10 Økonomiske og administrative konsekvenser
10.1 Behandling av voldsoffererstatningssøknadene etter 22. juli 2011
Stortinget vedtok ved behandling av statsbudsjettet 2012 en styrking av bevilgningene på kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofre post 01 med 25 mill. kroner og kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning post 01 med 5 mill. kroner til en midlertidig nedbygning av beholdningene og behandling av søknader etter terrorangrepene 22. juli 2011.
Det vil kunne være noen økte utgifter forbundet med å gjennomføre muntlig konferanse av prinsipielle voldsoffererstatningssaker. Muntlig konferanse vil imidlertid kunne redusere kostnadene for behandling av senere saker. KFV vil behandle de prinsipielle sakene andre og muligens tredje kvartal 2012. Hos Nemnda vil dette skje tredje og muligens fjerde kvartal 2012. Få saker vil bli behandlet muntlig, og ekstrautgiftene per sak vil være lave. Departementet legger til grunn at utgiftene kan håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Advokatene som bistår voldsoffererstatningssøkerne vil kunne få økt arbeidsbyrde i de få sakene der det gis adgang til muntlig konferanse. Basert på et antatt timeforbruk, vil imidlertid kostnadene være lavere enn i saker hvor en bistandsadvokat fremmer et sivilt krav til behandling i straffesaken. Forslagene i proposisjonen fører dermed samlet sett til en besparelse på kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. post 01 Driftsutgifter.
Noen av søkerne som ikke har fått oppnevnt bistandsadvokat vil ha krav på fri rettshjelp til søknad og klage på voldsoffererstatning, jf. rettshjelpsloven § 11 andre ledd nr. 6. Dersom noen av disse sakene blir behandlet muntlig, vil advokatens økte timebruk kunne føre til høyere utgifter til fri rettshjelp. Dette vil imidlertid gjelde få eller ingen saker og utgjøre så lave ekstrautgifter per sak, at departementet legger til grunn at endringen ikke vil gi utslag på bevilgningene i kap. 470 post 71 Fritt rettsråd.
10.2 Heving av voldsoffererstatningens øvre grense
Forslaget om å heve voldsoffererstatningens øvre grense til 60 G på vedtakstidspunktet, med en mulighet til å fravike denne i særlige tilfeller, kan medføre økte erstatningsutbetalinger. Realiteten er imidlertid at ingen har nådd den øvre grensen etter at den ble hevet til 40 G med virkning fra 1. januar 2009. Det har sammenheng med at voldsofre mottar en rekke andre ytelser, så som trygd og forsikringsutbetalinger, som dekker store deler av tapet og som går til fradrag i utmålingen. Ettersom grunnbeløpet endrer seg i takt med lønnsutviklingen i samfunnet, er det i utgangspunktet heller ikke grunn til å tro at det vil komme mange flere saker som overstiger 40 G i fremtiden.
At den øvre grensen skal beregnes ut fra G på vedtakstidspunktet istedenfor G på skadetidspunktet kan føre til økte kostnader. Dersom vedtak om voldsoffererstatning blir fattet det samme lønnsåret som det straffbare forholdet skjedde, vil den øvre grensen være den samme enten den beregnes ut fra G på skadetidspunktet eller G på vedtakstidspunktet. I saker der det går lang tid fra skadetidspunktet til vedtakstidspunktet, vil imidlertid hvilket G som legges til grunn kunne utgjøre en forskjell. G følger lønnsveksten i samfunnet. Når lønningene stiger fra skadetidspunktet til vedtakstidspunktet, vil derfor G på skadetidspunktet være et lavere kronebeløp enn G på vedtakstidspunktet. Differansen vil bli større jo flere år som går. Det innebærer at i saker der det har gått lang tid fra den straffbare handlingen skjedde til det blir fattet vedtak om voldsoffererstatning, blir kronebeløpet på den øvre grensen høyere når den blir beregnet ut fra G på vedtakstidspunktet enn dersom den blir beregnet ut fra G på skadetidspunktet. Erstatningsbeløpet settes etter verdier på vedtakstidspunktet. Derfor vil det at den øvre grensen nå skal beregnes ut fra G på vedtakstidspunktet kunne føre til økte erstatningsutbetalinger i de få sakene der det har gått lang tid fra skadetidspunktet til vedtakstidspunktet og som eventuelt når den øvre grensen.
Normalt vil årsaken til at det går lang tid mellom skadetidspunktet og vedtakstidspunktet være lang saksbehandlingstid i rettssystemet eller hos voldsoffererstatningsmyndighetene. Ettersom saksbehandlingstiden hos voldsoffererstatningsmyndighetene nå antas å gå ned, er det grunn til å tro at det vil bli færre slike saker i fremtiden. Departementet legger derfor til grunn at de økte kostnadene ved å la den øvre grensen beregnes ut fra G på vedtakstidspunktet er lave.
Utgifter til voldsoffererstatning dekkes over kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofre, post 70 Erstatning til voldsofre.
Det kan ikke utelukkes at noen av ofrene etter terrorhandlingene får erstatningskrav som overstiger 40 G, jf. punkt 6 ovenfor.
Et grovt anslag viser at heving av den øvre grensen til 60 G, med adgang til å fravike denne i særlige tilfeller, vil kunne utgjøre 4 mill. kroner i økte kostnader til erstatningsutbetalinger til ofrene etter terroren. Departementet antar at disse eventuelle utbetalingene vil skje i 2013.
