2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles veddet strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og arbeidsledighetstrygd. Regjeringens budsjettforslag for 2022 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 322,4 mrd. kroner. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2022 reduseres med 2,6 prosentenheter sammenlignet med anslaget for 2021. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2022 utgjør underskuddet 2,6 pst.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2021 til 2022 anslås til -3,4 pst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Detoljekorrigerte budsjettunderskuddetanslås til 300,3 mrd. kroner i 2022. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere redegjort for i Nasjonalbudsjettet 2022.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. For 2022 ligger netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten an til å bli 277,1 mrd. kroner, som er 23,2 mrd. kroner lavere enn overføringen fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond anslås til 233,8 mrd. kroner, hvorav 226 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Dette innebærer at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2022 anslås til 210,6 mrd. kroner.

Utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 12 250 mrd. kroner ved inngangen til 2022. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 12 552 mrd. kroner ved inngangen til 2022.

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Tabell 2.2 viser statsbudsjettets inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 1 165,8 mrd. kroner i 2022. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Anslagene for skatter og avgifter for 2022 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2021, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2022. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Regjeringens forslag til budsjett inneholder nye skatte- og avgiftslettelser i 2022 på om lag 0,2 mrd. kroner bokført og 0,6 mrd. kroner påløpt. Skatte- og avgiftsopplegget for 2022 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2021–2022)Skatter, avgifter og toll 2022.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser som til sammen anslås til 551,5 mrd. kroner i 2022. Andre større utgifter er rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, overføringene til de regionale helseforetakene og utgifter til investeringer og drift innen samferdsel. En vesentlig del av øvrige utgifter er driftsutgifter i store etater som NAV, Forsvaret og politi og påtalemyndighet, statlige byggeprosjekter, overføringer til universitets- og høyskolesektoren og ulike tilskudd til private.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i avsnitt 2.5.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Det vises til nærmere omtale av prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner i avsnitt 8.2.

Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet eller i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Forskjellen mellom nye utlån mv. og tilbakebetalinger gir staten et brutto finansieringsbehov som anslås til 93,9 mrd. kroner i 2022. Statensfaktiskelånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 2.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens likviditetsjusterte finansieringsbehov i 2022 til om lag 34 mrd. kroner. Det er da også tatt hensyn til at forslaget om å tilbakeføre 70 mrd. kroner fra statens kontantbeholdning til Statens pensjonsfond utland, som føres under kap. 2800, post 96, jf. omtale i avsnitt 8.4, ikke medfører økt lånebehov.

Lånetransaksjoner og finansieringsbehov omtales nærmere i kapittel 3, mens statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter omtales i kapittel 7.

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2021 og forslaget for 2022. Tallene for de to årene er ikke i alle tilfeller fullt ut sammenlignbare. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, gi en endring i bevilgningsrammene, uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2021 som bevilgningsnivå i 2021. Tilleggsbevilgninger gjennom 2021 er derfor ikke inkludert i tallene for 2021. I den grad tilleggsbevilgninger gjennom 2021 er ført videre i 2022-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2021 til 2022. Det vil for eksempel gjelde virkningen av lønnsoppgjøret i staten våren 2021, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2021. Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i staten i 2021 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2022.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

• nødhjelp og humanitær bistand

• klima og hav

• sosioøkonomiske konsekvenser av pandemien

• nordområdene

• FNs sikkerhetsråd

Regjeringen prioriterer arbeidet mednødhjelp og humanitær bistand.Humanitær innsats har vært et viktig område for regjeringen over flere år. Det humanitære budsjettet er nær doblet siden 2013. Som følge av pandemien har de globale, humanitære behovene økt kraftig, blant annet på grunn av redusert matsikkerhet og økte beskyttelsesbehov.

Klimaendringene har store konsekvenser for mennesker, miljø og økonomisk utvikling, og fører til at flere mennesker blir skjøvet ut i fattigdom hvert år. I oppfølgingen av Parisavtalen legges det til grunn en balanse mellom innsatsen for utslippsreduksjoner og klimatilpasning. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene tilklima,blant annet gjennom det nye klimainvesteringsfondet som skal yte risikoavlastende kapital til investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Det foreslås også tiltak som forbedrer utviklingslands tilpasningsdyktighet og evne til å forebygge og håndtere klimarelaterte farer og naturkatastrofer. I tillegg prioriterer regjeringen bistand til hav, for å bidra til matsikkerhet og bærekraftig havforvalting.

Pandemien har ikke bare vært en helsekrise, men også hatt storesosioøkonomiske konsekvenseri utviklingsland. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til arbeidet med sosiale sikkerhetsnett og matsikkerhet, og innsatsen for sårbare grupper for å bekjempe global fattigdom. Dette kommer i tillegg til en fortsatt satsing på helse, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, utdanning og sivilt samfunn.

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2022, i tillegg til 750 mill. kroner til det nye klimainvesteringsfondet. Til sammen utgjør dette 41,9 mrd. kroner, tilsvarende 1,01 pst. av anslått BNI for 2022. Dette er en økning på 3,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021. Foruten bistandsformål under Utenriksdepartementet omfatter bistandsrammen klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet, samt mindre utgifter under Finansdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Nordområdeneer Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Utenrikspolitikken skal bidra til å fremme fred og stabilitet i regionen, og sørge for norsk innflytelse gjennom tilstedeværelse og bærekraftig næringsutvikling. Dette vektlegges i oppfølgingen av regjeringens nordområdemelding.

Et velfungerende internasjonalt samarbeid er i Norges klare interesse. Regjeringen vil derfor ta internasjonalt ansvar gjennom medlemskapet iFNs sikkerhetsråd.I Sikkerhetsrådet legger regjeringen særlig vekt på fredsdiplomati, beskyttelse av sivile, inkludert barn, kvinners deltakelse og rettigheter i fredsprosesser og sikkerhetsutfordringer som forsterkes av klimaendringer.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

• Fullføringsreformen

• kompetansereformen

• Utdanningsløftet 2020

• langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

• tiltak for økt kvalitet i barnehage og skole, inkludert videreutdanning av lærere

• tiltak som bidrar til kvalifisering og kompetanse, styrking av frivilligheten og styrking av arbeidet med tolk og tolketjenester på integreringsfeltet.

Regjeringen foreslår over 800 mill. kroner til å følge oppFullføringsreformen. Tilskuddet for at personer som har brukt opp retten til videregående opplæring kan fullføre, foreslås videreført. Midlene legger til rette for å utvide retten til videregående opplæring fra 2023 i ny opplæringslov. Det foreslås også midler for å gjøre opplæringen mer tilpasset og fleksibel for elevene.

Regjeringen foreslår å trappe opp tilskuddet til tilbud som fører frem til fagbrev for personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse. I budsjettforslaget legger regjeringen også opp til å øke tilskuddet for å gi et bedre tilbud til søkere som ikke får læreplass. Regjeringen foreslår også å videreføre tilskuddet for å øke bruken av ordningen Fagbrev på jobb.

Regjeringen foreslår å videreføre og øke innsatsen til flere av tiltakene ikompetansereformenLære hele livet.

