4 Syketransport

En forutsetning for at frikort kan utstedes til bruker på riktig grunnlag og til riktig tidspunkt, er at opplysninger om alle betalte egenandeler registreres fortløpende i Egenandelsregisteret. Egenandeler for syketransport utgjør ca. 30 % av det totale antallet av egenandelene for helsetjenester som faller inn under tak 1.

Pasienten kan få dekket utgifter til transport enten ved direkteoppgjør fra helseforetaket til transportør eller ved enkeltoppgjør (etterbetaling). Ved direkteoppgjør reiser pasienten med en rekvisisjon som er utstedt på medisinsk og/eller trafikalt grunnlag (manglende rutegående tilbud). Pasienten betaler egenandel med mindre vedkommende har frikort eller det foreligger andre fritaksgrunner. Det gjenstående oppgjøret for reisen betales direkte til transportør fra det helseforetaket som har ansvar for det geografiske området der transporten starter. Ved dekning av utgifter gjennom enkeltoppgjør reiser pasienten normalt uten rekvisisjon. Pasienten legger selv ut for reisen og søker deretter om å få refundert reiseutgiftene.

Samtidig med at de regionale helseforetakene overtok finansieringsansvaret for syketransport, overtok helseforetakene ansvaret for kjørekontorene og transportkonsulentene. Ordningen med kjørekontor og transportkonsulenter var etablert i daværende trygdeetaten for å planlegge drosjeturer slik at flere kan reise med samme bil. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 66 (2002-2003), jf Innst. O. nr 9 (2003-2004), ble det besluttet at oppgavene knyttet til saksbehandling av direkteoppgjør og enkeltoppgjør fortsatt skulle utføres i trygdeetaten. Det ble inngått avtaler om kjøp av oppgjørstjenester mellom de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsdirektoratet (tidligere Rikstrygdeverket). Ordningen innebærer at Arbeids- og velferdsetaten er teknisk oppgjørsenhet for de regionale helseforetakene, mens foretakene har det forvaltningsmessige ansvaret. I Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) ble det tatt forbehold om at modellen med kjøp av tjenester skulle vurderes på nytt i lys av resultatene fra NAV(SATS)-prosessen. Fra 1. januar 2006 overtok helseforetakene ansvaret for direkteoppgjør, mens de fortsatt kjøper tjenester fra NAV til behandling av enkeltoppgjør, reiseplanlegging, informasjon og veiledning. Det er lagt til grunn at forvaltningen av enkeltoppgjør for syketransport ikke er i tråd med formålet med NAV-reformen, og fra 1. januar 2010 skal helseforetakene også overta ansvaret for enkeltoppgjørene, reiseplanlegging, informasjon og veiledning.

Direkteoppgjør

Da de regionale helseforetakene overtok administreringsansvaret for direkteoppgjør i januar 2006, ble det besluttet å etablere et felles IKT-system, Nasjonalt informasjonssystem for pasienttransport (NISSY). Formålet med NISSY er å administrere og samordne ikke-akutt syketransport til og fra helseinstitusjoner og sikre effektiv utnyttelse av transportkapasiteten. NISSY benyttes av sykehusene, av helseforetakenes lokale enheter for pasientreiser og av deler av primærhelsetjenesten. «Lokale enheter for pasientreiser» er en betegnelse for pasienttransportavdeling med kjørekontor. Det er 18 lokale enheter med ansvar for direkteoppgjør. 12 av disse skal også få ansvaret for enkeltoppgjør.

Systemet er delt i en rekvisisjonsmodul, en planleggingsmodul, og en oppgjørsmodul. I tillegg er det etablert et system for elektronisk kommunikasjon av bestillinger til de ulike transportørene. Behandlerne rekvirerer transporter gjennom rekvisisjonsmodulen. Lokale enheter for pasientreiser legger også inn rekvisisjoner elektronisk for pasienter som har rekvisisjon på papir. Alle som benytter NISSY, kan registrere opplysninger i dette systemet.

Dersom transporten forhåndsbestilles, må pasienter kontakte lokal enhet for pasientreiser dagen før transporten for å bekrefte at de skal ha transport. Rekvirerte reiser som er bekreftet, overføres til planleggingsmodulen. Der koordineres transportbehov med tilgjengelige transportmidler og bestilling sendes transportøren.

