8 Økonomiske konsekvenser for den enkelte

8.1 Innledning

I dette kapitlet illustreres økonomiske effekter for den enkelte av departementets forslag til ny uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordning ved hjelp av noen eksempler.

Generelt vil mange ulike forhold påvirke beregningen av uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger og ytelsene fra folketrygden: uføregrad, tidligere inntektsnivå, stillingsprosent, inntektskarriere, arbeidsinntekt ved siden av uførepensjonen, trygdetid, osv. Typeeksemplene illustrerer noen av disse effektene. Eksemplene er valgt med sikte på at de skal være relevante for store grupper eller illustrere sentrale poeng ved lovforslaget, selv om det ikke nødvendigvis gjelder for store grupper.

Når ny modell i eksemplene sammenliknes med dagens modell, er dette kun hypotetiske sammenlikninger. Ny uføretrygd i folketrygden er vedtatt, og skattereglene for uføreytelser er vedtatt endret, slik at ny modell sammenliknes med en hypotetisk videreføring av dagens uførepensjon og en hypotetisk videreføring av dagens skatteregler.

Nye beregningsregler for uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal bare gjelde fullt ut for nye uføre. Sammenlikningen av hva dagens ordning gir og hva ny ordning vil gi, er derfor ikke en sammenlikning av hva samme person får før og etter ordningen legges om. De som er uføre skal beholde den uføreytelsen de hadde fra tjenestepensjonsordningen når ny ordning trer i kraft.

Når en vurderer nivået på den nye uførepensjonen sammenliknet med dagens ytelse, må det tas hensyn til at skattereglene endres. Eksemplene som viser ytelsesnivåer etter skatt, er basert på skattesatser for 2013. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2013 (84 204 kroner) er lagt til grunn ved beregning av ytelsen før skatt. Samme grunnbeløp er lagt til grunn for de øvrige beregningene. Alle eksemplene tar utgangspunkt i personer med full opptjening i tjenestepensjonsordningen, full opptjening i gammel uførepensjonsordning i folketrygden, og full trygdetid.

8.2 Ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjonsordning

I avsnitt 4.6 er det foreslått at den nye uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjonsordning skal ved hel uførhet utgjøre 3 prosent av beregningsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen opp til 6 G og 69 prosent av beregningsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen mellom 6 og 12 G. I tillegg skal uførepensjonen ha et kronetillegg på 0,25 G, men kronebeløpet kan maksimalt utgjøre 6 prosent av beregningsgrunnlaget.

8.2.1 Ny uførepensjon kombinert med ny uføretrygd fra folketrygden

Jevn inntekt

Eksempelet her tar utgangspunkt i eksempelpersonen Nora. Forutsetningene bak beregningene er gitt i boks 8.1.

Tabell 8.1 gir en oversikt over hva Nora ville fått med ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjonsordning og ny uføretrygd i folketrygden og med dagens uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og dagens uførepensjon fra folketrygden, før og etter skatt.

Ny uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning for Nora utgjør 0,25 G pluss 3 prosent av beregningsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen. Ny uføretrygd fra folketrygden utgjør 66 prosent av gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. I alle de fem siste årene før uføretidspunktet har Nora hatt en inntekt på 4,5 G, slik at gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av disse årene også er 4,5 G.

Dagens uføreordning i offentlig tjenestepensjonsordning garanterer et samlet nivå på uførepensjonen på 66 prosent av beregningsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen. Det gjøres et fradrag for uførepensjon fra folketrygden, men for Nora er 0,1 G av grunnpensjonen skjermet fra samordning (grunnpensjonsfordelen). Det betyr at med dagens regler er samlet uføreytelse for Nora 66 prosent av sluttlønnen, pluss 0,1 G. Tabell 8.1 viser at ny ordning vil gi noe lavere samlet uføreytelse etter skatt enn dagens ordning.

Ulikt beregningsgrunnlag i folketrygden og tjenestepensjonsordningen

Dersom pensjonsgivende inntekt i folketrygden (snittet av de 20 beste poengårene) er høyere enn sluttlønn, for eksempel på grunn av tidligere høy inntekt eller arbeid ved siden av den offentlige stillingen, vil en i dag ha en fiktivfordel, se punkt 3.2.2. Fiktivfordelen skjermer deler av tilleggspensjonen fra folketrygden fra samordning. Dersom beregningsgrunnlaget for ny uføretrygd i folketrygden (gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste årene) er høyere enn sluttlønn, for eksempel på grunn av svak inntektsutvikling før uførhet eller arbeid ved siden av den offentlige stillingen, vil dette bidra til å øke samlet ytelse også med den foreslåtte modellen for ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjonsordning.

