5 Budsjettkonsekvenser 2023–2025

5.1 Bakgrunn

Fremskrivingene for perioden 2023–2025 skal gi et realistisk bilde av konsekvensene for kommende års budsjetter av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

Sammen med forventet utvikling i skatte- og avgiftsinntektene og avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, gir fremskrivingene et bidrag for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene.

Nye satsinger og videre opptrapping av eksisterende planer må innpasses innenfor handlingsrommet. Politiske ambisjoner om fremtidige satsinger, mål og varslede tiltak som ikke er en del av regjeringens budsjettforslag for 2022, omfattes ikke direkte av de flerårige budsjettkonsekvensene. Dette gjelder blant annet oppfølging av Nasjonal transportplan og byggeprosjekter under planlegging. Denne type ambisjoner oppsummeres i avsnitt 5.5. Disse vil kunne legge betydelige bindinger på handlingsrommet i fremtidige budsjetter.

5.2 Beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Større endringer i utgifter og inntekter i perioden 2023–2025 vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende prinsipper:

• Utgifter til regelstyrte ordninger fremskrives i tråd med regelverket, inkludert forslag til regelverksendringer i dette budsjettet.

• Utgifter til store, igangsatte investeringer fremskrives i takt med fremdriftsplanen.

• På områder der enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen uendret.

• Det korrigeres for engangsutgifter og -inntekter i forslaget for neste år. Dette gjelder blant annet enkelte koronarelaterte utgifter, som antas å være midlertidige og engangsutgifter i 2022.

• Tiltak som settes i gang i løpet av budsjettåret fremskrives med helårsvirkningen.

• Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak uendret.

• Det er lagt til grunn at midlertidige tiltak for å håndtere koronasituasjonen i 2022 ikke videreføres i beregningsperioden, utover det som følger av prinsippene ovenfor.

Alle tall i tabellene nedenfor er endringer i 2023–2025 sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett for 2022, målt i 2022-kroner.

Nedenfor gis det en nærmere omtale av elementene som inngår i fremskrivingene.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger følger av et regelverk bestemt av Stortinget, og ikke en fastsatt budsjettramme. Bevilgningene har gjerne stikkordet «overslagsbevilgning». Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del. Andre store ordninger er barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse.

De regelstyrte utgiftene fremskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås i 2022, innarbeides også.

Investeringer

Som investeringer regnes bevilgninger under postgruppen 30–49. De største er investeringer i riksveier, forsvarsmateriell i Forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år. Utgiftene kan variere betydelig. Ofte vil vedtak om å sette i gang et nytt byggeprosjekt medføre et begrenset bevilgningsbehov det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Byggeprosjekter med en vedtatt kostnadsramme justeres som hovedregel etter forventet fremdrift i prosjektene. Dette gjelder også andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel IT-prosjekter. For investeringer som inngår i Nasjonal transportplan 2018–2029, og investeringer i forsvarsmateriell, er det lagt til grunn at investeringsrammene videreføres uendret.

Investeringene på postene 30–49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet. Investeringer i helseforetakene, Nye Veier AS og Bane NOR SF finansieres for eksempel med tilskudd eller investeringslån over statsbudsjettet, mens deler av veiutbyggingen finansieres med bompenger utenfor statsbudsjettet.

Engangseffekter og helårsvirkninger

For beregningsperioden gjelder engangseffekter i hovedsak koronarelaterte utgifter, som antas å være midlertidige i 2022. Videre kan salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger gi store inntekter som normalt ikke kan videreføres til senere år.

Enkelte nye tiltak iverksettes i løpet av budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette kan være tiltak innenfor utdanningssektoren som skal følge skoleåret med oppstart i august, og som får helårsvirkning året etter. For noen ordninger kan innfasingen vare over flere år.

5.3 Budsjettkonsekvenser 2023–2025

Oppsummering

Tabellene 5.1 og 5.2 oppsummerer fremskrivingene av utgiftene. Tabellene viser konsekvensene for 2023, 2024 og 2025 av regjeringens forslag til budsjett for 2022.