I møte med den økte arbeidsledigheten og permitteringene som fulgte av koronapandemien lanserte regjeringenUtdanningsløftet 2020. Dette er en satsing på økt kapasitet og fleksibilitet i utdanningene på alle nivåer.

Regjeringen foreslår å videreføre de åtte bransjeprogrammene som ble etablert som en del av Utdanningsløftet 2020. Forslaget gir også rom for et nytt bransjeprogram. Regjeringen foreslår å videreføre og trappe opp 1 600 nye studieplasser i fagskolene fra 2020, og å legge til rette for at kortere utdanningsløp kan gi rett til lån fra studieåret 2023–24.

For å følge opp Utdanningsløftet 2020 foreslår regjeringen å videreføre midler til 4 000 studieplasser ved universiteter og høyskoler, slik at institusjonene også kan ta opp et tredje kull med studenter. Av disse plassene vil regjeringen omprioritere 300 plasser til barnevernsutdanning på masternivå. I tillegg foreslår regjeringen å øke tilskuddet gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til fleksible studietilbud til 149,5 mill. kroner

Regjeringen foreslår i startbevilgning til oppføring av Blått bygg ved Nord universitet på 120 mill. kroner i 2022. Byggeprosjektet skal bidra til regjeringens satsing på hav og helse.

Regjeringen foreslår 3,9 mrd. kroner til norsk deltakelse i EUs programmer for forskning og innovasjon, Horisont Europa og Horisont 2020, og programmet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+.

Regjeringen foreslår å følge opp prioriteringene ilangtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og har i budsjettforslaget prioritert de tre opptrappingsplanene for teknologi, kvalitet i høyere utdanning og FoU for omstilling og fornyelse i næringslivet.

Regjeringen foreslår å bevilge 240 mill. kroner i 2022 til tiltak for å ta igjen tapt læring som følge koronapandemien i skole og barnehage. Regjeringen foreslår også at 100 mill. kroner av den frie veksten til kommunene begrunnes med å legge tilrette for flere barnehagelærerei grunnbemanningen. Regjeringen foreslår også å bevilge 20 mill. kroner til økt pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder.

Regjeringen foreslår 150flere videreutdanningsplasseri spesialpedagogikk. I tillegg foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner til kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Regjeringen viltrappe opp satsingen på karriereveier for lærereog foreslår 271,7 mill. kroner til å øke antall lærerspesialister til 3 000 fra høsten 2022.

Regjeringen foreslår videre å bevilge 104,2 mill. kroner til å utvide timetallet i grunnskolen med en time i naturfag.

Regjeringens hovedmål for integreringspolitikken er at flere innvandrere er i arbeid og deltar i samfunnet. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen tilklippekortordningen for norskopplæringmed 30 mill. kroner. Regjeringen foreslår også å bevilge 36,1 mill. kroner tilinnføring av ny tolkelovfra 2022.

Videre foreslår regjeringen å styrke andre tiltak på integreringsfeltet, som tiltak for økt mangfold i arbeidslivet, samt sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner. Regjeringen foreslår blant annet å øke tilskuddene til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner og til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet.

2.4.4 Kulturdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kulturdepartementet:

• forutsigbarhet ved gjenåpning av kultur-, frivillighets- og idrettssektoren

• mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet

• museer og kulturbygg

• scenekunst

• film og dataspillformål

Regjeringen foreslår samlede utgiftsbevilgninger over Kulturdepartementets budsjett på 21,9 mrd. kroner. Utfasing av støtteordninger i forbindelse med pandemien innebærer en reduksjon på 2 550 mill. kroner. Øvrige endringer innebærer en økning av Kulturdepartementets budsjettramme på 810 mill. kroner, tilsvarende en økning på 3,8 pst. fra Saldert budsjett 2021.

Smitteverntiltakene ifb. pandemien har hatt store konsekvenser for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren. Regjeringen vil bidra til forutsigbarhet vedgjenåpning av sektorenog foreslår i all hovedsak å videreføre tilskuddene til faste budsjettformål.

Som en oppfølging av regjeringens idrettsstrategi foreslås det bevilget 26 mill. kroner til en tidsavgrenset tilskuddsordning formangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet, med forutsatt samfinansiering av private og statlige midler.

Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til en rekkemuseer og kulturbyggknyttet til løft for kystkultur, kunst i nord, museumsforskning, bygningsvern mv.

Regjeringen foreslår et investeringstilskudd på 284 mill. kroner til modernisering av Den Nationale Scenes teaterbygning, etter at det ble gitt tilsagnsfullmakt og oppstartbevilgning til prosjektet i 2021. Det foreslås videre å øke bevilgningene tilscenekunstmed 15 mill. kroner som oppfølging av den nylig fremlagte Strategi forscenekunst.

Bevilgningene tilfilm ogdataspillformålforeslås økt med 26 mill. kroner, herunder til økt mangfold og internasjonalisering i filmtilbudet og regionale filmvirksomheter.

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

• effektiv kamp mot kriminalitet

• bedre samfunnssikkerhet

• økt rettssikkerhet

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen for åbekjempe kriminalitet. I 2020 nådde politiet en nasjonal dekning på to polititjenestepersoner per 1 000 innbyggere. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen i 2022 for å legge til rette for at dette opprettholdes. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til politiets nettpatruljer og digitalt politiarbeid. Videre foreslås det å øke bevilgningen til påtalemyndigheten i politiet og til arbeid mot vold i nære relasjoner og overgrep mot barn. Det foreslås midler til økt bruk av omvendt voldsalarm, opprettelse av en partnerdrapskommisjon, og opprettelse av et nytt Statens barnehus i det samiske kjerneområdet. En liten gruppe barn og unge begår gjentagende og alvorlig kriminalitet, og det er en negativ utvikling i enkelte ungdomsmiljøer. Regjeringen foreslår derfor å bedre innsatsen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet gjennom økt kapasitet i konfliktrådet og ungdomsteam i kriminalomsorgen til å følge opp unge innsatte i aldersgruppen 18 til 24 år.

Samfunnssikkerheter en viktig prioritering for regjeringen. Budsjettforslaget legger til rette for implementering av nye IT-systemer for å bedre håndteringen av felles yttergrense og sikkerheten i Schengen-området, og finansieringsbidrag til EUs nye grense- og visumfond. Fondet er en del av EUs migrasjons- og grenseforvaltning og skal særlig støtte kontrollen på felles yttergrense og bidra til videreutvikling av felles visumpolitikk gjennom omfordeling av ressurser. Regjeringen foreslår å etablere en ny redningshelikopterbase for Tromsø. Tiltaket vil gi bedre redningsberedskap i Nord-Norge. Budsjettforslaget inkluderer også økt bevilgning til anskaffelse av nye redningshelikoptre. For å opprettholde den nasjonale evnen til å beskytte høygradert informasjon, foreslår regjeringen økt bevilgning til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Tiltaket innebærer bemanning av et nasjonalt kompetansemiljø for anvendt kryptologi, analyse og evaluering av kryptoalgoritmer.

Regjeringen foreslår flere tiltak forøkt rettssikkerhet.Som en del av en satsing mot fattigdom, foreslås det å heve inntektsgrensene for fri rettshjelp i behovsprøvde saker med 10 pst. Dette vil gi flere lavinntektsfamilier tilgang til fri rettshjelp. Regjeringen foreslår økt bevilgning til kompetanseheving i, og forskning på, EØS-rett i Norge.

