6 Lovforslagene

6.1 Lovgrunnlag for å utlevere frikort uten at det er satt fram krav

Alle som ønsker å få ytelser etter folketrygdloven må selv sette frem krav om dette, jf. folketrygdloven § 22-13. Forvaltningen kan følgelig ikke på eget initiativ sette i gang med behandling av en sak. En automatisk frikortordning bryter med denne forutsetningen. Departementet mener at det bør presiseres i loven at det kan gjøres unntak fra hovedregelen. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet å tilføye en forskriftshjemmel i første ledd § 22-13, som innebærer at departementet får en begrenset adgang til å gjøre unntak fra lovens hovedregel. Departementet ønsker med dette å tilpasse regelverket til den tekniske løsningen som er valgt for den automatiske frikortordningen. En forskriftshjemmel er etter departementets vurdering et godt alternativ til å gjøre unntak i selve lovteksten. Hvis det på et senere tidspunkt vurderes å ta inn egenandeler og krav om frikort knyttet til egenandelstak 2, taler det for å velge en slik løsning. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot dette forslaget. Det fastholdes derfor i denne proposisjonen.

6.2 Etablering av et egenandelsregister

6.2.1 Innledning

Innføring av en automatisk frikortordning innebærer at alle betalte egenandeler må innrapporteres til et sentralt helseregister. På basis av disse innsendingene vil det skje en automatisk utsending av frikort uten forutgående krav fra den som har betalt egenandel når egenandelstak 1 er nådd. Det følger av gjeldende rett at det må lovfestes en lovhjemmel for et slikt register.

Departementet har vurdert i hvilken lov det er naturlig å hjemle Egenandelsregisteret. Det samme gjelder registre over oppgjør for syketransport, jf. punkt 6.3. Behandling av helseopplysninger i helseforvaltningen og helsetjenesten reguleres i dag av helseregisterloven, jf. punkt 5.3.3, men det er i folketrygdloven gjort unntak for behandling av opplysninger tilknyttet ytelser etter kapittel 5. Departementet foreslo i høringsnotatet at de nevnte registrene hjemles i helseregisterloven, fordi det er helseforvaltningen som nå er ansvarlig for disse registrene, jf. kapittel 2. Som et utgangspunkt mener departementet at alle opplysninger som er innsamlet i helsetjenesten og som helseforvaltningen har forvaltningsansvar for, bør reguleres av helseregisterloven. Et viktig hensyn er at alle som behandler helseopplysninger innen helseforvaltningen skal ha det samme regelverket å forholde seg til ved behandling av helseopplysninger. Egenandelsregisteret kan også sies å ha trygderettslige formål. Det vises til at stønad ved helsetjenester er regulert i folketrygdloven kapittel 5, og at reglene om utbetaling ved direkte oppgjør for den som gir behandling eller yter tjenester for trygdens regning, er plassert i folketrygdloven § 22-2. Forarbeidene til helseregisterloven, Ot.prp. nr. 5 (1999-2000) forutsetter at helseregisterloven også gjelder i slike tilfeller, jf. blant annet følgende sitat fra side 184 i proposisjonen:

«Det er også verdt å merke seg at personvernhensynene, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på helseopplysninger, jf. § 1 annet ledd, kan være en selvstendig grunn for å la lovens regler komme til anvendelse på behandling av helseopplysninger. Dette gjelder spesielt i forhold til helseopplysninger som er innsamlet i helseforvaltningen og helsetjenester, men siden er utlevert til annen forvaltning for bruk til formål som har nær sammenheng med helseforvaltningens og helsetjenestens formål. Det tenkes her først og fremst på behandling av helseopplysninger innen trygdeforvaltningen og evt. på helseregistre som opprettes med bakgrunn i bl.a. arbeidsmiljøloven § 20. Også slike helseregistre kan det eventuelt være aktuelt å regulere i forskrift, istedenfor etter konsesjon fra Datatilsynet.»

Egenandelsregisteret og registre knyttet til syketransport opprettes av administrative hensyn. Disse registrene er administrative saksbehandlingsregistre og skal ikke inneholde opplysninger om diagnose eller sykdom. Departementet har på denne bakgrunn funnet det mest naturlig å foreslå en ny paragraf i helseregisterloven § 6 c som gir hjemmel for disse registrene. De høringsinstansene som har uttalt seg om lovgrunnlaget for registrene, støtter at registrene bør hjemles i helseregisterloven.

Det må utarbeides forskrifter for etablering av registrene. Loven og proposisjonen her vil gi rammer for forskriftene. Departementet foreslår at forskriftene skal angi hvilke typer opplysninger som kan behandles i registeret og gi nærmere regler om behandling av opplysningene, herunder om plassering av ansvar. I forskrift kan det også gis utdypende bestemmelser om tilgang til opplysningene, tilgangskontroll mv. Egenandelsregisteret foreslås hjemlet i ny § 6 c nr. 1, mens registrene for administrering og samordning av syketransport foreslås hjemlet i ny § 6 c nr. 2. En nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslag til bestemmelse om Egenandelsregisteret vil bli gitt her i punkt 6.2, mens redegjørelse for bakgrunnen for forslag til bestemmelse om registre for syketransport vil bli gitt i punkt 6.3.

Det anses som en klar fordel at brukerne ikke lenger trenger å sette fram krav ved de lokale NAV-kontorene når egenandelstak 1 er nådd. I tillegg til en forenklet tjeneste sikrer automatisk frikortordning brukernes rettigheter. Det er mange brukere som ikke klarer å nyttiggjøre seg dagens ordning. For enkelte brukere kan det være vanskelig å samle på kvitteringer og gjøre krav på sine rettigheter. Videre er det grunn til å tro at enkelte brukere ikke fremmer krav om fritkort fordi de ikke kjenner sine rettigheter. På denne bakgrunn mener departementet at innføring av en automatisk frikortordning på en bedre måte enn dagens ordning vil sikre rettighetene til brukerne. Samtidig vil en reservasjonsadgang som foreslås nedenfor, ivareta hensynet til de brukerne som ikke ønsker at opplysninger om vedkommendes egenandeler automatisk skal samles og registreres i et sentralt register og sikre mot utlevering av egenandelsopplysninger.

6.2.2 Formålet med Egenandelsregisteret

Forslaget i høringsnotatet

Det ble foreslått i høringsnotatet at formålet med etablering av et egenandelsregister og behandling av opplysningene i registeret skal være å sikre en god og effektiv forvaltning av frikort/egenandeler. Anonyme opplysninger fra registeret kan ifølge høringsforslaget gi departementet data som bidrar til god styring av egenandelstaket som et velferdsgode. Det ble presisert at opplysningene i registeret ikke skal benyttes til andre formål enn de her nevnte.

Høringsinstansenes syn

To høringsinstanser har merknader til høringsnotatets omtale av formålet med registeret.

Helsedirektoratet uttaler:

«I høringsnotatet diskuteres kun løsninger for selve frikortordningen. Etablering av elektroniske meldesystemer til sentrale registre for henholdsvis egenandeler og pasientreiser, kan gi mye nyttig informasjon. Fra innrapporterte egenandelsopplysninger kan man blant annet få vite mer om hvilke brukere det er som betaler mest i egenandeler, hvor stor andel av samlet inntekt egenandelene utgjør for ulike grupper og hvor mye det betales i egenandeler av brukere som ikke når egenandelstaket. Denne informasjonen kan være nyttig i forbindelse med arbeidet med å sikre en mer sosial rettferdig egenandelsordning, og dermed sikre lik(ere) tilgang til helsetjenester for hele befolkningen. I tillegg vil systemet for innrapportering av konsultasjoner i primærhelsetjenesten kunne bidra til opprettelse av et pasientregister for primærhelsetjenesten. Helsedepartementet har tidligere bedt Helsedirektoratet om å etablere et bedre kunnskapsgrunnlag for primærhelsetjenesten, og konklusjonen til departementet er at det på lengre sikt er ønskelig å etablere et pasientregister for primærhelsetjenesten. Samhandlingsreformen aktualiserer opprettelsen av et slikt register ytterligere, noe som også er en foreløpig konklusjon i det nasjonale helseregisterprosjektet som har vært ledet av Helsedepartementet. På samme måte vil et nasjonalt register over pasientreiser kunne være en verdifull kilde til kunnskap om pasienttransport, og dermed vil helseforetakene kunne få mer kunnskap om hvordan plassering av ulike tjenestetilbud vil påvirke kostnader for pasienter og foretak. Helsedirektoratet er av den oppfatning at slik kunnskap vil kunne gi en bedre samlet ressursutnyttelse, og dermed være i tråd med intensjonene om å overføre ansvaret for pasienttransport fra folketrygden til helseforetakene. Samhandlingsreformen aktualiserer også dette ytterligere. Helsedirektoratet antar imidlertid at en utvidelse av formålet til de foreslåtte registrene til også å gjelde forskning, kvalitetssikring og planlegging, sannsynligvis vil være kontroversielt og vanskelig å gjennomføre. Etter all sannsynlighet vil mange aktører ønske å bruke opplysninger om egenandeler, legekonsultasjoner og pasientreiser til de ovennevnte formål. På bakgrunn av dette antar Helsedirektoratet at det ville være hensiktsmessig å vurdere disse behovene og eventuelt hjemle disse i forkant, slik at man unngår lokale tilpasninger og kreative fortolkninger for å tillate slik bruk i etterkant. I forbindelse med etablering av registre for primærhelsetjenesten vil ulike måter å etablere disse på bli diskutert, og det er rimelig å anta at de systemene som nå etableres for automatisk frikortordning også vil bli vurdert i denne sammenheng. Helsedirektoratet anser det som ryddig at disse behovene blir diskutert i forarbeidene, selv om konklusjonen blir at hjemmelsgrunnlaget for et helsetjenesteregister for primærhelsetjenesten bør diskuteres for seg og eventuelt legges frem for Stortinget ved en senere anledning.»

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke uttaler at foreningen er tilfreds med at person- og helseopplysninger i Egenandelsregisteret ikke kan brukes til andre formål.

Departementets vurdering

Departementet ser at opplysninger i Egenandelsregisteret kan gi mye nyttig informasjon og kunnskap. De fleste formålene som direktoratet nevner, forutsetter at opplysninger i Egenandelsregisteret kobles til personidentifiserende opplysninger fra andre kilder. Dette vil for eksempel gjelde spørsmål om hvor stor andel av samlet inntekt egenandelen utgjør for ulike grupper og mer kunnskap om hvilke brukere som betaler mest i egenandeler.

