10 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

10.1 Merknader til endringene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse

Til § 27

Paragrafen omhandler vilkårene for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

I første ledd slås det fast at inntektsevnen må være nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte slik at medlemmet ikke kan fortsette i stillingen eller skaffe seg annet arbeid. Samme sykdomsbegrep som i folketrygden legges til grunn.

I annet ledd reguleres det når det gis uførepensjon og når det gis midlertidig uførepensjon. Når medlemmet har uføreytelse fra folketrygden, er det folketrygdens ytelse som styrer hvilken ytelse det skal gis fra Pensjonskassen. Ved lave uføregrader der det ikke gis uføreytelse fra folketrygden, må Pensjonskassen foreta en selvstendig vurdering av om det skal gis midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.

Tredje ledd gir bestemmelser om gradering av uføreytelsen når medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen. Bortsett fra femte punktum videreføres gjeldende rett. Pensjonen gis normalt etter samme grad som ytelsen fra folketrygden, det vil som hovedregel si ved 50 prosent uførhet og høyere (40 prosent ved overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd i folketrygden og 30 prosent ved yrkesskade). I fjerde punktum presiseres det at når et medlem blir ufør i en deltidsstilling, er det inntekten i den reduserte stillingen som skal legges til grunn ved fastsettelsen av uføregraden. Bestemmelsen i femte punktum om laveste uføregrad på 20 prosent er ny.

Det vises til punkt 5.2.1.

I fjerde ledd videreføres gjeldende rett om at retten til uføreytelsen i visse tilfeller bortfaller når uførheten inntrer innen to år etter at medlemmet tiltrådte stillingen (karens). I andre punktum presiseres det at karensbestemmelsen også gjelder ved økning i stillingsprosent.

Det vises til punkt 5.2.2.

Femte ledd gjelder oppsatt uførepensjon og er en videreføring av dagens regler.

Det vises til punkt 5.2.3.

Til § 28

Paragrafen omhandler reglene for beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

I første ledd framgår det at uføreytelsen beregnes som summen av 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp begrenset til 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, og 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opptil 6 ganger G. Det gis 69 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 6 og 12 G, det vil si av inntekt som ikke inngår i beregningsgrunnlaget for uføretrygden i folketrygden. Ved lave uføregrader der det ikke gis uføreytelser fra folketrygden, gis det etter andre ledd et tillegg på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger G.

Tredje ledd er en videreføring av gjeldende regler om fastsetting av pensjonsgrunnlaget ved beregning av uførepensjon.

I fjerde til sjette ledd gis det regler om fastsetting av pensjon ved uføregrad lavere enn 100 prosent og når tjenestetiden er lavere enn 30 år. Det gis ikke framtidig tjenestetid utover 67 år. Dagens regel om beregning av oppsatt uførepensjon etter tjenestetid videreføres.

I sjuende ledd videreføres en bestemmelse om at pensjonen skal beregnes med full tjenestetid når uførheten skyldes en skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten.

Det vises til avsnitt 5.3.

Til § 28 a

Paragrafen omhandler barnetillegg. Beregningsreglene er tilpasset innføringen av netto uførepensjon, og kompensasjonsnivået er justert. Det gis 4 prosent av pensjonsgrunnlaget, begrenset til 6 G for hvert barn, men likevel ikke mer enn 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G i samlet barnetillegg.

Det vises til avsnitt 5.4.

Til § 29

Paragrafen gir regler om avkorting av midlertidig uførepensjon og uførepensjon ved arbeidsinntekt.

I første ledd slås det fast at det ved innvilgelsen av uføreytelsen skal fastsettes en inntektsgrense og at pensjonen skal reduseres dersom inntektsgrensen overstiges. Inntektsgrensen er som utgangspunkt den inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten. Inntektsgrensen forhøyes med 40 prosent av G per kalenderår dersom uførepensjonisten har uføretrygd i folketrygden. Det vil si at pensjonister som har arbeidsavklaringspenger eller lave uføregrader ikke får økt inntektsgrense.

Andre ledd gir regler om hvordan reduksjonen skal gjennomføres. Fradraget i uførepensjonen skal svare til overskytende inntekt multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget, det vil si kompensasjonsgraden.

I tredje ledd slås det fast at inntekten som skal tas hensyn til er pensjonsgivende inntekt i folketrygden eller inntekt av samme art fra utlandet. Det går videre fram at det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet. Dette kan for eksempel gjelde feriepenger.

Det følger av fjerde og femte ledd at uføregraden ikke skal reduseres selv om pensjonen reduseres på grunn av inntekt. Dersom inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet, utbetales det ikke pensjon.

I sjette ledd slås det fast at barnetillegg reduseres i samme forhold som pensjonen.

Sjuende ledd gir departementet hjemmel for å fastsette forskrift med nærmere regler om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.

Det vises til avsnitt 5.5.