Fremskrivingene viser at utgiftene øker kraftig i 2023 sammenlignet med budsjettforslaget for 2022. Økningen skyldes i stor grad økte utgifter under folketrygden, som øker om lag i tråd med tidligere anslag. I tillegg øker utgiftene som følge av store byggeprosjekter i helseforetakene, nytt regjeringskvartal og ny periode med CO₂-kompensasjonsordningen. I motsatt retning trekker blant annet lavere utgifter avvikling av pelsdyrkompensasjon og ferdigstillelse av redningshelikopteranskaffelsen, samt noe lavere utgifter til vaksinering. Utover i perioden reduseres utgiftene ytterligere i tråd med at investeringsprosjekter ferdigstilles. Inntektene faller som følge av utfasing av engangsinntekter fra eiendomssalg og lavere klimakvoteinntekter i perioden.

I tabell 5.2 er fremskrivingene fordelt på drift, investeringer (nybygg, anlegg) og overføringer til andre.

Innenfor kategorien driftsutgifter forklares nedgangen i utgifter i stor grad av noe lavere utgifter til anskaffelse av vaksiner til befolkningen fra 2023 sammenlignet med forslaget til budsjett for 2022.

Noen store investeringsprosjekter, som nytt regjeringskvartal, bidrar til å trekke utgiftene opp tidlig i perioden, men, som i tidligere år, går investeringene betydelig ned i slutten av perioden. Dette skyldes at vedtatte prosjekter ferdigstilles, eller får lavere utgiftsbehov gjennom perioden. Dette gjelder blant annet igangsatte byggeprosjekter, redningshelikopteranskaffelsen og anskaffelsen av nye kampfly til Forsvaret. Normalt vil en imidlertid sette i gang nye investeringsprosjekter i årene fremover, som trekker utgiftene opp igjen, jf. omtale i avsnitt 5.5. Utgiftsøkningen underOverføringer til andre mv.skyldes i hovedsak folketrygden, nye investeringsprosjekter under helseforetakene og CO₂-kompensasjonsordningen.

Nedenfor omtales nærmere de største og viktigste tiltakene som fremkommer i tabellen.

EØS-finansieringsordningene

Utbetalingene under EØS-finansieringsordningene 2014–2021 anslås å avta frem mot avslutning denne programperioden i 2025.

Fullføringsreformen, utvidet rett til videregående opplæring

Regjeringen foreslår tilskudd for at personer uten rett til videregående opplæring kan fullføre, samt at retten til å fullføre videregående opplæring utvides fra 2023. Fra 2023 vil tilskuddet finansiere utvidet rett til videregående opplæring. Bevilgningsbehovet reduseres fra og med 2024, sammenlignet med bevilgningen i 2022.

Utfasing av midlertidig tiltak til tapt progresjon

Regjeringen foreslår midler for at skoler og barnehager kan ta igjen tapt progresjon som følge av pandemien. Bevilgningen er ettårig og medfører derfor reduksjon i bevilgningsbehovet i de kommende årene.

Studentboliger

Regjeringen foreslår 959,2 mill. kroner i 2022 til nye og gamle tilsagn til bygging av studentboliger. Ettersom utgifter til tidligere gitte tilsagn reduseres og avsluttes, synker utgiftene i årene som kommer.

Statens lånekasse for utdanning

Utgiftene under Statens lånekasse for utdanning er forventet å øke i perioden. Samtidig er utdanningsstøtten fra nye studieplasser forventet å avta i perioden, i tråd med at kapasiteten i sektoren er forutsatt å gå tilbake til det normale når situasjonen i arbeidsmarkedet normaliseres.

Internasjonale forpliktelser

Norge deltar i bl.a. EUs programmer for Erasmus+ og Horisont Europa. Anslagene er usikre, men pga. styrket krone mot euro og endret proporsjonalitetsfaktor mellom landene i EU (uten Storbritannia) er det ventet at Norges forpliktelser til programmene avtar i perioden.

Utdanningsløftet 2020 – videreføre og trappe opp 4 000 studieplasser

Regjeringen foreslår å videreføre og trappe opp studieplasser i 2022, slik at universitet og høyskoler kan opprettholde den økte opptakskapasiteten fra 2020 og 2021. Forslaget er midlertidig, og utgiftene vil reduseres i tråd med studieprogresjonen for studenter som tas opp i 2022. Kapasiteten i sektoren er forutsatt å gå tilbake til det normale når situasjonen i arbeidsmarkedet normaliseres.

Den Nationale Scene

Rehabilitering og oppgradering av Den Nationale Scene i Bergen fullføres etter planen i løpet av 2023, og tilskuddet til dette formålet bortfaller dermed fra 2024.

