4 Utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2009–2022
4.1 Innledning
Kapitlet presenterer realvekst for utgiftsområder i perioden 2009–2022. Beregningene av realvekst gir uttrykk for ressursbruken på utgiftssiden i budsjettet, og viser utviklingen i bevilgningene til utgiftsområdene over tid, korrigert for prisstigning og endret oppgavefordeling.
Endringer i statsbudsjettets utgifter følger både av nye prioriteringer og tidligere vedtak. Enkeltområder kan vise sterk eller svak utgiftsvekst som følge av demografiske endringer og lovfestede forpliktelser. Eksempler på dette er utgifter til pensjons- og trygdeutbetalinger.
På enkelte områder kan det over tid være store forbedringer i tjenester uten økt ressursbruk. Økt produktivitet vil i mange statlige virksomheter både bidra til økt tjenesteproduksjon og økt kvalitet. Slike forbedringer er imidlertid vanskelige å måle presist i statsforvaltningen. Hvordan tildelte midler brukes er også viktig for resultatoppnåelsen på områdene. Beregningene av realvekst viser derfor ikke resultatet av politikken på utgiftsområdene. Utviklingen i statens utgifter gir ikke nødvendigvis et godt uttrykk for prioriteringen på områder hvor skatte- og avgiftspolitikken er viktig for rammevilkårene.
Beregningene tar utgangspunkt i tall fra statsregnskapet, anslag på regnskap for 2021 og forslag til budsjett for 2022. Anslag på regnskap 2021 inkluderer tilleggsbevilgninger våren 2021. Særskilte bevilgninger knyttet til pandemien trekker opp veksten for perioden 2013 til 2021. Dette bidrar samtidig til å forklare lav og negativ vekst på en del utgiftsområder fra 2021 til 2022.
Det er i hovedsak korrigert for endringer i statsbudsjettets inndeling. Beregningen er basert på statsbudsjettets kapittel- og postinndeling for 2022-budsjettet, jf. nærmere omtale av datagrunnlaget og beregningsmetoden i boks 4.1.
4.2 Samlet utgiftsvekst for statsbudsjettet
Figur 4.1 viser statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst (medregnet folketrygden) i perioden 2009–2022.
I 2020 ble utgiftsveksten svært høy som følge av de ekstraordinære tiltakene i møte med pandemien. Den reelle underliggende utgiftsveksten for 2020 er nå beregnet til 8,8 pst. Veksten fra 2020 til 2021 er nå anslått til 1,0 pst., mot -4,6 pst. da budsjettet for 2021 ble fremmet høsten 2020. Økningen skyldes en rekke tilleggsbevilgninger gjennom 2021.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2021 til 2022 anslås til -3,4 pst., som er vesentlig lavere enn anslått vekst fra 2020 til 2021. Reduksjonen skyldes i hovedsak utfasing av pandemirelaterte utgifter fra 2021.
Figur 4.1 Reell, underliggende utgiftsvekst på statsbudsjettet, prosentvis vekst.
Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå
Boks 4.1 Datagrunnlaget for beregningene
Grunnlagsdataene i dette avsnittet er hentet fra offisielle regnskaper, budsjettets stilling for 2021 og budsjettforslaget i Gul bok 2022. For noen bevilgninger har det vært nødvendig å foreta en skjønnsmessig gruppering på områder. Lånetransaksjoner er i sin helhet holdt utenfor beregningene.
I analyseperioden har det vært foretatt funksjonsendringer mellom departementene, omlegginger i budsjetteringspraksis og omorganiseringer av statlige virksomheter. Det er derfor foretatt flere korreksjoner for at dataene skal bli sammenlignbare mellom år. Det gjelder for eksempel overgang til bruttobudsjettering og omdanning av statlige virksomheter. Merverdiavgiftsreformen i 2015 innebærer at statlig betaling av merverdiavgift utgiftsføres på et sentralt samlekapittel, i stedet for under den enkelte utgiftspost. Berørte kapitler er korrigert bakover i tid ved å trekke ut et tilsvarende uttrekk som i 2015 i årene tilbake til 2009. Fra og med 2017 har de fleste statlige virksomheter som ikke tidligere betalte pensjonspremie betalt en sjablongmessig beregnet pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Fra 2022 innføres virksomhetsspesifikk hendelsesbasert pensjonspremie for statlige virksomheter. I den forbindelse er tilskuddet til Statens pensjonskasse under kap. 612 økt med 1,1 mrd. kroner mot en tilsvarende netto nedjustering av virksomhetenes bevilgninger. Bevilgningene i tidligere år er korrigert for omleggingen, slik at realveksten mellom år ikke skal påvirkes av 2017- og 2022-reformen. Korreksjonene medfører at det for utgiftsområdene ikke er direkte samsvar mellom de tallene som er brukt her, og de som finnes i andre publikasjoner. Ved endret funksjonsdeling som følge av endret regjeringssammensetning i 2019, presenteres likestillingsområdet somKultur- og likestilling, mensKirke- og livssynsamfunninngår iBarn, familie, tros- og livssynssamfunn.
I enkelte tilfeller kan store overførte beløp mellom budsjettårene, bruk av merinntektsfullmakter og lignende gi feil inntrykk av reelle endringer fra ett år til ett annet.
Alle beløp er oppgitt i nominelle priser. For årene 2009–2020 er det tatt utgangspunkt i regnskapstall, mens 2021-tallene er budsjettets stilling inkludert tilleggsbevilgninger hittil i år, samt forventede tilleggsbevilgninger i høst.
Realveksten er beregnet ved hjelp av prisindekser fraDet tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjøreneog Statistisk sentralbyrå, blant annet fra nasjonalregnskapet. Disse prisindeksene er valgt for å gi et best mulig uttrykk for utgiftsveksten på områdene. Prisindeksene i beregningene gjelder for relativt brede grupper som statlig lønn, andre driftsutgifter, investeringer og overføring til kommuneforvaltningen og private. Tallene for realvekst vil i disse tilfellene ikke gi et fullt ut dekkende uttrykk for ressursinnsatsen de enkelte år målt i faste priser.
Realveksten er beregnet basert på bruken av innsatsfaktorer i de enkelte statlige virksomheter. Den årlige veksten i statlige virksomheters produktivitet vil dermed ikke være reflektert i realveksten i dette kapitlet.
