Prop. 100 L (2019–2020)

Endringer i vannressursloven og energiloven mv. (administrative reaksjoner og sanksjoner)

Energidepartementet

Neste kapittel

Forrige kapittel

11 Merknader til de enkelte bestemmelsene

11.1 Vannressursloven

Til § 28 (omgjøring og tilbaketrekking av konsesjon mv.)

Det foreslås et nytt annet ledd. I første punktum foreslås det at vassdragsmyndigheten kan trekke tilbake en konsesjon eller annen tillatelse, herunder om detaljerte planer for tiltaket, dersom vedtaket er fattet på grunnlag av uriktige eller ufullstendige informasjon fra søkeren, om forhold av vesentlig betydning for vedtaket. I slike tilfeller kan vedtaket ha blitt truffet på uriktig grunnlag.

I annet punktum foreslås en hjemmel for tilbaketrekking av konsesjon eller annen tillatelse dersom rettighetshaveren ikke lenger anses for å være skikket til å utøve virksomheten, etter grovt eller gjentatte brudd på loven eller vedtak i medhold av loven. Formålet er å sikre at konsesjon eller annen tillatelse innehas av aktører som er egnet til å drive forsvarlig. Eksisterende virkemidler i form av retting, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og anmeldelse vil i de aller fleste tilfeller bidra til dette. I særlige tilfeller kan det likevel være aktuelt å trekke tilbake en tillatelse. Som drøftelsen i punkt 6 ovenfor viser, anses ikke vedtaket for å være straff etter EMK.

Til § 60 (tvangsmulkt)

I første ledd klargjøres det at tvangsmulkt kan ilegges for å sikre overholdelse av plikter som følger av loven eller vedtak i medhold av loven. I tilfeller der en overtredelse av loven er tilstrekkelig klar kan vassdragsmyndigheten ilegge tvangsmulkt uten at det er nødvendig med et forutgående eget vedtak eller pålegg som klargjør handlingsplikten. De alminnelige krav til forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 gjelder på vanlig måte. Det er satt inn en henvisning til forvaltningsloven § 51. Her følger det bestemmelser om at forvaltningsorganet kan redusere eller frafalle påløpt mulkt, at mulkten tilfaller statskassen, og at forhold knyttet til ileggelsen kan påklages særskilt. Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav b at beslutning om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Etter annet ledd videreføres bestemmelsen om at tvangsmulkt fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Dersom det er gitt pålegg om retting vil fristen påløpe fra tidspunktet for når retting er fastsatt.

Til § 60 a (overtredelsesgebyr)

I forslaget til endret § 60 a første ledd fremgår det at overtredelsesgebyr kan ilegges etter reglene i forvaltningsloven § 44. Henvisningen medfører at utmålingen skal skje etter faste satser eller etter individuell vurdering innenfor en øvre ramme. Videre medfører henvisningen at departementet har hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om dette i forskrift. Det vises til omtalen i punkt 4.2 ovenfor. I første ledd bokstav a er det listet opp lovbrudd som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr:

Brudd på § 5 om aktsom opptreden og at vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Vassdragstiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom.
Brudd på § 7 første ledd om at ingen må hindre vannets løp i vassdrag.
Brudd på forbudet i § 8 første ledd om at ingen må iverksette et konsesjonspliktig vassdragstiltak uten konsesjon. Der andre bestemmelser i loven viser til kravet om konsesjon i § 8, for eksempel § 35 om konsesjonspliktige tiltak i vernede vassdrag eller § 41 om nedlegging, vil det ved manglende konsesjon foreligge et brudd på § 8 som kan medføre overtredelsesgebyr.
Brudd på meldeplikten i § 8 tredje ledd, første punktum, som fastsetter at dersom et konsesjonspliktig tiltak uten konsesjon må igangsettes straks for å hindre vesentlig skade, skal det så snart som mulig gis melding til vassdragsmyndigheten.
Overtredelse av § 10 første ledd som setter forbud mot vannuttak som medfører at vannføringen går under den alminnelige lavvannføring. Dette forbudet gjelder for tiltak uten konsesjon.
Brudd på plikten i § 11 første ledd som skal sikre kantvegetasjon langs vassdraget.
Brudd på § 12 annet ledd som inneholder en plikt til å melde fra om et planlagt tiltak.
Brudd på § 16 annet ledd som skal sikre at bruken av vassdragene skal skje hensynsfullt.
Brudd på § 37 første ledd om at den ansvarlige for vassdragstiltaket skal holde tiltaket i forsvarlig stand.
Brudd på § 38 første ledd om at den ansvarlige for vassdragsanlegg med betydelig skadepotensial skal ha en beredskapsplan.
Brudd på § 43 a som oppstiller en aktsomhetsplikt ved grunnvannstiltak.
Brudd på § 44 annet ledd, annet punktum, som medfører plikt til ikke å ta ut mer grunnvann enn det grunnvannsmagasinet tåler.
Brudd på konsesjonsplikten og meldeplikten som følger av § 45 første og tredje ledd for grunnvannstiltak.
Brudd på § 46 første, annet og fjerde ledd om aktsom opptreden og melding om boring av grunnvann, eventuelt rapport om slik boring.
Brudd på § 54 om internkontroll.

Etter første ledd bokstav b kan det gis overtredelsesgebyr ved brudd på pålegg som er gitt etter bestemmelsene som er angitt. Et praktisk eksempel er overtredelse av pålegg fra vassdragsmyndigheten om retting etter § 59. Til forskjell fra overtredelsene nevnt i første ledd bokstav a, hvor gebyret kan ilegges som en direkte konsekvens av lovovertredelsen, kan gebyr etter bokstav b ilegges ved brudd på den plikten som følger av et pålegg fra vassdragsmyndigheten.

Etter første ledd bokstav c kan det gis overtredelsesgebyr ved brudd på konsesjon og konsesjonsvilkår, herunder manøvreringsreglement, og ved brudd på andre enkeltvedtak etter de nærmere angitte bestemmelsene. Et vassdragstiltak, for eksempel for kraftproduksjon, er i praksis tilpasset forholdene i vassdraget. I konsesjonsbehandlingen gjøres det en avveining av forskjellige hensyn, som reflekteres i konsesjonsvilkårene. For å sikre etterlevelsen er det nødvendig å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på vilkår i den enkelte konsesjon.