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Asylankomstene er forventet å holde seg lave. I 2022 er det anslått å komme 3 000 asylsøkere, og dette er teknisk forutsatt frem til 2025. Den gradvise utfasingen av utgiftene knyttet til bosetting av de mange asylsøkerne som ankom høsten 2015, fortsetter i 2022. Dette medfører en betydelig reduksjon i utgiftene på integreringsområdet frem mot 2025.

Implementering av Schengen IKT-forpliktelser

Norge er gjennom Schengen-samarbeidet forpliktet til å implementere nytt regelverk og endringer i IKT-systemer og arbeidsformer på grense-, asyl- og migrasjonsområdet i perioden 2022–2025. Implementeringen av SIS Recast, VIS Recast, Eurodac og Interoperabilitet medfører økte investeringsutgifter i 2022, som deretter reduseres.

Kontingenter for internasjonalt politiarbeid

Størrelsen på Norges kontingent til EUs grense- og kystvakt (Frontex) fastsettes av EU. Kontingenten er ventet å øke i årene fremover.

Felles operert redningshelikopterbase for Tromsø og Svalbard

Forslaget om å etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med Sysselmesterens helikoptertjeneste medfører etableringskostnader i 2022. Det tas sikte på at den nye redningshelikopterbasen blir satt i drift i løpet av 2022. Fra 2023 forventes utgiftene til tiltaket å falle som følge av at etableringskostnadene bortfaller.

Anskaffelse av nye redningshelikoptre

Det påløper også i 2022 utgifter knyttet til anskaffelsen av nye redningshelikoptre. I tillegg til kjøp av helikoptre omfatter anskaffelsen også engangsutgifter til å gjøre helikoptrene operative og utgifter til oppgradering av baser og landingsplasser ved sykehus. Fra 2023 forventes utgiftene til anskaffelsen å falle markert.

Byggeprosjekter

Det er satt i gang mange nye byggeprosjekter de siste årene, og det samlede bevilgningsnivået er høyt. Utenfor husleieordningen er det særlig oppstart av prosjektet Ocean Space Centre som påvirker bevilgningsbehovet fremover, mens det innenfor husleieordningen er likviditetsbehovet i byggeprosjektet nytt regjeringskvartal som påvirker behovet. I beregningene er det ikke tatt høyde for at det pågår forprosjektering av flere nye store byggeprosjekter som kan gi betydelige utgifter fremover.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester forventes i gjennomsnitt å øke med om lag 5,5 pst. per år som følge av vekst i både antall brukere og kostnad per bruker. Denne veksten tilsvarer den gjennomsnittlige veksten i perioden 2017–2021.

Barnevernsreformen

Barnevernsreformen fra 2022 gir kommunene økt faglig og økonomisk ansvar, og regjeringen foreslår at kommunene kompenseres for dette over rammetilskuddet med 1,3 mrd. kroner i 2022. Fra 2023 er det forutsatt at kompensasjonen øker med 0,8 mrd. kroner til 2,1 mrd. kroner.

Utgiftsveksten i folketrygden ekskl. dagpenger

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger eksklusive dagpenger, forventes å øke med om lag 8,5 mrd. kroner årlig i snitt over treårsperioden 2023–2025, tilsvarende en samlet vekst på i underkant av 26 mrd. kroner.

Veksten drives først og fremst av flere alderspensjonister. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med over 18 mrd. kroner i løpet av treårsperioden.

Det legges til grunn en stabil utvikling i det trygdefinansierte sykefraværet. Utgiftene til sykepenger er likevel ventet å øke, som følge av økt sysselsetting. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP) er ventet å reduseres med 2,5 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. I hovedsak skyldes dette effekten av de varige regelverksendringene i 2018 og 2020, og at midlertidige forlengelser av AAP-vedtak som følge av koronapandemien løper ut. Reduksjonen motsvares delvis av økte utgifter som følge av regjeringens forslag om å innføre et nytt unntak fra maksimal varighet for AAP med virkning fra 1. juli 2022.

Utgiftene til uføretrygd ventes å øke med 2,8 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Den demografiske utviklingen, gitt en konstant andel uføre i hver aldersgruppe, tilsier fortsatt vekst i antall uføre frem til 2025. I tillegg forventes økning i antall mottakere grunnet fortsatt høy overgang fra arbeidsavklaringspenger etter regelverksendringene i 2018.