4.3 Realvekst på statsbudsjettets utgiftsområder
Tabell 4.1 viser årlig realvekst i prosent innenfor utgiftsområder. Figur 4.2 viser utgiftenes størrelse i 2022. Tallene er fra statsregnskapet, anslag på regnskap for 2021 og forslag til budsjett for 2022. Folketrygden er holdt utenom i dette avsnittet og omtales i avsnitt 4.5.
Bevilgningene tilinternasjonal bistandunderUtenriksdepartementet foreslås økt betydelig fra 2021 til 2022. Endringen følger av at regjeringen foreslår å følge opp målet om 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand. Anslått BNI øker vesentlig sammenlignet med 2021. De foreslåtte bevilgningsøkningene gjelder særlig klimaområdet, nødhjelp og humanitær bistand samt tiltak mot de sosioøkonomiske konsekvensene av pandemien. Bevilgningene inkludert i kategorien for internasjonal bistand i tabell 4.1, er ikke helt tilsvarende det som rapporteres som ODA-godkjent bistand i tråd med OECDs regelverk. Blant annet er ikke flyktningutgifter i Norge og klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet inkludert, for å unngå overlapp med andre kategorier.
Tabell 4.1 Utviklingen i utgiftsområder 2009–2022. Nominelle tall i mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst
Nominell verdi | Gjennomsnittlig årlig realvekst | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Utgiftsområde | 2009 | 2013 | 2021 | 2022 | 2009– 2013 | 2013– 2021 | 2021– 2022 |
Internasjonal bistand1 | 22,1 | 25,5 | 33,3 | 36,1 | -0,1 % | 0,6 % | 7,2 % |
Utdanning | |||||||
– Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager | 6,5 | 8,1 | 16,2 | 15,9 | 2,6 % | 6,1 % | -3,7 % |
– Høyere utdanning og forskning under Kunnskapsdepartementet | 37,8 | 45,3 | 68,3 | 70,6 | 1,4 % | 2,7 % | 2,0 % |
Kultur og likestilling | 11,4 | 14,5 | 25,3 | 21,7 | 2,6 % | 4,2 % | -15,2 % |
Rettsvesen og beredskap inklusiv Svalbardbudsjettet | 19,8 | 26,8 | 45,5 | 42,7 | 3,8 % | 3,2 % | -7,6 % |
Utlendingsområdet inkl. integrering av innvandrere | 9,9 | 13,4 | 11,3 | 10,2 | 4,4 % | -4,7 % | -11,1 % |
Kommunal og modernisering utenom kommunale rammetilskudd | 13,2 | 15,2 | 20,4 | 21,7 | 0,8 % | 1,0 % | 3,9 % |
Arbeid og sosiale formål | 26,2 | 27,3 | 41,5 | 38,4 | -2,4 % | 2,4 % | -8,7 % |
Helse | |||||||
– Spesialisthelsetjenesten | 96,1 | 117,5 | 180,4 | 181,8 | 1,5 % | 2,7 % | -1,9 % |
– Andre helseformål | 8,5 | 9,9 | 32,1 | 22,2 | 1,2 % | 12,8 % | -32,2 % |
Barn, familie, tros- og livssynssamfunn | 24,1 | 25,9 | 33,9 | 34,0 | -0,4 % | 1,1 % | -1,2 % |
Næringsformål | |||||||
– Næring og fiskeri | 9,6 | 10,0 | 31,0 | 16,4 | -2,7 % | 12,0 % | -47,7 % |
– Landbruk og mat | 15,0 | 17,0 | 21,1 | 22,3 | -0,7 % | -0,1 % | 2,7 % |
Olje og energi utenom statlig petroleumsvirksomhet | 3,2 | 4,8 | 5,9 | 6,7 | 7,1 % | -0,4 % | 12,3 % |
Samferdselsformål | |||||||
– Vei- og jernbaneformål | 22,4 | 34,6 | 71,0 | 71,7 | 8,2 % | 6,3 % | -0,5 % |
– Andre samferdselsformål | 4,2 | 5,6 | 17,1 | 12,6 | 3,6 % | 11,7 % | -27,5 % |
Forsvarsformål2 | 32,4 | 36,3 | 59,1 | 62,2 | -0,8 % | 3,4 % | 3,8 % |
Klima og miljø3 | 6,5 | 8,4 | 16,5 | 16,7 | 3,3 % | 5,8 % | -0,3 % |
Statlig administrasjon, EØS-finansierings-ordninger mv. | 17,6 | 19,7 | 30,5 | 31,8 | -0,7 % | 2,1 % | 2,5 % |
Underliggende utgiftsvekst i statsbudsjettet, samlet | 1,7 % | 2,8 % | -3,4 % | ||||
Rammeoverføringer til kommunene | 115,9 | 150,2 | 204,3 | 201,3 | |||
Kompensasjon for merverdiavgift til offentlig forvaltning og private | 20,5 | 23,8 | 39,9 | 40,3 | |||
Renter på statsgjeld | 20,3 | 12,3 | 10,2 | 10,7 | |||
Statlig petroleumsvirksomhet | 24,7 | 33,6 | 26,0 | 26,5 | |||
1Internasjonal bistandinkluderer ikke bevilgninger til klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet, ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge, kapitaltransaksjoner (kapital til Norfund/Klimainvesteringsfondet) eller bevilgninger under Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet eller Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
2Forsvarsformåler her definert annerledes enn ved rapportering til NATO. Blant annet er ikke bevilgninger til anskaffelsen av nye redningshelikoptre inkludert i tabellen.
3Politikkområdet omfatter utgifter til klima- og miljøtiltak kun på Klima- og miljødepartementets områder.
Kilde: Finansdepartementet
Boks 4.2 Rammeoverføringer til kommuneforvaltningen
Flere offentlige velferdsordninger finansieres av kommunene. Dette gjelder blant annet barnehage, grunnskole, primærhelsetjenester og eldreomsorg. Kommuneforvaltningens viktigste inntektskilder er kommuneskatt og overføringer fra staten. Overføringene fra staten er generelle rammeoverføringer og øremerkede tilskudd til spesifikke formål. Rammeoverføringene fra staten til kommuner og fylkeskommuner er ikke fordelt på de enkelte kommunale utgiftsformålene. Beregningene for de statlige bevilgningene under utgiftsområdene inkluderer bare de øremerkede tilskuddene til kommunene og ikke finansiering gjennom rammetilskudd.