For å unngå lokale tilpasninger og kreative fortolkninger for bruk ut over formålet - saksbehandling for å avgjøre om det kan treffes vedtak om frikort/fritak fra å betale egenandel samt refusjon av betalte egenandeler, vil departementet presisere at opplysningene, som det klare utgangspunkt, ikke kan brukes til annet formål enn det her nevnte. Som angitt i høringsnotatet, er dette ikke til hinder for at anonyme opplysninger fra registeret kan gi departementet data som bidrar til god styring av egenandelstaket som et velferdsgode. Det vil heller ikke være til hinder for at opplysningene brukes i konkrete forskningsprosjekter i samsvar med reglene i helseforskningsloven.

6.2.3 Opplysninger i Egenandelsregisteret

Det følger av helseregisterloven § 11 første ledd annet punktum at den databehandlingsansvarlige skal sørge for at helseopplysninger som behandles, er relevante og nødvendige for formålet med behandlingen av opplysningene.

Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at Egenandelsregisteret uten samtykke kan inneholde følgende opplysninger om personer som mottar helsetjenester som omtales i folketrygdloven § 5-3.

• navn, fødselsnummer eller annen sikker identifikasjon

• tjenesteyters navn, organisasjonsnummer og kommunenummer

• virksomhetens navn

• tjenestetidspunkt

• egenandelsbeløp eller egenandelstakst

Departementet uttrykte tvil om fritaksgrunner skal registreres og oppfordret høringsinstansene til å kommentere dette nærmere. Det ble anført:

«Det er viktig for å yte god service til brukerne at HELFO har oversikt over fritaksgrunner. Dersom en bruker henvender seg til HELFO og reagerer på at en tjeneste hos en behandler eller tjenesteyter på en angitt dato ikke er registrert i Egenandelsregisteret, bør HELFO ha oversikt over om tjenesten har utløst en egenandel og eventuell grunn til at den ikke har utløst egenandel. Dette er nødvendig for at HELFO skal kunne veilede brukeren. Dersom HELFO ikke har oversikt over dette, må brukeren i hvert enkelt tilfelle henvises til behandleren eller tjenesteyteren for å få klarhet i hvorfor tjenesten ikke er innrapportert som en betalt egenandel til Egenandelsregisteret. Angivelse av fritaksgrunn vil sikre brukeren en bedre tjeneste, samtidig som løsningen blir mer effektiv for behandlerne og tjenesteyterne.»

På den annen side ble det anført at personvernhensyn taler mot at fritaksgrunner registreres i registeret.

Høringsnotatet anførte følgende opplysninger/fritaksgrunner som aktuelle:

• barn under 12 år

• frikort

• minstepensjonist

• yrkesskade

• kommunalt frikort

• krigsskade

• krigspensjonist

• vernepliktig eller militær

• andre fritaksgrunner. Opplysninger om diagnose eller sykdom kan ikke registreres.

Høringsinstansenes syn

Ti høringsinstanser har uttalt seg til høringsnotatets forslag til innholdet i Egenandelsregisteret. Seks av disse kan knyttes til spørsmålet om fritaksgrunner bør kunne registreres.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Norsk Psykologforening og Bergen kommune går imot at opplysninger om fritaksgrunner registreres.

Helsedirektoratet og Det Norske Nettverket av Fontenehus støtter at fritaksgrunner registreres. Det følger videre av uttalelsen fra Apotekforeningen at foreningen støtter at opplysninger om minstepensjoniststatus registreres.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet uttaler:

«Slik FAD ser det, kan mange av de aktuelle fritaksgrunnene for den enkelte fremstå som sensitive, og de fleste faller innenfor personopplysningslovens definisjon av sensitive personopplysninger (...). Både opplysninger om at man har minste- eller krigspensjon og lider av en yrkes- eller krigsskade, kan være opplysninger de berørte ønsker at i minst mulig grad skal registreres, og at færrest mulig skal ha tilgang til. Det er dessuten vår vurdering at de fleste pasienter vil henvende seg til behandlende lege dersom de har spørsmål om hvorfor en behandling ikke utløser egenandel. Vi går etter dette inn for at det ikke bør registreres hvilken fritaksgrunn som har ført til at behandlingen ikke har blitt registrert.»

Psykologforeningen uttaler:

«Til tross for at en mulighet for å angi fritaksgrunn i Egenandelsregisteret vil gi brukerne en bedre og mer brukervennlig tjeneste, ser Psykologforeningen imidlertid at sterke personvernhensyn taler mot en slik ordning. Sett i sammenheng, vil registrerte opplysninger om behandler og behandlingssituasjon kunne utgjøre helseopplysninger som er taushetsbelagte.

Psykologforeningen mener derfor at det ikke bør åpnes for angivelse av fritaksgrunn i Egenandelsregisteret dersom alle behandlere og tjenesteytere skal ha tilgang til disse opplysningene. En ordning med registrering av fritaksgrunner vil imidlertid være mindre betenkelig dersom den aktuelle delen av Egenandelsregisteret tilgangsbegrenses, slik at det kun er HELFO som har tilgang til disse opplysningene.»

Foreningen viser videre til at barn og ungdom under 18 år er fritatt for egenandeler hos psykolog, og bør være med i listen over fritaksgrunner som er aktuelle for registrering i Egenandelsregisteret.

Bergen kommune uttaler:

«Bergen kommune deler departementets tvil om at Egenandelsregisteret bør inneholde opplysninger om fritaksgrunner. Det ligger i grunnprinsippene for personvern at man skal være restriktiv med å la hensynet til «den gode hensikt» gå foran personvernhensyn. Når man som her skal veie personvernhensyn mot hensynet til å yte god service, samtidig som denne servicen ikke er en nødvendig forutsetning for den aktuelle tjenesten, å automatisere frikorttildeling, må personvernhensyn veie tyngst. Egenandelsregisteret bør bare innholde de opplysninger som er nødvendig for å yte tjenesten, og kommunen tilrår derfor at andre ledd i § 5 i dette forslaget utgår.»

Helsedirektoratet er av den oppfatning at fritaksgrunner bør registreres i Egenandelsregisteret. Direktoratet uttaler at ved at fritaksgrunner registreres i Egenandelsregisteret, sørger man for å oppnå formålet om å yte god service og veiledning overfor brukeren.

Helsedirektoratet opplyser for øvrig at databasen inneholder flere enkeltelementer enn det som er gjengitt i listen i høringsnotatet fra departementet.

St. Olavs Hospital HF viser til forskriftsforslaget som fastslår at behandler/tjenesteyters navn, organisasjonsnummer og kommunenummer kan omfattes av registeret. Sykehuset uttaler at de går ut ifra at helseforestakene bare trenger å oppgi poliklinikkidentifikasjon ved offentlig avdelingskode.

Apotekforeningen mener at det er uklart hva som menes med tjenesteyters navn kontra virksomhetens navn, jf. forskriftens forslag til opplysninger i Egenandelsregisteret. Foreningen viser til at apotekets kommunenummer ikke sendes inn til HELFO, verken i dagens oppgjørsløsning eller i oppgjørsløsningen som kommer med eResept. Apotekforeningen uttaler at hvordan en organisasjon identifiseres teknisk kan endres over tid, og er avhengig teknologisk valg. Foreningen foreslår derfor at kravet om identifikasjon av den som fremsetter oppgjørskrav nøytraliseres i forskrift til for eksempel « identifikasjon av avsender» og at det spesifiseres systemspesifikasjonene for de systemløsninger som skal avgi informasjonen.

Apotekforeningen uttaler at de støtter adgangen til registerspørringen om pasienten er minstepensjonist eller om frikort er innvilger.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) uttaler at foreningen ikke har sterke synspunkter på om opplysninger om fritaksgrunner bør inngå som opplysning i registeret, men ser klart at dette vil gjøre det enklere både for brukerne og forvaltningen dersom slike opplysninger fremgår.

Det Norske Nettverket av Fontenehus (DNNF) mener angivelse av fritaksgrunn i Egenandelsregisteret vil gjøre tjenesten mer tilgjenglig for brukeren. Foreningen uttaler:

«HELFO bør ha oversikt over om tjenesten har utløst en egenandel og eventuell grunn til at den ikke har utløst egenandel. DNNF ser at dette er nødvendig for at HELFO skal kunne veilede brukeren. Dersom HELFO ikke har oversikt over dette, må brukeren i hvert enkelt tilfelle henvises til behandleren eller tjenesteyteren for å få klarhet i hvorfor tjenesten ikke er innrapportert som en betalt egenandel til Egenandelsregisteret.»

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) uttaler at foreningen er tilfreds med at opplysninger om diagnose eller sykdom ikke kan registrere i registeret.

Yngre legers forening stiller spørsmål til forslaget i forskriften om at opplysninger om egenandelsbeløp eller takst kan registreres i registeret. Foreningen viser til at konkretisering av hvilket takstnummer i Normaltariffen man har benyttet lett vil kunne identifisere hvilken medisinsk behandling pasienten har fått. Foreningen mener at det bør være tilstrekkelig at informasjon om det betalte beløpet sendes inn.

Departementets vurdering

Ved vurdering av hvilke opplysninger som skal kunne inngå i Egenandelsregisteret må det tas utgangspunkt i registerets formål. Det er bare de opplysninger som er nødvendige og relevante for å nå formålet med registeret, som kan innsamles og/eller inngå i registeret.

Formålet med Egenandelsregisteret er ifølge departementets forslag saksbehandling for å avgjøre om det kan treffes vedtak om frikort og refusjon av betalte egenandeler, jf. pasientrettighetsloven § 2-6, spesialisthelsetjenesteloven 5-5 og folketrygdloven kapittel 5.

For å yte service/informasjon til brukerne er det etter departementets vurdering tilstrekkelig at HELFO har en alminnelig oversikt over gjeldende fritaksgrunner for betaling av egenandel, men det er ikke nødvendig at HELFO har kunnskap om friktaksgrunn for en konkret bruker. En bruker som henvender seg til HELFO vil som regel selv ha kunnskap om vedkommende har en yrkesskade, krigsskade, er minstepensjonist, krigspensjonist eller av andre grunner er fritatt fra å betale egenandel. Dersom brukeren etter en eventuell henvendelse til HELFO ikke kan forstå hvorfor en tjeneste hos en behandler eller tjenesteyter ikke er registrert i Egenandelsregisteret antar departementet at de fleste pasienter vil henvende seg til behandlende lege/tjenesteyter, slik at spørsmålet kan bli oppklart og tjenesten kan bli riktig registrert.

