4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i avtalen

Frihandelsavtalen består av 11 kapitler og 12 vedlegg. Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens fortale redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på ved gjennomføringen av denne. EFTA og Hongkong SAR har særlig vektlagt ønsket om å styrke båndene mellom seg gjennom tettere og varige handels- og investeringsforbindelser, økt samarbeid og eliminering av handelshindre. Gjennom dette ønsker partene å fremme og befeste det multilaterale handelssystemet og derved bidra til harmonisk utvikling av verdenshandelen og et bredere internasjonalt samarbeid. Videre stadfester partene sine folkerettslige forpliktelser under ulike multilaterale konvensjoner, herunder spesielt forpliktelser som gjelder menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Sett sammen med de handelsrelaterte bestemmelsene bidrar dette til bevisstgjøring og aksept av at internasjonal handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Fortalen vektlegger videre blant annet betydningen av menneskerettigheter, demokrati, bedrifters samfunnsansvar, åpenhet, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon. Gjennom økte handelsstrømmer og forsterket beskyttelse av helse, sikkerhet og miljøet ønsker partene å skape nye sysselsettingsmuligheter, forbedre levestandarden og sikre økte inntekter i sine respektive stater.

4.2 Kapittel I Generelle bestemmelser

4.2.1 Artikkel 1.1 om formål

Artikkel 1.1 nr. 1 fastslår at avtalen og de bilaterale komplementære landbruksavtalene oppretter et frihandelsområde mellom Hongkong SAR og hver av EFTA-statene.

Artikkel 1.1 nr. 2 fastslår formålet med handelsavtalen. Målsettingene er å oppnå liberalisering av handel med varer og tjenester i overensstemmelse med artikkel XXIV i GATT 1994 og artikkel V i GATS, å øke gjensidige investeringsmuligheter, å sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterielle rettigheter, å oppnå videre gjensidig liberalisering av markedet for offentlige anskaffelser, å fremme konkurranse, å utvikle internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling og å sikre at dette er integrert i partenes handelsforhold, og dermed å bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

4.2.2 Artikkel 1.2 om geografisk virkeområde

Bestemmelsen fastsetter avtalens geografiske virkeområde. Den skal dekke partenes landterritorium, indre farvann og sjøterritorium, inkludert luftrommet over, samt de områder utenfor sjøterritoriet der den enkelte part kan utøve suverene rettigheter eller myndighet, i overensstemmelse med folkeretten. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer. For Hongkong SARs vedkommende er avtalen begrenset til land- og sjøterritoriet som utgjør Hongkong SAR.

4.2.3 Artikkel 1.3 om handel og økonomiske forhold omfattet av avtalen

Bestemmelsen fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom den enkelte EFTA-stat på den ene siden og Hongkong SAR på den annen side, men ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene.

4.2.4 Artikkel 1.4 om forholdet til andre internasjonale avtaler

I bestemmelsen bekrefter partene sine rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalene og andre internasjonale avtaler de er part i eller som gjelder for partene. Bestemmelsen fastslår at dersom en part mener det kan være en uoverensstemmelse mellom frihandelsavtalen og øvrige nevnte avtaler, skal partene straks holde konsultasjoner for å finne en gjensidig tilfredsstillende løsning i tråd med folkerettslig sedvane. Dersom en av partene mener at opprettholdelsen eller etableringen av tollunioner, frihandelsområder, grensehandelsordninger eller andre preferanseavtaler endrer handelsregimet som følger av frihandelsavtalen, kan denne parten be om konsultasjoner med den aktuelle parten.

4.2.5 Artikkel 1.5 om regionale og lokale myndigheter

Bestemmelsen fastslår at hver av partene skal treffe ethvert tilgjengelig tiltak for å sikre at regionale og lokale myndigheter og ikke-statlige organer som utøver myndighet delegert fra sentrale, regionale og lokale myndigheter etterlever forpliktelsene i avtalen.

4.2.6 Artikkel 1.6 om åpenhet

Bestemmelsen fastslår at partene skal offentliggjøre, på annen måte gjøre offentlig tilgjengelig, eller utlevere ved forespørsel lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse og internasjonale avtaler som er relevante for frihandelsavtalen. Partene skal raskt svare på spesifikke spørsmål og på forespørsel gi informasjon som nevnt til hverandre. Bestemmelsen presiserer at partene ikke er forpliktet til å legge frem informasjon som vil kunne hindre rettshåndhevelse, være i uoverensstemmelse med nasjonal lovgivning eller på annen måte stride mot allmennhetens interesse eller være skadelig for økonomiske aktørers legitime kommersielle interesser. Bestemmelsen presiserer avslutningsvis at dersom det er motstrid mellom denne artikkelen og artikler om åpenhet i andre kapitler i avtalen, skal sistnevnte ha forrang.

4.2.7 Artikkel 1.7 om konfidensialitet

Bestemmelsen fastslår at dersom en part deler informasjon den oppfatter som konfidensiell til en annen part i tråd med avtalen, skal parten som mottar slik informasjon behandle informasjonen som konfidensiell i henhold til nasjonale lover og praksis. Det slås videre fast at slik informasjon kun skal bli benyttet for det formål den ble gitt og ikke utleveres uten eksplisitt skriftlig tillatelse fra parten som gav informasjonen.

4.3 Kapittel II Handel med varer

4.3.1 Artikkel 2.1 om vareomfang

Artikkel 2.1 presiserer hvilke produkter som dekkes av bestemmelsene om handel med varer. Avtalens bestemmelser skal gjelde handel med varer under kapittel 25-97 i det harmoniserte systemet for beskrivelse og koding av varer (HS), med unntak av noen få produkter opplistet i vedlegg I, bearbeidede landbruksvarer, herunder de ordninger som gjelder bearbeidede landbruksvarer i henhold til avtalens vedlegg II, samt fisk og andre marine produkter som forutsatt i avtalens vedlegg III. Artikkelens nr. 2 fastslår at de bilaterale landbruksavtalene mellom hver enkelt EFTA-stat og Hongkong SAR er en del av avtalegrunnlaget som etablerer et frihandelsområde mellom EFTA-statene og Hongkong SAR.