I analyseperioden er det foretatt større endringer i oppgavefordelingen mellom staten og kommunene/fylkeskommunene, blant annet på samferdselsområdet som del av forvaltningsreformen i 2010. Fra 2011 er de øremerkede tilskuddene til barnehager innlemmet i rammetilskuddene til kommunesektoren. Det innebærer at veksten i utgiftene til barnehager under politikkområdet opplæring og barnehager i avsnitt 4.3 bare inkluderer enkelte mindre statlige øremerkede bevilgninger til barnehager. Videre ble det på helseområdet innført kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i 2012. I den sammenheng ble det fra 2012 overført 5,6 mrd. kroner fra helseforetakene til kommunene. Ordningen med kommunal medfinansiering ble avviklet i 2015, og midlene knyttet til dette ble ført tilbake til helseforetakene. Det er i beregningene korrigert for disse endringene slik at tallene skal bli sammenlignbare mellom år. Det samme er gjort for kompensasjon for opphevelse av veifritaket i merverdiavgiftsloven fra 1. januar 2013. Fra 2020 er en rekke øremerkede tilskudd innlemmet i rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Dette utgjør om lag 5 mrd. kroner. Fra 2022 er rammetilskuddet økt med 1,3 mrd. kroner, som følge av barnevernsreformen. Det er korrigert for disse innlemmingene i tallene for rammeoverføringer til kommuner og fylkeskommuner og i presentasjonen av realveksten for de berørte politikkområdene.
Skattenes andel av samlede inntekter for kommunene og fylkeskommunene har blitt justert i løpet av perioden, og dette reflekteres i størrelsen på de statlige overføringene til kommuneforvaltningen. Disse endringene er det i hovedsak ikke korrigert for i rammeoverføringene til kommuneforvaltningen i beregningene i dette kapitlet. For en samlet omtale av kommuneøkonomien henvises det til kap. 3.2 i Nasjonalbudsjettet 2022.
Statlige bevilgninger tilopplæring og barnehagergjelder i all hovedsak bevilgninger til grunnopplæring (herunder kvalitetsutvikling og private skoler), statlige øremerkede tilskudd til barnehager og voksenopplæring. Tabellen viser en reell nedgang på området fra 2021 til 2022. Nedgangen skyldes i hovedsak utfasing av ekstraordinære ettårige tiltak i møte med pandemien. Veksten fra 2013 til 2021 kan i stor grad tilskrives økte utgifter i grunnopplæringen og barnehager, hvor utgiftene har økt med 6,6 pst. og 7,3 pst. årlig i perioden. Utgiftene til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen og barnehager har relativt sett vokst mest, med henholdsvis 11,2 pst. og 7,3 pst. årlig i perioden 2013–2021. Det er korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet.
Høyere utdanning og forskningunder Kunnskapsdepartementet består i hovedsak av bevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsbevilgninger under Kunnskapsdepartementet. Økningen fra 2021 til 2022 fordeles med 1,9 pst. økning til høyere utdanning og 2,8 pst. økning til forskning. Bevilgningene til studieplasser øker også i forslaget til statsbudsjett for 2022. Samtidig er utgifter til rentestøtte økt, som følge av at anslått rentenivå i 2022 er høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2021. Utgiftene til høyere utdanning utenom forskning har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,3 pst. i perioden 2009–2013. I perioden 2013 til 2021 utgjør den gjennomsnittlige årlige utgiftsveksten i høyere utdanning utenom forskning 2,4 pst. NIFU publiserer årlig en oversikt over nivået på de samlede bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) på statsbudsjettet og utviklingen over tid, jf. omtale i avsnitt 4.6.
Innenfor områdetkultur og likestilling1er nivået lavere i 2022 sammenliknet med 2021. Likestillingsområdet er presentert sammen med kultur, mens trossamfunn er overført Barne- og familiedepartementet. Den gjennomsnittlige årlige veksten er på 2,6 pst. i perioden 2009 til 2013 og 4,2 pst. fra 2013 til 2021 viser at ressursinnsatsen på området er vesentlig økt fra 2009 til i dag. Mye av veksten skyldes ekstraordinære bevilgninger i 2020 og 2021 som følge av pandemien. Nedtrappingen av støttetiltak forklarer også nedgangen fra 2021 til 2022. Det er tatt hensyn til flytting av bevilgning til studieforbund fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet i 2021.
Bevilgningene tilrettsvesen og beredskaphar hatt en gjennomsnittlig årlig realvekst på 3,4 pst. i perioden 2009 til 2021. Veksten skyldes blant annet investeringer i landsdekkende nødnett, redningshelikoptre, politihelikoptre, nytt beredskapssenter for politiet og sikrede datasentre i justissektoren og økt bevilgning 2021 som følge av pandemien. Når det samlede bevilgningsnivået går ned 7,6 pst. fra 2021 til 2022, skyldes det hovedsakelig at refusjoner til kommunene og statsforvalterne for ordningen med karantenehotell faller bort etter pandemien.
Utlendingsområdetomfatter Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, utgifter i forbindelse med innkvartering av asylsøkere og integrering av innvandrere, i tillegg til grunnopplæring av asylsøkere, barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige og statlige utgifter til kommunale barneverntiltak for flyktninger og asylsøkere. Utgiftene varierer fra år til år som følge av variasjoner i tilstrømningen av asylsøkere. Det store antallet ankomster høsten 2015 medførte spesielt høye utgifter på området i 2015, 2016 og 2017. Nedgangen fra 2021 til 2022 skyldes særlig at utgiftene til integreringstilskudd og tilskudd til bosetting av flyktninger i kommunene reduseres med 1,0 mrd. kroner, i hovedsak som følge av at de bevilgningsmessige effektene av de store asylankomstene i 2015 avtar.
