5 Endringer i lov om Statens pensjonskasse

5.1 Innledning

I dette kapitlet foreslår departementet endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse. Endringene gjelder ordningen med uførepensjon i lovens kapittel 6. Det vises til kapittel 4 i proposisjonen her om hovedvalg for ny uførepensjonsordning i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det foreslås å legge om uføreordningen til en nettoordning der pensjonen beregnes som et direkte tillegg til den nye uføretrygden i folketrygden, og å innføre nye regler om avkorting av pensjonen mot arbeidsinntekt i tråd med reglene som er vedtatt innført i folketrygden. Videre foreslås det nye regler for beregning av barnetillegg.

En rekke av reglene i dagens kapittel 6 er foreslått videreført, men flere har fått en noe annen utforming enn i dag. Det er også regler som ikke foreslås videreført, blant annet at det i visse tilfeller kan gis uførepensjon ved alderssvekkelse.

Departementet foreslår at uføreordningen for pensjonsordningen for sykepleiere og pensjonsordningen for apotekvirksomhet mv. utformes på samme måte som i lov om Statens pensjonskasse. Tilsvarende endringer gjennomføres for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, se nærmere kapittel 6. Departementet legger til grunn at hovedtrekkene i endringene i de lovfestede ordningene som foreslås, også gis virkning for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene.

5.2 Vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon

5.2.1 Nedsatt inntektsevne

Departementet foreslår at det presiseres i loven at uføreytelsen fra Statens pensjonskasse skal ytes som midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Forslaget innebærer ingen realitetsendring, men er en språklig klargjøring.

Hovedvilkårene for å få uføreytelsen videreføres, men med en noe annen formulering enn i dagens lov. Det foreslås at medlemmet må ha fått inntektsevnen nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid.

Departementet foreslår videre at det uttrykkelig går fram av loven at samme sykdomsbegrep som i folketrygden skal legges til grunn, se avsnitt 4.4.

Det vises til lovforslaget § 27 første ledd.

Det presiseres i loven at det ytes uførepensjon når inntektsevnen er varig nedsatt, og at det ellers ytes midlertidig uførepensjon. Når medlemmet har ytelser fra folketrygden, ytes det midlertidig uførepensjon sammen med arbeidsavklaringspenger og uførepensjon sammen med uføretrygd fra folketrygden. Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til uføreytelse fra folketrygden, må Pensjonskassen foreta en selvstendig vurdering av om det skal gis midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.

Det vises til lovforslaget § 27 andre ledd.

Dersom medlemmet har tapt hele inntektsevnen, gis det hel uførepensjon (100 prosent uføregrad). Et medlem kan ha tapt en del av inntektsevnen i stillingen som gir medlemskap i pensjonsordningen. Pensjonen skal da reduseres (graderes) i forhold til den inntektsevnen som er tapt. I en del tilfeller vil vedkommende kunne utføre annet arbeid. Dette har betydning for vurdering av inntektsevnen og dermed uføregraden. Departementet foreslår at det, som i folketrygden, presiseres i loven at det skal tas hensyn til ethvert arbeid medlemmet kan utføre.

Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, skal Statens pensjonskasse normalt legge den samme uføregraden til grunn. Departementet foreslår at bestemmelsen videreføres.

I noen tilfeller vil medlemmet ikke ha full stilling med medlemskap i Pensjonskassen når uførheten inntreffer. De offentlige tjenestepensjonsordningene vurderer tapt inntektsevne ut i fra den inntekten som er tapt i slike tilfeller, det vil si det inntekten utgjør i den reduserte stillingen og ikke hva den ville utgjort i en full stilling. Departementet foreslår at det presiseres i loven at uføregraden fastsettes i forhold til inntekten i den reduserte stillingen i slike tilfeller.

I lov om Statens pensjonskasse er det i dag ingen nedre grense for hvor lav uføregrad som gir rett til uførepensjon. Departementet foreslår at det innføres en nedre grense for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon, se punkt 4.5. Forslaget innebærer at det ikke gis pensjon med lavere uføregrad enn 20 prosent.

Det vises til lovforslaget § 27 tredje ledd.