Utgiftene til hjelpemidler mv. ventes å øke med 0,9 mrd. kroner i løpet av treårsperioden, blant annet grunnet demografisk utvikling. I motsatt retning trekker utgiftene til etterlattepensjoner, som ventes å gå ned med 0,2 mrd. kroner.

Basert på utviklingen de siste årene anslås den underliggende veksten i folketrygdens utgifter under Helse- og omsorgsdepartementet å øke med i overkant av 5 mrd. kroner frem til 2025. Dette skyldes i stor grad at utgiftene til legemidler er forventet å øke med 3,3 mrd. kroner.

Utgiftene til foreldrepenger under Barne- og familiedepartementet ventes å øke med 0,8 mrd. kroner frem til 2025, i hovedsak som følge av at det forventes flere mottakere og høyere gjennomsnittlig ytelse.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Statens tilskudd til AFP i privat sektor ventes å øke i årene fremover. Det skyldes fortsatt høy vekst i antall mottakere fordi AFP-ordningen i privat sektor fortsatt er under innfasing.

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Tilskuddet til Statens pensjonskasse (SPK) til offentlig tjenestepensjon øker i takt med at det blir flere pensjonister og fordi nye pensjonister har høyere pensjonsnivå enn de som faller fra. Denne økningen motvirkes i stor grad i 2023 blant annet av at premien for de statlige fristilte virksomhetene (i hovedsak AS/ASA) og lærerne øker fra 2022 til 2023.

Ettårig økt driftsbevilgning i NAV 2022

Regjeringen foreslår en ettårig bevilgningsøkning til Arbeids- og velferdsetaten på 75 mill. kroner i 2022 som følge av koronapandemien. Selv med bedre utsikter på arbeidsmarkedet og positiv vaksinesituasjon, vil ettervirkningene av pandemien prege etatens drift også i 2022.

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

Det er lagt til grunn at det vil være behov for noe koronavaksinasjon også i årene fremover, men med lavere omfang og kostnader enn i 2022. Det fremtidige behovet er svært usikkert og avhenger utviklingen i pandemien både nasjonalt og internasjonalt.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Regjeringen foreslår en ny utbetalingsprofil for investeringstilskuddene til heldøgns omsorgsplasser for tilsagn gitt fra og med 2022. Det foreslås at investeringstilskuddet utbetales i to delutbetalinger, der den første delutbetaling skjer ved byggestart og delutbetaling to når prosjektet er fullført og tatt i bruk. Delutbetaling 1 skal utgjøre 40 pst. av tilskuddet. Det foreslås samtidig at tilskuddet utbetales over seks år, og ikke fem år som i dag. Hoveddelen av tilskuddet kommer til utbetaling 2-4 år etter at tilsagnet er gitt, dvs. i 2023–2025 for tilsagn gitt i 2022. Nye tilsagn i 2022 bidrar isolert sett til å øke utgiftene i årene fremover. Etter hvert som prosjektene ferdigstilles, vil de årlige utgiftene reduseres.

Investeringer i de regionale helseforetakene

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene og statlige investeringslån. De siste årene har det kommet flere investeringsprosjekter inn i investeringslånsordningen. I 2022 foreslår regjeringen nye investeringslån til byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus, nytt bygg for samling av sykehusbasert psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus og utbygging ved Sykehuset Telemark i Skien. Utbetalingene de kommende årene vil følge fremdriften i prosjektene. Anslaget for utgiftene til investeringslån vil over tid motsvares av inntekter når midlene betales tilbake.

Barnetrygd og fritidskort

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med fritidskort fra høsten 2022, for å starte en nasjonal utrulling. Utvidelsen får helårsvirkning i 2023. Utgiftene til barnetrygd er forventet å falle noe frem mot 2025, i hovedsak som følge av mindre fødselskull.

Grønn plattform

I forbindelse med Prop. 127 S (2019–2020) foreslo regjeringen å bevilge 333 mill. kroner årlig til Grønn plattform i perioden 2020–2022. Plattformen er en felles arena for utlysninger under Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva. Utgiftene utgår dermed fra 2023.