4.3.2 Artikkel 2.2 om opprinnelsesregler og gjensidig tolladministrativt samarbeid

Artikkel 2.2 viser til at bestemmelser om opprinnelsesregler og administrativt samarbeid fremgår av vedlegg V. Opprinnelsesreglene begrenser de tollpreferanser mv. som frihandelsavtalen åpner for til de varer som har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus).

4.3.3 Artikkel 2.3 om importtoll

Artikkel 2.3 omhandler eliminering av toll og andre avgifter med tilsvarende virkning på import og eksport. Når avtalen trer i kraft skal partene eliminere all toll for opprinnelsesvarer som er omfattet av artikkel 2.1. Videre skal ingen av partene kunne innføre ny toll overfor hverandre.

4.3.4 Artikkel 2.4 om import- og eksportrestriksjoner

Artikkel 2.4 fastslår at artikkel XI i GATT 1994 om eksport- og importrestriksjoner innlemmes og gjøres til del av avtalen.

4.3.5 Artikkel 2.5 om intern skattlegging og regulering

Artikkel 2.5 pålegger partene ved intern beskatning å følge bestemmelsene i artikkel III i GATT 1994.

4.3.6 Artikkel 2.6 om veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 2.6 bekrefter at partenes rettigheter og plikter når det gjelder veterinære og plantesanitære tiltak skal reguleres av WTO-avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen). Partene skal styrke sitt samarbeid på området for å tilrettelegge adgang til hverandres markeder. Hvis en av avtalepartene er av den oppfatning at en annen part har gjennomført tiltak som kan resultere i, eller har resultert i en handelshindring, kan det bes om konsultasjoner for å finne en løsning i samsvar med SPS-avtalen. Blandet komité skal holdes informert om slike konsultasjoner. Partene skal videre utveksle informasjon om kontakter for saker om veterinære og plantesanitære tiltak for å legge til rette for konsultasjoner og informasjonsutveksling.

4.3.7 Artikkel 2.7 om tekniske reguleringer

Artikkel 2.7 bekrefter at partenes rettigheter og plikter når det gjelder tekniske reguleringer skal reguleres av WTO-avtalen om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen). Hvis en av avtalepartene er av den oppfatning at en annen part har gjennomført tiltak som kan resultere i, eller har resultert i en handelshindring, kan det bes om konsultasjoner for å finne en løsning i samsvar med TBT-avtalen. Blandet komité skal holdes informert om slike konsultasjoner. Partene skal videre utveksle informasjon om kontakter for saker om tekniske reguleringer for å legge til rette for konsultasjoner og informasjonsutveksling.

4.3.8 Artikkel 2.8 om handelsfasilitering

Bestemmelsene om handelsfasilitering er nedfelt i frihandelsavtalens artikkel 2.8 og i vedlegg V til avtalen. Formålet med bestemmelsene er å legge til rette for enklere tilgang til informasjon om relevante regler i forbindelse med varehandelen mellom partene, både for næringslivet og avtaleparten. Blant bestemmelsene fremgår det at partene skal tilby bindende forhåndsuttalelser hva gjelder klassifisering i tolltariffen og hvorledes varenes tollverdi og opprinnelse vil fastsettes, og derved skape bedre forutsigbarhet for aktørene i næringslivet.

4.3.9 Artikkel 2.9 om underkomité for opprinnelsessaker, tollprosedyrer og handelsfasilitering

Artikkel 2.9 oppretter en underkomité for opprinnelsessaker, tollprosedyrer og handelsfasilitering. Mandatet til underkomiteen er fastsatt i avtalens vedlegg VI. Underkomiteen skal følge gjennomføringen av relevante bestemmelser, utveksle informasjon og foreta nødvendig behandling av saker vedrørende tolkning, forenkling og videreutvikling av tekstene innenfor de nevnte tema. Underkomiteen rapporter til Den blandede komité.

4.3.10 Artikkel 2.10 om statshandelsforetak

Artikkel 2.10 stadfester at partenes rettigheter og forpliktelser for statshandelsforetak skal reguleres av artikkel XVII i GATT 1994 og Avtale om fortolkning av artikkel XVII i GATT 1994, som innlemmes og gjøres til del av avtalen.

4.3.11 Artikkel 2.11 om subsidier og utjevningsavgifter

Artikkel 2.11 fastslår at Hongkong SAR og Norge ikke skal iverksette utjevningstiltak seg i mellom. Hongkong SAR og Norges rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier skal reguleres av artikkel XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Artikkelen stadfester videre at rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningstiltak mellom Hongkong SAR og Sveits, Liechtenstein og Island skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Før en part iverksetter undersøkelser for å fastslå eksistensen, graden og effekten av påståtte subsidier i Hongkong SAR eller i Sveits, Liechtenstein eller Island, skal den parten som vurderer iverksettelse av en undersøkelse, skriftlig underrette den parten som kan bli gjenstand for undersøkelse, samt sette av 45 dager for å kunne avholde konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning. Artikkelen fastsetter videre at en slik undersøkelse kun kan iverksettes dersom nasjonale produsenter som eksplisitt støtter en undersøkelse representerer minst 50 prosent av nasjonal produksjon av like produkter.

4.3.12 Artikkel 2.12 om antidumping

Artikkel 2.12 fastslår at partene skal avstå fra å benytte antidumpingtiltak seg imellom.