Figur 4.2 Statsbudsjettets utgifter i 2022, mrd. kroner
Kilde: Finansdepartementet
Områdetkommunal og modernisering2omfatter i hovedsak statsforvalterembetene, statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning m.m. På grunn av oppstart og ferdigstillelse av byggeprosjekter vil utgiftene til slike prosjekter kunne variere betydelig mellom år. Utgiftene til kommunal- og moderniseringsformål utenom rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner anslås å øke reelt med 3,9 pst. fra 2021 til 2022. Mye av veksten fra 2013 til 2021 skyldes ekstraordinære tiltak videreført i 2021.
Utgiftsområdetarbeid og sosiale formålviser en nedgang fra 2021 til 2022. Dette skyldes blant annet redusert bevilgning til arbeidsmarkedstiltak og til NAV. Tilskuddet til Statens pensjonskasse reduseres som følge av at oppdaterte lønnsvekstforutsetninger gir økte premieinntekter i 2022. Det er korrigert for innføring av virksomhetsspesifikk hendelsesbasert premiebetaling for statlige virksomheter fra 2022. Fra 2022 er ansvaret for boliglånsordningen, yrkesskadeforsikring og gruppelivsforsikring for statsansatte overført fra ASD til KMD. Det var en reell nedgang i bevilgningsnivået på området gjennom perioden 2009 til 2013. Nedgangen kan primært forklares med utfasing av høye utgifter i begynnelsen av perioden til gjennomføring av NAV-reformen og til IKT-arbeid i forbindelse med pensjonsreformen. Fra 2013 til 2021 er utgiftsnivået for området samlet sett økt noe.
Bevilgningene tilspesialisthelsetjenestenanslås å gå ned med 1,9 pst. fra 2021 til 2022. Noe av nedgangen skyldes ekstraordinære bevilgninger i 2020 og 2021 som følge av pandemien. Tilførselen av driftskreditt til de regionale helseforetakene er redusert med 0,7 mrd. kroner fra 2021 til 2022 som følge av redusert differanse mellom anslått pensjonspremie og -kostnad. Tallene omfatter også bevilgninger til investeringslån, som helseforetakene tilbakebetaler over tid. Disse bevilgningene varierer mye fra år til år, blant annet avhengig av fremdriften i tidligere igangsatte prosjekter. Betaling av avdrag på investeringslån er trukket fra de samlede utgiftene i tabell 4.1. Holdes investeringslån utenfor, er nedgangen på området 1,4 pst.
Veksten i bevilgninger til spesialisthelsetjenesten er korrigert for endret ansvarsfordeling mellom sykehusene og kommuneforvaltningen i forbindelse med Samhandlingsreformen i 2012, og avviklingen av ordningen med kommunal medfinansiering i 2015. Samtidig er bevilgningen i 2009 på 7,3 mrd. kroner for å dekke opparbeidede driftskreditter i perioden 2002 til 2008 holdt utenfor beregningene. I perioden fra 2009 har helseforetakene overtatt ansvar for finansieringen av enkelte legemidler fra folketrygden. Det er korrigert for dette i realvekstberegningene.
OmrådetAndre helseformålbestår av tiltak for folkehelsen, helseforvaltning, støtte til helse- og omsorgstjenester i kommunene, tannhelse og oppbygging av kunnskap og kompetanse. Fra 2021 til 2022 anslås det at utgiftene går ned med 32,2 pst. Den kraftige nedgangen skyldes ekstraordinære bevilgninger i 2021 som følge av pandemien, herunder bevilgninger til vaksine mot covid-19. For perioden 2013 til 2021 forventes en gjennomsnittlig årlig realvekst på 12,8 pst. En av årsakene til den sterke veksten i denne perioden er utbetaling av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i kommunene og ekstraordinære bevilgninger i 2021 som følge av pandemien.
Områdetbarn, familie, tros- og livssynssamfunnomfatter barne- og familievern, barnetrygd, kontantstøtte og tiltak innen tros- og livssynssamfunn. Utgiftene anslås å gå ned med 1,2 pst. i 2022. Barnevernsreformen trer i kraft i 2022, og innebærer at kommunene skal ta et større ansvar for tjenesten. Dette er hensyntatt i tallene. Satsene for barnetrygd ble holdt nominelt uendret i perioden fra 2009 til 2019. Det innebærer en reell nedgang i utbetalt barnetrygd, som har redusert veksten på området barn, familie og likestilling i alle år i denne perioden. Som følge av økt sats i både 2020 og i 2021, øker nå utgiftene til barnetrygd. Utgiftene til tilskudd til tros- og livssynssamfunn har økt betydelig som følge av at staten i 2021 overtok ansvaret for den kommunale delen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tidligere finansiert gjennom kommunenes rammetilskudd under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og på grunn av endringer i medlemstall samt ny lov om tros- og livssynssamfunn. Samtidig har det vært flere ekstraordinære bevilgninger i 2021, blant annet til tiltak rettet mot sårbare grupper.
Områdetnæring og fiskerireduseres kraftig fra 2021 til 2022. I all hovedsak skyldes dette ekstraordinære engangsbevilgninger i 2021 bl.a. til midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall og tilskudd til etablerere og bedrifter under Innovasjon Norge som følge av koronapandemien. Fra 2022 er ansvaret for SDØE overført fra OED til NFD.
Områdetlandbruk og matgjelder i hovedsak bevilgninger i forbindelse med jordbruksavtalen. Budsjettstøtten over jordbruksavtalen har reelt sett vært stabil i perioden 2013–2021. Dette må blant annet ses i sammenheng med at antall årsverk i næringen har blitt redusert med i overkant av 1,5 pst. per år de siste årene. Budsjettstøtten over jordbruksavtalen per bruk og per årsverk har økt i faste priser gjennom perioden 2013–2021 sett under ett. Støtte som gis gjennom målpriser og jordbruksfradrag fremkommer ikke på utgiftssiden av budsjettet. For 2022 anslås en økning på 2,7 pst. som i stor grad skyldes økt bevilgning til tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold.