Med brudd på konsesjon og konsesjonsvilkår omfattes også brudd på gjeldende konsesjoner med vilkår etter lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene §§ 104 og 105 eller vedtak etter § 144. Andre enkeltvedtak hjemlet i vannressursloven kan treffes etter § 13 fjerde ledd, § 15 tredje ledd, § 35 nr. 4, 7 og 9, § 38 annet ledd, § 39 eller § 40 første ledd.

Etter første ledd bokstav d kan det gis overtredelsesgebyr ved brudd bestemmelser i forskrift, når det i forskriften er særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr.

Lovbruddene som nevnt i første ledd kan også sanksjoneres med straff. Dette gjelder likevel ikke brudd på aktsomhetsnormen etter vannressursloven § 5 første og annet ledd og § 43 a første og annet ledd, se omtalen i punkt 9.2.1 ovenfor. Brudd på § 5 tredje ledd og § 43 a tredje ledd vil fortsatt kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr eller straff. Hvilket sanksjonsmiddel som skal benyttes må vurderes i den enkelte sak, ut fra en konkret skjønnsmessig vurdering.

For fysiske personer gjøres ingen endring i kravet om subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet) for å ilegge overtredelsesgebyr. Det foreslås ikke lenger ansvar for medvirkning til overtredelse av vannressursloven.

Etter annet ledd skal vassdragsmyndigheten ta hensyn til momentene som følger av forvaltningsloven § 44 tredje ledd når det vurderes om overtredelsesgebyr skal ilegges mot fysiske personer og ved individuell utmåling av sanksjonen. I tillegg er momentet gjentagelse tatt inn i lovteksten, i tråd med vannressursloven i dag. I annet punktum fremgår det at dersom vassdragsmyndigheten kombinerer et vedtak om overtredelsesgebyr med vedtak om inndragning av ulovlig utbytte, skal reaksjonsformene tilpasses hverandre. Dersom begge reaksjonene anvendes for det samme ulovlige forholdet, skal det ved utmålingen av overtredelsesgebyret tas hensyn til om det er truffet vedtak om inndragning.

I tredje ledd videreføres bestemmelsen om at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Det fremgår at overtredelsesgebyr kan ilegges etter reglene i forvaltningslven § 44, jf. § 46. Med begrepet foretak menes det samme som i forvaltningsloven § 46 første ledd annet punktum. Det foreslås en viss skjerpelse ved at overtredelsesgebyr kan ilegges et foretak selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Bestemmelsen innfører et tilnærmet objektivt ansvar i tråd med forvaltningsloven § 46. Om innholdet i det tilnærmede objektive ansvaret, se punkt 4.5 ovenfor. Overtredelser som følge av hendelige uhell eller force majeure skal ikke medføre gebyr. Ved vurderingen av ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr for foretak, følger det av forvaltningsloven § 46 annet ledd hvilke momenter som vektlegges.

Til ny § 60 b (administrativ inndragning av utbytte)

Det foreslås en ny hjemmel for inndragning av utbytte fra overtredelser av vannressursloven. Formålet er å gjenopprette den økonomiske situasjonen, og inndragningen anses som en ordinær forvaltningsmessig reaksjon, ikke en sanksjon. Behovet for en ny hjemmel for inndragning er drøftet i punkt 5.2.1.

Etter første ledd kan inndragning anvendes ved brudd på pliktene som er listet opp i § 60 a første ledd bokstav a og c, forutsatt at det er oppnådd en økonomisk gevinst. Det er opp til forvaltningens skjønn om det skal treffes vedtak om inndragning i den enkelte sak dersom vilkårene er oppfylt, og i så fall om det kun treffes vedtak om inndragning eller om det gjøres i kombinasjon med andre reaksjoner. Ved brudd på bestemmelser i forskrift gitt i medhold av vannresursloven kan det treffes vedtak om inndragning dersom dette er fastsatt i forskriften.

Inndragning skal i utgangspunktet skje overfor lovovertrederen, som i mange tilfeller er den som utbyttet har tilfalt. Dersom utbyttet er tilfalt et annet rettssubjekt, skal inndragningen skje overfor dette. Det kan være både fysiske personer og foretak. I tvilstilfeller er det lovovertrederen som må sannsynliggjøre at utbyttet har tilfalt en annen. Dette tilsvarer straffeloven § 71 første ledd annet punktum.

I fjerde punktum går det frem at inndragning av utbytte bare skal foretas så fremt det ikke vil være klart urimelig. Momenter kan være graden av skyld, om den som har mottatt utbyttet fremdeles sitter på utbyttet eller vedkommendes økonomiske situasjon for øvrig.

Annet ledd omhandler hva som regnes som utbytte som kan inndras, samt inndragelse av verdi som alternativ til utbytte. Det legges til grunn samme utbyttebegrep som i straffeloven § 67. Dette innebærer at utbytte kan være enhver økonomisk fordel oppnådd ved overtredelsen. Som utbytte skal også regnes formuesgode som trer istedenfor utbytte, avkastning og andre fordeler av utbytte. Istedenfor utbyttet kan hele eller deler av utbyttets verdi inndras. Inndragning av utbytte forutsetter årsakssammenheng mellom den ulovlige handlingen og det oppnådde utbyttet. Etter tredje punktum skal netto utbytte legges til grunn. Dersom størrelsen av utbyttet ikke kan fastsettes skal det beregnes skjønnsmessig, jf. fjerde punktum.

Tredje ledd fastsetter en oppfyllelsesfrist på fire uker. Dette er tilsvarende som for ileggelse av overtredelsesgebyr, jf. forvaltningsloven § 44 femte ledd. Fristen regnes fra vedtaket ble truffet, men lengre frist kan fastsettes i vedtaket eller senere. Vedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg.

Fjerde ledd gir vassdragsmyndigheten hjemmel til å gi forskrift med nærmere bestemmelser om inndragning av utbytte. For eksempel kan det være aktuelt å fastsette standardisert eller skjønnsmessig utmåling av utbytte og fradrag for utgifter.