2.4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

• levende lokaldemokrati

• sterke distrikter

• modernisering av Norge

• trygge og gode boforhold

Regjeringen vil legge til rette for etlevende lokaldemokratii hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir innbyggere og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Lokalt handlingsrom er en forutsetning for at kommunene kan jobbe med innovasjon og lokalt tilpassede løsninger, og for å bidra til å nå bærekraftsmålene.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2022 på 3,8 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene anslås til 2 mrd. kroner, tilsvarende om lag 0,5 pst. Veksten vil gi kommunesektoren handlingsrom, også når det tas hensyn til økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen og økte pensjonskostnader. Av veksten går 1,6 mrd. kroner til kommunene og 0,4 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten til kommunene begrunnes 100 mill. kroner med å legge til rette for flere pedagoger i barnehagene og ses i lys av ambisjonen om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025. Videre begrunnes 100 mill. kroner av veksten med tiltak for barn og unges psykiske helse, herunder psykisk helse i videregående skole og lavterskeltilbud i kommunene.

Regjeringen vil bidra tilsterke distrikter. Regjeringen forsetter å vri den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler. Programkategori 13.50 foreslås redusert med om lag 190 mill. kroner. Regjeringen foreslår blant annet økte bevilgninger til samferdsel, desentralisert utdanning og andre næringsrettede tiltak som vil styrke vekstkraften i hele landet. På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslår regjeringen blant annet satsing på funksjonell internettilgang og telefontjeneste til alle, og et nytt tilskudd for å stimulere til fjernarbeid i kontorfellesskap i distriktene. Det foreslås midler til ekstraordinært omstillingsarbeid i Andøy kommune som følge av nedleggelse av Andøya flystasjon, og til Nesna kommune som følge av nedleggelsen av Campus Nesna. I tillegg åpnes det for at inntil 1 mrd. kroner av Husbankens låneramme kan prioriteres til lån i distriktskommuner til boligkvalitet og til utleieboliger.

Regjeringen fortsetter arbeidet med åmodernisere Norge. Det legges til rette for innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår totalt om lag 1,8 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2022.

Regjeringen følger opp strategien Digital hele livet. I 2022 foreslås blant annet tilskudd til etablering av hjelpe- og veiledningstilbud til innbyggere med manglende eller lav digital kompetanse.

Ekstremvær, endret trusselbilde og økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon, gjør at det er behov for å øke beredskapsevnen og robustheten i mobil- og bredbåndsnettene. Regjeringen foreslår tiltak som gir økt sikkerhet og robusthet i sårbare regioner.

Regjeringen vil opprette en offentlig, teknologinøytral innkjøpsordning som skal sikre at alle husstander og små og mellomstore virksomheter har mulighet for funksjonell internettilgang og telefontjeneste for de som eventuelt ikke ønsker bredbåndsforbindelse.

Datasentre utgjør en viktig del av den digitale grunnmuren, og bidrar til norsk verdiskaping og den datadrevne økonomien. Regjeringen vil at Norge skal være et attraktivt land å investere i for datasentre og annet databasert næringsliv, og foreslår derfor midler til Invest In Norway fra 2022.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til programmet for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper (StartOFF). Målet til regjeringen er å få flere oppstartsbedrifter til å levere tjenester til det offentlige, og bidra til at offentlig sektor blir mer innovativ.

I 2022 vil arbeidet med Nautilus starte opp, som er et digitaliseringsprosjekt som skal gi mer effektiv behandling og distribusjon av marine geodata. Tiltaket forventes å bidra til ny næringsutvikling langs kysten, og regnes som en nødvendig brikke for utviklingen av autonom skipsfart.

Trygge og gode boforholder viktig for alle. Som et ledd i innsatsen mot barnefattigdom, foreslår regjeringen å øke bostøtten til barnefamilier og store husstander.

Regjeringen foreslår at Husbanken får en låneramme på 19 mrd. kroner i 2022. Det er en reduksjon på 1 mrd. kroner fra 2021, men fremdeles 3 mrd. kroner høyere enn før koronapandemien. Innenfor lånerammen prioriterer regjeringen startlån, for å hjelpe flere med langvarige finansieringsproblemer til å kjøpe eller beholde en egnet bolig.

Staten samarbeider med enkelte kommuner om særskilt innsats i enkelte områder i storbyene med store levekårsutfordringer. I 2022 foreslås det over syv departementers budsjetter om lag 210 mill. kroner til områdesatsing i Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Aktiviteten i statlige byggeprosjekter er høy, og øker sammenliknet med 2021. Regjeringen foreslår å starte byggingen av Ocean Space Centre, Samisk videregående skole og reindriftsskole og Beaivváš samisk nasjonalteater, 22. juli-senteret og Blått bygg ved Nord Universitet og rehabilitere Nationaltheatret. Samlokaliseringsprosjektet for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Campus Ås ferdigstilles i 2021.

2.4.7 Arbeids- og sosialdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Arbeids- og sosialdepartementet:

• økt sysselsettingsgrad

• et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv

• gode velferdsordninger

Budsjettforslaget bygger opp under et velfungerende arbeidsmarked og et mer inkluderende arbeidsliv, som skal stimulere til arbeid og selvforsørgelse. Gjennom koronapandemien har tiltak under Arbeids- og sosialdepartementet bidratt til å dempe konsekvensene for berørte virksomheter, til å sikre inntekt for dem som mistet inntekt, og til å hindre unødvendige oppsigelser. Nå er det viktig å legge til rette for å skape mer og inkludere flere.

Veksten i folketrygdens stønadsordninger står for hoveddelen av utgiftsøkningene på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområder. Se nærmere omtale i avsnitt 2.5. Økte utgifter til pensjon er den største driveren av utgiftsveksten. Utgiftene til dagpenger reduseres som følge av færre ledige.

For å bidra tiløkt sysselsettingsgradprioriterer regjeringen tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Utsiktene i arbeidsmarkedet er gode. Ledigheten har avtatt vesentlig gjennom de siste månedene og forventes å falle videre i 2022. Regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere i 2022, i tråd med lavere ledighet. Forslaget gir fortsatt et høyt tiltaksnivå, og vil ivareta behovet for arbeidsmarkedstiltak til de som står utenfor. Innsatsen må nå rettes mot å unngå at langtidsledigheten forblir på et høyt nivå, og å gi utsatte grupper den bistanden de trenger for å komme i jobb. Innsatsen innenfor inkluderingsdugnaden og ungdomsinnsatsen videreføres.

Regjeringen ønskeret sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv. Regjeringen vil, som en oppfølging av Meld. St. 32 (2020–2021)Ingen utenfor,bedre Arbeids- og velferdsetatens målrettede arbeid med utsatte grupper. Nye initiativer for innovative anskaffelser, oppfølging av unge gamere, samarbeid med oppfølgingstjenesten og forsøk for personer som trenger en lengre periode med opplæring, vil bli iverksatt i 2022. Videre skal det gjennomføres et forsøk med ny felles finansieringsordning for Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunene, som skal støtte opp om gjennomføring av tilrettelagt videregående opplæring.