Eksempelet her tar utgangspunkt i eksempelpersonen Lukas (se boks 8.2). Lukas har jevnlig arbeidet i privat sektor ved siden av sin offentlige stilling og har derfor hatt en høyere pensjonsgivende inntekt i folketrygden enn i tjenestepensjonsordningen. Han har derfor et fiktivt poengtall som er lavere enn det faktiske poengtallet i folketrygden og et beregningsgrunnlag for ny uføretrygd i folketrygden som er høyere enn sluttlønnen. Dette vil øke samlet ytelse både i dagens og ny modell.

Tabell 8.2 viser hva Lukas ville fått med ny uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og ny uføretrygd i folketrygden og med dagens uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og dagens uførepensjon fra folketrygden, før og etter skatt.

For Lukas utgjør ny uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning 0,25 G pluss 3 prosent av beregningsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen. Ny uføretrygd fra folketrygden utgjør 66 prosent av gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. I alle de fem siste årene før uføretidspunktet har Lukas hatt en inntekt på 5,5 G, slik at gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av disse årene også er 5,5 G.

Dagens uføreordning i offentlig tjenestepensjonsordning garanterer et samlet nivå på uførepensjonen på 66 prosent av beregningsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen. Det gjøres et fradrag for uførepensjon fra folketrygden, men for Lukas er 0,25 G av grunnpensjonen (grunnpensjonsfordelen) og 0,21 G av tilleggspensjonen (fiktivfordelen) skjermet fra samordning. Med dagens regler er derfor samlet uføreytelse for Lukas 66 prosent av sluttlønnen pluss 0,46 G. Tabell 8.2 viser at Lukas får om lag like høy samlet uføreytelse etter skatt med ny og gammel uføreordning.

Minsteytelse fra folketrygden

Folketrygdens minsteytelse skal sikre en minste inntekt å leve av hvis inntektsevnen er redusert på grunn av uførhet. For personer med offentlig tjenestepensjon er det spesielt personer med lav lønn og/eller lave stillingsandeler som mottar minsteytelsen fra folketrygden.

Eksempelet her tar utgangspunkt i eksempelpersonen Emma, se boks 8.3. Emma har relativt lav lønn i full stilling og har i tillegg jobbet deltid. Hun vil derfor få minsteytelsen fra folketrygden.

Emma vil motta minsteytelsen fra folketrygden både i dagens og ny ordning. I dagens ordning vil Emma få utbetalt lite fra tjenestepensjonsordningen ettersom folketrygdytelsen er høyere enn bruttopensjonen før samordning. I ny ordning beregnes tjenestepensjonen uavhengig av folketrygden, og Emma vil derfor få en høyere tjenestepensjon med den nye modellen.

Tabell 8.3 viser hva Emma ville fått med ny uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og ny uføretrygd i folketrygden og med dagens uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og dagens uførepensjon fra folketrygden, før og etter skatt. Det går fram at Emma ville fått en høyere samlet ytelse etter skatt med nye regler.

Barnetillegg

Dersom en uførepensjonist i offentlig tjenestepensjonsordning forsørger barn under 18 år, har vedkommende krav på barnetillegg fra tjenestepensjonsordningen. En kan i tillegg ha krav på forsørgingstillegg i folketrygden, men folketrygdens forsørgingstillegg er inntektsprøvd mot både uførepensjonen fra folketrygden og uførepensjonen i tjenestepensjonsordningen, inkludert barnetillegget. I avsnitt 4.7 er det foreslått at barnetillegget i ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjonsordning skal utgjøre 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G, og maksimalt 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G, justert for tjenestetid og uføregrad.

Dette illustreres med eksempelpersonen Sofie, se boks 8.4. Sofie forsørger to barn under 18 år, og har derfor krav på barnetillegg for to barn.

Tabell 8.4 gir en oversikt over hva Sofie ville fått med ny uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning kombinert med ny uføretrygd i folketrygden og med dagens uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning kombinert med dagens uførepensjon fra folketrygden, før og etter skatt. Tabellen viser at samlet ytelse etter skatt er noe lavere med ny ordning. I begge tilfeller er kompensasjonsgraden godt over 90 prosent.

8.2.2 Ny uførepensjon i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger fra folketrygden

Eksempelet her tar utgangspunkt i eksempelpersonen Matias. Forutsetningene bak beregningene er gitt i boks 8.5.

Matias mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden og er 100 prosent ufør. I dag skattlegges ytelsen fra folketrygden som lønn, mens den supplerende ytelsen fra tjenestepensjonsordningen skattlegges med lav trygdeavgift.

Tabell 8.5 gir en oversikt over hva Matias ville fått med ny uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og arbeidsavklaringspenger fra folketrygden og med dagens uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, før og etter skatt.