Til ny § 60 c (foreldelse)

Det foreslås en ny bestemmelse om foreldelse av adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr og til å vedta inndragning av utbytte fem år etter at det ulovlige forholdet har opphørt. Behovet for bestemmelsen er drøftet i punkt 4.7 og 5.5.1 ovenfor. Det følger av vannressursloven § 63 at det ved skjerpende omstendigheter er en strafferamme på to år. Sammenholdt med straffeloven § 86 medfører dette at foreldelsesfristen er fem år. Forslaget vil gi samsvar mellom foreldelsesreglene uavhengig av om lovbruddet behandles etter forvaltningssporet eller straffesporet.

I annet punktum fremgår det at foreldelsesfristen avbrytes ved at vassdragsmyndigheten gir skriftlig forhåndsvarsel om vedtak om overtredelsesgebyr eller inndragning av utbytte, eller på annen måte gir skriftlig beskjed om at forvaltningen legger til grunn at det er sannsynlig at vedkommende har brutt regelverket.

Til § 63 (straffansvar)

Det foreslås at de samme bestemmelsene som kan medføre overtredelsesgebyr i utgangspunktet også gir hjemmel for straff. Det gjøres endringer i første ledd som viser til opplistingen av lovbrudd i § 60 a, som i det vesentlige tilsvarer gjeldende § 63 første og annet ledd. En forskjell mellom bestemmelsen om straffansvar og overtredelsesgebyr er at brudd på aktsomhetsnormen § 5 første og annet ledd og § 43 a første og annet ledd fremdeles ikke medfører straffansvar. Den øvre strafferammen heves fra tre måneder til ett år. Valget mellom bruk av overtredelsesgebyr eller straff må vurderes i den enkelte sak.

I annet ledd videreføres gjeldende bestemmelse om økt strafferamme på to år ved skjerpende omstendigheter. Som en konsekvens av at bestemmelsen i annet ledd oppheves, endres også henvisningen til «første og annet ledd» til «første ledd».

11.2 Vassdragsreguleringsloven

Til § 33 Tvangsmulkt

I første ledd foreslås det justeringer som klargjør at tvangsmulkt kan fastsettes i samsvar med forvaltningsloven § 51 ved overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven. Tilsvarende som i vannressursloven § 60 foreslås det presisert at tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i loven er oppdaget. Dersom det er gitt pålegg om retting vil fristen påløpe fra tidspunktet for når retting er fastsatt.

Til § 34 Tilbaketrekking av konsesjon

I første ledd foreslås det en tilføyelse om at konsesjon bare kan trekkes tilbake dersom rettighetshaveren ikke lenger anses skikket til å utøve virksomheten. Det gjøres en endring som viser til at det må foreligge grov eller gjentatt overtredelse. Formålet er å sikre at konsesjon eller annen tillatelse innehas av aktører som er egnet til å drive forsvarlig. Vedtaket anses ikke som straff etter EMK. Eksisterende virkemidler i form av retting, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og anmeldelse av straffbart forhold vil i de aller fleste tilfeller bidra til å sikre at loven overholdes. I særskilte tilfeller der disse reaksjonsformene ikke fører frem, kan tilbakekalling av en tillatelse være aktuelt.

Til § 35 Overtredelsesgebyr

I forslaget til endret § 35 første ledd fremgår det at overdtredelsesgebyr kan ilegges etter reglene i forvaltningsloven § 44. Henvisningen medfører at utmålingen skal skje etter faste satser eller etter individuell vurdering innenfor en øvre ramme. Videre medfører henvisningen at departementet har hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om dette i forskrift. Det vises til omtalen i punkt 4.2 ovenfor. I første ledd nr. 1 er det listet opp følgende lovbrudd som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr:

§ 3 om plikt til å ha konsesjon for større vassdragsreguleringer og overføringer for produksjon av elektrisk energi.
§ 10 annet ledd om at et regulerings- eller overføringsanlegg med konsesjon etter loven ikke kan nedlegges uten forutgående tillatelse.
§ 15 som oppstiller en byggefrist for konsesjonæren for når arbeidet skal påbegynnes og fullføres.

Etter første ledd nr. 2 kan det gis overtredelsesgebyr ved brudd på pålegg etter § 10 første ledd om fjerning av anlegg eller § 32 om retting av forhold som er i strid med loven eller vedtak i medhold av loven.

I første ledd nr. 3 er det hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på konsesjon og konsesjonsvilkår, herunder manøvreringsreglement, eller andre enkeltvedtak gitt i medhold av loven. I konsesjonen til et større vannkraftanlegg er en rekke hensyn vurdert og avveid, og dette ivaretas gjennom vilkår som er satt i konsesjonen. Slike vilkår kan knytte seg til forhold av stor verdi.

I første ledd nr. 4 foreslås hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd bestemmelser i forskrift, når det i forskriften er særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr.

Lovbruddene nevnt i første ledd vil også kunne sanksjoneres med straff, jf. forslaget til endringer i § 36. Hvilket sanksjonsmiddel som skal benyttes må vurderes i den enkelte sak, ut fra en konkret skjønnsmessig vurdering.

For fysiske personer gjøres ingen endring i kravet om subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet) for å ilegge overtredelsesgebyr. Det foreslås ikke lenger et ansvar for medvirkning til overtredelse av vassdragsreguleringsloven, se punkt 4.4 ovenfor.

Etter annet ledd skal vassdragsmyndigheten ta hensyn til momentene som følger av forvaltningsloven § 44 tredje ledd når det vurderes om overtredelsesgebyr skal ilegges mot fysiske personer og ved individuell utmåling av sanksjonen. I tillegg er momentet gjentagelse tatt inn i lovteksten, i tråd med gjeldende rett etter vassdragsreguleringsloven. I annet punktum fremgår det at dersom vassdragsmyndigheten kombinerer et vedtak om overtredelsesgebyr med vedtak om inndragning av ulovlig utbytte, skal reaksjonsformene tilpasses hverandre. Dersom begge reaksjonene anvendes for det samme ulovlige forholdet, skal det ved utmålingen av overtredelsesgebyret tas hensyn til om det er truffet vedtak om inndragning.

I tredje ledd videreføres bestemmelsen om at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Det fremgår at overtredelsesgebyr kan ilegges etter reglene i forvaltningsloven § 44, jf. § 46. Med begrepet foretak menes det samme som i forvaltningsloven § 46 første ledd annet punktum. Det foreslås en viss skjerpelse ved at overtredelsesgebyr kan ilegges et foretak selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Bestemmelsen innfører et tilnærmet objektivt ansvar i tråd med forvaltningsloven § 46. Om innholdet i det tilnærmede objektive ansvaret, se punkt 4.5 ovenfor. Overtredelser som følge av hendelige uhell eller force majeure skal ikke medføre gebyr. Ved vurderingen av ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr for foretak, følger det av forvaltningsloven § 46 annet ledd hvilke momenter som vektlegges.

