4 Oppfylling av kriminaliseringsforpliktingane i konvensjonen i norske straffeføresegner
4.1 Straffelova 1902
I Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) punkt 8.7.4.2 på side 187 står det at forpliktingane i konvensjonen mot kjernefysisk terrorisme artikkel 5, jf. artikkel 2 langt på veg, men ikkje fullt ut, er dekte i straffelova 1902 §§ 151 b, 152, 152 a, 153 og 161. Det er ikkje spesifisert på kva punkt straffelova 1902 ikkje oppfyller konvensjonsforpliktingane.
Straffelova 1902 § 152 a rammar den som på ulike måtar ulovleg har å gjere med materiale som består av eller inneheld plutonium eller uran, og gjennom det valdar fare for skade på kropp, helse, eigedom eller livsmiljø eller medverkar til det.
Straffelova 1902 § 152 a lyder slik:
«Den som uten lovlig tillatelse mottar, besitter, bruker, overfører, endrer, kvitter seg med eller sprer materiale som består av eller inneholder plutonium eller uran, og derved volder fare for skade på noens legeme, helse, eiendom eller livsmiljø, eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel inntil 4 år.
Den som volder fare etter første ledd slik at tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom lett kan forårsakes, straffes som bestemt i § 148. Medvirkning straffes på samme måte.»
Forpliktingane etter konvensjonen mot kjernefysisk terrorisme gjeld radioaktivt materiale som etter artikkel 1 nr. 1 omfattar kjernefysisk materiale og andre radioaktive stoff som inneheld nuklidar som gjennomgår spontan nedbryting og som på grunn av sine radiologiske eller spaltbare eigenskapar kan valde død, alvorleg lekamsskade eller vesentleg skade på eigedom eller miljø.
Tilvisinga til «materiale som består av eller inneholder plutonium eller uran» i straffelova 1902 § 152 a femner vidare enn kjernefysisk materiale, men dekkjer ikkje andre radioaktive stoff som er omfatta av definisjonen av radioaktivt materiale i konvensjonen mot kjernefysisk terrorisme.
Straffansvaret etter straffelova 1902 § 152 a er supplert med straffansvar etter straffelova 1902 §§ 147 a til 147 c, som gjeld terrorhandlingar og terrorrelaterte handlingar.
Ei handling som nemnd i straffelova 1902 § 152 a andre ledd blir rekna som ei terrorhandling etter straffelova 1902 § 147 a første ledd dersom ho er utført med terrorforsett, det vil seie med forsett om
«a) å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern,
b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller
c) urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en annen mellomstatlig organisasjon.»
At straffelova 1902 § 152 a andre ledd er nemnt i opprekninga i straffelova 1902 § 147 a første ledd som ei mogleg terrorhandling, inneber også at ho kan inngå i andre terrorrelaterte handlingar.
Truslar om å utføre ei handling som dei som er nemnde i straffelova 1902 § 147 a første ledd, blir ramma av straffelova 1902 § 147 a andre ledd som terrortruslar dersom den som truar, har slikt forsett som det som er nemnt ovanfor. Føresegna har høgare strafferamme enn den alminnelege trusselføresegna i straffelova 1902 § 227.
Det å planleggje og førebu ei handling som nemnd i straffelova 1902 § 147 første ledd ved å inngå forbund om å utføre ei slik handling, blir straffa etter straffelova 1902 § 147 a tredje ledd.
Finansiering av ei handling som nemnd i straffelova 1902 § 147 a blir straffa etter straffelova 1902 § 147 b.
Straffelova 1902 § 147 c rammar den som med hensikt om slike følgjer som er nemnde i § 147 a første ledd bokstav a til c:
offentleg oppfordrar nokon til å setje i verk ei handling som nemnd i § 147 a første eller andre ledd eller § 147 b første eller andre ledd, eller
rekrutterer nokon til å utføre ei slik handling, eller
gir opplæring i metodar eller teknikkar som er særleg eigna til å utføre eller bidra til utføringa av ei slik handling, med forsett om at ferdigheitene skal brukast til dette.