4.3.13 Artikkel 2.13 om globale beskyttelsestiltak

Artikkel 2.13 stadfester at Hongkong SAR og Norge ikke skal iverksette globale beskyttelsestiltak seg imellom. Artikkelen fastslår videre i nr. 2 at globale beskyttelsestiltak mellom Hongkong SAR og Sveits, Liechtenstein og Island skal reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Fra tiltak skal en part unnta import av opprinnelsesprodukter fra en avtalepart nevnt i nr. 2 dersom importen ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om slik skade.

4.3.14 Artikkel 2.14 om bilaterale beskyttelsestiltak

Artikkel 2.14 gjelder kun mellom Hongkong SAR og Sveits og Island. Artikkelen fastslår at en part kan iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis partens industri blir eller kan bli sterkt skadelidende som et resultat av reduserte eller eliminerte tollsatser som følge av denne avtalen. En part som ønsker å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak under denne artikkelen må øyeblikkelig underrette de andre partene. Artikkelen fastslår videre at en part som benytter seg av bilaterale beskyttelsestiltak skal bli enig med den andre part om en handelsliberaliserende kompensasjon med tilsvarende handelseffekt eller tilsvarende verdi som den ekstra tollen som man forventer beskyttelsestiltaket vil gi. I utgangspunktet kan ikke bilaterale beskyttelsestiltak opprettholdes lenger enn ett år. I unntakstilfeller kan tiltaket vare opp til tre år. Etter at tiltaket er avsluttet skal tollsatsen være på det nivået den ville ha vært uten tiltaket. Det er ikke anledning til å anvende tiltak mot et produkt som tidligere har vært gjenstand for tiltak. Midlertidige beskyttelsestiltak kan iverksettes i kritiske situasjoner. Ethvert midlertidig beskyttelsestiltak skal avsluttes innen 200 dager. Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal partene i Den blandede komité vurdere om det er behov for å beholde muligheten til å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak.

4.3.15 Artikkel 2.15 om generelle unntak

Artikkel 2.15 omhandler generelle unntak, og innlemmer og gjør artikkel XX i GATT 1994 til del av avtalen.

4.3.16 Artikkel 2.16 om sikkerhetsunntak

Artikkel 2.16 omhandler nasjonal sikkerhet. Artikkelen innlemmer og gjør artikkel XXI i GATT 1994 til en del av avtalen.

4.3.17 Artikkel 2.17 om betalingsbalansen

Artikkel 2.17 fastslår at dersom en part har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter skal oppstå, tillates det at denne under noen forutsetninger og i tråd med vilkårene i GATT 1994 og WTO-avtalen om forståelse av denne, innfører handelsrestriksjoner. Disse skal ha begrenset varighet, sikre likebehandling og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å rette opp situasjonen for betalingsbalansen. Parten dette gjelder, skal innen 14 dager etter at slike tiltak er iverksatt informere de andre partene om dette.

4.4 Kapittel III Handel med tjenester

4.4.1 Artikkel 3.1 om virkeområde og omfang

Artikkel 3.1 fastslår at kapitlet gjelder tiltak innført eller opprettholdt av partene som påvirker handelen med tjenester, og at det gjelder alle tjenestesektorer. Artikkelen fastslår at kapitlet ikke gjelder tiltak som påvirker luftfartsrettigheter og tjenester direkte relatert til luftfartsrettigheter. Unntak for dette er beskrevet i avsnitt 3 i GATS-vedlegget om lufttransporttjenester. I artikkelen spesifiseres det at artikkel 3.4, 3.5 og 3.6 ikke skal gjelde for tiltak vedrørende offentlige anskaffelser.

4.4.2 Artikkel 3.2 om innlemmelse av bestemmelser fra GATS

Artikkelen spesifiserer hvordan visse begreper i GATS skal forstås i avtalen hvor GATS-bestemmelser innlemmes og gjøres gjeldende.

4.4.3 Artikkel 3.3 om definisjoner

Artikkelen definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.4.4 Artikkel 3.4 om bestevilkårsbehandling

Artikkelen forplikter partene, med unntak gitt i listen over MFN-unntak i vedlegg VIII, til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere minst like gode vilkår med hensyn til alle tiltak som påvirker tilbudet av tjenester som gis tilsvarende tjenester og tjenestetilbydere fra land som ikke er part i avtalen. Dette gjelder ikke vilkår gitt av en part på grunnlag av andre avtaler som er rapportert under GATS artikkel V eller artikkel V bis.

4.4.5 Artikkel 3.5 om markedsadgang

Artikkelen fastsetter at partene ikke skal opprettholde eller innføre markedsrestriksjoner som definert i GATS artikkel XVI.2 (a) til (f), med mindre forbehold er tatt i reservasjonslistene.

4.4.6 Artikkel 3.6 om nasjonal behandling

Artikkelen forplikter partene til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbyder nasjonal behandling, med mindre unntak er tatt i reservasjonslistene.

4.4.7 Artikkel 3.7 om innenlandske reguleringer

Artikkelen fastslår at partene bekrefter sine forpliktelser i GATS artikkel VI. Artikkelen fastslår at myndighetstiltak (som ikke omfattes av artikkel 3.5 og 3.6) som påvirker handel med tjenester skal forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte, og redegjør for prosedyrene for slike tiltak. Artikkelen inneholder videre en bestemmelse om at i sektorer der partene har forpliktet seg til ikke-diskriminerende markedsadgang, skal tiltak knyttet til kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav være basert på objektive kriterier og, når det gjelder lisensprosedyrer, ikke i seg selv utgjøre en restriksjon på levering av tjenesten. Artikkelen sier videre at når resultatet av forhandlingene relatert til GATS artikkel VI.4 er trådt i kraft, skal partene vurdere resultatet og fatte beslutning om inkorporering av dette i avtalen.