Til ny 35 a Administrativ inndragning av utbytte

Det foreslås en ny hjemmel for inndragning av utbytte fra overtredelser av vassdragsreguleringsloven. Formålet er å gjenopprette den økonomiske situasjonen, og inndragningen anses som en ordinær forvaltningsmessig reaksjon, ikke en sanksjon. Behovet for en ny hjemmel for inndragning er drøftet i punkt 5.2.1.

Etter første ledd kan inndragning anvendes ved brudd på pliktene som er listet opp i bestemmelsen om overtredelsesgebyr, forutsatt at det er oppnådd en økonomisk gevinst. Det er opp til forvaltningens skjønn å vurdere om det skal treffes vedtak om inndragning i den enkelte sak, og i så fall om det kun treffes vedtak om inndragning, eller i kombinasjon med andre reaksjoner. Ved brudd på bestemmelser i forskrift gitt i medhold av vassdragsreguleringsloven kan det treffes vedtak om inndraging dersom dette er fastsatt i forskriften.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere bestemmelser om inndragning av utbytte. For eksempel kan det være aktuelt å fastsette standardisert eller skjønnsmessig utmåling av utbytte og fradrag for utgifter.

Til ny § 35 b Foreldelse

Til § 36 Straff

Departementet foreslår at de samme bestemmelsene som kan medføre overtredelsesgebyr i utgangspunktet også gir hjemmel for straff. I første ledd gjøres det på den ene siden en innskrenkning av straffbare handlinger ved at det vises til spesifikke bestemmelser i loven. På den annen side gjøres en viss utvidelse ved at det henvises til andre enkeltvedtak og forskrift. Den øvre strafferammen økes fra 3 måneder til 1 år. Departementet tar utgangspunkt i at fengselsstraff ikke vil være den primære sanksjonsformen ved overtredelser av vassdragsreguleringsloven. Spørsmålet om overtredelsesgebyr eller straff skal benyttes må vurderes i den enkelte sak.

Annet ledd innfører bestemmelse om økt strafferamme på 2 år ved skjerpende omstendigheter. Dette er i samsvar med gjeldende bestemmelser i vannressursloven. Det medfører også at foreldelsesfristen etter straffeloven økes til fem år jfr. straffeloven § 86.

11.3 Energiloven

Til § 10-2 (Tilbaketrekking av tillatelse)

Gjeldende § 10-2 er en «tom» paragraf og det foreslås at bestemmelsen om tilbaketrekking av konsesjon i § 10-3 fjerde ledd flyttes dit, med visse justeringer.

I første ledd første punktum videreføres hjemmelen for tilbaketrekking av konsesjon eller tillatelse der det er gitt uriktige opplysninger eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning for vedtaket. Det gjøres en språklig endring slik at både konsesjon og annen tillatelse er omfattet, herunder vedtak om detaljplaner. Videre erstattes ordet konsesjonær med ordet «rettighetshaver», uten at dette har noen materiell betydning. Det presiseres at vedtak kan fattes av departementet (som delegeres til NVE) og reguleringsmyndigheten for energi (RME) på sitt område.

I annet punktum justeres bestemmelsen slik at det tydeligere fremgår at tilbaketrekking av en konsesjon eller annen tillatelse er en forvaltningsmessig reaksjon som vurderes ut fra vedkommendes skikkethet. Formålet er å sikre at konsesjon eller annen tillatelse innehas av aktører som er egnet til å drive forsvarlig. Eksisterende virkemidler i form av pålegg om retting, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og anmeldelse vil i de aller fleste tilfeller bidra til dette. I særlige tilfeller kan det likevel være aktuelt å trekke tilbake en tillatelse. Etter ordlyden kan grovt eller gjentagende brudd på loven eller vedtak i medhold av loven bidra til at vedkommende ikke lenger vurderes å inneha den tilstrekkelige grad av tillit for å kunne drive videre. Som drøftelsen i punkt 6 ovenfor viser, anses ikke vedtaket for å være straff etter EMK.

I annet ledd første punktum justeres ordlyden slik at det fremgår at «departementet» kan fastsette en frist for å sørge for at anlegge blir overdratt. Endringen er rent språklig. I fjerde punktum rettes en feil i lovens henvisning til § 5-6, som skal være § 5-7.

Til § 10-3 (Tvangsmulkt og direkte gjennomføring)

Som en lovteknisk forenkling foreslår departementet at § 10-3 hovedsakelig gjelder tvangsmulkt, jf. merknaden til § 10-2 ovenfor. Det gjøres i tillegg noen mindre endringer i den gjeldende ordlyden.

I første ledd justeres ordlyden ved å vise til både departementet og reguleringsmyndigheten for energi, jf. energiloven § 2-3. Videre er det satt inn en henvisning til bestemmelsen om tvangsmulkt i forvaltningsloven § 51. Hjemmelen for tvangsmulkt forutsettes anvendt der dette er nødvendig for å sikre etterlevelsen av bestemmelsene i og i medhold av energiloven.

I annet ledd inntas en tilsvarende bestemmelse som i vannressursloven § 60, som klargjør at tvangsmulkt fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Dersom det er gitt pålegg om retting vil fristen påløpe fra tidspunktet for når retting er fastsatt.

I tredje ledd oppheves gjeldende § 10-3 annet ledd første punktum hva gjelder tvangsmulkt, slik at de ordinære bestemmelsene om tvangsmulkt vil gjelde. Den andre delen av § 10-3 annet ledd om at departementet kan la pålegg etter energiloven kapittel 9 utføre på vedkommendes bekostning, blir derimot videreført, med en språklig justering.

I fjerde ledd videreføres gjeldende § 10-3 tredje ledd, hvor det fremgår at tvangsmulkt og utgifter til utføring av pålegg er tvangsgrunnlag for utlegg. For tvangsmulkt følger dette av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd, men bestemmelsen foreslås likevel opprettholdt i § 10-3 fjerde ledd siden den også gjelder utgifter til utføring av pålegg.