Departementet har på denne bakgrunn kommet til at opplysninger om fritaksgrunner ikke skal kunne registreres i Egenandelsregisteret - fordi det ikke er nødvendig for å nå formålet med registeret. Departementet viser til at hovedformålet med Egenandelsregisteret er administrativ saksbehandling av utstedelse av frikort og refusjon av egenandeler.

Departementet tar sikte på at forskriften skal angi at følgende type opplysninger kan innsamles og registreres i Egenandelsregisteret:

• fødselsnummer og eventuelt navn, eller annen sikker identifikasjon, adresse og bostedskommune

• behandler/tjenesteyters navn, praksistype, organisasjonsnummer og kommunenummer eller annen sikker identifikasjon av tjenesteyter

• tjenestetidspunkt

• egenandelsbeløp, eventuelt egenandelstakst. Det kan også registreres at brukeren ikke har betalt egenandel på grunn av fritak. Den konkrete fritaksgrunnen skal imidlertid ikke registreres ut over det som framgår nedenfor. I tillegg skal det være anledning til å lagre en merknad dersom en egenandel er en utestående fordring.

• om vedkommende har frikort eller mottar minstepensjon

• at brukeren har reservert seg.

Det framgår av lovforslaget at opplysninger om diagnose eller sykdom ikke kan registreres i Egenandelsregisteret. Dette innebærer at en takst som kan referere til en bestemt type behandling en pasient har fått, ikke kan registreres hvis ikke pasienten samtykker i det.

Dersom det på et senere tidspunkt vurderes å utvide den automatiske frikortordningen til også å gjelde tak 2, vil den lovhjemmelen som departementet foreslår i denne proposisjonen, også gi hjemmel for registrering av egenandeler som går inn under tak 2.

Departementet mener at de presiseringer i adgangen til å registrere personopplysninger i Egenandelsregisteret som her foreslås, bidrar til at den automatiske frikortordningen ivaretar hensynet til personvernet og den enkeltes integritet på en god måte.

6.2.4 Meldeplikt til Egenandelsregisteret - forholdet mellom utfakturerte og betalte egenandeler

Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det uttalt følgende om meldeplikt til Egenandelsregisteret:

«I helseregisterloven § 9 er det inntatt en egen bestemmelse om meldeplikt til ulike sentrale helseregistre. For at helsepersonell og virksomhet kan pålegges å sende inn helseopplysninger til et helseregister uten hinder av taushetsplikt, må det være en klar hjemmel for det. Departementet foreslår derfor å innta en henvisning til den nye § 6 c i helseregisterloven § 9. (...)

Nærmere bestemmelser om hvilke tjenesteytere som pålegges meldeplikt, må inntas i forskriften for registeret.»

Departementet sendte i desember 2008 ut et høringsnotat med forslag til forskriftsendringer for å legge til rette for innføring av en automatisk frikortordning for brukere som har betalt egenandeler opp til egenandelstak 1. Her ble det blant annet foreslått å forskriftsfeste bestemmelser som angir et minimumskrav til hvor ofte oppgjørene skal sendes inn (hyppighet) og hva slags type informasjon kravene skal inneholde (kvalitet). Både i dette høringsnotatet og i høringsnotatet som ble sendt ut 25.mai 2009 er det lagt til grunn at opplysninger om egenandeler skal sendes inn senest 14 dager etter at de er betalt.

På bakgrunn av innspill fra Den norske legeforening til høringsnotatet fra desember 2008 ble det i høringsnotatet av mai 2009 uttalt følgende om forståelsen av begrepet « betalte egenandeler ».

«Flere høringsinstanser har kommentert at det bare er betalte egenandeler som skal tas med når utgifter til egenandeler skal beregnes. Departementene deler bekymringen over at personer som ikke har betalt de utfakturerte egenandelene også skal få frikort. Departementet legger til grunn at en faktura i denne sammenheng kan anses som en reell betalingsforpliktelse som fakturamottageren plikter å oppfylle. Departementet er kjent med at det foreligger et behov for utvikling av ulike journalsystemer dersom bare betalte egenandeler skal innrapporteres. På denne bakgrunn foreslår departementet å videreføre den langvarige praksisen som er etablert, der utfakturerte egenandeler likestilles med betalte egenandeler.»

Høringsinstansenes syn

Flere høringsinnstanser har kommentert ulike sider ved den foreslåtte plikten til å sende inn informasjon om betalte egenandeler til Egenandelsregisteret. Det vises til omtale i punkt 7.3.1.

Fire høringsinnstanser har uttalt seg om forholdet mellom utfakturerte og betalte egenandeler. Den norske legeforening og Norsk Psykologforening er negative, mens St. Olavs Hospital HF og Helsedirektoratet er positive til forslaget. St. Olavs Hospital HF uttaler følgende:

«Vårt sykehus har skiftet standpunkt fra forrige høring når det gjelder dette. Det er helt greit at utfakturerte egenandeler likestilles med betalte egenandeler. Uoppgjorte forhold blir en sak mellom pasient og helseforetak. De fleste har purrerutiner som tar seg av slike saker. Når frikort er utløst, vil refusjonen komme automatisk fra HELFO.»

Helsedirektoratet uttaler:

«Helsedirektoratet [vil] bemerke at vi er enige med departementets forslag. En slik likestilling vil være til klar fordel, inntil systemene er tilrettelagt for innrapportering av kun faktisk betalte egenandeler, for brukere som ikke har anledning til å betale egenandelen for behandlingen/tjenesten samme dag som behandlingen/tjenesten finner sted. Særlig for brukere med dårlig økonomisk bæreevne vil dette innebære en fordel, for eksempel rusmiddelavhengige.»

Legeforeningen uttaler blant annet følgende:

«Legeforeningen er svært kritisk til departementets vurdering av at ikke betalte fordringer skal kunne utløse/bidra til å utløse frikort for pasienten. Dette er etter Legeforeningens vurdering ikke i samsvar med folketrygdloven § 5-3 som etablerer rett til egenandelsfritak for «betalt» egenandel.

Legeforeningen mener det er svært uheldig at en slik forståelse nå legges til grunn etter at det i lengre tid har vært uttalt fra NAV, senere Helsedirektoratets side at man vil legge opp ordningen til kun å omfatte betalte egenandeler. (...)

Etter Legeforeningens vurdering synes det nå som om departementet ønsker å legge til grunn en lovstridig praksis på grunn av problemer med å få EPJ leverandørene til å legge til rette for en hensiktsmessig teknisk løsning på dette punktet. EPJ leverandørene har uttalt at det er nødvendig å få på plass en kostnadsdekning for en slik systemendring, jf nedenfor.»

Norsk Psykologforening har sammenfallende oppfatning som legeforeningen og uttaler blant annet følgende:

«Forholdet mellom betalte og påløpte egenandeler har gjentatte ganger vært gjenstand for diskusjon mellom NAV/Helsedirektoratet og ulike samhandlere i referansegruppen. Helsedirektoratet har etter de siste møtene gitt uttrykk for at kun betalte egenandeler skal danne grunnlag for utstedelse av automatisk frikort, men at dette ville kunne ta litt tid da det må legges til rette for en slik mulighet i de elektroniske journalsystemene. (...)

Psykologforeningen mener at det vil være svært uheldig om påløpte egenandeler som ikke er betalt, skal inngå i beregningen av oppnådd egenandelstak for frikort. Foreningen stiller seg bak vurderingen til Helsedirektoratet og Legeforeningen om at folketrygdloven § 5-3 setter en rettslig ramme for dette, som innebærer at frikort kun skal utstedes på bakgrunn av betalte egenandeler. Behovet for utvikling av ulike journalsystemer, og kostnader ved dette, kan etter Psykologforeningens vurdering ikke stå i veien for at en riktig løsning blir lagt til grunn ved innføring av en automatisk frikortordning.»

Departementets vurdering

Departementet har i høringsnotatet gitt uttrykk for bekymring knyttet til å likestille utfakturerte og betalte egenandeler. At utfakturerte egenandeler kan gi grunnlag for å utstede frikort, bidrar til raskere utsending av frikort og forenkler de administrative rutinene ved forvaltning av ordningen. Risikoen er at noen pasienter vil la være å betale fakturerte egenandeler. Bruk av fakturerte egenandeler for tjenester som omfattes av egenandelstak 1, antas å være mest utbredt ved behandling på legevakt og ved poliklinisk behandling på sykehus. Her er det etablert nødvendige administrative rutiner med utsending av purremeldinger mv. Departementet antar at eventuelt misbruk vil være svært begrenset og viser til langvarig praksis der utfakturerte egenandeler er likestilt med betalte egenandeler, jf. økonomimelding nr. 2 for 2002 fra daværende Rikstrygdeverket. I denne meldingen framgår det at det er et vilkår for rett til refusjon at medlemmet har hatt en utgift. Det er presisert at dette innebærer at regningen skal være betalt, men at det normalt er tilstrekkelig at «medlemmet kan dokumentere at de har mottatt et krav». Det vises også til støtten departementets forslag har fått av Helsedirektoratet og St. Olavs Hospital HF. Departementet legger også vekt på at frikortordningen skal være et velferdsgode. Den nye automatiske ordningen skal særlig være til hjelp for personer som ikke tar vare på egenandelskvitteringer, ikke klarer å ha tilstrekkelig oversikt over betalte og ubetalte regninger og ikke fremmer krav om frikort.

På denne bakgrunn fastholder departementet forslaget om inntil videre å godta at utfakturerte egenandeler kan inngå i opptjeningen til frikort. Det er nødvendig å utvikle nye systemer for å skille mellom utfakturerte og betalte egenandeler. Når disse systemene er ferdig utviklet, tar departementet sikte på å gi nye retningslinjer om dette.

6.2.5 Samtykke

Personvern dreier seg om et knippe rettigheter knyttet til vern av integritet, vern av retten til å være privat og vern av opplysninger om ens person. Et sentralt element i personvernet er «den enkeltes rett til og reelle mulighet for å bestemme over bruk av egne personopplysninger», jf. veileder til utredningsinstruksen om vurdering av personvernkonsekvenser. Behandling av opplysninger om en person skal i størst mulig grad bygge på et samtykke fra personen. Dette gjelder både av hensyn til at personen selv bør kunne bestemme hvilke opplysninger han eller hun vil dele med andre om seg selv, men også for at personen skal ha oversikt over hvem som har opplysninger om vedkommende og til hvilket formål opplysningene blir brukt. For å gjøre unntak fra den enkeltes rett til selv å samtykke i behandling av helseopplysninger, må det foreligge hensyn som klart overstiger den ulempen behandling av opplysningene har for den enkelte.