4.4.8 Artikkel 3.8 om godkjenning

Artikkelen forplikter partene til å overveie grundig utdannelsen, erfaringen, lisenser og sertifikater oppnådd i den andre parten ved vurdering av om relevante standarder og kriterier for autorisasjon, lisensiering eller sertifisering av tjenestetilbydere er oppfylt. Enhver part som gjennom avtale eller på eget initiativ innrømmer godkjennelse av utdannelse, krav og kvalifikasjoner med stater som ikke er part i avtalen, skal gi de andre avtalepartene anledning til å forhandle tilsvarende godkjennelse. Enhver slik avtale eller godkjennelse skal være i samsvar med WTO-avtalen, derunder GATS artikkel VII.3.

4.4.9 Artikkel 3.9 om bevegelighet for fysiske personer

Artikkelen gjelder tiltak vedrørende personer som er en av partenes tjenestetilbydere og personer som er ansatt hos en tjenestetilbyder for å kunne tilby tjenesten. Artikkelen slår fast at personer som er omfattet av forpliktelser om ikke-diskriminerende markedsadgang skal gis adgang til å tilby tjenester i henhold til forpliktelsene. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke gjelder tiltak vedrørende personer som søker tilgang til en av partenes arbeidsmarked, eller tiltak vedrørende statsborgerskap, status som permanent bosatt, bosted eller arbeidstillatelse.

4.4.10 Artikkel 3.10 om åpenhet

Artikkelen innlemmer og gjør GATS artikkel III.1 og III.2 samt artikkel III bis til en del av kapitlet. Artikkelen pålegger partene å publisere alle relevante generelle tiltak som angår eller påvirker kapitlets virkemåte. Dette omfatter også internasjonale avtaler som angår eller påvirker handel med tjenester. Artikkelen spesifiserer at ingenting i dette kapitlet krever at en part skal legge frem fortrolig informasjon.

4.4.11 Artikkel 3.11 om monopoler og tjenesteytere med enerett

Artikkelen innlemmer og gjør GATS artikkel VIII.1, VIII.2 og VIII.5 til en del av kapitlet. Artikkelen forplikter partene til å sikre at monopoler opptrer i samsvar med partens forpliktelser under artikkel 3.5 om markedsadgangsforpliktelser, og at monopoler ikke misbruker sin monopolmakt på områder hvor parten har påtatt seg markedsadgangsforpliktelser. Artikkelen gjelder også for tilfeller hvor et land har eksklusive tjenestetilbydere, enten ved at kun et begrenset antall tjenestetilbydere tillates eller det er vesentlig inngrep i konkurransen mellom et lands tjenestetilbydere.

4.4.12 Artikkel 3.12 om forretningsmetoder

Artikkelen inkorporerer og gjør GATS artikkel IX til en del av kapitlet. Artikkelen fastslår at en part på den andre parts forespørsel skal inngå i konsultasjoner med sikte på å eliminere enkelte tjenestetilbyderes forretningsskikk som kan hemme konkurransen og dermed begrense handel med tjenester.

4.4.13 Artikkel 3.13 om subsidier

Artikkelen fastsetter at en avtalepart som er av den oppfatning at den er rammet av en subsidie i en annen avtalepart har rett til konsultasjoner. Artikkelen sier videre at partene skal vurdere eventuelle disipliner under GATS artikkel XV med sikte på at disse innlemmes og gjøres gjeldende i avtalen.

4.4.14 Artikkel 3.14 om betalinger og overføringer

Artikkelen fastslår at unntatt ved omstendigheter beskrevet i artikkel 3.15, skal ikke en part anvende valutarestriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part. Artikkelen fastslår også at en part ikke skal innføre valutarestriksjoner på kapitaltransaksjoner som er uforenlige med dens spesifikke forpliktelser under artikkel 3.5 om markedsadgang, unntatt under omstendigheter beskrevet i artikkel 3.15 eller på anmodning fra IMF.

4.4.15 Artikkel 3.15 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkelen pålegger partene å etterstrebe å unngå innføring av restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen. Artikkelen fastslår at enhver restriksjon for å beskytte betalingsbalansen som er vedtatt i samsvar med GATS artikkel XII får anvendelse etter dette kapittel.

4.4.16 Artikkel 3.16 om unntak

Artikkelen innlemmer og gjør gjeldende GATS artikkel XIV og XIV bis.1. Artikkelen fastsetter generelle unntak fra avtalens bestemmelser under henvisning til blant annet opprettholdelse av offentlig orden og beskyttelse av menneskers, dyrs og planters liv og helse, og sikrer videre at norske skatteregler kan håndheves effektivt.

4.4.17 Artikkel 3.17 om reservasjonslister og bindingslister over spesifikke forpliktelser

Artikkelen fastslår at hver part skal oppgi de reservasjonene parten tar etter artikkel 3.5, 3.6 og 3.7 i en reservasjonsliste. Hongkong SARs forpliktelser vedrørende personbevegelser er oppgitt i en bindingsliste.

4.4.18 Artikkel 3.18 om endringer av reservasjoner eller spesifikke forpliktelser

Artikkelen fastslår at parter som vurderer endring av en reservasjon eller spesifikk forpliktelse i samme parts reservasjons- eller bindingsliste skal følge prosedyrer som den blandede komité skal vedta innen 12 måneder etter avtalens ikrafttredelse.

4.4.19 Artikkel 3.19 om gjennomgang

Artikkelen forplikter partene til jevnlig å gjennomgå sine reservasjons- og bindingslister med sikte på å eliminere diskriminering i handel med tjenester mellom partene.

4.4.20 Artikkel 3.20 om forholdet til skatte- og investeringsavtaler

Artikkelen fastslår at avtalen ikke skal påvirke innhold eller tolkning av andre avtaler mellom partene om investering eller skatt.