Områdetolje og energi (eksklusiv statlig petroleumsvirksomhet)inkluderer Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, overføring til Norges forskningsråd og tiltak for å fremme CO2-håndtering. Fra 2022 er ansvaret for Petoro AS overført til Nærings- og fiskeridepartementet. Området viser en økning på 12,2 pst fra 2021 til 2022. Økningen skyldes forslag til økte bevilgninger til demonstrasjonsprosjektet Langskip for fangst, transport og lagring av CO2. Årlig, gjennomsnittlig nedgang fra 2013 til 2021 er -0,4 pst. Nedgangen kan i stor grad forklares med at det i 2013 ble bevilget store beløp til teknologisenteret på Mongstad (TCM), samt planlegging av fullskala CO2-fangst på Mongstad. Nedgangen dempes av Langskip-prosjektet. Det foreslås bevilget 3,45 mrd. kroner til Langskip-prosjektet i 2022.
Utgiftene tilvei- og jernbaneformål3har hatt en gjennomsnittlig realvekst per år på 7,0 pst. fra 2009 til 2021. Fra 2021 til 2022 anslås en realnedgang på 0,5 pst. Realnedgangen skyldes at enkelte ekstraordinære utgifter i forbindelse med pandemien utgår i 2022. Det er i tallene korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd i fylkeskommunenes rammetilskudd. Den årlige gjennomsnittlige realveksten i vei- og jernbaneformål på 6,3 pst. fra 2013 til 2021 skyldes økte bevilgninger til drift, vedlikehold og utbygging, herunder etablering av Nye Veier AS, som var operativt fra 2016.
Den gjennomsnittlige årlige realveksten tilandre samferdselsformålenn vei- og jernbaneformål har vært på 8,9 pst. fra 2009 til 2021, mens realnedgangen fra 2021 til 2022 er på 27,5 pst. I hovedsak skyldes dette nedtrapping av ekstraordinære bevilgninger i 2020 og 2021 som følge av pandemien, bl.a. til kjøp av innenlandske flyruter og tilskudd til Avinor.
Utgiftene tilforsvarsformålanslås å øke med 3,4 pst. gjennomsnittlig per år fra 2013 til 2021. Den markerte veksten skyldes opptrapping av bevilgningene til langtidsplaner for forsvarssektoren og økte bevilgninger til anskaffelse av nye kampfly med baseløsning. I 2022 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til forsvarsformål i tråd med ny langtidsplan for forsvarssektoren. Utgiftene til forsvarsformålanslås å øke med 3,8 pst. fra 2021 til 2022. Korrigert for utgifter til kampflyanskaffelsen viser utgiftene til forsvarsformål samme reelle vekst på 3,8 pst. fra 2021 til 2022. Utgifter til redningshelikoptre bevilges delvis over Forsvarsdepartementets budsjett, men er holdt utenfor forsvarsformål slik det er angitt i tabellen.
Utgifter til utgiftsområdetklima- og miljøomfatter tiltak under Klima- og miljødepartementet, herunder Miljødirektoratet og Enova. Utgifter til klima- og miljøtiltak under andre departementer er ikke medregnet. Utgiftene i denne kategorien gir derfor ikke et fullstendig uttrykk for de samlede prioriteringene av norsk klima- og miljøpolitikk på utgiftssiden. Klima- og miljøpolitikken føres dessuten i stor grad ved hjelp av skatter, avgifter, kvoter og reguleringer. Det har vært en betydelig vekst i utgiftene til Klima- og miljødepartementet frem til 2021. Dette skyldes blant annet en økning i utbetalingene til klima- og skogsatsingen og Enova. Realnedgangen fra 2021 til 2022 skyldes delvis ekstraordinære engangsbevilgninger i forbindelse med pandemien i 2021 og at tilskuddet til klima- og skogsatsingen er nominelt om lag uendret.
Utgiftsområdetstatlig administrasjon, EØS-finansieringsordningene mv.omfatter i hovedsak utgifter til Kongehuset, Stortinget, regjeringen, administrasjonen av departementene og deler av budsjettene til Utenriksdepartementet og Finansdepartementet som har karakter av fellesadministrasjon, herunder EØS-finansieringsordningene. Økningen fra 2021 til 2022 på 2,5 pst. skyldes i hovedsak en økning i bevilgningene til EØS-finansieringsordningene fra 4,7 mrd. kroner i 2021 til 5,2 mrd. kroner i 2022. Historisk sett har det vært svingninger i bevilgningene på dette området. Dette skyldes i stor grad at bevilgningen til EØS-finansieringsordningene varierer mye, spesielt i overgangene mellom avtaleperioder. Når utgiftene til området samlet sett i perioden 2009–2013 ble redusert med en gjennomsnittlig årlig rate på 0,7 pst., må dette særlig ses i lys av at utgiftene til EØS-finansieringsordningene ble redusert fra 2,2 mrd. kroner i 2009 til 1,8 mrd. kroner i 2013. Fra 2013 til 2019 er utgiftene til EØS-finansieringsordningene reelt sett uendret, mens de er kraftig økt fra 2020, 2021 og 2022. Den foreslåtte økningen på over 0,5 mrd. kroner fra 2021 til 2022 har sammenheng med at de fleste land nå er i gjennomføringsfasen av programmer og prosjekter. Utenom EØS-finansieringsordningene reduseres veksten på området fra 2021 til 2022 fra 2,5 pst. til om lag 1,3 pst.
I tabell 4.1 fremkommer nominelle tall forrammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner. Ettersom rammeoverføringene kun er én av flere finansieringskilder for kommuner og fylkeskommuner, er det ikke beregnet realvekst for dette området. Videre kan rammeoverføringene endres betydelig mellom år som følge av innlemming av øremerkede tilskudd og fastsettelsen av skattørene for kommunene og fylkeskommunene. Det er i tabell 4.1 korrigert for store reformer som påvirker nivået på rammetilskuddene, jf. boks 4.2 Rammeoverføringer til kommuneforvaltningen. Når en beregner den samlede underliggende realveksten i statsbudsjettet medregnet folketrygden, korrigeres ofte de kommunale rammeoverføringene for skatteendringer som påvirker veksten i kommuneforvaltningens økonomi. Det er ikke korrigert for endringer i skattereglene i tabell 4.1. Kommuneøkonomien omtales utførlig i den årlige kommuneproposisjonen og av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.
Det gis årlig et betydelig beløp ikompensasjon for merverdiavgifttil kommuner, statlige virksomheter og private. I tabell 4.1 er ikke disse bevilgningene fordelt på formål.