Til § 10-5 (Straff)

I tråd med drøftelsen i punkt 9 ovenfor videreføres dagens to-sporede system med hjemmel for bøter og straff for brudd på flere av pliktene i energiloven.

I første ledd vises det til de samme bestemmelsene som kan medføre overtredelsesgebyr, slik at gjerningsinnholdet i § 10-5 samsvarer med § 10-7. Departementet kan gi forskrift om at brudd på forskriften er straffbar. Hvilket sanksjonsmiddel som skal benyttes i den enkelte sak må vurderes ut fra en konkret skjønnsmessig vurdering. Se merknadene til § 10-7.

Foruten å gjelde kun forsettlige overtredelser, endres skyldkravet i første ledd til forsett eller uaktsomhet. For uaktsomme straffbare handlinger innebærer endringen dermed at strafferammen øker fra tre måneder til ett år. Særregelen om uaktsomme overtredelser i gjeldende § 10-5 annet ledd kan da oppheves. Endringen er i tråd med utviklingen i retning av økte strafferammer på andre områder. Ansvar for medvirkning følger av straffeloven § 15, og behøver derfor ikke å stå i § 10-3.

I annet punktum videreføres bestemmelsen om at det ikke knyttes straff til overtredelse av energiloven kapittel 8 om energitilstand i bygninger. Departementet viser til at dette kapitlet står i en litt annen stilling enn de øvrige delene av energiloven, og gjelder for en langt større krets av personer.

Annet ledd innfører økt strafferamme på 2 år ved skjerpende omstendigheter. Etter departementets syn bør reglene i vannressursloven om økt strafferamme på to år ved skjerpende omstendigheter også innføres i energiloven.

Til § 10-7 (Overtredelsesgebyr)

Bestemmelsen viderefører hjemmelen for ileggelse av overtredelsesgebyr. Myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr ligger dels hos NVE og dels hos reguleringsmyndigheten for energi (RME) etter lovendringene i 2018. I endret § 10-7 gjøres det noen mindre endringer i de angitte bestemmelsene hvor overtredelse kan medføre gebyr.

I første ledd fremgår det at overtredelsesgebyr kan ilegges etter reglene i forvaltningsloven § 44. Henvisningen medfører at utmålingen av overtredelsesgebyret skal skje etter faste satser eller etter individuell vurdering innenfor en øvre ramme. Videre medfører henvisningen at departementet har hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om dette i forskrift. Det vises til omtalen i punkt 4.2 ovenfor.

Første ledd angir hvilke overtredelser departementet eller NVE kan sanksjonere med overtredelsesgebyr. Dette er en konkretisering og klargjøring. Det fremgår av nr. 1 at brudd på følgende bestemmelser kan medføre overtredelsesgebyr:

Brudd på konsesjonsplikten som følger av § 3-1 første ledd.
Brudd på konsesjonsplikten som følger av § 4-2 første ledd.
Brudd på § 5-1 som stiller krav om at fjernvarmeanlegg ikke kan bygges, eies eller drives uten konsesjon.
Brudd på § 5-4 første og tredje ledd om leveringsplikt for konsesjonærer for fjernvarmeanlegg.
Brudd på § 5-5 første og annet ledd som stiller krav til prissetting av fjernvarme og melding ved endring i pris og andre leveringsvilkår.
Brudd på § 5-7 første, tredje og fjerde ledd som medfører at fjernvarmeanlegg som drives i medhold av konsesjon må ha konsesjon for å bli lagt ned. Bestemmelsen skal sikre kundene videreføring hvis noen vil nedlegge eller går konkurs.
Brudd på § 6-1 annet ledd som omhandler systemansvaret. Bestemmelsen retter seg mot Statnett som systemansvarlig og oppstiller en plikt til å sørge for balanse i energisystemet.
Brudd på § 7-1 som innebærer at alle konsesjonærer skal delta i energiplanleggingen og utarbeide energiplaner etter pålegg fra NVE.
Brudd på § 8-2 om at eier skal legge frem energiattest ved salg og utleie av bygning.
Brudd på § 8-3 om at eier skal legge frem energiattest ved oppføring av nye bygninger.
Brudd på § 8-4 om energiattest for yrkesbygninger og offentlige bygninger.
Brudd på § 8-5 første og annet ledd om energivurdering av tekniske anlegg i yrkesbygninger og offentlige bygninger.
Brudd på § 9-1 annet ledd som innebærer en plikt for at alle enheter i kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) til å sørge for at virksomheten er innrettet på en slik måte og med de ressurser som er nødvendig for å ivareta dens ansvar og oppgaver.
Brudd på § 9-2 første ledd om at den som helt eller delvis eier eller driver anlegg eller system som er eller kan bli av vesentlig betydning for produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme, plikter å sørge for effektiv sikring og beredskap og kan håndtere virkninger av ekstraordinære situasjoner og gjenopprette normal situasjon.
Brudd på § 9-3 første og annet ledd. Første ledd stiller krav til at alle enheter i KBO skal vurdere sikkerheten ved all behandling av informasjon om kraftforsyningen. Enhetene skal kartlegge hvilken informasjon som er sensitiv, hvor den befinner seg og hvem som har tilgang til den. Det skal etableres effektiv avskjerming og beskyttelse av sensitiv informasjon. Etter annet ledd plikter enhetene å hindre at andre enn rettmessige brukere får adgang eller kjennskap til sensitiv informasjon om kraftforsyningen.
Brudd på § 9-5 annet ledd om plikt til å gi beredskapsmyndigheten adgang til grunn, bygg, anlegg og lignende.
Brudd på § 10-1 annet ledd om at konsesjonæren skal påse at anlegget, driften av anlegget eller virksomheten oppfyller kravene i eller i medhold av loven.

Etter første ledd nr. 2 kan det gis overtredelsesgebyr ved brudd på pålegg som er gitt av departementet (i praksis NVE) etter § 10-1.

I første ledd nr. 3 foreslås hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på konsesjon, konsesjonsvilkår, samt andre enkeltvedtak i medhold av energiloven. I lovteksten er det vist til de aktuelle hjemmelsgrunnlagene i loven for å fatte slike vedtak.

I første ledd nr. 4 er det hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift, når det i forskriften er særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr.