4.4.21 Artikkel 3.21 om vedlegg

Artikkelen fastslår at vedleggene VII (innenlandske reguleringer), VIII (finansielle tjenester), IX (telekommunikasjonstjenester) og X (reservasjons- og bindingslister) utgjør en integrert del av dette kapitlet. Det fremgår av egen fotnote at vedlegg VII, som gjelder innenlandske reguleringer, ikke får anvendelse for Norge.

4.5 Kapittel IV Investeringer

4.5.1 Artikkel 4.1 om virkeområde og omfang

Artikkelen fastslår at kapitlet gjelder all kommersiell tilstedeværelse i alle sektorer med unntak for tjenestesektoren, og at avtalen ikke skal påvirke tolkning eller anvendelse av andre avtaler om investeringer eller skatt der en eller flere EFTA-stater og Hongkong SAR er part.

4.5.2 Artikkel 4.2 om definisjoner

Artikkelen definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.5.3 Artikkel 4.3 om nasjonal behandling

Artikkelen slår fast at partene skal gi nasjonal behandling til kommersielt tilstedeværende personer fra den andre parten.

4.5.4 Artikkel 4.4 om reservasjoner

Artikkelen beskriver hva den nasjonale behandlingen i artikkel 4.3 ikke skal omfatte, og gir herunder hjemmel til å ta reservasjoner i egen liste, vedlegg XI. Norges reservasjoner er omtalt under punkt 3.11.

4.5.5 Artikkel 4.5 om nøkkelpersonell

Artikkelen forplikter partene til å tilstrebe å tillate personer fra den andre parten og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten midlertidig tilgang og opphold innenfor rammen av sine lover og reguleringer. Det samme gjelder for ektefelle og barn til slikt nøkkelpersonell for den samme perioden.

4.5.6 Artikkel 4.6 om rett til å regulere

Artikkelen slår fast at kapitlet ikke skal tolkes på en måte som forhindrer partenes rett til å regulere i tråd med offentlig interesse (som helse, miljø, sikkerhet). En part skal ikke fravike, eller tilby seg å fravike slike bestemmelser for å tiltrekke seg investeringer.

4.5.7 Artikkel 4.7 om betalinger og overføringer

Artikkelen fastslår at en part ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet. Unntakssituasjoner fra dette er beskrevet i artikkel 4.8. Rettigheter og forpliktelser under IMF-avtalen påvirkes ikke av kapitlet.

4.5.8 Artikkel 4.8 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkelen forplikter partene til å begrense bruken av beskyttelsestiltak for å ivareta betalingsbalansen. Adgangen til likevel å anvende restriksjoner skal reguleres av GATS artikkel XII (om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), avsnitt 1 til 3. Partene skal umiddelbart varsle Den blandede komité om slike restriksjoner innføres.

4.5.9 Artikkel 4.9 om unntak

Artikkelen innlemmer og gjør unntakene i artikkel XIV og XIV bis.1 til del av kapitlet. GATS artikkel XIV fastsetter generelle unntak fra avtalens bestemmelser under henvisning til blant annet opprettholdelse av offentlig orden og beskyttelse av menneskers, dyrs eller planters liv og helse, og sikrer videre at norske skatteregler kan håndheves effektivt.

4.5.10 Artikkel 4.10 om gjennomgang

Artikkelen fastslår at partene jevnlig, innenfor rammen av Den blandede komité, skal vurdere muligheten for å videreutvikle partenes forpliktelser.

4.6 Kapittel V Immaterielle rettigheter

4.6.1 Artikkel 5 om immaterialrett

Artikkelen forplikter partene til effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og håndhevning av immaterielle rettigheter i samsvar med artikkelen, vedlegg XII og de konvensjoner som det er vist til i vedlegget. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, med slike unntak som WTO-avtalen om handelsmessige sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS) åpner for. Bestemmelsene i vedlegg XII fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterielle rettigheter.

4.7 Kapittel VI Offentlige anskaffelser

4.7.1 Artikkel 6.1 om offentlige anskaffelser

Artikkelen fastslår at partenes forpliktelser og rettigheter hva gjelder offentlige anskaffelser skal reguleres av bestemmelsene om offentlige anskaffelser i relevante WTO-avtaler, som innlemmes og gjøres gjeldende i avtalen. Artikkelen pålegger videre partene å samarbeide i Den blandede komité med sikte på å forbedre adgang til hverandres offentlige anskaffelsesmarkeder og styrke åpenhet i offentlige anskaffelser.

4.8 Kapittel VII Konkurranse

4.8.1 Artikkel 7.1 om konkurranseregler for foretak

Artikkelen fastslår at partene anerkjenner at visse typer adferd av foretak som har konkurransevridende effekt eller formål, er i uoverensstemmelse med denne avtalen dersom den påvirker handel mellom partene. Artikkelen forplikter videre partene til å samarbeide om håndteringen av konkurransedempende praksis. Fører ikke dette samarbeidet til tilfredsstillende resultat, gis en part anledning til å be om konsultasjoner i Den blandede komité. Artikkelen fastslår at kapitlet ikke omfattes av avtalens tvisteløsningsmekanisme.

4.8.2 Artikkel 7.2 om utvikling

Artikkelen er en utviklingsklausul som fastslår at partene i Den blandede komité skal undersøke mulighetene for å utvikle kapitlet innen tre år etter avtalens ikrafttredelse.

4.9 Kapittel VIII Handel og miljø

4.9.1 Artikkel 8.1 om formål

Artikkelen stadfester kapitlets kontekst og formål. Den viser til sentrale miljøerklæringer med generelle miljøprinsipper, herunder Rio-erklæringen fra 1992, og bekrefter sammenhengen mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Artikkelen forplikter partene til å fremme bilateral og internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

4.9.2 Artikkel 8.2 om omfang

Artikkelen fastslår at kapitlet gjelder for tiltak avtalepartene opprettholder eller innfører som berører handels- og investeringsaspekter av miljøspørsmål.