Utgiftene tilrenter av statsgjeldenvarierer dels som følge av statens lånestrategi og endringer i rentenivået. Bevilgningene er et resultat av tekniske forutsetninger om låneopptak og renteutviklingen mer enn prioriteringer i budsjettet. I Norge dekkes det oljekorrigerte underskuddet av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets renteutgifter er dermed uavhengig av den oljekorrigerte balansen på statsbudsjettet.
Statlig petroleumsvirksomhetomfatter utgifter til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utgifter i forbindelse med disponering av innretninger på kontinentalsokkelen. Utgiftene til petroleumsvirksomheten varierer til dels betydelig mellom år. Det er særlig investeringsutgiftene som varierer mye.
4.4 Utvikling i statsbudsjettets utgifter i forhold til BNP-veksten
Utviklingen i statsbudsjettets utgiftsområder over tid kan sees i sammenheng med at økonomien vokser og politiske prioriteringer. Beregningene av realvekst i avsnitt 4.3 tar utgangspunkt i ressursbruken på utgiftssiden av budsjettet, og viser utviklingen på utgiftsområder i perioder. Under hvert område er det bl.a. tatt hensyn til prisutviklingen og endret oppgavefordeling for å kunne gjøre sammenligninger over tid.
Samtidig vil det normalt være en årlig vekst i økonomien. Dette avsnittet viser utviklingen i utgiftsområder sammenlignet med veksten i økonomien ellers, dvs. i hvilken grad utgiftsområdene følger utviklingen i brutto nasjonalprodukt (BNP) for fastlandet. Høyere vekst på et utgiftsområde enn i økonomien kan peke i retning av at området har vært særlig prioritert, men høyere vekst kan også skyldes endringer i sammensetningen i befolkningen.
Figur 4.3 sammenligner gjennomsnittlig årlig realvekst for de enkelte utgiftsområdene med realveksten i fastlands-BNP i perioden 2013–2022. Fra 2013 til 2022 anslås nå reell vekst i fastlands-BNP til 17,2 pst. I figuren er samme utgiftsområder fra avsnitt 4.3 vist etter årlig realvekst i mrd. kroner. Folketrygden er holdt utenom, jf. egen omtale i avsnitt 4.5. Spesialisthelsetjenesten har størst samlet vekst, så følger utgiftsområdene vei og jernbane og forsvar. Men figuren viser også at vei og jernbane og forsvar har størst mervekst sammenlignet med veksten i økonomien ellers. Utlendingsområdet er det området som går mest ned i forhold til det en generell vekst i BNP skulle tilsi, i hovedsak som følge av lavere tilstrømning på utledningsområdet. Samlet har utgiftssiden på statsbudsjettet vokst mer enn BNP-veksten i perioden.
Ordinære utgifter på statsbudsjettet finansieres av skatte- og avgiftsinntekter og oljeinntekter. Siden 2013 har strukturelle skatter mv. vokst svakere enn trendveksten i Fastlands-BNP. Det skyldes blant annet betydelige skatteletter i perioden, samt skattefordeler for null- og lavutslippskjøretøy. Veksten i utgiftene utover utviklingen i BNP har derfor blitt finansiert gjennom økt bruk av oljepenger. Utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i kap. 3 i Nasjonalbudsjettet 2022.
Figur 4.3 Årlig gjennomsnittlig vekst i statsbudsjettet fra 2013 til 2022 målt mot utviklingen i BNP Fastlands-Norge (tall i mrd. 2022-kroner)
Kilde: Finansdepartementet
4.5 Realvekst i folketrygdens utgifter
Utviklingen i folketrygdens utgifter vises i tabell 4.2, delt inn etter stønadstype. Dagpenger mv. er ikke inkludert i tabellen.
For sykepenger og foreldrepenger fremkommer realveksten ved at utgiftene justeres for lønnsutviklingen. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, enslige forsørgere og etterlatte justeres for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G), mens for alderspensjon er det i årene etter 2011 tatt hensyn til at de fleste pensjoner under utbetaling har blitt justert med G fratrukket 0,75 pst.4Realveksten viser dermed ikke effekten av at alderspensjon i hovedsak har blitt regulert med en lavere sats enn for eksempel arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Andre helseformål er justert med dels konsumprisindeksen og dels lønnsveksten. For legemidler5er det i utgangspunktet lagt til grunn at den observerte prisstigningen gjenspeiler en kvalitetsforbedring, slik at de nominelle tallene gir et dekkende uttrykk for realveksten. Øvrige stønader er justert med konsumprisindeksen.
Realveksten viser endringer i utgiftene som ikke skyldes generell prisvekst og annen regulering av folketrygdens ytelser. Endringer i sykepengeutgiftene skyldes blant annet endringer i fraværstilbøyeligheten og antall sysselsatte. Økningen i utgiftene til alderspensjon skyldes en økning i antall pensjonister og at nye pensjonister i gjennomsnitt kan ha høyere pensjon enn de som faller fra. For uføretrygd og andre stønader illustrerer realveksten hovedsakelig endringer i antall mottakere. Realveksten i legemidler skyldes volumvekst, kvalitetsforbedringer og den internasjonale markedsutviklingen.
Samlet sett har det vært en realvekst i folketrygdens utgifter hvert år siden 2009. Det har særlig vært en sterk vekst i utgiftene til alderspensjon. Utgiftsveksten i disse rettighetsbaserte ordningene har i betydelig grad begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken. Dette forventes å fortsette i de kommende årene, ved en videreføring av dagens regelverk.