Selv om de fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold, er det likevel utfordringer i enkelte yrker og næringer. Et sikkert og seriøst arbeidsliv er viktig både for arbeidstakerne, virksomhetene og samfunnet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet og å opprette et nytt tverretatlig A-krimsenter i Troms og Finnmark. Videre foreslås en økt bevilgning til ytterligere oppfølging av alvorlige hendelser i petroleumsvirksomheten, herunder til Petroleumstilsynet og Statens havarikommisjon. Dette vil bidra til økt innsats for et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Gode velferdsordningermå målrettes og utformes slik at de stimulerer til arbeid og selvforsørgelse. Regjeringen foreslår at fribeløpet for arbeidsinntekt for uføre på 0,4 G (folketrygdens grunnbeløp) fra 1. januar 2022 erstattes med halvert avkorting opptil 1,2 G, slik at uføretrygdede får beholde en større del av uføretrygden i et lengre inntektsintervall. Forslaget er i tråd med et forslag fra Sysselsettingsutvalget, som blant annet har påpekt at gjeldende regler for reduksjon av uføreytelsen mot arbeidsinntekt ikke gir gode nok insentiver til å øke arbeidsinnsatsen utover gjeldende fribeløp.

Regjeringen foreslår å innføre et nytt unntak fra maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger med virkning fra 1. juli 2022, hvor det gis mulighet til forlengelse av stønadsperioden ved lang ventetid på behandling. Regjeringen foreslår også at ventetid på behandling og tid som har gått med til utredning, vurderes samlet. Bakgrunnen for forslaget er at det kan virke urimelig at mottaker av arbeidsavklaringspenger skal bære byrden for ventetid i helsevesenet, dersom ventetiden skyldes forhold mottaker ikke selv rår over.

Regjeringen foreslår å harmonisere satsen på tiltakspenger med minste sats på dagpenger. Tiltakspenger kan gis til tiltaksdeltakere som ikke mottar stønader til livsopphold fra folketrygden. Det er ikke krav om tidligere arbeidsinntekt. Minste dagsats for tiltakspenger er i dag noe høyere enn minstesats for dagpenger. Det kan virke urimelig at en kan få en høyere ytelse med tiltakspenger enn dersom en har vært i arbeid og tjent opp rett til dagpenger. Regjeringen foreslår også et ferietillegg i 2022 for dagpenger mottatt i 2021, men at ordningen gjøres mindre omfattende enn den som ble gjennomført i 2021 ved at den i større grad målrettes mot personer med lange ledighetsperioder.

Arbeids- og velferdsetaten fortsetter moderniseringen av IKT-systemer for å gjøre forvaltningen mer effektiv og brukerorientert, og for å frigjøre ressurser til bedre oppfølging. Prosjekt 4 i IKT-moderniseringen ble startet opp i 2021 og er planlagt ferdigstilt i 2025. Målet er å sikre nye og bedre tjenester til både brukere og arbeidsgivere i forbindelse med dagpenger, arbeidsavklaringspenger og Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede tjenester.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

• sikre befolkningen tilgang på vaksinasjon mot covid-19

• legge til rette for en god beredskap i møte med fremtidige kriser

• tilrettelegge for en bærekraftig og fremtidsrettet allmennlegetjeneste

• behandle flere pasienter i sykehusene og økte investeringer

• bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene

• satsing på barn og unges psykiske helse

• investere i e-helseløsninger for å realisere pasientens legemiddelliste

Regjeringen har gjennom koronapandemien iverksatt svært inngripende tiltak som har hatt store konsekvenser for alle deler av samfunnet. En stor del av befolkningen er nå vaksinert. Vi har godtilgang til vaksinerog er i gang med vaksinering av yngre aldersgrupper. Befolkningen har stilt opp, og innsatsen har gitt resultater. Fortsatt er det fare for oppblussing av smitte og smittespredning. Vi må derfor være forberedt på å slå ned nye utbrudd lokalt og nasjonalt. Det foreslås kraftfulle tiltak for å håndtere pandemien, herunder 3,2 mrd. kroner til innkjøp av vaksiner og vaksinasjon mot covid-19 og 150 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet. Det foreslås 300 mill. kroner til beredskapslager for legemidler og 150 mill. kroner til nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr for å legge til rette forden nasjonale helseberedskapen.

Det foreslås samtidig å fase ut flere midlertidige tiltak i tråd med at vi går over i en mer normal hverdag. Dette gjelder blant annet økte driftsbevilgninger til helseforetakene og helseetatene og tiltak som ble iverksatt for sårbare grupper for å begrense de negative konsekvensene av smitteverntiltakene.

Det foreslås 225 mill. kroner til å gjennomføre endringer i bioteknologiloven og 300 mill. kroner til opptrappingsplanen for allmennlegetjenesten. Tiltakene i handlingsplanen skal til sammen tilrettelegge for enbærekraftig og fremtidsrettet allmennlegetjeneste.

Regjeringen prioriterer åbehandle flere pasienter i sykehusene. Det foreslås en ramme som gir rom for å øke aktiveten i sykehusene med om lag 1,4 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2021 korrigert for ekstraordinære koronarelaterte tiltak. Det foreslås å gi lån til byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF, med en bevilgning på 173 mill. kroner i 2022 og en samlet låneramme på 722 mill. 2022-kroner. Videre foreslås det å gi lån til nytt bygg for samling av sykehusbasert psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus HF, med en bevilgning på 35 mill. kroner i 2022 og en samlet låneramme på 695 mill. 2022-kroner. Det foreslås også å gi lån til utbygging ved Sykehuset Telemark HF i Skien, med en bevilgning på 66 mill. kroner i 2022 og en samlet låneramme på 928 mill. 2022-kroner.

Det foreslås 100 mill. kroner til etablering av kommunale rådgivende enheter for russaker. Forslaget har sammenheng med Stortingets behandling av Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.).

Det foreslås 95,1 mill. kroner til å dekke første års utbetaling av investeringstilskudd til 500 heldøgns omsorgsplasser, med en samlet tilsagnsramme svarende til 951 mill. kroner. 50 pst. av tilsagnsrammen er øremerket til netto tilvekst av heldøgns plasser i kommunene. Den resterende delen av tilsagnsrammen kan i tillegg nyttes til rehabilitering og modernisering.

Regjeringen foreslår å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Det foreslås 5,7 mill. kroner til første års utbetaling av en samlet tilsagnsramme på 57 mill. kroner i 2022, tilsvarende investeringstilskudd til 50 trygghetsboliger.

I Prop. 100 L (2020–2021), jf. Innst. 581 L (2020–2021), har regjeringen foreslått å lovfeste en rett til barnekoordinator. Lovfesting av barnekoordinator er en ny oppgave for kommunene, og skal kompenseres i tråd med retningslinjene for statlig styring av kommunesektoren. Helårsvirkningen av forslaget er 180 mill. kroner tilsvarende om lag 280 koordinatorstillinger. Det foreslås at lovendringen trer i kraft fra og med 1. august 2022. Det foreslås å kompensere kommunene med 100 mill. kroner over rammetilskuddet til kommunene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Videre foreslår regjeringen at opptrappingsplanen forbarn og unges psykiske helse(2019–2024) følges opp med ytterligere 200 mill. kroner i 2022, hvorav 100 mill. kroner foreslås bevilget på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 100 mill. kroner foreslås som del av begrunnelsen for veksten i kommunenes frie inntekter på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Regjeringen foreslår 57,9 mill. kroner tilpasientens legemiddellistefor kommunal helse- og omsorgstjeneste. Pasientens legemiddelliste skal samle pasientens legemiddelopplysninger i én felles, nasjonal oversikt.