4.9.3 Artikkel 8.3 om rett til regulering

Artikkelen viser til partenes rett til å fastsette sitt eget nivå for beskyttelse av miljøet i tråd med egen lovgivning, og binder partene til å søke å sikre at deres lovgivning, politikk og praksis bidrar til og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå i overensstemmelse med standarder, prinsipper og avtaler referert til i artikkel 8.5 og til å etterstrebe å forbedre beskyttelsesnivået for miljøet ytterligere.

4.9.4 Artikkel 8.4 om håndheving av miljølovgivning

Artikkelen forplikter partene til å håndheve sin miljølovgivning og til ikke å redusere nivået på sin miljøbeskyttelse ene og alene for å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part, eller for å oppnå konkurransefordeler, eller fravike relevant lovgivning for å oppnå samme effekt.

4.9.5 Artikkel 8.5 om multilaterale miljøavtaler og prinsipper

Artikkelen stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til effektivt å implementere og etterleve multilaterale miljøavtaler og konvensjoner samt sin etterlevelse av prinsipper som får anvendelse for dem.

4.9.6 Artikkel 8.6 om fremme av miljøvennlig handel og investeringer

Artikkelen fastslår at partene vil etterstrebe å legge til rette for investeringer og fremme handel med varer og tjenester som er gunstige for miljøet og som bidrar til bærekraftig utvikling. Artikkelen sier videre at partene vil legge til rette for samarbeid mellom bedrifter når det gjelder denne typen varer og tjenester.

4.9.7 Artikkel 8.7 om samarbeid i internasjonale fora

Artikkelen fastslår at partene skal etterstrebe å styrke samarbeid hva gjelder handel og miljø i relevante internasjonale fora.

4.9.8 Artikkel 8.8 om gjennomføring og konsultasjoner

Artikkelen forplikter partene til å opprette kontaktpunkter. Partene kan gjennom disse kontaktpunktene be om konsultasjoner i Den blandede komité om spørsmål knyttet til dette kapitlet. Artikkelen fastslår at kapitlet ikke omfattes av avtalens tvisteløsningsmekanisme.

4.9.9 Artikkel 8.9 om utvikling

Artikkelen er en utviklingsklausul som fastslår at Den blandede komité ved forespørsel fra en av partene skal gjennomgå fremdrift i oppnåelsen av målsettingene i kapitlet og i lys av internasjonal utvikling vurdere områder hvor ytterligere tiltak kan fremme disse målene.

4.10 Kapittel IX Institusjonelle bestemmelser

4.10.1 Artikkel 9.1 om Den blandede komité

Bestemmelsen etablerer Den blandede komité, som består av representanter fra hver av partene. Den blandede komité skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Beslutninger fattes ved enstemmighet. Komiteen fastsetter sine egne prosedyreregler og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgavene. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en part ber om det. Den kan vedta å endre vedleggene til avtalen, samt fastsette ikrafttredelsesdato for sine beslutninger med mindre en av partene tar forbehold om interne godkjenningsprosedyrer.

4.11 Kapittel X Tvisteløsning

4.11.1 Artikkel 10.1 om anvendelsesområdet

Artikkelen fastslår at tvisteløsningsbestemmelsene skal gjelde for løsningen av alle tvister mellom partene, herunder gjennom konsultasjoner, om tolkningen eller anvendelsen av avtalen. I tvister angående samme forhold som oppstår både under frihandelsavtalen og WTO-avtalen, kan klagende part velge hvilket forum tvisten skal løses i. Samme forhold kan ikke bringes inn for tvisteløsning i begge fora. Før en part anlegger sak under WTO-avtalen mot en annen part, skal parten underrette de andre partene om dette.

4.11.2 Artikkel 10.2 om vennskapelig mellomkomst, forlik eller megling

Bestemmelsen fastslår at partene ved enighet kan benytte vennskapelig mellomkomst, forlik eller megling. Disse prosedyrene skal være konfidensielle og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter under andre tvisteløsningsprosedyrer.

4.11.3 Artikkel 10.3 om konsultasjoner

Bestemmelsen fastslår at partene skal etterstrebe enighet om tolkningen og anvendelsen av frihandelsavtalen, samt at partene gjennom samarbeid og fortrolige konsultasjoner skal gjøre ethvert forsøk på å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. Bestemmelsen fastsetter videre prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Konsultasjonene skal finne sted i Den blandede komité med mindre de konsulterende partene blir enige om noe annet.

4.11.4 Artikkel 10.4 om anmodning av opprettelse av et voldgiftspanel

Bestemmelsen fastsetter prosedyrene for opprettelse av et voldgiftspanel. Tvistepartene må ha gjennomført konsultasjoner i minst 60 dager (30 dager i hastesaker) før et voldgiftspanel kan opprettes. Dersom tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 60 dager, har den annen part rett til ved skriftlig henvendelse å anmode om opprettelse av et voldgiftspanel. Anmodning om etablering av voldgiftspanel skal identifisere de bestemte tiltak eller de spesifikke forhold som utgjør tvistens gjenstand og gi et kort sammendrag av de rettslige og faktiske grunnlag for klagen. Med mindre annet er avtalt, skal voldgiftspanelets mandat være å undersøke forholdet, klarlegge juss og faktum og gi en grunngitt rapport med eventuelle anbefalinger for løsning av tvisten og gjennomføring av avgjørelsen. Dersom mer enn én part anmoder om etablering av et voldgiftspanel relatert til samme forhold eller hvor anmodningen involverer klage mot mer enn én part, skal så vidt mulig ett enkelt voldgiftstribunal bli etablert for å undersøke klager relatert til samme forhold. Det gis adgang for en avtalepart som ikke er part i tvisten til å delta som tredjepart.

