1 Innledning og sammendrag
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Hongkong spesielle administrative region av Folkerepublikken Kina (heretter ”Hongkong SAR”) ble undertegnet under EFTAs ministermøte i Schaan, Liechtenstein 21. juni 2011.
Hovedmålsetningen med frihandelsavtalen er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene. Frihandelsavtalen omfatter handel med varer og tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, immaterielle rettigheter, tvisteløsning og konkurranse, handelsfasilitering, tekniske handelshindre (TBT), plante- og veterinærregler (SPS), handelstiltak (anti-dumping mv.) og handel og miljø. EFTA og Hongkong SAR har også inngått en særskilt avtale med bestemmelser knyttet til handel og arbeidstakerrettigheter. Det er videre inngått egne avtaler mellom hver av EFTA-statene og Hongkong SAR om handel med ubearbeidede landbruksprodukter, slik at denne handelen omfattes av frihandelsområdet.
Frihandelsavtalen sikrer norske eksportører og investorer økt forutsigbarhet og bedre rammebetingelser. Hongkong SAR tilbyr allerede tollfri markedsadgang for alle typer varer og frihandelsavtalen sikrer at denne praksisen videreføres. Norge og Hongkong SAR har forpliktet seg til ikke å benytte anti-dumping-, utjevnings-, eller globale beskyttelsestiltak seg imellom, noe som er prinsipielt viktig for Norge. For handel med tjenester har norsk side oppnådd bedre vilkår for markedsadgang enn i WTO for alle norske prioriterte tjenestesektorer (skipsfart, energirelaterte tjenester, telekommunikasjonstjenester og sjøforsikringstjenester).
Avtalen med Hongkong SAR er første avtale EFTA har fremforhandlet med utgangspunkt i modellkapitlet om handel og bærekraftig utvikling, som det ble enighet om å legge til grunn i EFTAs forhandlinger om frihandelsavtaler på EFTAs ministermøte i juni 2010. Modellkapitlet inneholder bestemmelser om både miljø og arbeidstakerrettigheter i selve avtalen. Ettersom Hongkong SAR ikke har selvstendig kompetanse i ILO-saker, kunne de i forhandlingene ikke akseptere bestemmelser om arbeidstakerrettigheter i selve avtalen. Resultatet ble et kapittel om handel og miljø i hovedavtalen og en sideavtale om arbeidstakerrettigheter som formelt sett er separat fra frihandelsavtalen, men hvor det er direkte koblinger mellom frihandelsavtalen og sideavtalen. Resultatet bidrar til bevisstgjøring og aksept av at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. I frihandelsavtalens fortalebestemmelser bekrefter partene blant annet sitt engasjement og respekt for menneskerettigheter, bærekraftig utvikling (herunder miljø og arbeidstakerrettigheter), demokrati, bedrifters samfunnsansvar, åpenhet, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon.
EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på basis av felles forhandlingsposisjoner det er blitt enighet om etter forutgående interne EFTA-møter.
Ettersom frihandelsavtalen krever bevilgningsvedtak og anses å være av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grl. § 26, annet ledd.
Frihandelsavtalens hoveddel, avtalen om arbeidstakerrettigheter og den bilaterale landbruksavtalen i engelsk originalversjon med oversettelse til norsk følger som trykte vedlegg til proposisjonen. Vedlegg til avtalene overleveres Stortinget som utrykte vedlegg. Vedleggene er også tilgjengelig elektronisk på http://www.regjeringen.no.