Høringsnotatet

Høringsnotatets forslag var at opplysninger til Egenandelsregisteret skulle innsamles uten hensyn til samtykke fra den registrerte. Departementets vurdering var at ulempen ved et absolutt krav om samtykke fra personen kan være større enn ulempen ved at det ikke stilles krav om samtykke. Det ble vist til at et krav om samtykke vil innebære at opplysninger om betalt egenandel ikke kan sendes inn og registreres i registeret dersom tjenesteyter ikke har innhentet samtykke, og at dette vil innebære at personen ikke får tilbakebetalt det vedkommende har krav på. Departementet mente at dette, sammenholdt med at opplysningene i registeret bare skal brukes til administrative formål - det kan for eksempel ikke inneholde opplysninger om diagnose eller sykdom - tilsier at opplysningene kan innhentes og behandles uten samtykke.

Høringsinstansenes syn

Fornyings- og administrasjonsdepartementet viser til at registeret i utgangspunktet ikke vil inneholde spesielt følsomme opplysninger, og at registeret kan anses som et brukervennlig tilbud. Departementet er derfor enig i at det åpnes for at opplysninger registreres uten den enkeltes samtykke. Datatilsynet anser primært at myndighetenes behandling av personopplysninger til gjeldende formål skal være begrunnet i et aktivt samtykke fra den registrerte og viser til at den foreslåtte reservasjonsordningen innebærer en reell innskrenkning av den enkeltes autonomi, sammenlignet med i dag, jf. punkt 6.2.6. Legeforeningen uttaler at det etter deres vurdering vil være problematisk å etablere de nye registrene uten samtykke, og at det under enhver omstendighet er helt nødvendig at det knyttes en reservasjonsrett til registeret. Helsedirektoratet er enig i at ulempene ved å stille krav om samtykke er større enn ulempene ved ikke å stille et slikt krav. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) uttaler at personvernfanen må holdes høyt, men at det kan være personvernmessig forsvarlig ikke å kreve samtykke. FFO opplever at de opplysningene som er tenkt lagret i Egenandelsregisteret, ikke utfordrer personvernet og forutsetter at ikke flere opplysninger enn de som er listet opp i høringsnotatet, skal inngå i registeret. Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) mener at det må godtas at opplysninger om betalte egenandeler kan behandles uten samtykke fra den registrerte.

Departementets vurdering

På bakgrunn av uttalelsene fra høringsinstansene fastholder departementet forslaget om at opplysningene kan registreres uten den enkeltes samtykke. Departementet legger særlig vekt på uttalelsene fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Helsedirektoratet, FFO og LHL.

6.2.6 Rett til å reservere seg

Selv om departementet mener at personvernulempen ved å bli registrert i Egenandelsregisteret i utgangspunktet må anses som liten, kan det ikke legges til grunn at dette gjelder for alle brukere av helsetjenester. Noen brukere eller brukergrupper kan kanskje føle seg ubekvemme med at helsepersonell eller annen tjenesteyter sender inn opplysninger om vedkommende til Egenandelsregisteret. Dette kan for eksempel gjelde brukere eller brukergrupper som ofte har behov for å oppsøke helsetjenesten. For å redusere den eventuelle personvernulempen ved manglende samtykke til at opplysninger sendes inn til Egenandelsregisteret, har departementet vurdert om det bør innføres en reservasjonsrett.

Den foreslåtte reservasjonsretten vil innebære at den enkelte kan reservere seg mot at opplysninger om egenandeler automatisk sendes og lagres i Egenandelsregisteret. For at reservasjonsretten skal bli reell, må det merkes av for dette i Egenandelsregisteret. En reservasjon vil i praksis si at brukeren har reservert seg mot Spørretjenesten, jf. punkt 6.4, og den automatiske lagringen i registeret.

Hvis en bruker har reservert seg, må personen selv ta ansvar for å melde inn egenandeler og sette fram krav om frikort når egenandelstaket er nådd. Kravet fra bruker vil da bli behandlet manuelt av HELFO. Det vil da ikke bli lagret egenandelsinformasjon ut over det som er sendt inn av brukeren selv. En reservasjon skal ikke innebære at vedkommende taper rettigheter etter loven.

Høringsnotatet

Departementet uttalte i høringsnotatet at det kan hevdes at det å tilrettelegge for en reservasjonsrett vil «undergrave» den automatiske frikortordningen og gjøre den mindre effektiv/funksjonell. Det ble også vist til at en reservasjonsadgang kan føre til forsinkelser og innebære mer manuelt arbeid, men at personvernhensyn taler for en reservasjonsadgang. Departementet ga uttrykk for tvil om en reservasjonsrett bør innføres og oppfordret høringsinstansene til å kommentere dette nærmere.

Høringsinstansenes syn

Alle høringsinstansene som har uttalt seg om reservasjonsrett, støtter at det bør innføres en slik rett. Datatilsynet begrunner sin støtte med at en reservasjonsadgang vil gi den enkelte et minimum av kontroll over egne opplysninger. Flere kommenterer at det er viktig å informere om reservasjonsretten for at den skal bli reell. Fornyings- og administrasjonsdepartementet mener at det bør åpnes for reservasjon mot registrering i enkelttilfeller og «mot registeret i sin helhet». De administrative utgiftene ved en økt manuell behandling kan ikke anses som uproporsjonalt høye sammenlignet med betydningen av å ha muligheten til å reservere seg. Fylkestannlegen i Vestfold mener at det ikke bør innføres en reservasjonsrett mot registrering av innbetalte egenandeler i Egenandelsregisteret fordi dette kan bidra til at gevinstene på individ- og samfunnsnivå ikke oppnås. Brukeren bør derimot gis reservasjonsrett mot ekstern spørring i Egenandelsregisteret fordi dette trolig ikke vil undergrave hovedmålsettingen med innføring av den nye ordningen. Helsedirektoratet påpeker problemer med å håndtere en splitting av reservasjonsretten ved direkteoppgjør og anbefaler at reservasjonsretten ikke deles opp i flere nivåer før nødvendige systemendringer hos taxisentralene er på plass. Tilsvarende påpeker de regionale helseforetakene i en felles uttalelse at reservasjonsretten kan være problematisk ved syketransport.

Departementets vurdering

På bakgrunn av uttalelsene fra høringsinstansene mener departementet at det bør være adgang til å reservere seg mot automatisk registrering av opplysninger i Egenandelsregisteret. Personvernhensyn taler for en slik adgang.

Et viktig moment i departementets vurdering er at Egenandelsregisteret innebærer registrering av overskuddsinformasjon. Dette gjelder egenandelsopplysninger om brukere som ikke når egenandelstaket i løpet av kalenderåret. Egenandelsregisteret vil innholde opplysninger om flere personer som ikke når taket, enn personer som har nådd taket. Opplysninger om egenandeler for personer som ikke når egenandelstaket i løpet av kalenderåret, vil slettes i henhold til foreldelsesreglene i folketrygdloven, jf. nedenfor i punkt 6.2.8 om sletting av opplysninger - oppbevaringstid.

Etter departementets vurdering bør reservasjonsretten være generell, slik at det ikke skal være mulig å reservere seg mot registrering i enkelttilfeller. En adgang til å reservere seg i enkelttilfeller vil komplisere ordningen ytterligere og gjøre den uoversiktlig og mindre funksjonell. Ut fra personvernhensyn vil det etter departementets vurdering være tilstrekkelig at brukeren får en generell adgang til å reservere seg mot registrering i Egenandelsregisteret.

6.2.7 Sammenstilling med opplysninger i andre registre

Høringsnotatet

Det vil være aktuelt å sammenstille opplysninger Egenandelsregisteret med blant annet registrene for direkteoppgjør og enkeltoppgjør. Disse registrene er nærmere omtalt i punkt 6.3. For å få en klar hjemmel til en slik sammenstilling foreslo departementet i høringsnotatet endringer i helseregisterloven § 12. Bestemmelsen regulerer sammenstilling av helseopplysninger. Departementet foreslo at det tas inn en ny bestemmelse i andre ledd om at helseopplysninger som behandles i registre som nevnt i § 6 c, kan sammenstilles i samsvar med formålene med registrene.

For å klargjøre at adgangen til å sammenstille opplysninger fra Folkeregisteret også gjelder andre helseregistre som etableres i medhold av helseregisterloven, foreslo departementet i høringsnotatet at helseregisterloven § 12 første ledd andre punktum flyttes til fjerde ledd. En forutsetning for sammenstilling av opplysninger mellom et helseregister og Folkeregisteret vil imidlertid alltid være at det aktuelle helseregisteret har hjemmel til å inneholde slike opplysninger som tilføres registeret ved sammenstillingen, og at formålet med sammenstillingen ligger innenfor vedkommende helseregisters formål. Det innebærer at en sammenstilling som nevnt bare kan være aktuell for helseregistre med direkte personidentifiserbare opplysninger som navn og fødselsnummer.

Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot forslaget.

Departementets vurdering

Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet

6.2.8 Andre personvernfremmende tiltak

Informasjonssikkerhet

Den foreslåtte ordningen krever en omfattende løsning for tilgangskontroll og sikkerhet. Departementet vil presisere at reglene om informasjonssikkerhet og internkontroll i helseregisterloven §§ 16 og 17, og forbudet mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger i helseregisterloven § 13 a, gjelder ved behandling av opplysningene i registeret. Inntil det eventuelt gis egne regler om informasjonssikkerhet i medhold av helseregisterloven § 16 fjerde ledd og § 17 tredje ledd vil personopplysningsforskriftens regler om informasjonssikkerhet og internkontroll gjelde for behandlingen av opplysningene.

Informasjon og innsyn

Det følger av helseregisterloven kapittel 4 at enhver har krav på generell og individuell informasjon om blant annet hva slags registrering den databehandlingsansvarlige foretar, formålet med registret, hvem som er behandlingsansvarlig og hvilke opplysninger som er registrert om en. Rett til generell informasjon er regulert i helseregisterloven § 21, rett til innsyn i § 22 og rett til informasjon ved innsamling av opplysningene i §§ 23 og 24. Disse reglene gjelder også i forhold til innsamling av og behandling av opplysninger i Egenandelsregisteret.

På sikt vil egenandelsinformasjon som samles inn, bli tilgjengelig for den enkelte bruker på MinSide, men dette kan først skje når MinSide har et høyere sikkerhetsnivå. For informasjon om registrerte egenandeler kan publikum henvende seg til HELFO. Når vedtak om frikort fattes, vil det i vedtaket framgå hvilke egenandeler som ligger til grunn for vedtaket. Et frikort er gyldig for et kalenderår.

