3 Nærmere om automatisk frikortordning

Etablering av en nasjonal automatisk frikortordning innebærer en endring av dagens system for behandling av egenandelsopplysninger. Systemet er i dag basert på at den enkelte bruker oppbevarer sine egenandelskvitteringer og innen seks måneder etter at taket er nådd framsetter et krav om frikort overfor sitt lokale NAV-kontor. Etter behandling av kravet blir et frikort eventuelt sendt i posten. Samtidig blir det beløpet brukeren har betalt ut over egenandelsaket, refundert. Dersom brukeren har oversittet fristen på seks måneder, tapes retten til å få de aktuelle egenandelsutgiftene refundert.

Den automatiske frikortordningen forutsetter at behandlere og tjenesteytere som yter tjenester som inngår i ordningen med egenandelstak 1, herunder helseforetakene, sender inn opplysninger om alle brukerens betalte egenandeler til HELFO. Opplysningene skal fortløpende lagres i en egenandelsteller, det vil si et register over betalte egenandeler. Dette registeret blir heretter omtalt som Egenandelsregisteret. Basert på de innsendte opplysningene skal bruker automatisk få tilsendt frikortet i posten innen 3 uker etter at taket er nådd. I dag sendes opplysninger om betalte egenandeler som oftest inn til HELFO sammen med krav om direkte oppgjør. De direkte oppgjørene gjelder refusjon fra folketrygden til delfinansiering av tjenester som utføres for trygdens regning. Av tekniske årsaker vil den nye ordningen innebære at de fleste behandlere og tjenesteytere må sende inn sine oppgjør hyppigere enn i dag, og at de derfor vil få utbetalt refusjon hyppigere enn i dag. Målet er at innsending av opplysninger om betalte egenandeler og refusjonskrav alltid skal skje elektronisk over linje (ikke ved diskett).

Den automatiske ordningen vil for brukerne innebære en enklere tjeneste ved at de ikke må sette fram krav om fritak overfor NAV-kontorene. Brukerne kan velge å samle på kvitteringene for egen kontroll og oversikt over registrerte egenandeler. For å hindre at noen taper sine rettigheter på grunn av en systemomlegging, er det forutsatt at de lokale NAV-kontorene i en overgangsperiode har beredskap for å håndtere egenandelskvitteringer og utstede frikort slik de gjør i dag.

Ordningen foreslås i første omgang å omfatte egenandeler som går inn under egenandelstak 1. I dag mottar ca. 900 000 personer frikort etter å ha nådd dette taket. Det vil kunne bli vurdert å utvide ordningen til også å omfatte egenandelstak 2 på et senere tidspunkt. Det er i dag ca. 50 000 personer som mottar frikort etter å ha nådd egenandelstak 2. Dagens ordning med manuell behandling av krav om frikort vil fortsatt gjelde for egenandeler som omfattes av egenandelstak 2. Brukerne må derfor ta vare på kvitteringene for disse egenandelene. Det er i punkt 5.1.1 redegjort for hvilke tjenester de forskjellige egenandelstakene omfatter.

Brukerne kan kontakte HELFO for å få tilsendt oversikt over innrapporterte egenandeler. På sikt skal brukerne også kunne hente informasjon om registrerte egenandeler og sin egen egenandelssaldo, bestille duplikat av frikort og reservere seg på internettsiden MinSide. Å ta i bruk MinSide til disse formålene forutsetter imidlertid at sikkerhetsnivået for MinSide økes til høyeste sikkerhetsnivå.

Den automatiske frikortordningen skal ikke omfatte brukere mellom 12 og 16 år. Denne brukergrupppen er gitt særlige rettigheter med hensyn til å begrense foreldrenes innsyn i opplysninger om helseforhold, jf. pasientrettighetsloven § 3-4 andre ledd. Barns egenandeler kan ikke automatisk telle med foreldrenes egenandeler og beregning av fritak, fordi dette i visse tilfeller kan føre til at det gis ut taushetsbelagt informasjon om barn til foreldre. For øvrig vises til forslag i St.prp. nr. 1 (2009-2010) om å fjerne egenandeler for barn inntil 16 år.

Egenandelsregisteret vil omfatte personer som er medlemmer i folketrygden. Personer som gis rettigheter gjennom konvensjonsavtaler (først og fremst EØS-avtalen), og som med jevne mellomrom oppholder seg i Norge uten å bli opptatt som medlemmer av folketrygden, skal gis samme rett til helsetjenester i Norge som medlemmer av folketrygden. Det betyr blant annet at de ikke skal betale mer i egenandeler enn det medlemmene gjør, og de har krav på frikort når egenandelstaket er nådd. Den automatiske frikortordningen vil imidlertid bare kunne utstede frikort automatisk til personer med norsk fødselsnummer eller D-nummer. I praksis innebærer dette at personer uten fødselsnummer eller D-nummer selv må framsette krav om frikort ved å sende kvitteringene til HELFO. HELFO vil foreta en manuell behandling av kravet og vurdere om egenandelstaket er nådd. Bakgrunnen for dette er at forvaltningen ikke har noen adresse å sende frikortet til, og at det er vanskelig sikkert å identifisere personen som har betalt egenandelen.

Det foreslås å gi helseforetakene og personell som yter behandling og tjenester for trygdens regning, en adgang til å spørre Egenandelsregisteret om en bruker har frikort. Det foreslås også å gi helseforetakene en slik adgang ved administrering og samordning av syketransport. Denne tjenesten blir kalt Spørretjenesten. En slik tjeneste er nødvendig for at helseforetakene ved rekvirering av syketransport kan opplyse transportøren om pasienten skal betale egenandel for reisen eller ikke. Det er også behov for spørretjenesten ved beregning av refusjon av utgifter til syketransport der pasienter har lagt ut for reisen. Dessuten kan spørretjenesten hindre unødig innkreving av egenandeler der bruker har mistet /glemt frikortet eller venter på at frikortet kommer i posten. Spørretjenesten kan også ha en kontrollfunksjon ved at den kan hindre misbruk av frikortordningen.