I annet ledd videreføres kompetansen for at RME kan ilegge overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelser i energiloven. Henvisningen til forvaltningsloven § 44 medfører blant annet at utmålingen av overtredelsesgebyret skal skje etter faste satser eller etter individuell vurdering innenfor en øvre ramme. Departementet kan gi forskrift om dette, jf. forvaltningsloven § 44 annet ledd. Det vises til omtalen i punkt 4.2 ovenfor. Listen over pliktbestemmelser som kan medføre gebyr ved overtredelse videreføres også, med noen små justeringer:

Brudd på § 3-3 første ledd som regulerer områdekonsesjonærens leveringsplikt. Det fremgår i fjerde ledd at RME i enkeltvedtak skal fastsette nærmere spesifisering av leveringsplikten.
Brudd på § 3-4 første ledd som regulerer anleggskonsesjonærens tilknytningsplikt for uttakskunder. Tilknytningsplikten gjelder også ved forbruksøkninger som medfører investeringer i nett. Det fremgår i tredje ledd at RME i enkeltvedtak skal fastsette nærmere spesifisering av tilknytningsplikten.
Brudd på § 3-4 a første ledd som regulerer nettselskapenes plikt til å tilknytte nye anlegg for produksjon av elektrisk energi. Tilknytningsplikten gjelder også produksjonsøkninger som medfører investeringer i nett. Det fremgår i tredje ledd at RME i enkeltvedtak skal fastsette nærmere spesifisering av tilknytningsplikten.
Brudd på § 4-1 første ledd som medfører en plikt om at enhver som omsetter elektrisk energi må søke og få tildelt omsetningskonsesjon. Konsesjonen er et grunnleggende virkemiddel for reguleringen av energimarkedet og det settes nærmere vilkår i konsesjonen.
Brudd på § 4-3 tredje ledd som innebærer at enhver som eier eller driver nett, produksjon eller organisert markedsplass, og aktører som er omsettere eller sluttkunder, plikter å rette seg etter avregningsansvarliges instrukser og følge bestemmelser etter lov og forskrift.
Brudd på § 4-5 første ledd om markedsplasskonsesjon for å organisere eller drive markedsplass for omsetning av elektrisk energi.
Brudd på § 4-6 første og annet ledd om selskapsmessig skille.
Brudd på § 4-7 første til tredje ledd om funksjonelt skille.
Brudd på § 4-8 om krav til eiermessig skille i transmisjonsnett.
Brudd på § 4-10 første og annet ledd om at eier av anlegg i transmisjonsnettet skal søke RME om sertifisering som operatør av transmisjonssystem og melde fra om senere relevante endringer.
Brudd på § 6-1 tredje ledd, som retter seg mot enhver markedsaktør og innebærer at disse har plikt til å rette seg etter systemansvarliges instrukser.
Brudd på § 10-1 første, tredje og femte ledd.

Etter annet ledd nr. 2 kan RME gi overtredelsesgebyr ved brudd på pålegg etter § 10-1 første ledd. RME kan etter denne bestemmelsen gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av energiloven. Videre kan klagenemnda gi pålegg om utlevering av informasjon i medhold av § 10-1 tredje ledd første punktum.

I annet ledd nr. 3 er det hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på konsesjon og konsesjonsvilkår. Det kan også ilegges overtredelsesgebyr for overtredelse av andre enkeltvedtak som er gitt i medhold av bestemmelsene som listes opp i lovteksten.

I annet ledd nr. 4 er det hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift, når det i forskriften er særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr.

Overtredelse av bestemmelsene nevnt i første og annet ledd kan også sanksjoneres med straff, jf. endringene i § 10-5. Hvilket sanksjonsmiddel som skal benyttes må vurderes i den enkelte sak, ut fra en konkret skjønnsmessig vurdering.

Reglene om subjektiv skyld for ileggelse av overtredelsesgebyr videreføres for fysiske personer. I første og annet ledd er bestemmelsen om medvirkning fjernet. Se punkt 4.4 ovenfor.

I tredje ledd presiseres det at det skal tas hensyn til momentene som følger av forvaltningsloven § 44 tredje ledd når det vurderes om overtredelsesgebyr skal ilegges mot fysiske personer og ved individuell utmåling av sanksjonen. I tillegg er momentet gjentagelse inkludert. Dette er i tråd med gjeldende rett. I annet punktum fremgår det at dersom energimyndigheten kombinerer et vedtak om overtredelsesgebyr med vedtak om inndragning av ulovlig utbytte, skal reaksjonsformene tilpasses hverandre. Dersom begge reaksjonene anvendes for det samme ulovlige forholdet, skal det ved utmålingen av overtredelsesgebyret tas hensyn til om det er truffet vedtak om inndragning.

I fjerde ledd videreføres gjeldende bestemmelse om at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Med begrepet foretak menes det samme som i forvaltningsloven § 46. Det gjøres en viss skjerpelse ved at overtredelsesgebyr kan ilegges et foretak selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Bestemmelsen innfører et tilnærmet objektivt ansvar for foretak i tråd med forvaltningsloven § 46. Om innholdet i det tilnærmede objektive ansvaret, se punkt 4.5 ovenfor. Overtredelser som følge av hendelige uhell eller force majeure skal ikke medføre gebyr. Ved vurderingen av ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr for foretak, følger det av forvaltningsloven § 46 annet ledd hvilke momenter som vektlegges.

Femte ledd erstatter gjeldende sjette ledd som ble vedtatt ved lovendring 25. mai 2018 nr. 21. Det gjøres ingen endring.

Til § 10-8 (Administrativ inndragning av utbytte)

Gjeldende § 10-8 er en «tom» paragraf. Det foreslås en ny bestemmelse som innfører hjemmel for inndragning av utbytte fra overtredelser av energiloven. Siden formålet er å gjenopprette den økonomiske situasjonen, anses inndragningen som en ordinær forvaltningsmessig reaksjon, ikke en sanksjon. Behovet for en ny hjemmel for inndragning er drøftet i punkt 5.2.1.

Etter første ledd kan inndragning anvendes ved brudd på pliktene som er listet opp i bestemmelsen om overtredelsesgebyr, forutsatt at det er oppnådd en økonomisk gevinst. Det er opp til forvaltningens skjønn å vurdere om det skal treffes vedtak om inndragning i den enkelte sak og i så fall om det kun skal treffes vedtak om inndragning eller om det gjøres i kombinasjon med andre reaksjoner. Både departementet (delegert til NVE) og reguleringsmyndigheten kan treffe vedtak om inndragning. Ved brudd på bestemmelser i forskrift gitt i medhold av energiloven kan det treffes vedtak om inndragning dersom dette er fastsatt i forskriften.