Straffelova 1902 § 147 c rammar også offentleg oppfordring til å setje i verk eller rekruttering til å utføre ei handling som nemnd i straffelova 2005 §§ 138 til 144. Det same gjeld for oppfordring i metodar eller teknikkar som er særleg eigna til å utføre eller bidra til utføringa av ei slik handling, med forsett om at ferdigheitene skal brukast til dette.
4.2 Straffelova 2005
Straffelova 2005 § 142 om ulovleg omgang med farleg materiale mv. skal oppfylle kriminaliseringsforpliktingane i konvensjonen mot kjernefysisk terrorisme, sjå Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) punkt 8.7.4.5.1 side 188–189 og merknaden til forslaget til § 142 på side 323–324.
Straffelova 2005 § 142 skal samtidig oppfylle forpliktingar etter Konvensjonen om fysisk beskyttelse av nukleært materiale slik konvensjonen lyder etter endringar i 2005. Stortinget godkjende endringane i konvensjonen 2. juni 2009, sjå St.prp. nr. 57 (2008–2009) Om samtykke til godkjenning av endringer av 8. juli 2005 i konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale av 3. mars 1980 og Innst. S. nr. 243 (2008–2009). Konvensjonsendringane har ikkje tredd i kraft. Heretter blir konvensjonsforpliktingane omtalte slik dei vil lyde når endringane har tredd i kraft. Konvensjonen blir omtalt som konvensjonen om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg.
Straffelova 2005 § 142 skal i tillegg oppfylle forpliktingar etter konvensjonen til nedkjemping av ulovlege handlingar mot tryggleiken ved skipsfart – Convention for the Suppression of Unlawful Acts Against the Safety of Maritime Navigation – heretter omtalt som SUA-konvensjonen, jf. Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) punkt 8.7.4.5.1 side 188–189 og merknaden til forslaget til § 142 på side 323–324.
Straffelova 2005 § 142 femner dessutan noko vidare enn dei nemnde konvensjonane krev, ved at føresegna også omfattar omgang med kjemiske og biologiske våpen.
Straffelova 2005 § 142 lyder slik:
«Med fengsel inntil 21 år straffes den som volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø ved ulovlig å
a) bruke eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologiske eller kjemiske våpen eller en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, eller
b) bruke eller skade et nukleært anlegg slik at det oppstår stråling eller utslipp av radioaktivt materiale.
Med fengsel inntil 15 år straffes den som ulovlig mottar, besitter, sprer, transporterer eller på annen måte har ulovlig befatning med
a) et eksplosivt eller radioaktivt materiale eller en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, når materialet eller anordningen skal brukes for å true noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe eller brukes til en handling som volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljøet, eller
b) et radioaktivt, biologisk eller kjemisk våpen, eller utstyr eller komponenter spesielt konstruert eller forberedt for fremstilling, bruk, produksjon eller levering av kjernefysisk materiale, når utstyret eller komponentene skal brukes i ulovlig kjernefysisk virksomhet.
Med fengsel inntil 10 år straffes den som
a) ved trusler, vold, tyveri, underslag, bedrageri eller på annen ulovlig måte søker å sette seg i besittelse av radioaktivt materiale, kjemiske eller biologiske våpen, en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, eller et nukleært anlegg, eller
b) ulovlig bringer, sender eller forflytter radioaktivt materiale eller kjemiske eller biologiske våpen inn i eller ut av en stat.»
Straffelova 2005 § 131 om terrorhandlingar viser til § 142 første ledd slik at desse handlingane er terrorhandlingar dersom dei er utførte med terrorhensikt.
Fleire andre føresegner i straffelova 2005 kapittel 18 om terrorhandlingar og terrorrelaterte handlingar viser til heile § 142. Dette gjeld:
§ 133 om terrorforbund
§ 134 om terrortruslar
§ 135 om terrorfinansiering
§ 136 om oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlingar
§ 137 om medverknad til unndraging frå straff for terrorhandlingar
Desse føresegnene er såleis noko meir vidtrekkande enn tilsvarande føresegner i straffelova 1902.