1 Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet legger med dette frem forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven og straffeprosessloven. Forslagene i proposisjonen er initiert av terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Endringene som foreslås skal gjelde generelt.

Terrorhandlingene 22. juli 2011 berørte et betydelig antall personer. I Regjeringskvartalet og på Utøya befant det seg nærmere 700 mennesker da angrepene fant sted. I tillegg er det tale om flere skadelidte som oppholdt seg andre steder, pårørende og etterlatte.

Svært mange vil ha krav på erstatning og oppreisning som følge av angrepet. Sivile erstatnings- og oppreisningskrav etter straffbare handlinger skal normalt dekkes av gjerningspersonen. Dersom gjerningspersonen er ukjent eller ikke betalingsdyktig, kan de sivile kravene bli søkt dekket av staten gjennom voldsoffererstatningsordningen. For å sikre en tilfredsstillende behandling av kravene i forvaltningsapparatet, og for unngå at voldsoffererstatningsloven slår urimelig ut, går departementet inn for å gjøre enkelte tilpasninger og endringer i voldsoffererstatningsloven.

I proposisjonen punkt 3 redegjøres det for voldsoffererstatningsordningen og forvaltningens behandling av søknadene om voldsoffererstatning etter 22. juli 2011.

Departementet behandler i proposisjonen punkt 4 spørsmålet om bruk av muntlige konferanser ved behandling av søknader om voldsoffererstatning. Det foreslås å fastsette nærmere regler for gjennomføring av muntlige konferanser i forskrift.

I proposisjonen punkt 7.2 foreslås en viss utvidelse av personkretsen etter voldsoffererstatningsloven § 1, slik at personer som har bistått ofre vil kunne få erstatning etter loven. Departementet går i punkt 6 inn for å heve den øvre grensen for voldsoffererstatning fra dagens 40 G til 60 G, og at den øvre grensen skal kunne fravikes i særlige tilfeller. Det foreslås også å åpne for at domstolene på visse vilkår skal kunne avsi dom for selve oppreisningsbeløpet utmålt av voldsoffererstatningsmyndighetene, jf. punkt 5.2.

Fornærmede og etterlatte har de senere år fått flere rettigheter og en mer sentral plass i strafferettspleien. I proposisjonen foreslår departementet enkelte endringer som er ment å legge til rette for at de fornærmede og etterlatte skal kunne gjøre bruk av rettighetene straffeprosessloven gir dem, selv om antallet aktører i en straffesak er svært høyt. I punkt 8 i proposisjonen foreslår departementet at retten kan beslutte at de fornærmede og etterlatte skal kunne overvære rettsmøtet ved bruk av fjernmøte (videokonferanseteknikk) eller ved at de mottar lyd- og bildeoverføring fra rettslokalet på nærmere angitt sted («streaming»). Endelig foreslås det i punkt 9 en hjemmel for å oppnevne en eller flere koordinerende bistandsadvokater i saker hvor dette på grunn av antall aktører med krav på bistandsadvokat anses hensiktsmessig.