4.11.5 Artikkel 10.5 om utvelgelse av voldgiftspanelet

Bestemmelsen fastsetter reglene for oppnevnelse av voldgiftspanelet, som skal bestå av tre medlemmer. Hver av partene i tvisten skal oppnevne et medlem innen 30 dager etter anmodning om etablering av voldgiftspanel er mottatt. Partene skal i fellesskap oppnevne det tredje medlemmet, som skal lede panelet, innen 45 dager fra anmodningen er mottatt. Dersom ikke alle panelmedlemmene er oppnevnt innen denne 45-dagersfristen, skal Den internasjonale domstolen i Haag på forespørsel fra en av partene oppnevne gjenværende medlemmer innen 30 dager fra forespørsel. Panelmedlemmer skal ha anerkjent kompetanse innen relevante områder. Utvelgelsen av panelmedlemmene skal foretas i samsvar med nærmere angitte prinsipper om uavhengighet og objektivitet. Partene i en tvist kan i inntil 30 dager etter oppnevnelse skriftlig og grunngitt komme med innsigelser mot ethvert panelmedlem dersom omstendighetene foranlediger begrunnet tvil om medlemmet oppfyller kravene i tvisteløsningsbestemmelsene. Hvis den andre parten er uenig, skal et medlem av Den internasjonale domstol avgjøre spørsmålet om innsigelse mot et panelmedlem. Dersom et oppnevnt panelmedlem sier opp eller er ute av stand til å fungere som sådant, skal en etterfølger oppnevnes.

4.11.6 Artikkel 10.6 om voldgiftspanelets prosedyreregler

Bestemmelsen fastslår at med mindre partene i en tvist har avtalt annet, skal voldgiftspanelets prosedyre følge prosedyreregler fastsatt av Den blandede komité innen et år etter at frihandelsavtalen trår i kraft. Voldgiftspanelet skal undersøke forholdet som er gjenstand for tvisten i lys av bestemmelsene i frihandelsavtalen og i samsvar med folkerettens regler om tolkning. Med mindre partene bestemmer annet, skal voldgiftspanelets høringer være åpne for offentligheten og voldgiftspanelet selv bestemme hvor høringene skal finne sted. Voldgiftspanelets avgjørelser fattes ved flertallsbeslutning.

4.11.7 Artikkel 10.7 om voldgiftspanelets rapport

Bestemmelsen fastslår at panelet skal avgi en innledende rapport som inneholder dens funn og avgjørelser til tvistepartene innen 90 dager (senest innen fem måneder) etter etableringen av voldgiftspanelet. En tvistepart kan avgi skriftlige kommentarer til den innledende rapporten innen 14 dager etter den er mottatt. Voldgiftspanelet skal som hovedregel presentere en endelig rapport til tvistepartene innen 30 dager etter at den innledende rapporten er mottatt. Den endelige rapporten og eventuelle tilleggsrapporter i henhold til avtalens artikkel 10.9 og artikkel 10.10 skal kommuniseres til partene. Med mindre annet er avtalt av tvistepartene skal de offentliggjøres. Enhver avgjørelse av voldgiftspanelet under alle bestemmelsene i kapittel 10 skal være endelige og bindende for tvistepartene.

4.11.8 Artikkel 10.8 om utsettelse og avslutning av sakens behandling

Bestemmelsen fastslår at dersom tvistepartene samtykker, kan et voldgiftspanel utsette sitt arbeid når som helst i inntil 12 måneder. Den fastslår også at en klagende part kan trekke sin klage når som helst frem til voldgiftspanelets endelige rapport er avgitt, som imidlertid ikke utelukker at den kan avgi ny klage om samme forhold senere. Partene kan i henhold til denne bestemmelsen også når som helst ved felles skriftlig henvendelse til voldgiftspanelets leder enes om å avslutte voldgiftspanelets behandling av tvisten.

4.11.9 Artikkel 10.9 om gjennomføring av rapporten

Bestemmelsen fastsetter at innklagede part omgående skal gjennomføre avgjørelsen i den endelige rapporten. I den grad det ikke praktisk lar seg gjøre, skal tvistepartene etterstrebe enighet om en rimelig tid for at avgjørelsen gjennomføres. Dersom tvistepartene innen 45 dager ikke blir enige om rimelig tid for gjennomføring, kan en av dem anmode voldgiftspanelet om å avgjøre spørsmålet. Den innklagede part skal også omgående, eller innen rimelig tid dersom det er avtalt, underrette den andre tvisteparten om tiltak iverksatt for å gjennomføre voldgiftspanelets avgjørelse. Dessuten skal den angi hvordan iverksatte tiltak sikrer at avgjørelsen gjennomføres ved en beskrivelse som er tilstrekkelig detaljert til at den andre tvisteparten kan vurdere de iverksatte tiltak. Dersom det er uenighet om hvorvidt et tiltak iverksatt for å gjennomføre en avgjørelse i en endelig rapport eksisterer eller samsvarer med kravene i rapporten, skal slik uenighet, dersom en part anmoder om det, bli avgjort av det samme voldgiftspanelet før kompensasjon kan etterspørres eller mottiltak iverksettes.