Oppfølging av områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Regjeringens oppfølging av områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet skal gi bedre brukervennlighet og et mer effektivt virkemiddelapparat. Med bakgrunn i tiltakene og effektiviseringspotensialet som ble identifisert foreslår regjeringen å hente ut effektiviseringsgevinster i årene fremover.

Helårseffekt av reduksjon i nettolønnsordningen

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen NIS lasteskip i utenriksfart, samt å innføre makstak på 189 000 kroner i alle resterende ordninger bortsett fra NIS-generell. Siden ordningen utbetales i seks terminer hvorav fire er i inneværende år er helårseffekten av endringene større enn budsjetteffekten i 2022. Anslåtte utbetalinger forventes derfor å reduseres ytterligere i 2023.

Kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold. Det er anslått at Stortingets vedtak 4. juni 2021 om endringer i lov om forbud mot hold av pelsdyr og tilhørende anmodningsvedtak øker bevilgningsbehovet i 2022 med 1,1 mrd. kroner. Ettersom opplegget for erstatning i hovedsak er fastsatt kan det antas at det meste av kompensasjonen vil utbetales i 2022.

Ulønnsomme posttjenester

Utgiftene til Posten er stigende. Samferdselsdepartementet anslår at utgiftene de neste årene vil øke med omtrent 300 mill. kroner årlig dersom det ikke foretas endringer i Postens leveringsplikt.

IKT-prosjekter i Skatteetaten

Det pågår og foreslås flere IKT-prosjekter i Skatteetaten, blant annet utvikling av nytt mva.-system (Memo), digitalisert skattemelding for næringsdrivende, lønnstakere og pensjonister (Sirius) og steg 1 i moderniseringen av innkrevingsområdet. Utgiftene til IKT-prosjektene forventes å øke noe i 2023, før de reduseres etter som prosjektene ferdigstilles.

CO₂-kompensasjonsordningen for industrien

Utgiftene til CO₂-kompensasjonsordningen for industrien forventes å øke betydelig i årene fremover, hovedsakelig som følge av høyere anslått kvotepris. I 2023 anslås utgiftene til det dobbelte av foreslått bevilgning i 2022. Anslagene for kompensasjon utover i perioden er meget usikre. Utgiftene vil blant annet påvirkes av utviklingen i kvoteprisen, nivået på de kompensasjonsberettigede bedriftenes produksjon og kraftforbruk, og eventuelle nye bedrifter som blir kompensasjonsberettiget i løpet av perioden. Hydrogenproduksjon er støtteberettiget i ny periode og kan øke utgiftene betydelig. Utbetalingene anslås til hhv. 5,6 mrd. kroner i 2023, 6,2 mrd. kroner i 2024 og 6,2 mrd. kroner i 2025.

Nye kampfly – midlertidig økning

I Langtidsplanen for forsvarssektoren er det lagt til grunn at det frem mot 2024 skal anskaffes inntil 52 nye F-35 kampfly. Det er samtidig lagt til grunn en midlertidig bevilgningsøkning på 22–28 mrd. kroner (2012-prisnivå) samlet over anskaffelsesperioden. Stortinget har tidligere gitt bestillingsfullmakt for totalt 52 kampfly for levering i perioden 2015–2024. Behovet for midlertidig bevilgningsøkning på Forsvarsdepartementets budsjett knyttet til kampflyanskaffelsen nådde et toppunkt i 2017, og reduseres gradvis fra 2018 frem til anskaffelsesperiodens slutt.

Tiltak etter kvikkleireskredet i Gjerdrum

Regjeringen foreslår en særskilt bevilgning på 100 mill. kroner til gjennomføring av krisetiltak etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune i 2022, som fases ut i årene etter.

Langskip – fangst og lagring av CO₂

Regjeringen foreslår å bevilge 3,45 mrd. kroner til Langskip-prosjektet for fangst, transport og lagring av CO₂i 2022. Dersom prosjektet følger planlagt fremdrift, vil bevilgningsnivået i 2023 og 2024 ligge på hhv. 1,84 og 1,25 mrd. kroner. Når prosjektet går over i en driftsfase, vil bevilgningen i snitt utgjøre om lag 75–80 pst. av anslåtte årlige driftskostnader i 10 år. Anslagene er ikke medregnet eventuelle tilskudd til Fortum Oslo Varme som regjeringen har åpnet for å støtte på visse vilkår.

Inntekter

Det er bare mindre endringer på inntektssiden i perioden.

