8 Straff
8.1 Bakgrunn
Luftfartsloven kapittel XIV inneholder bestemmelser om straff for overtredelse av mange av de øvrige bestemmelsene i loven, samt for overtredelse av forskrifter gitt i medhold av loven.
De senere årene har luftfartsloven blitt endret ved flere anledninger. Ved enkelte av disse har det blitt oversett at endringene får konsekvenser for utformingen av straffebestemmelsene i kapittel XIV. Departementet har derfor foretatt en gjennomgang av samtlige bestemmelser i luftfartsloven som det er henvist til i kapittel XIV. På grunnlag av denne gjennomgangen tar forslaget sikte på å rette opp de feil og ufullkommenheter som har oppstått som følge av tidligere lovendringer.
8.2 Forslaget i høringsnotatet
8.2.1 Luftfartsloven § 14-1, jf. § 2-2
Bestemmelsen lyder:
”§ 14-1. Overtredelse av § 2-2
Dersom eieren eller brukeren av et luftfartøy som ikke er norsk og heller ikke har fremmed nasjonalitet som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 2, uten særskilt tillatelse bruker fartøyet til luftfart innenfor norsk område eller overskrider vilkårene for en gitt tillatelse, straffes han med bøter eller med fengsel i inntil 1 år”.
Luftfartsloven § 2-2 første ledd hadde frem til 1. juli 2001 følgende ordlyd:
”Luftfart innenfor norsk område kan bare foretas med fartøy som har:
1. norsk nasjonalitet, eller
2. nasjonalitet i fremmed stat som har sluttet overenskomst med Norge om rett til slik fart, eller
3. særskilt tillatelse av luftfartsmyndigheten.”
Med ”overenskomst … om rett til slik fart” i første ledd nr. 2 menes ordinære bi- eller multilaterale luftfartsavtaler om trafikkrettigheter mv. mellom Norge og andre stater. Unntaket i nr. 3 refererer til individuelle tillatelser basert på søknader i det enkelte tilfellet.
Ved endringslov av 4. mai 2001 (i kraft 1. juli 2001) ble § 2-2 første ledd nr. 1 endret til å lyde:
”1. norsk nasjonalitet, hvis ikke annet følger av reglene i denne lov, jf. særlig § 16-1, eller …”
Øvrige deler av § 2-2 forble uendret.
Endringen i 2001 med henvisning til (blant annet) § 16-1 tok primært sikte på å sikre likebehandling av luftfartøy med norsk nasjonalitet og luftfartøy med nasjonalitet i andre stater tilsuttet EØS-avtalen. Ved lovendringen i 2001 ble imidlertid straffebestemmelsen i § 14-1 stående uendret. Strengt tatt innebærer ordlyden i § 14-1 at det er straffbart å operere i Norge med ikke-norsk luftfartøy som hører hjemme i en EØS-stat. Det er klart at det ikke har vært lovgivers intensjon. Samme problematikk oppstår også i relasjon til luftfartsloven § 16-2 om gjennomføring av EFTA-konvensjonen, og § 16-3 om ECAA-avtalen (European Common Aviation Area).
Etter dette foreslo departementet å endre luftfartsloven for å gjøre det klart at det ikke er straffbart å operere i Norge med ikke-norske luftfartøyer som Norge er forpliktet til å likebehandle med norske luftfartøyer.
Lovteknisk kan en slik klargjøring skje ved endring av § 14-1, eller ved endring av § 2-2, eller ved å endre begge bestemmelser. For å oppnå ønsket grad av klarhet og samtidig gjøre de to bestemmelsene mest mulig tilgjengelige, valgte departementet å foreslå en endring av begge bestemmelser.
De forhold som strafflegges etter forslaget er sammenfallende med forhold som lovgiver må antas å ha ønsket å gjøre straffbare allerede etter de gjeldende reglene. Straffens størrelse ble heller ikke foreslått endret.
8.2.2 Luftfartsloven § 14-12
Behovet for endring i denne bestemmelsen er behandlet i punkt 5.2.3.4.
8.2.3 Luftfartsloven § 14-23 tredje ledd
Bestemmelsen lyder:
”Den som overtrer forskrift gitt med hjemmel i § 8-10, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.”