Regjeringen har besluttet overgang til «En normal hverdag med økt beredskap». Håndteringen av pandemien går da fra en kontrollstrategi til beredskapsstrategi. Det legges til grunn at dagens beredskap (organisasjons- og ledelsesberedskap), samt økt overvåking av situasjonen sammenlignet med en normalsituasjon, opprettholdes ut 2021. Dette kan innebære økte kostnader for kommunesektoren, statsforvaltere, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk mv. også i 2022. Dette gjelder blant annet beredskap til vaksinering og TISK, i tillegg til kostnader knyttet til økt beredskapsnivå. Beredskapsnivået for kommunene kommende vinter vil bli vurdert på nytt i november. Samtidig vil et generelt lavere tiltaksnivå føre til reduserte utgifter knyttet til en rekke tiltak. Regjeringen legger til grunn at beredskap prioriteres høyt blant de oppgavene virksomhetene og kommunesektoren har ansvaret for. Pandemien er ikke over, og situasjonen vil fortsatt vurderes nøye fremover. De bevilgningsmessige konsekvensene er planlagt håndtert i den ordinære budsjettprosessen og gjennom raskt å fremme forslag for Stortinget gjennom en egen proposisjon hvis situasjonen tilsier det. På samme måte som tidligere vil staten dekke kommunesektorens koronakostnader også i vintersesongen 2022.

2.4.9 Barne- og familiedepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet:

• Gjennomføre barnevernsreformen

• Starte nasjonal utrulling av fritidskortet fra høsten 2022

• Gi fedre utvidet rett til foreldrepenger

• Øke bevilgningen til sammenslått tilskuddsordning for å inkludere barn og unge

• Innføre kompetansekrav i kommunalt og statlig barnevern

1. januar 2022 trer ansvarsendringene ibarnevernsreformeni kraft. Kommunene vil få økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Målsetningen for reformen er at flere barn skal få riktig hjelp til riktig tid, og at tjenestetilbudet i større grad skal tilpasses lokale behov. Reformen innebærer at deler av finansieringsansvaret for tjenestene flyttes fra staten til kommunene. Som kompensasjon for det økte finansielle ansvaret økes rammetilskuddet til kommunene med 1 310 mill. kroner i 2022. Økningen motsvares i hovedsak av økte inntekter og reduserte utgifter for staten. Reformen vil være budsjettnøytral på sikt.

Det innføres viderekompetansekrav for kommunalt og statlig barnevernfra 1. januar 2022. Regjeringen foreslår 77 mill. kroner i kompensasjon for merutgifter av de nye lovkravene. I tillegg vil antallet studieplasser på barnevernsfaglige mastergrader økes med 300 fra 2022.

Regjeringen foreslår 225 mill. kroner til å starte ennasjonal utrulling av fritidskortordningen. Samlet bevilgning til ordningen i 2022 er da 405 mill. kroner. Ordningen skal bidra til å dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn og ungdom. Regjeringen foreslår videre 35 mill. kroner tilflere tilbud om ferie- og fritidsaktiviteter,alternative mestringsarenaer,åpne møteplasserogloser for utsatte barn og unge.

Regjeringen foreslår å gjøreendringer i foreldrepengeordningenslik at alle fedre med opptjent rett til foreldrepenger får rett til å ta ut foreldrepenger i en periode på åtte uker, uavhengig av mors aktivitet under uttaket. Endringene skal gjelde for barn født etter 2. august 2022. For barn født fra 2. august 2024 skal far kunne ta ut ti uker uavhengig av mors aktivitet. Aktivitetskravet til mor vil fremdeles gjelde for stønadsuttak utover disse ukene.

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) er vedtatt av Stortinget. Regjeringen foreslår at bevilgningen til Forbrukertilsynet økes med 10 mill. kroner til tilsyn og veiledning med åpenhetsloven.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

• oppfølging av områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet

• næringsrettet forskning og innovasjon med vekt på grønn omstilling

• deltakelse i EU-programmet InvestEU

• FNs havforskningstiår og forskning knyttet til havbruk

Regjeringen følger oppområdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatetog vil utvikle et mer effektivt apparat med tydeligere grenseflater mellom aktørene. Tidligere er det foreslått tiltak for å gjøre virkemiddelapparatet mer eksportrettet. Tiltakene som nå foreslås vil gjøre det samlede tilbudet enklere og mer brukervennlig for bedriftene. Regjeringen foreslår blant annet å samle virkemidler rettet mot gründere, klynger, nettverk og økosystemer hos Innovasjon Norge ved overføringer fra Norges forskningsråd og Siva SF. Videre vil regjeringen legge til rette for bredere, åpne virkemidler og mer overordnet styring av Innovasjon Norge.

Regjeringen foreslår å videreføre bevilgninger tilnæringsrettet forskning og innovasjonpå et høyt nivå. Regjeringen prioriterer ordninger som stimulerer til grønn omstilling. Det foreslås å bevilge 900 mill. kroner i ny kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS som skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Grønn plattform med nesten 200 mill. kroner, til over 500 mill. kroner. Ordningen er en felles konkurransearena mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva SF, i samarbeid med Enova, og skal bidra til bærekraftig omstilling i næringslivet.

Regjeringen foreslår delvisdeltakelse i InvestEUi perioden 2021–2027. Deltakelsen vil blant annet innebære at norske bedrifter får økt tilgang til kapitalvirkemidler gjennom EU. Det kan bety betydelig økte finansieringsrammer for samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter i norsk næringsliv.

FNs havforskningstiårstartet i 2021 og retter seg mot livet i havet og andre relevante mål for virksomhet til havs. Regjeringen foreslår å prioritere nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid på områder som er særlig viktige for Norge. Det er betydelig kunnskapsbehov knyttet til lokalisering og effekter av havbruk.Som en oppfølging av regjeringens helhetlige satsing på havnæringene foreslås det å styrke kunnskapsgrunnlaget for å utvikle og diversifisere havbruksnæringen og dermed bidra til økt bærekraftig matproduksjon.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

• landbruk over hele landet

• kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold

• digitalisering og deling av data i matkjeden

• reindriftsavtalen

Virkemidlene over jordbruksavtalen skal legge til rette for økt verdiskaping oglandbruk over hele landet. Som følge av jordbruksoppgjøret i 2021 foreslås det 490 mill. kroner i økt budsjettstøtte, i tillegg til økte målpriser tilsvarende 400 mill. kroner. Det ble lagt til grunn at dette vil gi en gjennomsnittlig netto inntektsvekst fra 2021, før oppgjør, til 2022 på om lag 4,5 pst. Oppgjøret innebærer at tilskudd med klima- og miljøvirkning foreslås økt med 238 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen tilkompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold. Det er anslått at Stortingets vedtak 4. juni 2021 om endringer i lov om forbud mot hold av pelsdyr og tilhørende anmodningsvedtak øker bevilgningsbehovet i 2022 med 1,1 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Mattilsynet for å starte arbeidet meddigitalisering og deling av data i matkjeden.Dette er en satsing på digital dialog og deling av data, både for økt verdiskaping i matkjeden og for mer målrettet og effektiv kontroll, blant annet knyttet til dyrevelferd. Å dele data med ulike kunnskapsinstitusjoner kan også gi bedre datagrunnlag for forskning og kunnskapsformidling.