Helsedirektoratet har i sin høringsuttalelse påpekt at informasjon og kommunikasjon er et viktig virkemiddel ved etablering av nye løsninger i forvaltningen og derfor også ved etablering av den automatiske frikortordningen. Departementet slutter seg til dette.

Sletting av opplysninger - oppbevaringstid

Det følger av helseregisterloven § 27 at helseopplysninger ikke skal oppbevares lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med behandlingen av opplysningene. Hvis helseopplysningene ikke skal oppbevares i henhold til arkivloven eller annen lovgivning, skal de slettes. Opplysninger om de som ikke når opp til egenandelstaket, må på grunn av folketrygdlovens foreldelsesregler lagres i minimum tre år etter utløp av angjeldende kalenderår, slik at ingen mister sine rettigheter. Etter dette slettes opplysningene. Egenandelsdata for personer som får utstedt frikort lagres i henhold til statens økonomireglement i 10 år. Etter 10 år slettes også disse dataene. Forholdet til arkivloven blir nærmere omtalt i punkt 6.8.

Forholdet til EMK artikkel 8

Etter departementets vurdering er forslaget til nye bestemmelser i helseregisterloven i samsvar med EMK artikkel 8. Departementet viser til at forslaget om et egenandelsregister har som formål å være et administrativt saksbehandlingsregister, og at det for eksempel ikke registreres opplysninger om sykdom eller diagnose. Det samme gjelder for registre for administrering og samordning av syketransport. Behandlingen av opplysningene i registeret er også viktig for å oppfylle borgernes rettskrav på frikort.

Oppsummering

Departementet legger stor vekt på de positive sidene ved frikortordningen. Departementet mener de positive konsekvensene av ordningen vil oppveie eventuelle negative konsekvenser. Samtidig vil departementet understreke viktigheten av at den automatiske ordningen på en tilfredsstillende måte ivaretar enkeltpersoners ønske om å ha tilgang til opplysninger om deres betalte egenandeler og frikort. God informasjon til allmennheten, herunder informasjon om reservasjonsadgangen, vil være avgjørende viktig for at borgerne kan ivareta sine rettigheter.

6.3 Etablering av registre knyttet til administrering og samordning av syketransport

6.3.1 Innledning

For å kunne administrere og samordne transport av pasienter til og fra undersøkelse eller behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten på en hensiktsmessig måte må det etableres nasjonale registre med personidentifiserbare opplysninger. Videre forutsettes det en plikt for virksomheter og helsepersonell til å melde inn nødvendige opplysninger til registrene for syketransport, at opplysninger kan utleveres fra Direkteoppgjørsregisteret til transportør, og at opplysninger i Egenandelsregisteret, Enkeltoppgjørsregisteret og Direkteoppgjørsregisteret kan sammenstilles med hverandre og at disse registrene kan sammenstilles med Folkeregisteret. Departementet mener det bør lovfestes en klar hjemmel for de nødvendige registrene, og hjemmelen bør fremgå av helseregisterloven. Det vises til departementets vurdering i punkt 6.2.1.

Departementet foreslår at registrene for administrering og samordning av syketransport hjemles i ny § 6 c nr. 2 i helseregisterloven. Den foreslåtte reguleringen innebærer at det må utarbeides en forskrift for registre til bruk ved administrering av syketransport (direkteoppgjør og enkeltoppgjør). Forskriften vil angi hvilke type opplysninger som kan behandles i registrene og gi nærmere regler om databehandlingsansvaret for opplysningene, herunder om plassering av ansvar. Forskriften kan også gi utdypende bestemmelser om tilgang til opplysningene, tilgangskontroll, krav til når opplysningene skal slettes og formål med registrene. Departementet foreslår at meldeplikten hjemles ved en endring i helseregisterloven § 9, og at sammenstilling av opplysninger hjemles i et nytt andre ledd i helseregisterloven § 12. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for bakgrunn for forslag til omtalte lovendringer, høringsinstansenes synspunkter og departementets vurderinger. Formålet med registrene omtales i punkt 6.3.2, meldeplikt til registrene i punkt 6.3.3, spørsmål om samtykke i punkt 6.3.4 og reservasjonsrett i punkt 6.3.5.

I arbeidet med regelverket for disse registrene har plassering av datahandlingsansvaret vært gjenstand for omfattende vurderinger, og flere høringsinstanser har uttalt seg om spørsmålet. Omtale av dette er tatt inn i punkt 6.3.6 og 6.3.7.

6.3.2 Formålet med Direkteoppgjørsregisteret og Enkeltoppgjørsregisteret

Høringsnotatet

Departementet foreslo i ny § 6 c nr. 2 at formålet med registrene og behandling av helseopplysninger skulle være «administrasjon av transport til undersøkelse eller behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første ledd nr. 6». Formålet med Enkeltoppgjørsregisteret og Direkteoppgjørsregisteret ble nærmere utdypet i forslag til forskrift om registre for administrasjon av syketransport § 3.

Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har kommentarer til formålet med registrene.

Departementets vurdering

Etter departementets vurdering er forslaget i høringsnotatet til ny bestemmelse i helseregisterloven § 6 c nr. 2, ikke fullt ut dekkende for det tiltenkte formålet med registrene. Et sentralt formål med Direkteoppgjørsregisteret, som faller utenfor administrering, er å samordne transporttjenester og utnytte transportkapasiteten. Departementet foreslår derfor at samordning tilføyes administrering i ny bestemmelse i helseregisterloven § 6 c nr. 2.

6.3.3 Meldeplikt til registre for administrering og samordning av syketransport

Høringsnotatet

Departementet foreslo en endring i helseregisterloven § 9 som innebærer en adgang til å pålegge virksomheter og helsepersonell meldeplikt, uten hinder av taushetsplikten, til registre som etableres med hjemmel i ny § 6 c. Nærmere bestemmelser om hvilke tjenesteytere som pålegges meldeplikt, må inntas i forskriften for registrene.

Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har innvendinger mot forslaget.

Departementets vurdering

Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet til endring i helseregisterloven § 9.

6.3.4 Samtykke

Behandling av opplysninger om en person skal i størst mulig grad bygge på samtykke fra personen. For å gjøre unntak fra den enkeltes rett til selv å samtykke i behandling av helseopplysninger, må det foreligge hensyn som klart overstiger den ulempen det har for den enkelte, jf. punkt 6.2.5 første avsnitt.

Høringsnotatet

Høringsnotatets forslag var at behandlingen av helseopplysningene i registrene for administrering og samordning av syketransport skulle skje uten hensyn til samtykke. Departementets vurdering i høringsnotatet var at ulempen ved et absolutt krav om samtykke fra personen til å la seg registrere i registrene kan være større enn ulempen ved at det ikke stilles krav om samtykke. Departementet viste til at registrene ikke vil inneholde opplysninger om diagnose eller sykdom, og at det bare vil framgå hvor vedkommende skal motta, eventuelt har mottatt helsehjelp. Departementet viste videre til at krav om samtykke vil innebære at det må innhentes 2, 4 millioner samtykker hvert år, og at registrering er en forutsetning for å samordne syketransporttjenester. Manglende samordning vil undergrave intensjonen med å overføre ansvaret for syketransport til de regionale helseforetakene, jf. Ot. prp. nr. 66 (2002-2003), og føre til en økning av kostnadene til syketransport. Departementet begrunnet videre forslaget med at opplysningene i registrene bare er av administrativ og lite sensitiv karakter.

Høringsinstansenes syn

Den norske legeforening uttaler at

«(...) det vil være problematisk å etablere nye registre uten krav til samtykke. Bare behandlingssted vil i en del tilfeller røpe arten av undersøkelse og behandling pasienten har oppsøkt helsetjenesten for.»

Ingen av de øvrige høringsinstansene uttaler seg negativt til departementets forslag om at samtykke ikke skal kreves ved registrene for administrering og samordning av syketransport. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) uttaler at departementet er enig i at det åpnes for at opplysninger registreres uten den enkeltes samtykke. Helsedirektoratet uttaler at de er « enige i at ordningen knyttet til syketransport ikke skal baseres på samtykke». Både FAD og Helsedirektoratet uttaler seg om reservasjonsrett, se punkt 6.3.5.

Departementets vurdering

Departementet fastholder sitt forslag om at opplysninger kan registreres uten den enkeltes samtykke. Som påpekt i høringsnotatet vil opplysningene i registrene være av lite sensitiv karakter, og registreringen er en forutsetning for å samordne transporttjenester.

6.3.5 Register for direkteoppgjør - rett til å reservere seg

Høringsnotatet

Høringsnotatet inneholdt ikke forslag om rett til å reservere seg mot å stå i registre som opprettes til formål å administrere og samordne transport til undersøkelse eller behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Høringsinstansenes syn

Helsedirektoratet savner en grundigere diskusjon av om det bør innføres en reservasjonsrett i forhold til registre knyttet til administrering av syketransport (NISSY). Fornyings- og administrasjonsdepartementet uttaler følgende om Direkteoppgjørsregisteret:

«(...) de administrative ulempene ved å åpne for at pasienten skal kunne reservere seg mot at opplysninger blir lagret i registeret kan la seg forsvare. Det må antas at det hører til unntakstilfellene at pasienter ønsker å reservere seg mot registrering av transportopplysninger, men i unntakstilfeller kan opplysninger om behandlingssted og - tid være følsomme opplysninger som pasienten ikke ønsker registrert. Det vil da være av betydning at pasienten kan unngå å bli registrert uten at dette går ut over vedkommendes rettigheter.»