Tabell 4.2 Utviklingen i folketrygdens utgifter etter stønadstype12009–2022. I nominelle mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst.2
Nominell verdi | Gjennomsnittlig årlig realvekst | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Stønadsutgifter | 2009 | 2013 | 2021 | 2022 | 2009–2013 | 2013–2021 | 2021–2022 |
Sykepenger | 36,3 | 36,6 | 48,5 | 47,9 | -3,6 % | 0,8 % | -4,2 % |
Arbeidsavklaringspenger | 30,5 | 36,5 | 34,3 | 33,4 | 0,5 % | -3,4 % | -5,9 % |
Uførhet | 59,5 | 71,6 | 104,6 | 111,1 | 0,7 % | 2,0 % | 2,7 % |
Alderspensjon | 112,8 | 164,6 | 257,2 | 269,2 | 6,2 % | 3,6 % | 1,9 % |
Stønader til enslige forsørgere og etterlatte | 6,1 | 6,1 | 4,3 | 4,3 | -3,7 % | -6,9 % | -3,2 % |
Foreldrepenger | 13,9 | 17,1 | 22,7 | 23,2 | 1,5 % | 0,8 % | -1,3 % |
Legemidler mv. | 8,4 | 8,7 | 15,3 | 16,3 | 0,7 % | 6,8 % | 6,0 % |
Andre helseformål | 11,4 | 14,3 | 21,2 | 21,0 | 2,5 % | 2,5 % | -3,8 % |
Stønader til merutgifter | 8,7 | 8,8 | 10,7 | 11,0 | -1,4 % | 0,1 % | 2,2 % |
Sum | 287,6 | 364,3 | 518,8 | 537,3 | 2,3 % | 2,1 % | 0,7 % |
1Det er korrigert for større tekniske endringer i perioden. For eksempel er utgiftene til uførepensjon i 2014 og tidligere år justert slik at de er sammenlignbare med bruttoutgiftene til ny uføretrygd fra 2015. Utgiftene til legemidler mv. er korrigert for overføring av legemidler til helseforetakene.
2Stønadsutgiftene følger hovedsakelig kapittelstrukturen i statsbudsjettet, med følgende unntak: Stønader til enslige forsørgere og etterlatte omfatter kap. 2680 Etterlatte og kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far, men bidragsforskott er korrigert for inntekter fra bidragspliktige. Legemidler mv. omfatter i tillegg til kap. 2751, deler av kap. 2752 (refusjon egenbetaling blåreseptmedisiner). Andre helseformål omfatter programområde 30 Stønad ved helsetjenester, unntatt ovennevnte utgifter under kap. 2751 og kap. 2752. Stønader til merutgifter omfatter kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. og kap. 2686 Stønad ved gravferd.
Kilde: Finansdepartementet
Sykepenger
Det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt gikk ned i årene 2010 til 2012, og var deretter stabilt fra 2013 til 2015, etterfulgt av en ny nedgang fra 2016 til 2018. I 2019 økte det trygdefinansierte sykefraværet med 1,1 pst., mens veksten i 2020 endte på 2,9 pst, før effekt av regelendringer. Sysselsettingsveksten i perioden har bidratt til å trekke den reelle utgiftsveksten opp, sammen med økt kompensasjonsgrad for sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Utgiftskapitlet omfatter også pleie-, opplærings- og omsorgspenger, og pleiepengereformen fra 2017 har også trukket utgiftene opp. I 2020 og 2021 er realveksten sterkt preget av koronarelaterte regelendringer, som har bidratt til 13,0 pst. vekst i 2020 og en nedgang på 7,2 pst. i 2021. Dette gjelder midlertidige endringer for både sykepenger og omsorgspenger. I 2022 ventes avvikling av de midlertidige regelverksendringene for sykepenger og omsorgspenger i forbindelse med koronapandemien å trekke utgiftene på disse områdene ned, og realveksten anslås å bli -4,2 pst. Det tilsvarer en reduksjon på om lag 2,1 mrd. 2022-kroner.
Arbeidsavklaringspenger
Fra og med 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av den nye ytelsen arbeidsavklaringspenger. Etter en betydelig vekst de første årene, har det fra 2012 til 2019 vært en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger, som har gitt lavere utgifter. Antall mottakere økte igjen i 2020 og så langt i 2021. Fra 2022 ventes en ny nedgang i antall mottakere. De midlertidige regelendringene, generelle forsinkelser i avklaringsløpene og økt arbeidsledighet i forbindelse med koronapandemien har frem til nå bidratt til redusert avgang fra ordningen. Utviklingen ventes å snu i 2022 fordi arbeidsmarkedet bedrer seg, avklaringene på ordningen vil gå lettere, og mange vedtak om arbeidsavklaringspenger vil løpe ut mot slutten av 2021 og i 2022. Realveksten i folketrygdens utgifter til arbeidsavklaringspenger anslås til -5,9 pst. fra 2021 til 2022, tilsvarende en reduksjon på om lag 2,1 mrd. 2022-kroner. Dette må ses i sammenheng med at realveksten var 8,0 pst. i 2021.
Uføretrygd
De første årene etter 2010 fulgte utviklingen i antall uføre i stor grad den demografiske utviklingen. Siden 2014 har det vært en klart sterkere økning i antall mottakere enn forventet. Dette har særlig sammenheng med høy tilgang til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger. Veksten var særlig høy i 2018 og 2019, som følge av regelendringene for arbeidsavklaringspenger som ble iverksatt i 2018. I 2020 og så langt i 2021 har det vært lavere vekst som følge av de midlertidige regelverksendringene for arbeidsavklaringspenger i 2020 og at koronapandemien gir forsinkelser i avklaringsløpene for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Utviklingen ventes å snu til ny sterk oppgang fra 2022. Realveksten til anslås til 2,7 pst. fra 2021 til 2022, tilsvarende en økning på om lag 2,9 mrd. 2022-kroner.
Alderspensjon
Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra 62 år, mot 67 år tidligere. Mange har valgt å ta ut alderspensjon før 67 år, og dette bidro til at utgiftene til alderspensjon økte sterkt i årene etter 2010. Den årlige veksten i antall alderspensjonister under 67 år har vært avtakende, og omfanget av tidlig uttak ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Utgiftene til alderspensjon vil likevel øke betydelig også i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år. I 2022 anslås realveksten i folketrygdens utgifter til alderspensjon til 1,9 pst., tilsvarende en økning på om lag 5,1 mrd. 2022-kroner.
Stønader til enslige forsørgere og etterlatte
Utgiftene til overgangsstønad og etterlattepensjon har vært reelt avtakende i hele perioden. Nedgangen for overgangsstønad kan ha sammenheng med økt barnehagedekning, at flere har delt omsorg, og at regelverket for å motta overgangsstønad har blitt strammet inn og gjort mer arbeidsrettet. For etterlattepensjon, som kan gis til fylte 67 år, skyldes nedgangen økt levealder, og at stadig flere enker og enkemenn er i arbeid. Realveksten i folketrygdens utgifter til enslige forsørgere og etterlattepensjon mv. anslås til -3,2 pst. fra 2021 til 2022, tilsvarende en nedgang på om lag 140 mill. 2022-kroner.