Fordi § 8-10 foreslås opphevet, og delvis erstattet med et nytt tredje ledd i § 8-8, foreslås det at § 14-23 tredje ledd endres slik at det i stedet viser til § 8-8 tredje ledd.
8.2.4 Luftfartsloven kapittel XII, jf. kapittel XIV
8.2.4.1 Bakgrunn
Ved endringslov av 3. juni 2005 nr. 35 ble luftfartslovens tidligere kapittel XII erstattet med et nytt kapittel XII. Både det tidligere og det nye kapittel XII omhandler varsling, rapportering og undersøkelse av luftfartsulykker og luftfartshendelser m.m. Ved denne lovendringen ble det ved en inkurie oversett at det måtte foretas endringer i enkelte bestemmelser i luftfartsloven kapittel XIV (om straff) som viser til bestemmelser i det tidligere kapittel XII. Forslaget i høringsnotatet innebar nødvendige korrigeringer i kapittel XIV, uten at det er tilsiktet realitetsendringer.
8.2.4.2 Luftfartsloven § 14-25 første ledd
Bestemmelsen lyder:
”Den som hindrer utføring av besiktigelse, tilsyn eller annen undersøkelse etter denne lov eller forskrift gitt med hjemmel i den, eller som unnlater å yte hjelp ved slik undersøkelse når det kreves med hjemmel i loven eller forskriften, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder. Det samme gjelder den som i strid med reglene i § 12-7 fjerner eller rører luftfartøy, vrakrester eller annet etter en luftfartsulykke.”
Den opphevede § 12-7 om fjerning av vrakrester mv. finner man igjen i den nå gjeldende § 12-14. I Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) som lå til grunn for endringsloven fra 2005, heter det på side 85 om den nye § 12-14:
”Paragrafen tilsvarer i hovedsak luftfartsloven § 12-7. De endringene som er foretatt er av språklig karakter.”
Etter dette ble det foreslått å endre henvisningen i § 14-25 første ledd til en henvisning til § 12-14.
8.2.4.3 Luftfartsloven § 14-26
Bestemmelsen lyder:
”§ 14-26. Overtredelse av pålegg om medvirkning i ettersøknings- eller redningstiltak m.v.
Dersom noen som er pålagt å medvirke ved ettersøknings- eller redningstiltak etter forskrift gitt med hjemmel i § 12-1, unnlater å møte frem til tjeneste eller på annen måte overtrer sin plikt, straffes han med bøter.”
Den opphevede § 12-1 finner man igjen i den nå gjeldende § 12-6. I Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) heter det på side 83:
”Utkastet til §§ 12-6 og … er ordrette videreføringer av gjeldene lovs §§ 12-1 og …”.
Etter dette ble det foreslått å endre henvisningen i § 14-26 til § 12-1 til en henvisning til § 12-6.
8.2.4.4 Luftfartsloven § 14-34
Bestemmelsen lyder:
Ӥ 14-43. Foreldelse
Dersom det foretas undersøkelse etter § 12-4, foreldes adgangen til å reise straffesak tidligst etter 5 år.”
Den opphevede § 12-4 hadde innholdsmessig to hovedelementer: For det første forutsatte bestemmelsen etablering av en egen undersøkelsesmyndighet. For det andre fastslo bestemmelsen at undersøkelsesmyndigheten (i nærmere bestemte tilfeller) hadde plikt til å foreta undersøkelse.
Etter lovendringen i 2005 er forutsetningen om en undersøkelsesmyndighet primært forankret i den nå gjeldende § 12-1 første ledd. Selve plikten til å foreta undersøkelse er forankret i gjeldende § 12-12. Derfor ble det foreslått å endre henvisningen i § 14-34 til en henvisning til § 12-12.
8.3 Høringsinstansenes syn
Avinor AS har sluttet seg til departementets forslag i høringsnotatet. Ingen andre høringsinstanser har uttalt seg om denne delen av forslaget.
8.4 Departementets vurdering
Departementet noterer seg at ingen høringsinstanser har hatt innvendinger til denne delen av høringsforslaget. Det har heller ikke på annen måte fremkommet argumenter som skulle tilsi en annen løsning enn i høringsforslaget. Det endelige forslaget som legges frem for stortinget er derfor sammenfallende med høringsforslaget.
8.5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.