Til § 30

I første ledd videreføres dagens regler om at medlemmet må sette fram krav om ytelsen. Bestemmelsen i tredje punktum er ny og slår fast at det også skal settes fram krav om oppsatt uførepensjon. Det er et vilkår for rett til oppsatt uførepensjon at det gis uføretrygd i folketrygden, og fristen for å sette fram krav om oppsatt uførepensjon knytter seg til dette.

Det vises til punkt 5.6.1.

Andre ledd viderefører regler om medlemmets opplysningsplikt og plikten til å la seg undersøke av lege.

Tredje ledd gjelder plikten til å underrette om endringer. Regelen i første punktum tilsvarer folketrygdloven § 21-3 første ledd andre punktum. Andre punktum gjelder plikten til å gi opplysninger om forventet inntekt og endringer i inntekten. Disse opplysningene er avgjørende for gjennomføringen av bestemmelsen i § 29 om avkorting av uførepensjonen. I tredje og fjerde punktum slås det fast at det skal gjennomføres et etteroppgjør, og at departementet kan gi nærmere regler om dette i forskrift.

Det vises til punktene 5.6.2 og 5.6.3.

Til § 31

I første ledd første og andre punktum videreføres dagens regler om at uføreytelsen skal utbetales fra og med den måneden vilkårene er oppfylt, men likevel ikke i den utstrekning det utbetales sykepenger eller lønn under sykdom. Regelen i tredje punktum, om at etterbetaling av pensjon følger folketrygdens virkningstidspunkt når det utbetales uføreytelser derfra, er ny.

Andre ledd gjelder bortfall av uføreytelsen ved overgang til alderspensjon. Regelen om at overgangen skjer senest ved 67 år er ny. Dagens regler om opphør ved dødsfall videreføres.

Det vises til punkt 5.6.4.

Tredje ledd er en presisering av at midlertidig uførepensjon normalt skal utbetales samtidig med arbeidsavklaringspenger i folketrygden. Når arbeidsavklaringspengene reduseres eller stanses av andre grunner enn arbeid, kan også midlertidig uførepensjon reduseres eller stanses tilsvarende.

Bestemmelsen i fjerde ledd første punktum om at et medlem ikke har rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon når medlemmet er skyld i at inntektsevnen er nedsatt, er en videreføring av gjeldende rett. Det kreves forsett for at retten til ytelsen faller bort. Andre og tredje punktum om blant annet medlemmets manglende medvirkning tilsvarer folketrygdloven § 21-8.

Det vises til punkt 5.6.5.

Femte ledd gjelder hvilende pensjonsrett og er i store trekk en videreføring av praksis. Det er et vilkår at medlemmet har hvilende pensjonsrett også i folketrygden, og medlemmet må gi Pensjonskassen melding om at retten i folketrygden er i behold.

Det vises til punkt 5.6.6.

Til § 31 a

Bestemmelsen om at spørsmålet om rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon til enhver tid kan tas opp til ny behandling, er en videreføring av § 30 i lov om Statens pensjonskasse.

10.2 Merknader til endringene i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Til kapittel IV

Paragraf 10 til 14 a tilsvarer paragraf 27 til 31 a i forslaget til lov om Statens pensjonskasse. Det vises til merknadene i avsnitt 10.1. Begrensningen oppad i § 11 første ledd bokstav c er ti ganger folketrygdens grunnbeløp og avviker fra tilsvarende begrensning i forslaget til lov om Statens pensjonskasse § 28 første bokstav c.

Det vises til avsnitt 6.1.

10.3 Merknader til endringene i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

Til kapittel V

Paragraf 12 til 18 tilsvarer paragraf 27 til 31 a i forslaget til lov om Statens pensjonskasse. Det vises til merknadene i avsnitt 10.1.

Det vises til avsnitt 6.2.

10.4 Merknader til endringene i lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

Til § 1-3

Paragrafen regulerer forholdet til samordningsloven. Fordi uførepensjonene blir nettoberegnede ytelser skal de ikke samordnes etter samordningsloven.

Til §§ 5-1, 5-2, 5-3 og 5-4

Betegnelsen uførepensjon endres til midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Til § 5-6

Paragrafen gir i dag regler om pensjonsberegning som ikke lenger er aktuelle. Regler om at full opptjeningstid er 30 år videreføres. Det samme gjelder regler om at full opptjeningstid for medlemmer som har fratrådt vervet før uførheten inntrer, er inntil 40 år når de ikke hadde opptjeningstid i de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer.

Til §§ 5-7 og 5-8

§ 5-7 gjelder barnetillegg og foreslås opphevet som overflødig. Någjeldende § 5-8 blir § 5-7.

Det vises til avsnitt 6.3.

Til avsnitt V

I nr. 1 foreslås det at endringsloven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Etter nr. 2 gir departementet forskrifter om uførepensjon fra tjenestepensjonsordning som omfattes av loven her, og som utbetales når loven trer i kraft, herunder regler om barnetillegg og senere endringer i pensjonene.

Etter nr. 3 skal uførepensjonister som har fylt 67 år når loven her trer i kraft, gå over på alderspensjon fra og med måneden loven trer i kraft.

Det vises til avsnittene 7.4 og 7.5.