5.2.2 Krav om minste medlemstid i visse tilfeller – karens

Retten til uførepensjon fra Statens pensjonskasse inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at retten til medlemskap inntrådte og skyldes en sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på da han ble tilsatt, og som det må antas at han da kjente til. Denne regelen kalles karensregelen og framgår av lov om Statens pensjonskasse § 27 tredje ledd. Pensjonskassen kan likevel gi hel eller delvis pensjon når særlige grunner taler for det.

Karensregelen har sammenheng med at det ved innmelding i Statens pensjonskasse ikke kreves legeerklæring eller helseattest, i motsetning til ved individuelle pensjonsforsikringsavtaler hvor dette er et krav.

Departementet omtalte ikke karensregelen i høringen, da forslaget i lovutkastet innebar en videreføring av gjeldende rett. Arbeidstakerorganisasjonene uttaler at karensregelen bør vurderes lempet noe og viser til tilfeller der sykdommen ikke var kjent på det tidspunkt vedkommende ble ansatt.

Departementet viser til at karensbestemmelsen ble vurdert forholdsvis nylig, jf. Ot.prp. nr. 101 (2008–2009). Etter at saken hadde vært på høring, ble det foretatt en presisering i loven for å gi bedre informasjon om gjeldende rett. Det ble presisert i lovteksten at også de tilfeller der medlemmet hadde symptomer på en sykdom ved innmeldingen var omfattet av karensbestemmelsen. Det framgår av proposisjonen at endringen ikke medførte en innstramming av vilkårene for tilståelse av uførepensjon i forhold til gjeldende praksis. Departementet kan ikke se at det er aktuelt å vurdere innholdet i karensbestemmelsen på nytt nå, og viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 101 (2008–2009).

Departementet foreslår at dagens karensbestemmelse videreføres, og at det presiseres i loven at karensregelen også skal komme til anvendelse ved forhøyelse av deltidsstilling. Dette er en formalisering av lang og fast praksis og i tråd med lignende bestemmelser i lov om pensjonsordning for sykepleiere og i de kommunale ordningene

Også reglene om at karensregelen kan fravikes når særlige grunner taler for det foreslås videreført. Denne bestemmelsen ble tatt inn i lov om Statens pensjonskasse med virkning fra 1982. Av Ot.prop. nr. 31 (1981–1982) går det fram hva som menes med særlige grunner. Blant annet nevnes det situasjoner der staten overtar en virksomhet, eller hvor stillingens omfang gradvis har økt inntil den gir rett til medlemskap i ordningen.

Det vises til lovforslaget § 27 fjerde ledd.

5.2.3 Oppsatt uførepensjon

Et medlem i Statens pensjonskasse som slutter i stillingen etter 1. januar 1967 har idag rett til oppsatt uførepensjon dersom medlemmet har rett til oppsatt alderspensjon og senere blir innvilget uførepensjon fra folketrygden, jf. lov om Statens pensjonskasse § 28 a. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden. En omlegging av pensjonen til en ren forsikringsordning ville ha medført at oppsatt pensjonsrett ikke ville ha vært aktuelt. Departementet foreslår i punkt 4.3 at uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene ikke utformes som en ren forsikringsordning nå. Bestemmelsen om rett til oppsatt uførepensjon foreslås derfor videreført.

Det vises til lovforslaget § 27 femte ledd.

5.3 Beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Departementet viser til avsnitt 4.2 der det foreslås å legge om uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene til en nettoordning der pensjonen beregnes som et direkte tillegg til den nye uføretrygden i folketrygden. I avsnitt 4.6 foreslås det hvordan uføreytelsen skal beregnes. Det foreslås like regler for midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Departementet foreslår at pensjonsgrunnlaget fortsatt skal være sluttlønnen. Størrelsen på pensjonen er videre avhengig av uføregraden og tjenestetiden. Full pensjon skal bestå av et inntektsuavhengig beløp som utgjør 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G), begrenset til 6 prosent av pensjonsgrunnlaget. I tillegg kommer 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G og 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og 12 G og som det ikke ytes uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger for i folketrygden.

Dersom medlemmet ikke har arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden fordi inntektsevnen ikke er tilstrekkelig nedsatt, skal pensjonen tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.

Det vises til lovforslaget § 28 første og andre ledd.