5.4 Handlingsrommet i de nærmeste årene

Som omtalt i Perspektivmeldingen 2021 vil høyere budsjettunderskudd på kort sikt øke utfordringene med bærekraften i statsfinansene på lengre sikt. Fremtidige generasjoner vil indirekte betale for dagens offentlige forbruk gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk. Med budsjettforslaget for 2022 vil regjeringen starte tilbakevendingen til et mer bærekraftig utgiftsnivå i offentlig sektor. Når utgiftsnivået er brakt ned, vil det videre handlingsrommet i budsjettpolitikken i hovedsak følge av utviklingen i skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien, utviklingen i Statens pensjonsfond og bindinger på utgiftssiden.

Skatte- og avgiftsinntektene forventes å øke over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene (gitt uendret skatte- og avgiftssystem). For årene fremover anslås den underliggende veksten i skatte- og avgiftsinntektene å styrke budsjettet med 10 mrd. 2022-kroner per år, mot 18 mrd. kroner i perioden 2011–2019. Anslaget er satt ned de siste årene, blant annet på grunn av at avgiftssystemet brukes for å gjøre det mer attraktivt å velge klimavennlige kjøretøy.

Regjeringens forslag til budsjett inneholder nye skatte- og avgiftslettelser i 2022 på 0,2 mrd. kroner bokført. Skatte- og avgiftsopplegget for 2022 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2021–2022)Skatter, avgifter og toll 2022.

Bruken av olje- og fondsinntekter har økt markert siden 2001 og blitt en stadig viktigere finansieringskilde i de årlige statsbudsjettene. Om lag 20 pst. av statsbudsjettets utgifter finansieres med overføringer fra Statens pensjonsfond utland. Nå er vi i en ny fase i finanspolitikken. I årene fremover avtar innskuddene til fondet i takt med den forventede nedgangen i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten. Det gir lavere forventet vekst i Statens pensjonsfond utland, og rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter er dermed svært begrenset. Det anslås at den årlige bruken av fondsinntekter i gjennomsnitt kan øke med 3–5 mrd. 2022-kroner i den neste tiårsperioden.

Fremskrivingene viser at utgiftene øker i 2023 sammenlignet med budsjettforslaget for 2022. Økningen skyldes i stor grad økte utgifter under folketrygden, som øker i tråd med tidligere anslag, rundt 8 mrd. kroner årlig. I tillegg øker utgiftene som følge av store byggeprosjekter i helseforetakene, nytt regjeringskvartal og ny periode med CO₂-kompensasjonsordningen. I motsatt retning trekker blant annet lavere utgifter til avvikling av pelsdyrkompensasjon og ferdigstillelse av redningshelikopteranskaffelsen, samt noe lavere utgifter til vaksinering. Utover i perioden reduseres utgiftene ytterligere i tråd med at investeringsprosjekter ferdigstilles.

Fremskrivingene viser de fremtidige konsekvensene av regjeringens budsjettforslag for 2022. Effektiviseringstiltak som øker handlingsrommet, slik som videreføring av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, er ikke tatt med i fremskrivingene. Reformen frigjør årlig om lag 1,9 mrd. kroner til prioriterte formål i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Fremskrivingene omfatter ikke eventuelle utgiftsøkninger blant annet for helse- og omsorgstjenester som følge av at det blir flere eldre. Det er heller ikke tatt hensyn til opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger som ikke er en del av regjeringens budsjettforslag for 2022. Flere av disse innebærer i sum vesentlige bindinger på handlingsrommet i fremtidige budsjetter. Planlagte satsinger og ambisjoner er nærmere omtalt i avsnitt 5.5.

Det samlede handlingsrommet i budsjettet i årene fremover er usikkert og avhenger av politiske beslutninger, men vil trolig være mindre enn i årene vi har bak oss.

5.5 Planer, satsinger og ambisjoner

Flere langsiktige planer, mål og byggeprosjekter vil kreve økte bevilgninger de nærmeste årene. Det kan bli nødvendig å redusere andre utgifter for å gi rom for disse. I tillegg kan det bli behov for å håndtere større utgifter som er vanskelige å forutse, som finanskrisen i 2009, det store antall asylankomster i 2015 og virusutbruddet i 2020.