Departementets vurdering

På bakgrunn av høringsuttalelser fra Helsedirektoratet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet har departementet vurdert nærmere om det bør innføres en reservasjonsrett mot å bli registrert i Direkteoppgjørsregisteret for administrering og samordning av syketransport (NISSY). Siden departementet foreslår en reservasjonsrett for Egenandelsregisteret, mener departementet det er relevant å sammenligne dette registeret med Direkteoppgjørsregisteret. Dersom forslaget i høringsnotatet følges opp, vil alle pasienter som får rekvisisjon til transport til undersøkelse eller behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten, stå i registeret. Egenandelsregisteret vil omfatte alle personer som kan få rett til frikort, og en andel av disse vil ikke oppnå frikort i løpet av kalenderåret. I motsetning til det som gjelder for Egenandelsregisteret, vil samtlige av de som står i Direkteoppgjørsregisteret få oppfylt en rettighet ved at de får dekket transportkostnader. I Direkteoppgjørsregisteret anonymiseres informasjonen fortløpende etter hvert som den ikke lenger er nødvendig for å gjennomføre transporten og foreta oppgjør for denne. Personidentifiserbare opplysninger oppbevares vesentlig kortere i Direkteoppgjørsregisteret enn i Egenandelsregisteret. Departementet mener på bakgrunn av dette at en registrering i Direkteoppgjørsregisteret kan anses som et mindre inngrep i personvernet enn en registrering i Egenandelsregisteret. Hvis pasienter kan reservere seg mot å bli registrert, innebærer det at pasienter selv kan velge å bestille taxi og kreve dette refundert i etterkant. Refusjonskravet vil da bli registrert i enkeltoppgjørssystemet, der lagringstiden er lengre. Det rekvireres ca 2,4 millioner syketransporter årlig. En forutsetning for å få til samordning av syketransporttjenester og dermed utnytte transportkapasiteten effektivt, er at pasientenes transportbehov registreres i et felles nasjonalt register. I Ot. prp. nr. 66 (2002-2003) punkt 3.3 framgår følgende: «Syketransportområdet har i flere år hatt en stor utgiftsvekst og en økning ut over veksten ellers i spesialisthelsetjenesten. Etter departementets syn kan en ansvarsoverføring til de regionale helseforetakene på sikt medføre at etterspørselen etter transporttjenester vil kunne reduseres dersom helsetjenester lokaliseres på en annen måte. Det må også kunne forventes at de regionale helseforetakene utnytter samordningsgevinstene ved å organisere transporten på en hensiktsmessig måte.» En adgang til å reservere seg mot å bli registrert i Direkteoppgjørsregisteret kan således undergrave hele intensjonen ved overføringen av ansvaret for syketransport til de regionale helseforetakene, og føre til en kraftig økning av kostnadene til syketransport. Dersom 0,5 % av pasientene benytter seg av reservasjonsretten, vil dette føre til en ekstrakostnad på anslagsvis 10 millioner kroner per år i økte transport- og saksbehandlingskostnader. Med begrunnelse i at opplysningene i Direkteoppgjørsregisteret er av administrativ karakter og lite sensitive, registeret på flere måter skiller seg fra Egenandelsregisteret, og forventningen om at de regionale helseforetakene utnytter samordningsgevinstene, foreslår departementet at det ikke innføres en rett til å reservere seg mot å bli registrert i Direkteoppgjørsregisteret.

6.3.6 Databehandlingsansvarlig og databehandler - Enkeltoppgjørsregisteret

Høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS, som eies av de regionale helseforetakene i fellesskap, skal være databehandlingsansvarlig for registrene for administrering og samordning av enkeltoppgjør, og at helseforetakene ved de lokale enheter for pasientreiser og driftsleverandør skal være databehandler.

Høringsinstansenes syn

Oslo universitetssykehus HF, Ullevål uttaler at helseforetak ikke kan være databehandler på grunn av organisasjonen ikke vil inneha en IT-driftsenhet etter 1.9.2009.

Departementets vurdering

Departementet mener at det kan skilles mellom oppgaven som databehandler (behandling av dataene i henhold til formålet) og oppgaven som IT-driftsenhet (drifting av systemet som sådan). Det er ikke et vilkår at databehandler selv innehar egen driftsenhet og eier eget utstyr. IT-driftsenhet skal blant annet utføre oppgaver i tilknytning til den tekniske driften av applikasjoner, oppgradere systemer etc. og har lite med selve behandlingen av opplysningene å gjøre. Det er mulig for en databehandlingsansvarlig å ha en databehandler som forestår begge oppgaver, men det er svært mange databehandlingsansvarlige, eventuelt databehandlere, som benytter seg av eksterne driftsleverandører. Departementet viser til helseregisterloven § 18, der det framgår at en databehandler ikke kan behandle helseopplysninger på annen måte enn det som er skriftlig avtalt med den databehandlingsansvarlige. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til andre for lagring eller bearbeidelse. Dersom en databehandler benytter en ekstern driftsenhet, må dette være i samsvar med den avtalen som inngås etter helseregisterloven § 18.

Nærmere regler om databehandlingsansvaret vil bli gitt i forskrift om registre for administrering og samordning av syketransport. Denne forskriften skal først vedtas etter at de nødvendige lovhjemler er på plass. Departementet tar sikte på å foreslå Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS som databehandlingsansvarlig for registre knyttet til enkeltoppgjør. Begrunnelsen for dette er særlig hensynet til et klart plassert ansvar for registre knyttet til enkeltoppgjør.

6.3.7 Databehandlingsansvarlig og databehandler - Direkteoppgjørsregisteret

Høringsnotatet

Departementet vurderte i høringsnotatet to alternative løsninger for hvem som skal være databehandlingsansvarlig for registrene for administrering og samordning av direkteoppgjør. Det ene alternativet var at det regionale helseforetaket, som har det overordnede ansvaret for syketransport, skal være databehandlingsansvarlig for registeret, og at helseforetak som behandler opplysninger i forbindelse med direkteoppgjør, er databehandler. Det andre alternativet var at både det regionale helseforetaket som departementet beslutter at har det overordnede ansvaret for ordningen med direkteoppgjør, og helseforetak som behandler opplysninger i forbindelse med direkteoppgjør, skal være databehandlingsansvarlig for de opplysningene de behandler. Departementet mente at alternativ to var det beste, men påpekte at dette alternativet heller ikke er en ideell løsning, særlig fordi det ikke er ideelt å ha flere databehandlingsansvarlige for samme register. Departementet ba spesielt om innspill fra høringsinstansene om hvem som bør være databehandlingsansvarlig for Direkteoppgjørsregisteret.

Høringsinstansenes syn

Datatilsynet støtter ikke departementets forslag om flere databehandlingsansvarlige for Direkteoppgjørsregisteret. Tilsynet mener dette vil skape svært uklare ansvars- og myndighetsforhold, og anser det nokså klart at helseforetakene bør være databehandlingsansvarlige. Det vises til at selve tjenesten «syketransport» er helseforetakenes ansvar, og at «RHFene ikke er ansvarlig for tjenesten og heller ikke vil ha noen befatning med registeret.» At RHFene etter dette skal være delvis databehandlingsansvarlige er etter tilsynets vurdering uforståelig. Eventuell behandling av personopplysninger fra Direkteoppgjørsregisteret i RHF-ene må etter dette bero på en ryddig utlevering fra helseforetakene, i tråd med personopplysningslovens bestemmelser. Herunder må det vurderes om RHFene kan få utlevert identifiserbare opplysninger.

Oslo universitetssykehus HF, Ullevål fraråder på det sterkeste å etablere registre med delt databehandlingsansvar,

«da det svært fort smuldrer ansvaret. Det synes videre ikke i samsvar med definisjonen av databehandlingsansvar å tillegge dette til RHF når disse ikke skal ha noen befatning med registeret. Enn videre kompliseres dette ytterligere ved at ansvaret for de regionale helseforetakene skal gå på rundgang mellom disse (...)».

De regionale helseforetakene støtter ikke departementets forslag om plassering av databehandlingsansvarlig. De begrunner dette med at det lett vil kunne oppstå uklare ansvarsforhold dersom databehandlingsansvaret skal legges til både det regionale helseforetak, som har det overordnede ansvaret for syketransport, og til helseforetakene. Dette vil igjen lett skape problemer i forhold til personvernet. De regionale helseforetakene mener at departementets alternativ om å legge databehandleransvaret til det regionale helseforetaket som til enhver tid har systemansvaret for NISSY, heller ikke er en optimal løsning. Faren ved at det innføres et databehandleransvar som går på rundgang, er at nødvendig kompetanse lett blir svekket samt at rutiner, systemforbedringer og arbeid med informasjonssikkerhet ikke blir optimalisert. De regionale helseforetakene mener

«den beste løsningen vil være å legge databehandlingsansvaret for NISSY til det nylig stiftede nasjonale selskapet, Helseforetakenes senter for Pasienttransport ANS. Selskapets rolle er bl.a. å ivareta samordnings- og koordinerende funksjoner på vegne av de fire regionale helseforetakene, og skal f.o.m. 01.01.10 fullt ut forestå administrasjonsoppgavene innen den delen av pasienttransport som favner under enkeltoppgjør. Når det gjelder de 18 lokale enheter for pasientreiser som har ansvaret for direkteoppgjør, skal 11 av disse fra 01.01.10 også ha ansvaret for enkeltoppgjør. Det er således en innbyrdes sammenheng mellom selskapets ansvarsområder og NISSY, og i tillegg bruker systemene for enkeltoppgjør mange av de funksjonene som ligger i NISSY.»

De regionale helseforetakene uttaler at

«den foreslåtte løsningen med plassering av databehandleransvaret for NISSY hos selskapet innebærer at det overordnede koordineringsansvaret for de lokale enheter for pasientreiser samles hos en overordnet enhet eid av de fire regionale helseforetakene, og at de lokale enhetene kun får en databehandlingsansvarlig å forholde seg til hva gjelder syketransport generelt. Det antas også at samling av funksjoner og systemer knyttet til pasienttransport vil innebære en økonomisk besparelse på sikt.»

Departementets vurdering

Høringsinstansenes innvendinger gjelder hovedsakelig at databehandleransvaret deles mellom flere. Departementet ser at mye taler for å følge opp de regionale helseforetakenes forslag om at databehandlingsansvaret for Direkteoppgjørsregisteret skal legges til Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS. Dette vil gi en databehandleransvarlig og mye taler for at det vil være hensiktsmessig å samle databehandleransvaret for de ulike registrene innen syketransport. Helse Sør-Øst RHF har i dag det overordnede ansvar for den del av syketransport som gis i henhold til rekvisisjon (direkteoppgjør), et ansvar som er ment å rullere mellom de regionale helseforetakene hvert tredje år. Per i dag har Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS bare ansvaret for den del av syketransport som gis i henhold til søknad (enkeltoppgjør) og ikke ansvar for eller oppgaver innenfor den del av syketransport som gis i henhold til rekvisisjon (direkteoppgjør). Det er imidlertid et tett samspsill mellom registrene for enkeltoppgjør og registrene for direkteoppgjør. Før departementet tar endelig stilling til hvem som skal være databehandlingsansvarlig for dette registeret, er det noen forhold som må vurderes nærmere. Nærmere regler om databehandlingsansvaret for Direkteoppgjørsregisteret vil bli gitt i forskrift om registre for administrering og samordning av syketransport. Denne forskriften skal vedtas etter at de nødvendige lovhjemlene er på plass.