4.11.10 Artikkel 10.10 om kompensasjon og mottiltak

Bestemmelsen fastsetter regler for det tilfelle at voldgiftspanelet kommer til at den innklagede part ikke har gjennomført avgjørelsen i dets endelige rapport, og for det tilfelle at den innklagede part meddeler den klagende part at den ikke akter å gjennomføre avgjørelsen. I så fall skal partene ved anmodning fra klagende part gå inn i konsultasjoner med sikte på enighet om gjensidig akseptabel kompensasjon. Dersom partene ikke blir enige innen 20 dager etter klagende parts anmodning er mottatt, kan mottiltak som tilsvarer virkningene av den innklagede parts tiltak eller andre forhold som voldgiftspanelet fant var uforenelig med frihandelsavtalen iverksettes av den klagende part. Med mindre det ikke lar seg praktisk gjennomføre, skal slike mottiltak iverksettes i samme sektor eller sektorer som de opprinnelige tiltak eller andre forhold voldgiftstribunalet fant var uforenelig med frihandelsavtalen. Klagende part skal underrette innklagede part om slike mottiltak senest 30 dager før de iverksettes. Innklagede part kan deretter be det opprinnelige voldgiftspanelet avgjøre hvorvidt slike mottiltak har en virkning som tilsvarer enten den innklagede parts tiltak eller eventuelle andre forhold som voldgiftspanelet fant var uforenelig med frihandelsavtalen. I så fall skal mottiltak ikke iverksettes før voldgiftspanelet har avgjort saken, som skal skje innen 45 dager. Både kompensasjon og mottiltak skal være midlertidige og ikke være i kraft utover tidsrommet frem til det opprinnelige tiltaket eller andre uforenelige forhold opphører eller tvisten er løst på annet vis. Dersom en part anmoder om det, skal det opprinnelige voldgiftstribunalet avgjøre både hvorvidt gjennomførte tiltak er i tråd med den opprinnelige endelige rapporten og i lys av dette hvorvidt mottiltak skal avsluttes eller endres. Slik avgjørelse vil være endelig og bindende for partene.

4.11.11 Artikkel 10.11 om andre bestemmelser

Bestemmelsen fastslår at voldgiftspanelet det refereres til i artikkel 10.9 og artikkel 10.10 hvis mulig skal bestå av de samme panelmedlemmene som utstedte den opprinnelige rapporten. Bestemmelsen angir også ytterligere regler for hvordan voldgiftspanelet skal forholde seg til tidsfristene i kapitlet.

4.12 Kapittel XI Avsluttende bestemmelser

4.12.1 Artikkel 11.1 om oppfyllelse av forpliktelser

Bestemmelsen fastslår at partene skal treffe ethvert generelt eller særlig tiltak som er nødvendig for å oppfylle forpliktelsene etter avtalen.

4.12.2 Artikkel 11.2 om vedlegg, tillegg og fotnoter

Bestemmelsen fastslår at vedleggene, tilleggene og fotnotene i avtalen er en integrert del av avtalen.

4.12.3 Artikkel 11.3 om avtalen om arbeidstakerrettigheter

Bestemmelsen fastslår at partene skal styrke sin dialog og sitt samarbeid med hensyn til arbeidstakerrettigheter gjennom avtalen om arbeidstakerrettigheter som er inngått separat fra, men side om side med frihandelsavtalen.

4.12.4 Artikkel 11.4 om gjennomgang tilknyttet bærekraftig utvikling

Bestemmelsen fastslår at partene ved forespørsel fra en av partene skal gjennomgå forhold knyttet til bærekraftig utvikling i lys av internasjonal utvikling på dette området.

4.12.5 Artikkel 11.5 om endringer

Bestemmelsen fastslår at enhver part kan inngi forslag til endringer i avtalen til Den blandede komité for vurdering og godkjenning. Når Den blandede komité har vurdert og godkjent endringsforslagene, sendes de til partene for ratifisering, godtakelse eller godkjennelse i samsvar med nasjonale krav. Med mindre partene bestemmer noe annet, skal endringene tre i kraft første dag i den tredje måneden etter at siste ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjennelsesinstrument er deponert. Med mindre en part tar forbehold om annet, kan Den blandede komité ta initiativ til og gjennomføre endring av tillegg og vedlegg uten partenes etterfølgende ratifisering, godtakelse eller godkjennelse, jf. artikkel 9.1 nr. 8.

4.12.6 Artikkel 11.6 om tiltredelse

Bestemmelsen åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA kan tiltre frihandelsavtalen på vilkår besluttet av avtalepartene og forutsatt at Den blandede komité godtar statens tiltredelse.

4.12.7 Artikkel 11.7 om oppsigelse og opphør av avtalen

Bestemmelsen gir partene adgang til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Avtalen opphører dersom Hongkong SAR sier opp avtalen. Avtalen skal opphøre for en EFTA-stat som trer ut av EFTA, og denne skal omgående avgi en kopi av melding om fratreden til de andre EFTA-statene.

4.12.8 Artikkel 11.8 om ikrafttredelse

Bestemmelsen fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i overensstemmelse med partenes respektive nasjonale rettslige krav. Avtalen trer i kraft 1. juni 2012 for de parter som har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter hos depositaren senest to måneder før denne dato, så fremt Hongkong SAR er blant disse.

Dersom avtalen ikke trer i kraft 1. juni 2012, skal den tre i kraft første dag i den tredje måneden etter at Hongkong SAR og minst én EFTA-stat har deponert sine ratifikasjonsinstrumenter mv. hos depositaren. For en EFTA-stat som deponerer sitt ratifikasjonsinstrument etter avtalens ikrafttredelse, skal avtalen tre i kraft på den første dag i den tredje måneden etter at instrumentet er deponert hos depositaren.

Avtalen vil ikke tre i kraft mellom Hongkong SAR og en EFTA-stat med mindre den bilaterale landbruksavtalen mellom EFTA-staten og Hongkong SAR trer i kraft samtidig. Avtalen er i kraft så lenge den bilaterale landbruksavtalen er i kraft mellom disse partene.

4.12.9 Artikkel 11.9 om depositar

Bestemmelsen fastslår at Norge skal være depositar for avtalen.