Hensiktsmessig saksbehandling av refusjonskrav ved direkteoppgjør forutsetter følgende:

• adgang for helseforetaket ved lokal enhet for pasientreiser til å innhente informasjon fra HELFO om pasienten har frikort

• adgang til å ha et personidentifiserbart register uten samtykke fra pasienten med følgende opplysninger: pasientens navn, fødselsnummer, hvor og når pasienten skal hentes og bringes, eventuelle særskilte transportbehov (for eksempel behov for transport tilpasset rullestol) og hvilket beløp pasienten skal betale i egenandel

• plikt for helsepersonell og virksomhet til å gi ovennevnte opplysninger uten hinder av taushetsplikt til NISSY

• sletting av informasjon i det personidentifiserbare registeret etter hvert som den ikke lenger er nødvendig for å gjennomføre transporten og foreta oppgjør for denne

• adgang for helseforetaket ved lokal enhet for pasientreiser til å gi følgende opplysninger til transportør: pasientens navn, hvor og når pasienten skal hentes og bringes, eventuelle særskilte transportbehov og hvilket beløp pasienten eventuelt skal betale i egenandel

• tilgang til registeret for samtlige helseforetak ved lokal enhet for pasientreiser slik at disse kan samordne transporttjenester og utnytte transportkapasiteten

• plikt for helseforetaket ved lokal enhet for pasientreiser til å melde inn til HELFO hvor mye pasienten har betalt i egenandel

• adgang for helseforetaket ved lokal enhet for pasientreiser til å melde inn krav til HELFO der pasienten ikke har betalt egenandel fordi egenandelstaket er nådd.

Enkeltoppgjør

Ansvaret for enkeltoppgjør skal i sin helhet overtas av de regionale helseforetakene 1. januar 2010. I denne forbindelse er Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS etablert. I tillegg får 12 av de 18 lokale enhetene for pasientreiser som i dag har ansvaret for direkteoppgjør, også et ansvar for saksbehandling av enkeltoppgjør. Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS eies i fellesskap av de regionale helseforetakene. Selskapet skal ivareta samordningsfunksjoner, postmottak, skanning, utsending av vedtaksbrev og utbetaling. Denne organiseringen er i tråd med beslutninger i foretaksmøter i de regionale helseforetakene i januar 2008.

Pasienten skal sende søknad om dekning av reiseutgifter til Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS. Selskapet skal registrere saken og sende refusjonskravet til det aktuelle helseforetaket ved lokal enhet for pasientreiser, som har ansvar for å behandle kravet. Dette helseforetaket skal behandle kravet og fatte vedtak. I saksbehandlingen skal det gjøres en spørring mot Egenandelsregisteret via Spørretjenesten for å få avklart om pasienten har nådd egenandelstaket. Videre skal Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS sende ut vedtaket til pasienten og utbetale refusjonen. Ved innvilgelse av krav om dekning av reiseutgifter belastes pasienten med en egenandel, med mindre pasienten allerede har frikort eller det foreligger andre fritaksgrunner. Der pasienten belastes egenandel, må helseforetaket så snart som mulig, og senest innen 14 dager, melde inn dette til HELFO.

Hensiktsmessig saksbehandling av refusjonskrav ved enkeltoppgjør forutsetter følgende:

• adgang for helseforetaket ved lokale enhet for pasientreiser til å innhente informasjon fra HELFO om pasienten har nådd egenandelstaket

• tre registre: et hovedregister for saksbehandlingsløsning med lagring av krav fra pasienter, et oppmøteregister (registrering og lagring av hvilke pasienter som har vært til behandling) og et innkallingsregister (registrering og lagring av hvem som er innkalt til behandling). Innkallingsregisteret er nødvendig for at lokal enhet for pasientreiser kan utstede rekvisisjon på trafikalt grunnlag, mens registeret for saksbehandlingsløsning og oppmøteregisteret er nødvendig for å utføre hovedprosessen ved enkeltoppgjør.

• en plikt for helseforetaket ved lokal enhet for pasientreiser til å melde inn til HELFO hvor mye pasienten har betalt i egenandel

• adgang for helseforetaket ved lokal enhet for pasientreiser til å melde inn krav til HELFO der pasienten ikke har betalt egenandel fordi egenandelstaket er nådd

For vurdering og forslag til bestemmelser om registre knyttet til syketransport vises det til punkt 6.3.