De nærmere regler om fastsettingen av pensjonsgrunnlaget er videreført. Det innebærer at det er det pensjonsgrunnlaget medlemmet har når pensjonen skal begynne å løpe som legges til grunn. For øvrig fastsettes pensjonsgrunnlaget på samme måte som for alderspensjon. Er inntektsevnen blitt gradvis redusert, kan Pensjonskassen legge til grunn det pensjonsgrunnlaget og den stillingsprosenten medlemmet hadde før sykdommen oppstod.

Det vises til lovforslaget § 28 tredje ledd.

Pensjonen skal som i dag graderes etter uføregrad og avkortes ved manglende tjenestetid. Departementet foreslår i punkt 4.3 at uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene ikke utformes som en ren forsikringsordning nå. Dette innebærer at uførepensjonen fortsatt skal avkortes etter tjenestetid, og at det fortsatt skal ytes uførepensjon til personer som har sluttet i offentlig stilling (oppsatt pensjon). Dagens regler om avkorting av uførepensjon i forhold til tjenestetid foreslås i all hovedsak videreført. Departementet foreslår at en ikke skal regne med framtidig tjenestetid utover 67 år, se punkt 4.10.

Se lovforslaget § 28 fjerde til sjuende ledd.

5.4 Barnetillegg

Departementet foreslår at dagens regler om at barnetillegg gis til barnet fyller 18 år videreføres. Det er nødvendig å legge om beregningen av barnetillegg som følge av at uførepensjonen gjøres om til en nettoordning. Barnetillegg bidrar til svært høye kompensasjonsgrader som det er spesielt vanskelig å forsvare for høytlønte. Departementet har derfor foretatt en vurdering av hva som er et rimelig nivå på barnetillegg i de offentlige tjenestepensjonsordningene, se avsnitt 4.7.

Departementet foreslår at barnetillegget for hvert barn skal utgjøre 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det innføres en begrensning for samlet barnetillegg på 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Både barnetillegget og den øvre grensen for samlet barnetillegg reduseres etter uføregrad og tjenestetid.

Det vises til lovforslaget § 28 a.

5.5 Avkorting av pensjonen ved arbeidsinntekt

I avsnitt 4.9 foreslår departementet at reglene om avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt harmoniseres med de reglene som er vedtatt om avkorting av den nye uføretrygden i folketrygden.

Departementet foreslår at det fastsettes en inntektsgrense når uførepensjonen innvilges og at pensjonen skal avkortes ved inntekt over denne grensen. Inntektsgrensen skal utgjøre den inntekten vedkommende er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten ved å utnytte sin restinntektsevne. Inntekten kan komme fra offentlig eller privat virksomhet. Dersom pensjonisten mottar uføretrygd fra folketrygden, foreslår departementet at inntektsgrensen økes med 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår. Personer med arbeidsavklaringspenger i folketrygden får ikke økt inntektsgrense utover den inntekten vedkommende er forutsatt å kunne ha da arbeidsavklaringspengene ble innvilget. Det samme gjelder personer med lave uføregrader som verken har arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd i folketrygden.

Når arbeidsinntekten overstiger inntektsgrensen skal pensjonen reduseres. Reduksjonsbeløpet framkommer ved at den delen av arbeidsinntekten som overstiger inntektsgrensen skal multipliseres med vedkommendes kompensasjonsgrad. Med kompensasjonsgrad menes her forholdet mellom uførepensjonen ved full uførhet og vedkommendes pensjonsgrunnlag.

Det vises til lovforslaget § 29 første og andre ledd.

Departementet foreslår at det er pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 som skal legges til grunn ved avkorting av pensjonen. Dette vil normalt tilsvare vedkommendes arbeidsinntekt, det vil si personinntekt etter skatteloven § 12-2. Arbeidsinntekt som skriver seg fra et avsluttet arbeidsforhold skal likevel ikke inngå i avkortingen, som for eksempel feriepenger.

Det vises til lovforslaget § 29 tredje ledd.

Departementet foreslår at den fastsatte uføregraden ikke skal endres når pensjonen reduseres på grunn av inntekt, slik det er vedtatt for den nye uføretrygden i folketrygden. Dette betyr at uføre vil ha en hvilende rett til en uførepensjon tilsvarende den innvilgende uføregraden selv om arbeidsinntekten er høyere enn uføregraden tilsier.

Det vises til lovforslaget § 29 fjerde ledd.