Reindriftsavtalen2021/2022 viderefører prioriteringen av utøvere som har reindrift som hovedvirksomhet, styrker arbeidet med ivaretakelse av reindriftens arealer, sikrer interessene til norske reineiere som ikke lenger har tilgang til sine beiteområder i Sverige, samt styrker kriseberedskapen i reindriften

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

• bedre togtilbud

• utbygging og vedlikehold av veier i hele landet

• bedre kollektivtilbud i byområdene

Det foreslås bevilget 81,5 mrd. kroner til formål under Nasjonal transportplan. Dette er 1,2 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2021 målt i 2022-priser.

Regjeringen prioriterer etbedre togtilbud. Regjeringen foreslår 19,1 mrd. kroner til jernbaneinvesteringer, en økning på 1,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021. Regjeringen legger til rette for rasjonell fremdrift i igangsatte prosjekter på blant annet Vestfoldbanen, Follobanen og Østfoldbanen og innføring av nytt signalsystem (ERTMS). I tillegg legges det opp til at prosjektet Sørli–Åkersvika på Dovrebanen og arbeider på strekningen Fløen–Bergen/Nygårdstangen på Bergensbanen startes opp. Tiltak på Narvik stasjon og Ofotbanen er også prioritert. Med budsjettforslaget legges det videre til rette for et bedre togtilbud med flere avganger i Trafikkpakke 1 Sør, Trafikkpakke 2 Nord og Trafikkpakke 3 Vest. Regjeringen prioriterer innfasing av nye togsett på Østlandet til erstatning for eldre materiell og anskaffelse av reservevogner i påvente av nye langdistansetog. Nye Veier AS skal fortsette å planlegge og gjennomføre noe forberedende arbeid på Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss. Det er prioritert ressurser til økt fornying av jernbanenettet.

Regjeringen prioritererutbygging og vedlikehold av veier i hele landet. Regjeringen foreslår 19,8 mrd. kroner til investeringer på riksvei. Det foreslås midler til oppstart av prosjektene E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen i Agder, E136 Breivika–Lerstad i Møre og Romsdal samt E8 Sørbotn–Laukslett i Troms og Finnmark. Regjeringen foreslår midler til forberedende arbeider av prosjektene E134 Oslofjordforbindelsen fase 2 i Viken, E134 Røldal–Seljestad i Vestland, E134 Saggrenda–Elgsjø i Viken og Vestfold og Telemark, E6 Megården–Mørsvikbotn i Nordland, OPS-prosjektet E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark, E16 Hylland–Sleen i Vestland samt fellesprosjektet Vossebanen/E16 Stanghelle–Arna i Vestland. Budsjettforslaget innebærer at vedlikeholdsetterslepet på riksvei reduseres med om lag 350 mill. kroner. Det foreslås videre å opprette en ny tilskuddsordning til fylkesveier. Regjeringen foreslår også å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til økt kompensasjon for tunnelsikkerhetsforskriften på fylkesvei.

Regjeringen foreslår 6 mrd. kroner til tiltak for blant annetbedre kollektivtilbud i byområdenemed byvekstavtaler og belønningsavtaler. Midlene går til store kollektivprosjekter som Fornebubanen i Oslo og Viken, Bybanen i Bergen og Bussveien i Stavanger, i tillegg til mindre kollektivtiltak samt mindre gang- og sykkeltiltak i ni byområder.

Under kystforvaltningen foreslås bevilgningen økt fra Saldert budsjett 2021, hovedsakelig på grunn av byggingen av Stad skipstunnel.

Under luftfartsformål foreslås det midler til planlegging av ny lufthavn i Bodø og videre planlegging av ny flyplass ved Mo i Rana. For å følge opp utviklingen på droneområdet prioriteres det økte midler til Luftfartstilsynet. Nedgangen i bevilgningsforslaget fra Saldert budsjett 2021 skyldes i hovedsak reduserte støtteordninger i forbindelse med koronapandemien.

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

• klimamålet for 2030

• tiltak for å ivareta norsk natur og økosystemer

• opprydding av forurenset sjøbunn i Store Lungegårdsvann i Bergen

• omstilling til en mer sirkulær økonomi

Klimaplanen (2021–2030) viser hvordan Norge skal nåklimamålet for 2030som er meldt inn under Parisavtalen. Regjeringen vil legge til rette for reduserte klimagassutslipp, omstilling til lavutslippssamfunnet og grønn vekst. Enova er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Regjeringen viderefører den betydelige satsingen gjennom Enova, og i den fireårige styringsavtalen for 2021–2024 er Enova spisset som klimavirkemiddel. Videre foreslår regjeringen økte bevilgninger til forskning og utvikling av null- og lavutslippsløsninger for større skip og hurtigbåter. Regjeringen vil også fortsette å støtte kommunale og fylkeskommunale klimatiltak gjennom Klimasats.

Regjeringen vil ta vare pånorsk natur og økosystemer. Arbeidet med å bidra til god tilstand i økosystemene, hindre tap av arter og naturtyper samt beholde et representativt utvalg av natur for kommende generasjoner fortsetter i 2022. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til flere ulike tiltak innenfor naturmangfold, herunder restaurering av natur, kommunenes arbeid med kommunedelplaner for natur, oppfølging av tiltaksplanen for Oslofjorden, tiltak mot pukkellaks, tiltak for å fjerne lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Driva-vassdraget og tiltaksplanen for ville pollinerende insekter.

Regjeringen foreslår å bevilge midler til oppstart avopprydding av forurenset sjøbunn i Store Lungegårdsvann i Bergen.Om lag 140 000 husholdninger vil direkte eller indirekte få nytte av renere sjøbunn. Det skal bygges ny bystrand og park i området, samt ny trasé for bybanen.

Regjeringen ønsker å bidra tilomstilling til en mer sirkulærøkonomi.Målet er å bidra til mer effektiv ressursutnyttelse, begrense negativ påvirkning på klima og miljø, samt opprettelse av nye arbeidsplasser og bedret lønnsomhet i næringslivet. Regjeringen fortsetter arbeidet med å følge opp den nasjonale strategien for en grønn, sirkulær økonomi, herunder ved å øke innsatsen på forskning innen temaet.

2.4.14 Finansdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

• økt kontroll- og innkrevingsarbeid i Skatteetaten i etterkant av koronapandemien

• økt innsats for å sikre Skatteetatens IT-infrastruktur

• igangsetting av steg 1 av et investerings- og utviklingsprosjekt for modernisert innkreving

• digitalisering i Finanstilsynet for å automatisere og effektivisere tilsyn og rapportering

Det er behov for å midlertidig økeSkatteetatens kontroll- og innkrevingsarbeidi etterkant av koronapandemien. På kontroll- og innkrevingsområdet bygget det seg under pandemien opp et generelt etterskudd, som bør tas igjen.