Terrorhandlingene 22. juli 2011 var ekstreme. Det er derfor lite trolig at mange saker vil overstige 40 G i fremtiden. Videre vil erstatningskrav over 60 G etter forslaget bare bli dekket dersom, og i den grad, beløpet er beregnet ut fra en alminnelig levestandard. Departementet synes det er vanskelig å gi noe tall for økte utgifter som følge av endringen, men et anslag kan være at økningen i erstatningsutbetalinger gjennomsnittlig vil kunne utgjøre 700 000 kroner per år.
En heving av voldsoffererstatningens øvre grense har ingen innvirkning på selve utmålingen av erstatning i den enkelte sak. Erstatningsutbetalingene blir de samme som i dag, med unntak av i de få sakene som eventuelt overstiger 40 G.
En heving av den øvre grensen vil innebære at voldsoffererstatningsmyndighetene må foreta nøyaktige beregninger i de få sakene som ellers ville nådd den øvre beløpsgrensen, det vil si i de sakene som utvilsomt når 40 G. Ettersom dette gjelder få eller ingen saker, antas det ikke å bli behov for å tilføre voldsoffererstatningsmyndighetene ekstra administrative ressurser som en følge av endringen.
10.3 Voldsoffererstatning til personer som har bistått ofre
Forslaget om endring i voldsoffererstatningsloven § 1 andre ledd om saklig virkeområde innebærer en viss utvidelse av den personkretsen som kan tilkjennes voldsoffererstatning. Det er først i forbindelse med terrorhandlingene 22. juli 2011 at det har vist seg å være behov for å utvide personkretsen etter voldsoffererstatningsloven § 1 andre ledd. Derfor er det ikke grunn til å tro at det i fremtiden vil komme mange saker der hjemmelen kommer til anvendelse. Departementet antar således at de økte kostnadene i utgangspunktet bare vil knytte seg til terrorhandlingene 22. juli 2011. Beregninger departementet har gjort viser at utbetalingene vil kunne utgjøre ca. 1 mill. kroner. Departementet anslår at ca. 600 000 kroner av disse vil utbetales i løpet av 2012, og at utgiftene kan håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer. Departementet antar at de økte utgiftene knyttet til utvidelsen av personkretsen vil bli på 400 000 kroner i 2013.
Endringen vil føre til noen flere søknader om voldsoffererstatning. Departementet antar imidlertid at endringen ikke vil få større administrative konsekvenser enn at det kan håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Det antas at noen av personene som har bistått i redningsarbeidet og som ikke har fått oppnevnt bistandsadvokat vil ha krav på fri rettshjelp. Etter rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 6 kan det innvilges fritt rettsråd for den skadede ved søknad eller klage i sak om voldsoffererstatning dersom søkeren har inntekt og formue under bestemte grenser. Et grovt anslag viser at de økte utgiftene til rettshjelp i disse sakene neppe vil komme på mer enn 74 000 kroner. Disse utgiftene vil hovedsakelig påløpe i 2012. Departementet legger til grunn at endringen kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer for kap. 470 Fri rettshjelp, post 71 Fritt rettsråd.
10.4 Domstolsprøving av forvaltningsvedtak om oppreisningserstatning
Den foreslåtte endringen i reglene om domstolsprøving av voldsoffererstatningsmyndighetenes vedtak i oppreisningsspørsmålet kan føre til at noen flere voldsofre vil fremme krav for domstolene. Hjemmelen kommer imidlertid bare til anvendelse i de helt få sakene der det har vært reist straffesak, men domstolene besluttet å ikke avgjøre det sivile kravet i straffesaken og heller ikke har avgjort dette i ettertid. Bare når voldsoffererstatningssøkerne i disse sakene mener at KFVs og Nemndas vedtak er uriktige vil det kunne bli reist sak for domstolene. Domstolene vil bruke noe mer ressurser på den enkelte sak når de skal avsi realitetsdom. Sakene vil imidlertid være godt opplyste før de blir brakt inn for domstolene. Lovendringen antas derfor ikke å medføre nevneverdige kostnader for domstolene.
10.5 Deltakelse i rettsmøte gjennom videokonferanse eller «streaming»
Departementet foreslår at retten kan beslutte at de fornærmede, etterlatte og deres representanter skal kunne overvære rettsmøtet ved bruk av fjernmøte eller «streaming», jf. punkt 8 ovenfor. Forslaget er blant annet begrunnet med et behov for å unngå uforholdsmessige økonomiske og administrative omkostninger i straffesaker av særlig stort format. Dersom alle berørte i slike saker skal delta i rettsmøtet, vil domstolen måtte gjøre store investeringer for å få et egnet rettslokale. Den praktiske gjennomføringen av saken vil også få omfattende økonomiske og administrative konsekvenser. Utgiftene for å tilrettelegge for sikker overføring av bilde og lyd til et rettslokale er til sammenligning lave. Hjemmelen forutsettes benyttet kun i et fåtall saker, men vil medføre økonomiske og administrative besparelser i de sakene der videokonferanse eller «streaming» blir aktuelt.
10.6 Koordinerende bistandsadvokat
Forslaget om hjemmel for oppnevning av koordinerende bistandsadvokat innebærer at det vil måtte utbetales ekstra salær til denne. Oppnevnelse vil imidlertid kunne bidra til å lette aktørenes arbeid. Hjemmelen vil således kunne føre til besparelser i de få sakene den kommer til anvendelse.