Departementet foreslår at det – som i folketrygden – innføres en øvre inntektsgrense som innebærer at det ikke utbetales pensjon når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet, se avsnitt 4.9.

Det vises til lovforslaget § 29 femte ledd.

Barnetillegg til uførepensjon inngår som en del av pensjonen. Departementet foreslår at barnetillegget skal reduseres i samme forhold som uførepensjonen er redusert på grunn av arbeidsinntekt.

Det vises til lovforslaget § 29 sjette ledd.

Departementets forslag til nye avkortingsregler er en klar forenkling i forhold til dagens bestemmelser og praksis. Det kan likevel være behov for ytterligere detaljregulering av avkortingsbestemmelsene. Departementet foreslår at det kan gis utfyllende regler i forskrift.

Det vises til lovforslaget § 29 sjuende ledd.

5.6 Forskjellige bestemmelser

5.6.1 Medlemmet må sette fram krav om midlertidig uførepensjon, uførepensjon og oppsatt uførepensjon

Etter lov om Statens pensjonskasse § 27 fjerde ledd må medlemmet sette fram krav om uførepensjon innen ett år etter at medlemmet er fratrådt eller har fått permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Når særlige grunner gjør det rimelig, kan Statens pensjonskasse etter søknad fra medlemmet tilstå uførepensjon selv om kravet ikke er satt fram innen fristens utløp. Bestemmelsen foreslås videreført.

Departementet foreslår at det samme skal gjelde for oppsatt uførepensjon, slik at fristen regnes fra det tidspunktet uføretrygd fra folketrygden er innvilget.

Det vises til lovforslaget § 30 første ledd.

5.6.2 Plikt til å gi opplysninger

Etter lov om Statens pensjonskasse har medlemmer som setter fram krav om uførepensjon plikt til å gi nærmere opplysninger som er nødvendig for at Statens pensjonskasse skal kunne vurdere kravet. Det samme gjelder for en som mottar uførepensjon. Opplysningsplikten framkommer hovedsakelig av lovens § 31, men det oppstilles samtidig en plikt til å gi de opplysninger Statens pensjonskasse ellers forlanger, jf. § 45.

Departementet foreslår å videreføre bestemmelsene om plikten til å gi opplysninger, både ved innvilgelsen og ved endrede forhold. Det foreslås presisert at opplysningsplikten også omfatter forventet inntekt og inntektsendringer.

Det vises til lovforslaget § 30 andre ledd og tredje ledd første og andre punktum.

5.6.3 Etteroppgjør

Den som mottar uførepensjon plikter å gi Pensjonskassen opplysninger om inntekt, se punkt 5.6.2. I enkelte tilfeller kan det likevel vise seg at den enkelte har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, og pensjonen justeres i så fall i ettertid. Departementet foreslår at det går klart fram av loven at det skal foretas et etteroppgjør dersom medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjøret.

Det vises til lovforslaget § 30 tredje ledd tredje og fjerde punktum.

5.6.4 Tidspunkt for når rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon oppstår eller opphører

Utbetaling av uførepensjon er i dag regulert i lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd og fjerde ledd. Pensjonen utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene, men ikke så lenge det utbetales lønn under sykdom, eller sykepenger fra folketrygden. Departementet foreslår at disse reglene videreføres for midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Den nye uførepensjonsordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene som foreslås, er utformet som et tillegg til folketrygdens uføreytelser. Etter departementets syn er det nærliggende å knytte utbetalingsbestemmelsen til de tilsvarende bestemmelsene i folketrygden. Departementet foreslår derfor at etterbetaling av pensjon til et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden skal skje med samme virkningstidspunktet som for folketrygdens ytelser.

Det går fram av lov om Statens pensjonskasse § 27 femte ledd at uførepensjon faller bort fra og med måneden etter at pensjonisten når aldersgrensen for stillingen. Departementet viser til avsnitt 4.10 der det foreslås at tidspunktet for overgang fra uførepensjon til alderspensjon endres slik at overgangen skjer ved aldersgrensen for stillingen, men senest fra og med måneden etter fylte 67 år. Det vil si at personer med aldersgrense høyere enn 67 år får alderspensjon fra 67 år.