Det er avdekket økt risiko for uønskede digitale hendelser i Skatteetaten. For å opprettholde stabil IT-tilgang, foreslås en økt bevilgning over tre år for åsikre Skatteetatens IT-infrastruktur.

Skatteetaten har ansvar for det meste av statens innkreving. Det er behov for en helhetlig modernisering av lovverk, systemstøtte og prosesser på innkrevingsområdet. I prosjektet formodernisert innkreving,som er planlagt gjennomført i tre steg, skal det bl.a. bygges ny IT-plattform, etableres effektive og brukerrettede tjenester, innføres innsyns- og selvbetjeningsløsninger og legges til rette for samordnet behandling av krav fra flere kreditorer mot samme person eller foretak. Det foreslås nå oppstart av steg 1 i prosjektet. Prosjektet ledes av Skatteetaten som i samarbeid med Politiet, Nav, Brønnøysundregistrene og Lånekassen skal utvikle sammenhengende tjenester.

I Finanstilsynet ligger det til rette for automatisering av flere forvaltningsoppgaver, digitalisering av tilsynsprosesser og mer effektiv rapportering og datafangst. Gjennom et femårig program forøkt digitalisering i Finanstilsynettar en sikte på sikrere, raskere og bedre målrettet tilsyn, og som også vil gi lettelser for tilsynsobjektene.

2.4.15 Forsvarsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

• investeringer i nytt materiell og infrastruktur

• økt bemanning og innfasing og drift av øvrig nytt materiell

• innfasing av nye kampfly med baseløsning

Regjeringen følger opp langtidsplanen for forsvarssektoren ved å foreslå en samlet bevilgningsøkning på om lag 4,3 mrd. kroner i 2022.

Regjeringens forslag til statsbudsjett legger til rette forinvesteringeri nytt materiell og infrastruktur, blant annet i nye ubåter, nye maritime patruljefly, nye kystvaktfartøyer, oppgradering av CV90 kamp- og støttevogner og Skjold-klassen korvetter, modernisering av kampnære IKT-systemer, artillerilokaliseringsradar til Hæren og en rekke andre materiellanskaffelser. Anskaffelsene vil bidra til et moderne og fremtidsrettet forsvar.

Regjeringens forslag til bevilgningsøkning vil blant annet gå tiløkt bemanningi Forsvaret, og innfasing og drift av nytt materiell. Det legges opp til å videreføre et høyt aktivitetsnivå i Forsvaret, og oppbyggingen av avdelingene i Finnmark landforsvar fortsetter.

Samlet foreslår regjeringen å bevilge over 7,4 mrd. kroner til anskaffelse avkampfly med baseløsning.

Budsjettforslaget legger til rette for en styrking av forsvarsevnen og følger opp ambisjonene og de økonomiske forutsetningene i langtidsplanen. Det samlede nivået på Norges bidrag til internasjonale operasjoner videreføres.

2.4.16 Olje- og energidepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Olje- og energidepartementet:

• Langskip – fangst og lagring av CO₂

• flom- og skredforebygging

• elektrifisering – behandling av flere nettanlegg og vindkraft til havs

• energiforskning

Regjeringen følger oppLangskip, det norske demonstrasjonsprosjektet for fangst og lagring av CO₂. Bevilgningene foreslås økt med 1,2 mrd. kroner, til 3,45 mrd. kroner i 2022. Langskip omfatter årlig fangst av om lag 400 000 tonn CO₂fra Norcems sementfabrikk, og en transport- og lagringskapasitet som skal bygges og drives av Northern Lights. Lagerinfrastrukturen på norsk sokkel vil bygges ut med ledig kapasitet som også kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land. Etterfølgende anlegg i Europa og verden er en forutsetning for at CO₂-håndtering skal kunne bli et effektivt og konkurransedyktig klimatiltak. Byggearbeidene hos Norcem og Northern Lights pågår med planlagt ferdigstillelse i 2024. Regjeringen har åpnet for at også Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt kan få statsstøtte til investering og drift, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Kostnadsrammen for det statlige bidraget til Langskip utgjør 19,4 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt arbeid medflom- og skredforebygging, herunder kartlegging, sikringstiltak og bistand til kommunene. Det foreslås blant annet midler til gjennomføring av krisetiltak etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune. Regjeringen foreslår også bevilgninger på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett til å sluttføre skredsikringstiltak under fjellet Sukkertoppen i Longyearbyen.

For å legge til rette for fremtidigelektrifisering, foreslår regjeringen å øke bevilgningene til NVEs arbeid med å håndtere et økende antall saker om nettanlegg, digitalisering av kraftsystemutredninger og vindkraft til havs.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene tilenergiforskningsom skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av norske energiressurser. Dette inkluderer midler til et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) innen hydrogen og ammoniakk som åpnes i 2022.

2.4.17 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 4,8 mrd. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 400 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2022 er på 551,5 mrd. kroner. Det er en økning på 22,4 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021. Samtidig forventes det nå betydelig høyere utgifter i 2021 enn anslått i saldert budsjett, i all hovedsak som direkte følge av pandemien og midlertidige tiltak som ble vedtatt for å håndtere konsekvensene av pandemien. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2021 innebærer regjeringens forslag en økning på om lag 6 mrd. kroner. Den anslåtte økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til uføretrygd og alderspensjon. Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer en økning på 13 mrd. kroner som følge av anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2022 og overhenget fra trygdeoppgjøret for 2021. Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapittelet.

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Barne- og familiedepartementet har ansvaret for programområdet.

Utgiftsanslaget for 2022 bygger blant annet på den siste befolkningsfremskrivningen til Statistisk sentralbyrå. Økningen skyldes flere mottakere av foreldrepenger og høyere gjennomsnittlig ytelse.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet. Økningen fra Saldert budsjett 2021 er på 25,9 mrd. kroner. Økningen skyldes både flere mottakere av alderspensjon og uføretrygd og økt gjennomsnittlig grunnbeløp. Flere mottakere av arbeidsavklaringspenger og vekst i sykepengegrunnlaget bidrar også til økningen. Økningen fra anslag på regnskap for 2021 er på 17,3 mrd. kroner. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2021 til 2022 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Forslaget innebærer en økning på 1,5 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet for arbeidstakere i 1. halvår 2021 og anslag for resten av året, legges det til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere tilsvarende 1 pst. både i 2021 og 2022 sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået året før. Sykepengeutgiftene i 2020 og 2021 har økt som følge av koronapandemien og de midlertidige regelendringene som er innført. I anslaget legges det til grunn at de midlertidige regelendringene ikke videreføres i 2022.

Korrigert for effekten av de midlertidige regelendringene skyldes den anslåtte veksten i utgiftene i perioden 2021 og 2022 i hovedsak en vekst i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst). I budsjettforslaget for 2022 er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 2,8 pst. i 2021 og 3,0 pst. i 2022. Sykepengeutgiftene påvirkes også av sysselsettingsutviklingen. Det er lagt til grunn en vekst i sysselsettingen på 0,8 pst. i 2021 og 1,4 pst. i 2022.

