet at endring av ordlyden ikke innebærer noen omlegging av praksis. Endringen har bakgrunn i behovet for en klarere begrepsbruk.

Departementet vil presisere at § 45 er en bestemmelse om hvilken myndighet som har kompetanse til å tillate arbeider utover vedlikehold på kulturminner. Eiere av kulturminner har uansett et selvstendig ansvar for å vedlikeholde kulturminnene, jf. § 45 siste ledd.