Dersom uførepensjonisten dør, skal pensjonen etter gjeldende regler utbetales ut måneden etter dødsmåneden. Departementet foreslår at reglene videreføres. Det samme gjelder regelen om at pensjonen skal utbetales for ytterligere en måned dersom avdøde etterlater seg ektefelle.

Det vises til lovforslaget § 31 første og andre ledd.

5.6.5 Bortfall av ytelser

En person med midlertidig uførepensjon vil ha arbeidsavklaringspenger i folketrygden, bortsett fra enkelte tilfeller der uføregraden er lav. Folketrygden har regler om at arbeidsavklaringspenger kan reduseres eller stanses, blant annet ved samtidig arbeid. I slike tilfeller skal den midlertidige uførepensjonen etter forslaget i proposisjonen her avkortes etter reglene i § 29. Også i andre tilfeller kan arbeidsavklaringspengene reduseres eller stanses, for eksempel fordi vedkommende ikke overholder meldeplikten etter folketrygdloven eller har fravær fra fastsatt aktivitet som ikke kan dokumenteres. Departementet foreslår at midlertidig uførepensjon kan reduseres eller stanses også i disse tilfellene.

Det vises til lovforslaget § 31 tredje ledd.

Det følger av lov om Statens pensjonskasse § 27 tredje ledd første punktum at et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen er nedsatt, ikke har rett til uførepensjon. Departementet foreslår at bestemmelsen videreføres for midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Det vises til lovforslaget § 31 fjerde ledd første punktum.

I de kommunale tjenestepensjonsordningene og i folketrygden er det regler om at en person ikke har rett til uføreytelsen dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Dessuten har folketrygden en bestemmelse om at pensjonen kan stanses dersom medlemmet opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten. De lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene har i dag ikke slike bestemmelser. Departementet mener det er viktig å stille krav om medvirkning fra uførepensjonistens side og foreslår at tilsvarende bestemmelser tas inn i lov om Statens pensjonskasse.

Det vises til lovforslaget § 31 fjerde ledd andre og tredje punktum.

5.6.6 Retten til å beholde opprinnelig uføregrad (hvilende pensjonsrett)

Uføre som går tilbake i arbeid (arbeidsforsøk) etter en periode med hel eller delvis uførepensjon, kan i visse tilfeller få tilbake uførepensjonen dersom arbeidsforsøket ikke lykkes (såkalt hvilende pensjonsrett). I folketrygden beholder en i slike tilfeller retten i fem år, med mulighet til å søke om forlengelse i ytterligere fem år. Dette er vedtatt videreført i uføretrygden. Ordningen med hvilende pensjonsrett praktiseres også i de offentlige tjenestepensjonsordningene, men på noe ulik måte. Flere av ordningene krever at det foreligger hvilende pensjonsrett i folketrygden.

Departementet foreslo i høringsnotatet at ordningen med hvilende pensjonsrett videreføres. En slik ordning vil bare være aktuell når uførepensjonen faller helt bort på grunn av arbeidsinntekt, det vil si når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet. Ordningen med hvilende rett får ikke betydning så lenge det utbetales en uførepensjon som er avkortet etter de nye avkortingsreglene som er foreslått. I slike tilfeller endres ikke den fastsatte uføregraden selv om uførepensjonen reduseres på grunn av arbeidsinntekt.

Få av høringsinstansene har uttalt seg om forslaget om at ordningen med hvilende rett blir videreført. Kommunal Landspensjonskasse tar opp noen problemstillinger, som ikke direkte berører den hvilende pensjonsretten, se avsnitt 2.4.

Departementet foreslår at det lovfestes en ordning med hvilende pensjonsrett for de som får en slik rett i folketrygden. Det settes som vilkår at medlemmet gir Pensjonskassen melding om at retten til opprinnelig uføregrad i folketrygden er i behold. I noen tilfeller kan det ta noe tid å avklare den hvilende pensjonsretten i folketrygden. De som ikke melder fra om økt arbeidsinntekt til Arbeids- og velferdsetaten, får ikke et vedtak om at uføretrygden eventuelt er bortfalt før i forbindelse med etteroppgjøret. I disse tilfellene vil ikke Pensjonskassen kunne få meldingen fra medlemmet før spørsmålet er avklart i etterkant av etteroppgjøret.

Det vises til lovforslaget § 31 femte ledd.