9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslag til lovendringer på naturforvaltningsområdet – kap. I, III, IV og VII

De forslag til lovendringer som departementet anser som presisering og stadfesting av gjeldende rett, og som derfor ikke medfører endrede administrative eller økonomiske konsekvenser, blir ikke omtalt i det følgende.

Hva gjelder departementets forslag til endringer i §§ 26 og 27 om innførsel av flora og fauna samt utsetting og flytting av organismer mv. er hensynet bak forslagene å hindre uønsket spredning og introduksjon av arter, og dermed unngå en menneskeskapt endring av miljøtilstanden. Forslaget innebærer en utvidelse av kravet om tillatelse ved innførsel av flora og fauna og en utvidelse i forbudet mot utsetting, flytting og kultivering ved at det må søkes om tillatelse i flere tilfeller enn etter gjeldende regelverk. Det vil ha konsekvenser for private og for bedrifter som planlegger virksomhet på dette området. Departementet kjenner imidlertid ikke til at det eksempelvis forekommer oppdrett på Svalbard i dag. Departementet anser videre de klimatiske forholdene å være slik at det heller ikke er aktuelt med oppdrett i sjø i nærmeste fremtid. Det kan likevel ikke utelukkes at slik aktivitet kan bli aktuelt i fremtiden dersom klimaet endrer seg, og departementet foreslår derfor endringen med bakgrunn i føre-var-prinsippet. Forslaget vil kunne medføre en økt arbeidsbelastning for Direktoratet for naturforvaltning, som er miljøvernmyndighet etter disse bestemmelsene på bakgrunn av delegasjon fra Miljøverndepartementet.

Departementets forslag om en ny bestemmelse om isbjørnsikring uten leiropphold i § 30 a, er begrunnet i hensynet til isbjørn og ut fra ønsket om å unngå unødvendig skadefelling. Kravet om isbjørnsikring retter seg mot alle som er ute i felt, blant andre både private, turoperatører, anleggsarbeidere og forskere. Bestemmelsen pålegger en plikt til å skaffe seg informasjon om nødvendige tiltak for å avverge angrep fra isbjørn uten å skade eller avlive dyret, og krever kompetanse og utstyr til å iverksette nødvendige tiltak i felt. Departementet legger til grunn at de fleste som opptrer i felt vil sikre seg mot isbjørn allerede i dag, og departementet legger derfor ikke opp til noe utvidet tilsyn fra Sysselmannens side.

Departementets forslag til endring i § 32 fjerde ledd om fangstmenn innebærer for det første at forskriftskompetansen flyttes fra Sysselmannen til departementet. Videre åpner forskriftshjemmelen for at man kan gjøre unntak fra reglene om høstingens omfang, varighet og karakter, det vil si kvoter, jakttider, fangstmetoder og liknende. Forutsetningen er likevel at høstingen ikke har et omfang som medfører at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder påvirkes. De nærmere konsekvensene av en slik forskrift som foreslås hjemlet i lovendringen, må utredes ved fastsettelsen av forskriften.

Departementet foreslår ny bokstav g i § 57 første ledd om krav om tillatelse fra Sysselmannen til oppføring av innretninger eller anlegg som ikke er fast forbundet med grunnen og som kan virke inn på landskapet. Formålet med bestemmelsen er å bevare villmarksnaturen og hindre omgåelser av regelverket ved å for eksempel sette ut meiehytter. De landskapsmessige virkningene vil være de samme i disse tilfellene som om hytta var fast forankret i grunnen. På denne måten utvides forbudet i § 57, men både private og bedrifter er vel kjente med at det på Svalbard er en lav terskel for hva man kan etablere utenfor planområdene. Bestemmelsen vil kunne medføre at Sysselmannen får flere søknader til behandling. Departementet legger likevel til grunn at en eventuell økt arbeidsbelastning vil kunne tas innenfor eksisterende rammer.

Når det gjelder departementets forslag til endringer i § 77, er dette delvis en stadfesting av gjeldende praksis der Sysselmannen har en utvidet rett til motorferdsel enn den som følger av ordlyden. De stedlige forholdene på Svalbard taler for en slik utvidet rett slik at Sysselmannen effektivt kan utføre sine tilsynsoppgaver. Endringen vil bare ha betydning for Sysselmannsbestillingen, og da i den forstand at det må føres statistikk over motorferdsel hjemlet i svalbardmiljøloven med forskrifter.

Endringene som er foreslått i §§ 80, 81, og 83 gjelder myndighet til å fastsette forskrifter. Når forskriftskompetansen legges til departementet Sysselmannen, medfører det en økt arbeidsbelastning for departementet som vil bli tatt innenfor de eksisterende rammer. Det vil også medføre et enklere og mer oversiktlig regelverk når forksriftskompetansen, inkludert kompetansen til å endre forskriftene, legges til ett og samme organ.

9.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslag til lovendringer på kulturminneområdet – kap. I, V, VII og IX

Departementets forslag til endringer på kulturminneområdet dreier seg om redigeringer og presiseringer i forhold til dagens praksis og for å gjøre loven lettere tilgjengelig og oversiktlig. Forslaget innebærer ingen materielle endringer og heller ingen endring i myndighetsfordelingen. De foreslåtte lovendringene har derfor ingen endrede økonomiske eller administrative konsekvenser.