Ny uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning for Matias utgjør 0,25 G pluss 3 prosent av beregningsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen. Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av beregningsgrunnlaget i folketrygden, både i dag og fra 2015.

Dagens offentlige tjenestepensjonsordning garanterer et samlet nivå på uførepensjonen på 66 prosent av beregningsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen. Det gjøres et fradrag for uførepensjon fra folketrygden, men 0,25 G er skjermet fra samordning uavhengig av sivilstand. Med dagens regler er derfor samlet uføreytelse for Matias 66 prosent av sluttlønnen pluss 0,25 G. Tabell 8.5 viser at den nye ordningen gir noe høyere samlet uføreytelse etter skatt enn dagens ordning.

8.2.3 Ny uførepensjon uten noen ytelse fra folketrygden

Eksempelet her tar utgangspunkt i eksempelpersonen Linea. Linea er 40 prosent ufør og har derfor ikke krav på noen uføreytelse fra folketrygden. Forutsetningene bak beregningene er gitt i boks 8.6.

Tabell 8.6 gir en oversikt over hva Linea ville fått med ny uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og med dagens uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning.

Full ny uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning for Linea utgjør 0,25 G pluss 69 prosent av beregningsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen. Full uføreytelse i dag er 66 prosent av beregningsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen. Ytelsene graderes med uføregraden (40 prosent) både i dag og fra 2015. Tabell 8.6 viser at den nye ordningen gir om lag samme ytelse etter skatt som dagens ordning.

8.3 Reduksjon av uførepensjon på grunn av arbeidsinntekt

I avsnitt 4.9 er det foreslått at uførepensjonen skal avkortes mot arbeidsinntekt etter de samme prinsippene som i den nye uføretrygden i folketrygden.

Eksempelet her tar utgangspunkt i eksempelpersonen Emil, se boks 8.7.

Emil har hatt jevn inntekt på 4,5 G, men blir helt ufør på grunn av sykdom og får fastsatt uføregraden til 100 prosent. Hvis Emil senere får arbeidsinntekt, skal han ikke ha like mye uførepensjon som når han ikke har noen arbeidsinntekt. Figur 8.1 viser Emils samlede inntekt i fem ulike situasjoner:

• Uten arbeidsinntekt

• Med en arbeidsinntekt på 0,4 G

• Med en arbeidsinntekt på 1,0 G

• Med en arbeidsinntekt på 2,25 G

• Som fullt arbeidsfør med en arbeidsinntekt på 4,5 G

Uten andre inntekter enn uføreytelsene blir Emils samlede inntekt kun uføretrygd fra folketrygden (2,97 G) og uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen (0,385 G). Til sammen blir inntekten 3,355 G.

Hvis Emil har en arbeidsinntekt på 0,4 G, beholder han hele uføretrygden fra folketrygden og hele uførepensjonen fra tjenestepensjonen, slik at Emils samlede inntekt øker med 0,4 G til 3,755 G.

Hvis Emil kommer tilbake i arbeid med en inntekt på 1 G, skal uføretrygden fra folketrygden reduseres med 66 prosent av inntekten over beløpsgrensen på 0,4 G, og uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal reduseres med 8,56 prosent (0,385/4,5 = 0,0856) av inntekten over beløpsgrensen på 0,4 G. Dvs. at inntekten over beløpsgrensen, som utgjør 0,6 G, skal reduseres med til sammen 74,56 prosent. Emils uføreytelse blir nå (3,355 G – 0,7456×0,6 G =) 2,908 G og samlet inntekt blir (1 G + 2,908 G =) 3,908 G. Når Emils arbeidsinntekt øker fra 0 til 1 G stiger altså samlet inntekt fra 3,355 til 3,908 G, dvs. fra 74,6 prosent til 86,8 prosent av inntekten før uførhet.

Hvis Emil kommer tilbake i halv stilling slik at han får en inntekt på 2,25 G, skal 1,85 G av disse gi en reduksjon av uføreytelsen fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Emils samlede uføreytelse blir da (3,335 G – 0,7456×1,85 G =) 1,946 G. Samlet inntekt før skatt blir da (2,25 G + 1,976 G =) 4,226 G, 93,9 prosent av inntekten før uførhet.

Eksempelet viser at Emils samlede inntekt stiger jevnt når arbeidsinntekten øker. Slik er det ikke nødvendigvis med dagens regelverk. I dagens regelverk for offentlig tjenestepensjon skilles det mellom om arbeidsinntekten stammer fra tilfeldig arbeid eller fra et ordinært arbeidsforhold. Inntekten blir alltid vurdert å stamme fra et ordinært arbeidsforhold dersom den stammer fra samme arbeidsgiver som før, eller dersom den stammer fra en stilling som gir rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning. Dersom stillingen ikke gir rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning, må det en konkret vurdering til for å avgjøre om inntekten stammer fra tilfeldig arbeid eller ikke. Her vil både inntektens størrelse og regelmessighet kunne være av betydning.