6.3.8 Sammenstilling med opplysninger i andre registre

Departementets forslag til endringer i helseregisterloven § 12 gjelder både for Egenandelsregisteret, Direkteoppgjørsregisteret og Enkeltoppgjørsregisteret. For nærmere omtale av dette forslaget, høringsinstansenes uttalelser og departementets vurdering vises det til punkt 6.2.7.

6.3.9 Andre personvernfremmende tiltak

Det vises til punkt 6.2.8. om informasjonssikkerhet, informasjon og innsyn og forholdet til EMK artikkel 8. Tilsvarende som beskrevet for Egenandelsregisteret gjelder for Enkeltoppgjørsregisteret og Direkteoppgjørsregisteret. Når det gjelder sletting av opplysninger, vises det til punkt 6.8 om forholdet til arkivloven.

6.4 Spørretjenesten

Høringsnotatet

I høringsnotatet er spørretjenesten omtalt under to ulike overskrifter og med to ulike navn. Den omtales både som «HarBorgerFrikort» og «Minstepensjonistspørringen». I notatet ble det uttalt følgende om de ulike ordningene:

«Den automatiske frikortordningen forutsetter at opplysninger om frikortstatus formidles til behandlere og tjenesteytere som kan kreve egenandel fra brukerne. Dette vil være til fordel for brukerne ettersom de unngår å måtte legge ut for egenandeler når egenandelstaket er nådd. (...)

Departementet foreslår endringer i helseregisterloven som gir HELFO adgang til å utlevere opplysninger om frikortstatus.

Ut fra personvernhensyn bør spørretilgangen gjøres så snever som mulig, men likevel slik at spørringen kan gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Opplysning om frikortstatus bør etter departementets oppfatning kunne utleveres til alle som innkrever egenandel fra brukerne ved tjenestelig behov. Dette omfatter først og fremst helsepersonell, men også ansatte hos for eksempel bandasjist og på legekontor som ikke er helsepersonell. Departementet kan fastsette forskrifter om hvem som kan motta opplysningene.»

Det ble i tillegg uttalt om minstepensjonistspørringen:

«En mulighet for apotek og bandasjistforretninger til å spørre HELFO direkte via en automatisk spørretjeneste om minstepensjoniststatus, vil sikre minstepensjonister et mer effektivt vern mot å betale egenandeler for legemidler mv. forskrevet på blå resept. (...)

Minstepensjonister er en gruppe som utelukkende er unntatt fra å betale egenandeler på grunn av svak betalingsevne. En egenandel på inntil 520 kroner per resept for legemidler mv., kan resultere i at livsviktig medisin ikke blir hentet av økonomiske årsaker. (...)

Spørretjenesten forutsetter at Helsedirektoratet eller HELFO har tilgang til opplysninger som eies av Arbeids- og velferdsdirektoratet, og at denne informasjonen kan videreformidles til apotek og bandasjistforretninger.»

Høringsinstansenes syn

To høringsinnstanser har uttalt seg spesifikt om minstepensjonistspørringen og ytterligere to, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Yngre legers forening, har gitt uttrykk for at navnene på spørretjenestene bør forenkles. Øvrige uttalelser knyttet til «HarBorgerFrikort» omhandler muligheten til å reservere seg mot tjenesten, se punkt 6.2.6.

Apotekforeningen støtter innføringen av en spørretjeneste både for minstepensjonist- og for frikortstatus og uttaler:

«Dette vil gi betydelig bedre service til pasientene og apotekets kunder forutsatt at de tekniske løsningene er utformet slik at oppslagene kan gjøres raskt og effektivt.»

Helsedirektoratet har i sin uttalelse bedt om at departementet vurderer om de to spørretjenestene kan slås sammen slik at apotek og bandasjistforetninger bare har en spørring mot HELFO. Direktoratet uttaler blant annet følgende:

«Helsedirektoratet vil opplyse om at det funksjonelt kan legges opp til at apotek og bandasjist foretar en spørring opp mot begge spørretjenestene samtidig, og at svaret enten blir «ja» eller «nei/utilgjengelig». Dersom disse to spørretjenestene slås sammen til én, får apoteket og bandasjisten gjennom spørretjenesten kun informasjon om at vedkommende ikke skal betale egenandel, og ikke også at vedkommende er minstepensjonist.»

Departementets vurdering

Departementet har på bakgrunn av høringsinstansenes innspill valgt å foreslå endringer i forhold til det som ble foreslått i høringsnotatet. Når det gjelder spørsmålet om sammenslåing av spørretjenesten for apotek og bandasjistforretninger, legger departementet særlig vekt på Helsedirektoratets uttalelse om det som er praktisk gjennomførbart. Målsettingen med den automatiske frikortordningen er å forenkle. En sammenslåing av spørringene vil etter departementets oppfatning være forenklende.

En sammenslåing av de to spørringene aktualiserer innspillene om de foreslåtte navnene. «HarBorgerFrikort» vil ikke lenger være et dekkende navn for tjenesten. I tillegg er navnet språklig sett utilfredsstillende og tungt. Departementet foreslår «Spørretjenesten» som ny benevnelse på den tjenesten Helsedirektoratet/HELFO skal tilby.

6.5 Lovgrunnlag for å gi transportører opplysning om pasienten skal betale egenandel

Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det anført følgende:

«Ordningen med automatisk frikort forutsetter at helseforetakene som skal dekke utgiftene til syketransport, utleverer visse opplysninger om pasienten til den som utfører transportoppdraget. I praksis vil det ofte være den lokale enhet for pasientreiser ved det aktuelle helseforetaket som bestiller reise for pasienten.

(...) Transportører må alltid få opplysninger om henteadresse og leveringsadresse for å kunne utføre oppdraget. Det samme gjelder opplysninger om det kreves spesielle tilpasninger for reisen. Når pasienten velger å benytte seg av slik transport, kan det legges til grunn at pasienten stilltiende samtykker til at helseforetaket utleverer opplysninger om hentested, reisemål og spesielle behov under reisen, selv om dette i seg selv kan avsløre sykdomsforhold hos pasienten.

Det kan ikke legges til grunn at en pasient uten videre forstår at pasientnavn og opplysninger om pasientens egenandelsstatus skal utleveres fra helseforetaket til transportør i forbindelse med en syketransport. Det må antas at pasienten heller ikke har kunnskap om at opplysningene lagres elektronisk hos transportøren sammen med opplysningene om hvor og når pasienten har reist. Etter gjeldende rett kreves det et informert samtykke fra pasienten for at slike opplysninger skal kunne utleveres.

(...) Departementet forutsetter at transportørene bare lagrer opplysninger som er relevante og nødvendige for å kunne sende regning for reisen til helseforetaket. Helseforetakene har et selvstendig ansvar for å inngå avtale med og utlevere opplysninger til transportører som håndterer opplysningene på en lovlig måte.»

Departementet foreslo et nytt femte ledd i helseregisterloven § 15 om unntak fra taushetsplikt. Forslaget gikk ut på at opplysning om en pasients navn, transportbehov, om pasienten skal betale egenandel og eventuelt beløp kan utleveres til transportør i forbindelse med syketransport. Samme endring ble foreslått inntatt i spesialisthelsetjenesteloven § 6-1.

Departementets vurdering

Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot forslaget i høringsnotatet. Forslaget fastholdes.

6.6 Departementets adgang til å dispensere fra taushetsplikt

Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det vist til at før overføringen av helserefusjonsområdet i folketrygdloven kapittel 5 fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet, var saksbehandlingen etter kapitlet regulert direkte av arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Departementet hadde derfor mulighet til å dispensere fra taushetspliktbestemmelsene i tråd med arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 fjerde ledd også for så vidt gjaldt opplysninger knyttet til stønad etter kapittel 5.

Ved overføringen av folketrygdloven kapittel 5 til Helsedirektoratet ble saksbehandlingen etter dette kapitlet regulert av folketrygdloven § 21-11a. Helsedirektoratets oppgaver ble ivaretatt i § 21-11a tredje ledd ved følgende formulering: «Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 6 og § 7 første, tredje og femte ledd gjelder tilsvarende for Helsedirektoratet ved behandling av saker etter kapittel 5.»

Det ble i § 21-11 a ikke inntatt en uttrykkelig henvisning til § 7 fjerde ledd om departementets dispensasjonsadgang. Departementet la likevel til grunn at § 7 fjerde ledd gjelder tilsvarende for Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet la avgjørende vekt på at formålet med overføringen av helserefusjonsområdet til Helsedirektoratet ikke var å endre rettigheter eller plikter. Videre ble det uttalt følgende:

«Departementet anser at dispensasjonsadgangen for framtiden bør framgå uttrykkelig av folketrygdloven § 21-11a. Det kan være uheldig over tid å basere dispensasjonsadgangen på formålsbetraktninger, selv om disse er kommet klart til uttrykk i forarbeidene. Departementet foreslår derfor en endring i folketrygdloven § 21-11 a tredje ledd.»

Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot forslaget i høringsnotatet om at dispensasjonsadgangen bør framgå uttrykkelig av folketrygdloven § 21-11 a tredje ledd. Bergen kommune har imidlertid foreslått en annen ordlyd for å gjøre bestemmelsen klarere.

Departementets vurdering

Departementet er enig med Bergen kommune i at bestemmelsen kan gjøres klarere. Det er derfor tatt inn noen presiseringer i forhold til det som ble forelått i høringsnotatet. Realiteten i forslaget er imidlertid den samme.

6.7 Utbetaling av småbeløp

Helsedirektoratet har i sin høringsuttalelse gitt innspill om folketrygdloven § 22-19. Bestemmelsen ble ikke omtalt i høringsnotatet, men problemstillinger knyttet til bestemmelsen blir aktualisert gjennom forslag om innføring av automatisk frikortordning. Bestemmelsen lyder:

«Dersom en stønad som gis som et engangsbeløp utgjør mindre enn 50 kroner, skal stønaden ikke utbetales. Dersom medlemmet innen 6 måneder får rett til ytterligere stønadsbeløp, og summen av stønadsbeløpene utgjør minst 50 kroner, kan vedkommende kreve at beløpene slås sammen og utbetales under ett. Bestemmelsene i første og andre punktum gjelder for alle stønader som administreres av trygdens organer eller utbetales av dem.»