Utgiftsvekst til befolkningsendringer

Flere eldre gir økt behov for helse- og omsorgstjenester, og behovet øker med gjennomsnittsalderen i befolkningen. Gruppen som er eldre enn 80 år, vil øke mye raskere fremover: De siste ti årene har det i gjennomsnitt blitt om lag 1 100 flere personer i denne gruppen hvert år. I årene 2021–2024 blir det i gjennomsnitt 8 000 flere hvert år – og veksttakten tiltar. Aldring bidrar til å øke demografikostnadene i helseforetakene og kommunene. Endringene i befolkningen samlet anslås å bidra til å øke kostnadene i helseforetak og kommuner med om lag 4 mrd. kroner årlig de nærmeste årene.

Satsinger og ambisjoner

Nasjonal transportplan

Meld. St. 20 (2020–2021)Nasjonal transportplan 2022–2033legger opp til en ramme for statlige midler på 1 076 mrd. kroner i årene 2022–2033, i tillegg til 123 mrd. kroner i bompenger (prisnivå 2021). I budsjettet for 2022 er utgiftene til NTP-formål foreslått økt reelt med 1,2 mrd. kroner til totalt 81,5 mrd. kroner. Ressursbruken i det enkelte budsjettår vil bli tilpasset det samlede økonomiske opplegget i statsbudsjettet, innenfor rammene som følger av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi. Endringer i det budsjettmessige handlingsrommet fremover vil kunne påvirke innfasing og gjennomføring av planen.

Langtidsplanfor forsvarssektoren

I ny langtidsplan for forsvarssektoren tas det sikte på at forsvarsbudsjettet i 2028 skal ligge 17,3 mrd. over saldert budsjett for 2020 (2021-prisnivå). Regjeringen vil komme tilbake til den konkrete opptrappingen og innretningen av forsvarsrammen i det enkelte budsjettår. I 2022 foreslår regjeringen å bevilge om lag 2,2 mrd. kroner til oppfølging av langtidsplanen.

Byggeprosjekter

De siste årene har staten satt i verk en rekke nye byggeprosjekter. Sammenlignet med 2021 foreslås det å øke bevilgningen til bygg i statlig sivil sektor og investeringslån til sykehusprosjekter i 2022 med om lag 2,2 mrd. kroner. Byggingen av nytt regjeringskvartal binder opp betydelige midler i årene fremover. I tillegg er flere byggeprosjekter under prosjektering, blant annet i universitets- og høyskolesektoren og justissektoren. Utgiftene ved faktisk gjennomføring av slike bygg etter prosjektering vil være omfattende, men er krevende å anslå nøyaktig nå. Det er heller ikke tatt stilling til eller er kjent når eventuell byggestart for de ulike prosjektene vil være.

Store sykehusprosjekter finansieres delvis gjennom statlige investeringslån til helseforetakene. Omfanget av helseforetakenes investeringslån har økt de siste årene. I 2014 ble det bevilget 1,6 mrd. kroner. For 2022 foreslår regjeringen om lag 7,3 mrd. kroner til utbetaling av investeringslån til helseforetakene.

FoU-bevilgninger – 1 pst. av BNP

Regjeringen har en ambisjon om å øke den offentlige forskningsinnsatsen ut over 1 pst. av BNP i en omstillingsfase, jf. langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. I 2022 ligger samlede FoU-bevilgninger anslagsvis 7,5 mrd. kroner over 1 pst. av BNP, og 3,7 mrd. kroner over 1 pst. av BNP dersom Skattefunn holdes utenfor. Kostnaden ved å videreføre en FoU-innsats på 1 pst. av BNP over tid anslås til om lag 0,7 mrd. 2022-kroner årlig. Som følge av virusutbruddet kan imidlertid veksten i BNP på kort sikt bli noe høyere enn trend. Dette vil øke kostnadene ved å videreføre målet, både på kort og lang sikt.

Norsk deltakelse i flere av EUs rammeprogram i neste programperiode gir også betydelige bevilgninger til FoU i årene fremover.

Bistand – 1 pst. av anslått BNI

Ved behandlingen av 2017-budsjettet vedtok Stortinget følgende: «Stortinget ber regjeringen avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter.» Dersom man legger til grunn at anslått BNI vokser i takt med BNP for Fastlands-Norge, innebærer oppfølging av anmodningsvedtaket at bistandsbudsjettet må øke med anslagsvis 0,8 mrd. 2022-kroner årlig.