9.3 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslag til lovendringer på arealplanområdet – kap. VI og VII

Når det gjelder departementets forslag til endringer på arealplanområdet, vil det som det følger av redegjørelsen kun være snakk om mindre endringer og tilpasninger til dagens praksis. Flere av lovtolkingsutfordringene mener departementet kan løses ved en revisjon av Veileder om arealplanlegging og konsekvensutredninger (utgitt av Miljøverndepartementet i 2007). De foreslåtte lovendringene innebærer derfor ingen endrede økonomiske eller administrative konsekvenser.

9.4 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslag til lovendringer på forurensningsområdet – kap. I, VII og VIII

De forslag til lovendringer som departementet anser som presisering og stadfesting av gjeldende rett, og som derfor ikke medfører endrede administrative eller økonomiske konsekvenser, blir ikke omtalt i det følgende.

Når det gjelder departementets forslag til endring av definisjonen av forurensning i § 3, anser departementet det som hensiktsmessig at myndigheten til å fastsette om lys og annen stråling skal regnes som forurensning ligger hos samme organ på fastlandet som på Svalbard. Det vil da ikke være Sysselmannen som har denne forskriftskompetansen, men miljøvernmyndigheten, jf. § 4. Etter departementets oppfatning bør forskriftskompetansen ligge hos departementet.

Departementet har foreslått en endring i § 70 for å kunne pålegge beredskaps- og aksjonsplikt ved mindre tilfeller av akutt forurensning i aktuelle planområder på Svalbard. Dette er først og fremst aktuelt for Longyearbyen lokalstyre. Selve lovendringen anses ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Slike konsekvenser vil eventuelt bli utredet ved utarbeidelse av ny forskrift.

Departementet foreslår å åpne for delegering av kompetanse til å fastsette forskrifter om avfall, jf. forslag til endring i § 71. Det vil formelt bety at man kan delegere forskriftskompetanse til planansvarlig innenfor deres planområde. I praksis vil det innebære at man på bakgrunn av utviklingen i Longyearbyen åpner for å gi samme kompetanse til Lokalstyret som kommunene har på fastlandet til å fastsette forskrifter om lokale avfallsbestemmelser (innsamling og avfallshåndtering) i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre har i dag kompetanse til å etablere innsamlingsordninger og returordninger, og det er dermed også naturlig at de har kompetanse til å fastsette forskrifter om avfallshåndteringen. Lokalstyret selv ønsker denne kompetansen, og det legges til grunn at en eventuell økt arbeidsbelastning en slik forskriftskompetanse vil medføre kan tas innenfor eksisterende rammer.

Forslaget om endring av § 92 innebærer kun en administrativ endring siden hjemmelen til å kreve gebyr for saksbehandling allerede finnes i forvaltningsloven. Forslaget innebærer at det er departementet og ikke Kongen i statsråd som kan fastsette eventuelle forskrifter også på dette området. Departementet har ikke tatt stilling til om det skal utarbeides slike forskrifter på nåværende tidspunkt. Konsekvenser av en eventuell innføring av gebyr vil bli utredet ved utarbeidelse av ny forskrift.

Forslaget om ny § 82 a gir hjemmel til å fastsette et tungoljeforbud for Svalbards territorialfarvann i forskrift. Konsekvensene for berørte interesser og virksomheter av en eventuell innføring av tungoljeforbud vil bli utredet ved utarbeidelse av ny forskrift.

9.5 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslag til lovendringer om håndheving og sanksjoner – kap. IX

Når det gjelder departementets forslag til endring i § 94, viser departementet til at Svalbards miljøvernfond ikke har noen forutsetninger for å sitte som eier av flora og fauna som nevnt i § 94. For fondet er det verdien av disse ressursene som er det sentrale. Lovendringen bringer regelverket i samsvar med det som er praksis i dag. For Sysselmannen vil en lovendring som foreslått ikke innebære noen økonomisk eller administrativ endring, da Sysselmannen allerede i praksis og etter avtale med miljøvernfondet forestår håndteringen av denne floraen og faunaen.

Når det gjelder departementets forslag til ny § 96 a om overtredelsesgebyr, vil denne bestemmelsen supplere de sanksjonsmuligheter man har etter svalbardmiljøloven i dag. Bestemmelsen medfører at man avkriminaliserer mindre alvorlige overtredelser som etter dagens lovgivning er belagt med straff. Samtidig er det grunn til å anta at en hjemmel til å reagere med overtredelsesgebyr fremfor anmeldelse til politiet, vil senke terskelen for å anvende sanksjoner.

Det foreslås at Sysselmannen skal ha myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr da han allerede besitter den nødvendige kompetansen til å forvalte regelverket. Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr vil trolig forenkle og effektivisere sanksjoneringen av mindre alvorlige lovbrudd som i dag anmeldes til politiet. Det vil være ressursbesparende å ilegge overtredelsesgebyr fremfor å utferdige forelegg. Det vil dessuten ta kortere tid fra lovbrudd til sanksjon sammenliknet med dagens ordning med anmeldelse til politiet, etterforskning og påtalevedtak.

Departementet foreslår at overtredelsesgebyret skal tilfalle Svalbards miljøvernfond. Dette innebærer at gebyret bare kan brukes til tiltak på Svalbard som har til formål å verne miljøet. Det er ikke mulig på nåværende tidspunkt å gi et overslag over hvor mye ileggelsen av gebyret vil kunne innbringe årlig før praksis og omfang har vært mulig å kartlegge. Eventuelle inntekter fra gebyret vil bli budsjettert i statsbudsjettet kap. 4472 Svalbards miljøvernfond, post 70 Diverse inntekter.