Tredje ledd fastsetter en oppfyllelsesfrist på fire uker. Dette er lik fristen som gjelder for tilsvarende bestemmelser om overtredelsesgebyr, jf. forvaltningsloven § 44 femte ledd. Frisen er fire uker fra vedtaket ble truffet, men lengre frist kan fastsettes i vedtaket eller senere. Vedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg.

Til ny § 10-9 (foreldelse)

I annet punktum fremgår det at foreldelsesfristen avbrytes ved at departementet eller reguleringsmyndigheten gir skriftlig forhåndsvarsel om vedtak om overtredelsesgebyr eller inndragning av utbytte, eller på annen måte gir skriftlig beskjed om at forvaltningen legger til grunn at det er sannsynlig at vedkommende har brutt regelverket.

11.4 Lov om elsertifikater

Til § 24 Tilbaketrekking av godkjenning

I bestemmelsen gjøres det en endring slik at de to alternativene for tilbaketrekking av godkjenning kommer klarer fram. I første punktum videreføres bestemmelsen om at en godkjenning kan trekkes tilbake dersom den er gitt på grunnlag av uriktige eller villedende opplysninger. I annet punktum videreføres bestemmelsen om tilbaketrekking av godkjenning dersom innehaveren ikke lenger anses skikket til å utøve virksomheten etter grovt eller gjentatte brudd på loven. Med justeringen i ordlyden klargjøres det rettslige vurderingstemaet. Se punkt 6 ovenfor.

Til § 25 Tvangsmulkt

I bestemmelsen om tvangsmulkt gjøres noen språklige endringer og det settes inn en henvisning til forvaltningsloven § 51. Av denne følger det blant annet at forvaltningsorganet kan redusere eller frafalle påløpt mulkt, at mulkten tilfaller statskassen, og at forhold knyttet til ileggelsen kan påklages særskilt. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd er tvangsmulkt tvangsgrunnlag for utlegg.

Til § 26 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen viderefører hjemmelen for ileggelse av overtredelsesgebyr, jf. forvaltningsloven § 44.

I første ledd tas medvirkningstillegget ut. I tillegg fjernes henvisningen til § 21 om avgift for manglende annulering av elsertifikater, slik at brudd på § 21 ikke lenger kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Se de generelle drøftelsene i punkt 4.4 om medvirkning og i punkt 9.2.4 om hvilke bestemmelser som kan medføre overtredelsesgebyr.

I annet ledd videreføres fjerde ledd, med justeringer slik at det henvises til momentene i forvaltningsloven § 44 tredje ledd når det vurderes om overtredelsesgebyr skal ilegges mot fysiske personer og ved individuell utmåling av sanksjonen. I tillegg er momentet gjentagelse inkludert i tråd med gjeldende rett.

I tredje ledd videreføres gjeldende bestemmelse om at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Med begrepet foretak menes det samme som i forvaltningsloven § 46. Det gjøres en viss skjerpelse ved at overtredelsesgebyr kan ilegges et foretak selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Bestemmelsen innfører et tilnærmet objektivt ansvar i tråd med forvaltningsloven § 46. Om innholdet i det tilnærmede objektive ansvaret, se punkt 4.5 ovenfor. Overtredelser som følge av hendelige uhell eller force majeure skal ikke medføre gebyr. Ved vurderingen av ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr for foretak, følger det av forvaltningsloven § 46 annet ledd hvilke momenter som vektlegges.

Til ny § 26 a Foreldelse

Det foreslås en ny bestemmelse om foreldelse av adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr fem år etter at det ulovlige forholdet har opphørt. Behovet for bestemmelsen er drøftet i punkt 4.7 og 5.5.1 ovenfor.

I annet punktum fremgår det at foreldelsesfristen avbrytes ved at departementet gir skriftlig forhåndsvarsel om vedtak om overtredelsesgebyr, eller på annen måte gir skriftlig beskjed om at forvaltningen legger til grunn at det er sannsynlig at vedkommende har brutt regelverket.

Til § 27 Straff

Bestemmelsen viderefører hjemmel for bøter og straff for brudd på flere av pliktene etter lov om elsertifikater. Eksisterende bestemmelse samsvarer i stor grad med føringene i Prop. 62 L (2015–2016) og det foreslås få endringer. Departementet foreslår at det kan reageres med overtredelsesgebyr eller straff ved overtredelse av de samme bestemmelsene. Hvilket sanksjonsmiddel som skal benyttes må vurderes i den enkelte sak, ut fra en konkret skjønnsmessig vurdering. Departementet kan i forskrift bestemme at brudd på bestemmelser i forskrift straffes på tilsvarende måte.

Det knyttes straffeansvar til § 18 som innebærer en plikt for nettselskap til på forespørsel å gi departementet og den elsertifikatpliktige opplysninger om beregningsrelevant mengde elektrisk energi som leveres over nettselskapenes nett. Det knyttes ikke lenger straff til § 21 som omhandler avgift for manglende annullering av elsertifikater.

Strafferammen heves fra tre måneder til ett år. I tråd med utviklingen med økte strafferammer innenfor miljøretten foreslår departementet at den alminnelige øvre strafferamme settes til ett år. Det foreslås ikke økt strafferamme ved skjerpende omstendigheter for lov om elsertifikater.

11.5 Havenergilova

Til § 10-6 (Tvangsmulkt)

I den gjeldende bestemmelsen om tvangsmulkt settes det inn en henvisning til forvaltningsloven § 51. Av denne bestemmelsen følger det blant annet at forvaltningsorganet kan redusere eller frafalle påløpt mulkt, at mulkten tilfaller statskassen og at forhold knyttet til ileggelsen kan påklages særskilt. Det er ikke nødvendig å gjenta det samme i havenergilova § 10-6. Ilagt tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd.

Til § 10-7 (Tilbaketrekking av konsesjon)

I første ledd første punktum videreføres hjemmelen for tilbaketrekking av konsesjon der det er gitt uriktige opplysninger eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning for vedtaket.