Stønader til å dekke merutgifter
Stønader til å dekke merutgifter inkluderer grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. samt stønad til gravferd. Fra 2010 til 2019 var det omtrent null realvekst, men med noe variasjon over tid. Flere eldre har trukket veksten noe opp, mens blant annet regelendringer har bidratt til noe lavere vekst. Det gjelder blant annet avviklingen av hjelpestønadens sats 0 i 2018. I 2020 fikk vi en realnedgang på 3,4 pst. Det skyldes hovedsakelig at koronapandemien medførte redusert etterspørsel etter hjelpemidler. Endringer i regler for grunnstønad ved glutenfri kost og for støtte til behandlingsbriller til barn bidro også til nedgangen. I 2021 og 2022 ventes trenden å snu til betydelig vekst. Realveksten anslås til 2,2 pst., fra 2021 til 2022. Det skyldes flere eldre, og at oppdemmet etterspørsel etter hjelpemidler ventes å bli tatt igjen. Samtidig bidrar nominell videreføring av flere satser til å begrense veksten.
Foreldrepenger
Det var realvekst i utgiftene til foreldrepenger i perioden 2011–2016. Dette skyldes blant annet flere utvidelser av foreldrepengeordningen og økt yrkesdeltakelse blant mødre. Opptjeningsgrunnlaget for foreldre, og dermed utbetalingene per familie, har også økt mer enn den generelle lønnsveksten. Det ligger an til en svakere gjennomsnittlig realoppgang i utgiftene til foreldrepenger for perioden 2017–2021, primært på grunn av lavere fødselstall. Realveksten anslås til -1,3 pst. fra 2021 til 2022.
Legemidler mv.
Den underliggende volumveksten har vært gjennomgående høy de siste årene. Ulike prisregulerende tiltak har bidratt til å dempe veksten i utgiftene til legemidler. Blant annet har årlig maksimalprisrevurdering av reseptpliktige legemidler og trinnprisordningen gitt innsparinger. Fra 2014 har derimot en svekket norsk krone gitt noen merutgifter ved maksimalprisreguleringen. Realveksten er korrigert for at finansieringsansvaret for enkelte legemidler som forskrives av spesialisthelsetjenesten, er overført til de regionale helseforetakene de senere årene. Det anslås en realvekst på 6,0 pst. fra 2021 til 2022.
Andre helseformål
Utgiftene til andre helseformål har økt gjennom perioden, men vekstraten har variert. Veksten har særlig vært knyttet til refusjon for legetjenester og refusjon av egenandeler ut over tak 1. Det anslås en realnedgang på 3,8 pst. fra 2021 til 2022.
Figur 4.4 Realvekst i utgiftene til utvalgte formål 2009–2022. Justert for oppgaveoverføringer. Indeksert slik at 2009=100.
Kilde: Finansdepartementet
Figur 4.5 Realvekst i utgiftene til utvalgte formål 2009–2022. Justert for oppgaveoverføringer (tall i mrd. 2022-kroner)
Kilde: Finansdepartementet
Figur 4.6 Prosent av faktiske og anslåtte utgifter til folketrygden i 2009 og 2022. Justert for oppgaveoverføringer. Nominelle verdier.
Kilde: Finansdepartementet
4.6 Bevilgninger til forskning over statsbudsjettet
Foreløpige anslag tilsier at den offentlige innsatsen i forskning og utvikling er på om lag 46,4 mrd. kroner i 2022 når Skattefunn inkluderes. Dette utgjør 1,16 pst. av anslått BNP i 2022. De samlede bevilgningene til forskning og utvikling er anslått til 42,7 mrd. kroner ekskl. Skattefunn, tilsvarende 1,07 pst. av anslått BNP.
Utgiftene til forskning og utvikling er anslått å øke nominelt med om lag 2,0 mrd. kroner fra 2021 til 2022, noe som tilsvarer en realøkning på 2,0 pst. inkludert Skattefunn. For perioden 2009–2013 viser utviklingen i bevilgninger til forskning og utvikling over statsbudsjettet en nominell vekst på 5,6 mrd. kroner inkludert Skattefunn. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 1,8 pst. Den nominelle veksten i perioden 2013–2021 anslås nå til 16,4 mrd. kroner inkl. Skattefunn, basert på statsbudsjettanalysen for 2021 fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 3,2 pst. For nærmere omtale av bevilgningene til forskning, henvises det til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.
Fotnoter
Bevilgninger til å dekke utestående krav på feriepenger i 2017 i forbindelse med fristillingen av Den norske kirke er holdt utenom. Fra 2015 inntektsføres ikke lenger en andel av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping på statsbudsjettet. Overskuddet fordeles nå i sin helhet til kultur-, idretts- og frivillighetsformål utenfor statsbudsjettet. I tabell 4.1 er tallene justert slik at realveksten ikke påvirkes av omleggingen av tippenøkkelen.
Området omfatter også forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, personvern, distrikts- og regionalpolitikk, samiske formål, nasjonale minoriteter, bolig, bomiljø og bygg og planlegging, byutvikling og geodata. I 2022 er ansvaret for yrkesskadeforsikring og gruppelivsforsikring for statsansatte overført fra ASD til KMD.
Økningen til veiformål i 2013 som gjelder kompensasjon for opphevelsen av veifritaket i merverdiavgiftsloven fra 1. januar 2013, er korrigert for i beregningene. Det er også korrigert for oppgaveendringer i forbindelse med forvaltningsreformen, der fylkeskommunene fra og med 2010 overtok ansvaret for en del av det statlige veinettet. For 2020 er det korrigert for overføring av veiadministrasjon til fylkeskommunene.
Tilsvarende justering er benyttet også for 2021–2022 selv om reguleringsreglene er endret for disse årene. Effekter av endringer i reguleringsreglene for disse årene (som har gitt høyere pensjonsregulering i 2021 og marginalt lavere regulering i 2022) vil dermed inngå som en del av realveksten her.
Resten av kap. 2751 (dvs. post 71 Legeerklæring og post 72 Medisinsk forbruksmateriell) er justert med KPI.