Helsedirektoratet uttaler blant annet følgende:

«Med automatisk frikortordning vil brukerne få utstedt frikort idet de passerer egenandelstaket, og de vil ikke selv ha hovedansvaret for å holde oversikt over betalte egenandeler. En må av den grunn kunne anta at antall brukere som ikke vil få utbetaling på bakgrunn av 50 kroners regelen, vil bli høyere enn i dag, da det med automatisk frikortordning blir slik at brukerne ikke på egenhånd avgjør når det utstedes frikort.

Helsedirektoratet vurderer det slik at den automatiske frikortordningen ikke kan sies å være tilpasset regelen om utbetaling av småbeløp i ftrl. § 22-19, og at departementet derfor bør vurdere hvorvidt denne bestemmelsen bør endres på bakgrunn av dette.»

Departementets vurdering

Den automatiske frikortordningen og de foreslåtte endringene i folketrygdloven § 22-13 fratar ikke den enkelte bruker ansvaret for selv å følge med på innrapporteringen av påløpte egenandeler. Dersom en egenandel ikke rapporteres inn, vil det være opp til den enkelte bruker å følge opp dette i forhold til den aktuelle tjenesteyter/behandler. Det samme gjelder dersom en innbetalt egenandel ikke refunderes.

Det departementet må ta stilling til, er om folketrygdloven § 22-19 krever en samordning av ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten og HELFO.

Fra og med 1. juli 2006 opphørte trygdeetaten å eksistere, og Arbeids- og velferdsetaten ble etablert. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) overtok trygdeetatens oppgaver, og etableringen skapte ingen uklarheter om hvordan begrep som «trygdens organer» skulle tolkes. Fra 1. januar 2009 ble imidlertid deler av den tidligere trygdeetatens oppgaver overført til en ny etat utenfor «trygdens organer» (Helsedirektoratet). I forarbeidene til lovendringene som etablerte en endret forvaltningsstruktur for helserefusjonene, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009), ble ikke folketrygdloven § 22-19 nevnt, men bestemmelsen må likevel vurderes i lys av omorganiseringen.

Det kan hevdes at oppsplittingen av forvaltningsansvaret for folketrygdloven også bør medføre en oppsplitting av samordningsbestemmelsen i folketrygdloven § 22-19. Flere argumenter taler for dette. En samordning på tvers av etater vil kreve at all utbetalingsinformasjon i henholdsvis NAV og Helsedirektoratet/HELFO samordnes. I tillegg til personvernavveininger vil de praktiske problemene ved en slik samordning bli betydelige. Formålet med Helserefusjonsreformen var blant annet å skape et enklere og mer oversiktlig regelverk og en bedre samling av virkemidlene i helsesektoren. En komplisert samordningsløsning er i strid med reformens formål og ikke ønskelig. En tolkning av § 22-19 som innebærer samordning av stønader innen den ansvarlige etat, henholdsvis Arbeids- og velferdsetaten og Helsedirektoratet/HELFO, vil langt på vei ivareta rettighetene til den enkelte bruker, samtidig som den ivaretar hensynet til en effektiv forvaltning på en god måte.

I Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) ble det gitt klart uttrykk for at omorganiseringen ikke skulle medføre rettighetstap for den enkelte. En tolkning av bestemmelsen som innebærer at samordningen bare skal skje innen den enkelte etat, kan i noen få tilfeller medføre rettighetstap. Dette momentet må etter departementets oppfatning veie tyngst. Departementets konklusjon blir derfor at bestemmelser krever en samordning av ytelser NAV og HELFO administrerer.

Folketrygdloven § 22-19 trådte i kraft 1. januar 2002. I forarbeidene, Ot. prp. nr. 4 (2001-2002) ble det vist til at utbetaling av småbeløp koster mer i administrasjon og porto enn det beløp som skal utbetales, og at den viktigste kostnaden er tidsbruken for trygdefunksjonærene. Det ble også anført:

«Man har videre kommet til at begrensningen bare bør gjelde stønad som utbetales som engangsbeløp. Ordningen ligger ikke til rette for pensjoner og andre løpende ytelser. Virkeområdet vil dermed primært være stønad ved helsetjenester etter loven kapittel 5 og enkelte andre tilsvarende ytelser, særlig ytelser etter loven kapitlene 10 og 11 (ytelser som gis under medisinsk rehabilitering eller yrkesrettet attføring).(...)

For den enkelte stønadsmottaker vil en begrensning i retten til utbetaling av de aktuelle småbeløpene spille liten rolle. Unntak gjelder dersom en og samme person innenfor kort tid får rett til flere slike utbetalinger. Dette gjelder bare et beskjedent antall tilfelle i forhold til det totale antallet. (...) Sosial- og helsedepartementet mener likevel at det bør innføres et vern, slik at den enkelte stønadsmottaker kan samle opp krav på småutbetalinger i løpet av en viss periode og kreve at de kan samles opp og utbetales under ett når dette kan skje uten hinder av den nye beløpsgrensen. Dersom trygdeetaten skulle føre «regnskap» over disse småbeløpene og når utbetaling kan skje, ville dette spise opp en vesentlig del av den administrative gevinsten ved forslaget.»

Formålet med bestemmelsen var å spare ressurser i forvaltningen og spare inn noe på stønadsbudsjettet. Bestemmelsen kan, med dagens utvikling av automatiserte løsninger, føre til økt arbeidsmengde. Innføring av en automatisk frikortordning vil gjøre arbeidet med refusjon av innbetalte egenandeler ut over egenandelstak 1 mindre tidkrevende. I Ot. prp. nr 4 (2001-2002) ble det ikke uttalt noe om hvor store innsparingene på administrasjonsbudsjettet var for kapittel 5 ytelsene særskilt. Det var trolig her innsparingspotensialet var størst, ettersom bestemmelsen bare omfatter utbetaling av engangsbeløp. Det har imidlertid skjedd en rekke endringer i saksbehandlingen og på stønadsområdet etter at bestemmelsen trådte i kraft, blant annet er syketransport nå ute av folketrygdloven (jf. ovenfor i kapittel 4). Departementet antar at innsparingen som bestemmelsen var ment å gi på administrasjonsbudsjettet, uansett er begrenset. Dette gjelder særlig på egenandelsområdet ved innføring av automatisk frikortordning.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor virkning bestemmelsen har på stønadsbudsjettet. I 2001 ble det antatt at helårseffekten var på om lag 1,7 millioner kroner totalt sett for hele folketrygdloven. Innsparingene for 2002 var, i sin helhet, foreslått ført på kapittel 2750, post 77 syketransport. Det er rimelig å anta at det var på dette området innsparingspotensialet var størst. Finansieringsansvaret for syketransport ble fra 1. januar 2004 overført til de regionale helseforetakene, jf. ovenfor i kapittel 4. Stønadsbudsjettet til folketrygden har riktignok økt siden 2002. Eventuelle innsparinger på stønadsbudsjettet for egenandelsområdet som følge av denne bestemmelsen vil etter departementets vurdering fortsatt være svært beskjedne.

Departementet foreslår å gjøre unntak fra § 22-19 når det gjelder den automatiske frikortordningen. Dette innebærer at ved innføringen av en automatisk frikortordning for hele landet, vil alle beløp som er innbetalt ut over egenandelstak 1, bli refundert.

6.8 Forholdet til arkivloven

Gjeldende rett

Det følger av arkivloven at arkivmateriale ikke kan kasseres uten i medhold av arkivloven selv, eller etter særskilt samtykke fra Riksarkivaren, jf. arkivloven § 9. Arkivloven § 9 bokstav c gjør unntak fra dette utgangspunktet. Det følger av bestemmelsen at personregister eller deler av personregister kan slettes etter regler i personopplysningen, helseregisterloven og etter regler fastsatt med hjemmel i helseregisterloven § 7 og 8.

Formålet med arkivloven er «å tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskingsmessig verde eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at desse kan verta tekne vare på og gjorde tilgengelege for ettertida.»

Helseregisterloven § 27 fastslår at helseopplysninger ikke kan lagres lenger enn nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen av helseopplysningene. Hvis ikke helseopplysningene deretter skal oppbevares i henhold til arkivloven eller annen lovgivning, skal de slettes.

Forslaget i høringsnotatet

Vedrørende Egenandelsregisteret framgår det av høringsnotatet at opplysninger om de som ikke når opp til egenandelstaket på grunn av folketrygdlovens foreldelsesregler, lagres minimum tre år etter utløpet av gjeldende kalenderår, slik at ingen mister sine rettigheter. Deretter slettes opplysningene. Videre framgår at egenandelsdata for personer som får utstedt frikort, lagres i henhold til statens økonomireglement i 10 år. Etter 10 år vil dataene bli slettet.

Vedrørende registeret for direkteoppgjør framgår det at informasjonen anonymiseres fortløpende etter hvert som den ikke lenger er nødvendig for å gjennomføre transporten og foreta oppgjør for denne.

Angående registeret for enkeltoppgjør framgår at saksbehandlingsregisteret vil bli anonymisert så snart oppgjøret er utbetalt og klagefristen er utløpt. Opplysningene i oppmøteregisteret vil bli slettet like etter at fristen for framsettelse av krav om refusjon er gått ut. Opplysninger i innkallingsregisteret slettes fortløpende etter at dato for behandling er passert.

Høringsinstansenes syn

Kultur- og kirkedepartementet uttaler at sletting av opplysninger uten særskilt hjemmel i arkivloven bare kan skje på grunnlag av konkrete enkeltvedtak som må gjøres etter at Riksarkivaren har hatt anledning til å uttale seg. Så vidt Kulturdepartementet kan se, «er det ingen bestemmelser om sletting i de lov- og forskriftsforslag som er inntatt i siste del av høringsnotatet.»

Departementets vurdering

Formålet med registrene som departementet foreslår å lovfeste i denne proposisjonen, er knyttet til gjennomføring av en frikortordning for betaling av egenandeler for helsetjenester og samordning og administrering av syketransport.

Det vil framgå klart av forskriften at personidentifiserbare opplysninger som behandles i registeret, bare kan behandles til formålet opplysningene er innsamlet til. Viktige personvernhensyn tilsier at opplysningene slettes eller anonymiseres så snart formålet med innsamlingen av dem, herunder lovpålagte kontrollhensyn, er oppfylt.

Departementet legger til grunn at helseregisterloven § 27 første ledd andre punktum gjelder for registrene som her foreslås opprettet.

Departementet arbeider for tiden med å følge opp NOU 2006:5 Norsk helsearkiv - siste stopp for pasientjournalene. I oppfølgingen av denne utredningen vil departementet se nærmere på hva slags materiale fra helsetjenesten som bør bevares for framtiden.