Dersom inntekten stammer fra tilfeldig arbeid, kan en som er 100 prosent ufør ha en arbeidsinntekt lik 1 G uten at utbetalt uførepensjon endres. Ved tilfeldig inntekt skal friinntekten holdes utenfor når ny uføregrad fastsettes. Dette er imidlertid et teoretisk utgangspunkt. Vurderingen av uføregrad kan hele tiden tas opp til ny vurdering på selvstendig grunnlag. Dersom inntekten ikke regnes som tilfeldig er det ikke noe fribeløp i offentlig tjenestepensjonsordning.

Tabell 8.7 sammenlikner hva Emil ville fått utbetalt i samlet inntekt før og etter skatt med dagens regler og med departementets forslag til nye regler. I tabellen skilles det mellom tilfeldig og varig inntekt. Det understrekes at dette er teoretiske illustrasjoner av regelverket. I praksis vil inntekter opp mot 1 G normalt føre til at inntekten ikke regnes som tilfeldig.

8.4 Uførepensjon til en person som ved inngangen av 2015 mottar uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning

I kapittel 7 foreslås det at de som mottar uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning når de nye reglene trer i kraft, skal beholde den samme uførepensjonen før skatt fra tjenestepensjonsordningen som de hadde med de gamle reglene. I de fleste tilfellene vil dette bety små endringer i samlet inntekt etter skatt.

Dette illustreres med eksempelpersonen Jonas, se boks 8.8.

Tabell 8.8 gir en oversikt over hva Jonas har i uførepensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjonsordning i dag, og hva han vil få når den nye ordningen og de nye skattereglene trer i kraft.

Jonas mottar i dag en uførepensjon på 2,68 G (225 667 kroner) fra folketrygden. Uten andre inntekter, uten formue og med ingen fradrag utover standard fradrag, vil han med skatteregler for 2013 skattelegges under skattebegrensningsregelen som gir en årlig skatt på 21 996 kroner. Uten andre inntekter ville inntekt etter skatt altså være 203 670 kroner.

Ny uføretrygd skal skattlegges som lønn, dvs. at skattebegrensningsregelen og særfradrag for uførhet faller bort og at trygdeavgiftssatsen og minstefradraget økes, noe som samlet sett gir høyere skatt. Skatteomleggingen påvirker alle uføre, også de som har fått uførepensjonen beregnet etter dagens regelverk. Når ny uføretrygd i folketrygden innføres, skal Jonas derfor få kompensert for skatteomleggingen. Dette gjøres teknisk ved at han får fastsatt et beregningsgrunnlag som er så høyt at et slikt grunnlag i inneværende år ville gitt en uføretrygd som ville gitt han en inntekt etter skatt på samme nivå som det han fikk med dagens uførepensjon.

Med en årlig uførepensjon før skatt på 225 667 kroner vil Jonas få fastsatt et beregningsgrunnlag på 4,70 G. Med et slikt beregningsgrunnlag ville Jonas fått utbetalt 261 222 kroner i løpet av 2013. Skattlagt som lønn ville dette gitt en skatt på 57 551 kroner og en inntekt etter skatt på 203 670 kroner.

Som uførepensjonist i en offentlig tjenestepensjonsordning mottar Jonas i tillegg til folketrygdytelsen en uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning på 73 257 kroner, slik at han samlet sett mottar 298 924 kroner i uførepensjon. Uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjonsordning gjør at skattebegrensningsregelen ikke lenger er til gunst, og samlet pensjon vil bli skattlagt med ordinære skatteregler for uførepensjon. Med skattereglene for 2013 vil en samlet uførepensjon på 298 924 kroner gi en skatt på 56 532 kroner og en inntekt etter skatt på 242 392 kroner.

Uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjonsordning skal ved overgang til ny ordning videreføres som et netto påslag på den konverterte uføretrygden, på samme nivå som uførepensjon etter samordning og før skatt i dagens ordning. Etter konverteringen mottar altså Jonas fortsatt 73 257 fra offentlig tjenestepensjonsordning, mens folketrygdytelsen økes fra 225 667 til 261 222 kroner. Etter overgang til ny uføretrygd mottar han altså samlet sett 334 479 kroner. Med skatteregler for 2013 vil det gi en skatt på 83 778 kroner og en inntekt etter skatt 250 701 kroner. Samlet sett får Jonas en økning i inntekt etter skatt på 8 309 kroner.