Arbeidsavklaringspenger

Forslaget innebærer en økning på om lag 1,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. Bevilgningen for 2021 er økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2021, vesentlig som følge av koronapandemien. Det legges til grunn om lag 125 240 mottakere i 2022. Det forventes en nedgang i antall mottakere fra 2021 til 2022. De midlertidige regelendringene, generelle forsinkelser i avklaringsløpene og økt arbeidsledighet i forbindelse med koronapandemien har bidratt til redusert avgang fra ordningen. Utviklingen ventes å snu i 2022 fordi arbeidsmarkedet er forventet å bedre seg, avklaringene på ordningen vil gå lettere, og mange vedtak om arbeidsavklaringspenger vil løpe ut mot slutten av 2021 og i 2022. Effekten av trygdeoppgjøret er anslått å øke utgiftene med 1,1 mrd. kroner.

Uføretrygd

Forslaget innebærer en utgiftsøkning på om lag 7 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. Økningen skyldes dels trygdeoppgjøret, beregnet til 3,7 mrd. kroner. Økningen skyldes også dels at det forventes fortsatt økt overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd som følge av ulike tiltak under arbeidsavklaringspenger innført fra 2018, beregnet til 391 mill. kroner. Økningen skyldes også dels økt overgang fra arbeidsavklaringspenger for mottakere som har fått forlenget stønadsperioden som følge av koronapandemien, beregnet til 199 mill. kroner. Samlet sett er det forventet at antallet mottakere av uføretrygd vil øke fra 357 600 i desember 2020 til gjennomsnittlig 371 700 i 2022.

Fra 1. januar 2022 foreslås fribeløpet til uføretrygden på 0,4 G erstattet med halvert avkorting opptil 1,2 G, slik at uføretrygdede får beholde en større del av arbeidsinntekten i et lengre inntektsintervall. Det anslås at forslaget vil medføre en reduksjon i utgiftene på om lag 250 millioner kroner i 2022.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak på grunn av vekst i folketrygdens grunnbeløp og reguleringen av pensjoner under utbetaling, som medfører en økning på 6,39 mrd. kroner, og at det blir flere alderspensjonister. Fra 2021 til 2022 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med 19 000 og dermed utgjøre 1 014 000 personer.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall mottakere av alderspensjon under 67 år raskt. Omfanget av tidlig uttak ser nå ut til å stabiliseres, og utgiftene til tidlig uttak har flatet ut etter 2016. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt i perioden 2010–2020, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

Pensjonsreformen har samlet bidratt til å øke utgiftene til alderspensjon i folketrygden med anslagsvis 4,1 mrd. kroner i 2020, bl.a. som følge av at mange har valgt å ta ut pensjon tidlig mens de fortsatt står i arbeid. Dette gir lavere årlig pensjon og gir, sammen med innsparingselementene i pensjonsreformen (levealdersjusteringen og at pensjon under utbetaling reguleres svakere enn lønnsveksten) som får økende betydning over tid, lavere vekst i utgiftene til alderspensjon fremover. Over tid bidrar pensjonsreformen til vesentlig lavere utgifter til alderspensjon. For å sikre et økonomisk bærekraftig, robust og forutsigbart pensjonssystem, må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. På enkelte punkter er det imidlertid behov for å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet for å sikre den økonomiske og sosiale bærekraften. Regjeringen har nedsatt et bredt sammensatt utvalg som skal beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene i reformen vil kunne nås.

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet.

Budsjettforslaget innebærer en økning i utgiftene til helsetjenester under folketrygden med om lag 1,6 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2021, øker utgiftene til helsetjenester under folketrygden med om lag 0,7 mrd. kroner.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Utgiftene til refusjon av legemidler på blå resept anslås å øke med om lag 1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. Dette skyldes i all hovedsak en underliggende vekst i utgiftene til legemidler på 8 pst. i 2022. Tiltak som følger opp anbefalinger i områdegjennomgangen av legemidler under folketrygden, herunder justeringer i ordninger for trinnpris og legereservasjoner, anslås til å redusere folketrygdens utgifter med om lag 38,5 mill. kroner i 2022.

Anslaget for utgifter til nytt sammenslått egenandelstak reduseres med om lag 627 mill. kroner i 2022 sammenlignet med Saldert budsjett 2021. I sum foreslås egenandelsbetalingene prisjustert med 2 ¼ pst., tilsvarende 101 mill. kroner i 2022. Dette foreslås gjennomført ved å øke egenandelstaket med 74 kroner. Ut over dette foreslås egenandelstaket økt ytterligere med 352 kroner, med en samlet innsparing for folketrygden på anslagsvis 500 mill. kroner. Det foreslås å oppheve bagatellgrensen f.o.m. 2022. Dagens bagatellgrense på 200 kroner medfører i praksis en høyere egenandelsbetaling enn egenandelstaket for de med refusjonskrav opp til 200 kroner over taket. Merutgiftene på anslagsvis 52 mill. kroner foreslås dekket inn ved å øke egenandelstaket med 35 kroner. Nytt egenandelstak foreslås fastsatt til 2 921 kroner.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet, med unntak av ett kapittel, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den største utgiftsposten under dette programområdet.

For å gi arbeidstakere bedre inntektssikring etter utbruddet av koronapandemien, og for å redusere bedriftenes kostnader, ble det innført en rekke midlertidige endringer i permitterings- og dagpengeregelverket i 2020. En del av disse ble gjeninnført i 2021. Det ble også innført en ny, midlertidig lønnskompensasjonsordning og nye midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger.

Det var i gjennomsnitt om lag 109 000 dagpengemottakere i 2020. Det anslås i gjennomsnitt i overkant av 106 000 dagpengemottakere i 2021, og i overkant av 55 000 dagpengemottakere i 2022.

I saldert budsjett for 2021 var dagpengebevilgningen 19,1 mrd. kroner. Bevilgningen ble økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2021 til 25,5 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021. Våren 2021 ble midlertidige endringer i dagpenge- og permitteringsregelverket forlenget til og med 30. september. Stortinget har også vedtatt en midlertidig ordning med feriepenger av dagpenger.

Regjeringen har forlenget perioden med fritak for lønnsplikt og dagpenger under permittering fra 1. oktober til 1. november 2021. Øvrige dagpengemottakere får også forlenget dagpengeperioden i samme periode. I tillegg forlenges høy sats (80 pst. kompensasjon for grunnlag opp til 3 ganger grunnbeløpet). Videre får alle mottakere avkortet dagpengene opp til 60 pst. av vanlig arbeidstid i oktober 2021. Bevilgningen i 2021 er foreslått ytterligere økt som følge av dette.

For 2022 foreslås en bevilgning på 12,9 mrd. kroner. Antall mottakere av dagpenger forventes å falle, som følge av lavere arbeidsledighet og avvikling av ekstraordinære og midlertidige tiltak i forbindelse med koronapandemien.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2022 anslås til 384,1 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 166,4 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 214,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 3,6 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 551,5 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2022 på 167,4 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdlovens § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdlovens § 23-10 tredje ledd, minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges frem i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4 og i avsnitt 8.4.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 3.5.