I annet punktum justeres bestemmelsen slik at det tydeligere fremgår at tilbaketrekking av konsesjon er en forvaltningsmessig reaksjon som vurderes ut fra konsesjonærens skikkethet. Formålet er å sikre at konsesjon innehas av aktører som er egnet til å drive forsvarlig. Eksisterende virkemidler i form av retting, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og anmeldelse vil i de aller fleste tilfeller bidra til dette. I særlige tilfeller kan det likevel være aktuelt å trekke tilbake en tillatelse. Det foreslås en hjemmel for tilbaketrekking av konsesjon dersom konsesjonæren ikke lenger anses for å være skikket til å utøve virksomheten etter grovt eller gjentatte brudd på loven eller vedtak i medhold av loven. Som drøftelser i punkt 6 viser anses ikke vedtaket for å være straff etter EMK.

Til § 10-9 (Lovbrotsgebyr)

I første ledd fremgår det at overtredelsesgebyr kan ilegges etter reglene i forvaltningsloven § 44. Henvisningen medfører at utmålingen av overtredelsesgebyret skal skje etter faste satser eller etter individuell vurdering innenfor en øvre ramme. Videre medfører henvisningen at departementet har hjemmel til å gi nærmere bestemmelser i forskrift. Det vises til omtalen i punkt 4.2 ovenfor.

Det fremgår av nr. 1 at brudd på følgende bestemmelser kan medføre overtredelsesgebyr:

Brudd på § 3-1 om at produksjonsanlegg ikke kan bygges, eies eller drives uten konsesjon.
Brudd på § 3-2 om at nettanlegg ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon.
Brudd på § 5-1 om at bygging, drift og nedlegging av energianlegg skal foregå i tråd med et høyt sikkerhetsnivå.
Brudd på § 6-1 om at energianlegg skal fjernes ved nedlegging.
Brudd på § 8-1 første ledd om at utførsel og innførsel av elektrisk energi til og fra en fremmed stat ikke skal skje uten etter konsesjon.
Brudd på § 10-4 om opplysningsplikt for alle som eier eller driver virksomhet omfattet av denne loven.

Etter første ledd nr. 2 kan det gis overtredelsesgebyr ved brudd på pålegg etter § 10-5, for å sikre etterlevelse av bestemmelser i eller i medhold av loven.

I første ledd nr. 3 er det hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på konsesjon, konsesjonsvilkår og andre enkeltvedtak som gitt i medhold av loven. De relevante bestemmelsene for slike vedtak er listet opp i lovteksten.

I første ledd nr. 4 er det hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift, når det i forskriften er særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr.

De samme bestemmelsene kan også sanksjoneres med straff. Hvilket sanksjonsmiddel som skal benyttes må vurderes i den enkelte sak ut fra en konkret skjønnsmessig vurdering. Skyldkravet (forsett eller uaktsomhet) videreføres for fysiske personer.

I annet ledd fremgår det at det skal tas hensyn til momentene som følger av forvaltningsloven § 44 tredje ledd når det vurderes om overtredelsesgebyr skal ilegges mot fysiske personer og ved individuell utmåling av sanksjonen. I tillegg er momentet gjentagelse inkludert er i tråd med gjeldende rett. I annet punktum fremgår det at dersom forvaltningen kombinerer et vedtak om overtredelsesgebyr med vedtak om inndragning av ulovlig utbytte, skal reaksjonsformene tilpasses hverandre. Dersom begge reaksjonene anvendes for det samme ulovlige forholdet, skal det ved utmålingen av overtredelsesgebyret tas hensyn til om det er truffet vedtak om inndragning.

I tredje ledd videreføres gjeldende bestemmelse om at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr etter havenergilova. Med begrepet foretak menes det samme som i forvaltningsloven § 46. Det gjøres en viss skjerpelse ved at overtredelsesgebyr kan ilegges et foretak selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Bestemmelsen innfører et tilnærmet objektivt ansvar i tråd med forvaltningsloven § 46. Om innholdet i det tilnærmede objektive ansvaret, se punkt 4.5 ovenfor. Overtredelser som følge av hendelige uhell eller force majeure skal ikke medføre overtredelsesgebyr. Ved vurderingen av ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr for foretak, følger det av forvaltningsloven § 46 annet ledd hvilke momenter som vektlegges.

§ 10-10 (Administrativ inndraging av utbytte)

Det foreslås en ny hjemmel for inndragning av utbytte fra overtredelser av havenergilova. Formålet er å gjenopprette den økonomiske situasjonen, og inndragningen anses som en ordinær forvaltningsmessig reaksjon, ikke en sanksjon. Behovet for en ny hjemmel for inndragning er drøftet i punkt 5.2.

Etter første ledd kan inndragning anvendes ved brudd på pliktene som er listet opp i bestemmelsen om overtredelsesgebyr, forutsatt at det er oppnådd en økonomisk gevinst. Det er opp til forvaltningens skjønn å vurdere om det skal treffes vedtak om inndragning i den enkelte sak, om det kun treffes vedtak om inndragning, eller om det gjøres i kombinasjon med andre reaksjoner. Ved brudd på bestemmelser i forskrift gitt i medhold av havenergilova kan det treffes vedtak om inndragning dersom dette er fastsatt i forskriften.

Til § 10-11 (Forelding)

I annet punktum fremgår det at foreldelsesfristen avbrytes ved at departementet gir skriftlig forhåndsvarsel om vedtak om overtredelsesgebyr eller inndragning av utbytte, eller på annen måte gir skriftlig beskjed om at forvaltningen legger til grunn at det er sannsynlig at vedkommende har brutt regelverket.

Til § 10-12 (Straff)

Det foreslås en ny hjemmel for straff med bøter eller fengsel inntil ett år for brudd på plikter etter i havenergilova.

I første ledd fremgår det hvilke bestemmelser som kan medføre straff. Det vises til omtalen av overtredelsesgebyr i merknadene til havenergilova § 10-9. I tråd med i høringsnotatet punkt 9 forslås det hjemmel for straff tilsvarende som for overtredelsesgebyr.

I tråd med utviklingen med økte strafferammer innenfor miljøretten foreslår departementet at den alminnelige øvre strafferamme settes til ett år.

Annet ledd innfører økt strafferamme på to år ved skjerpende omstendigheter.

Neste kapittel

Forrige kapittel

Neste kapittel

Forrige kapittel

Til forsiden

Til toppen