7 Tvangsmulkt

7.1 Gjeldende rett

Vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, lov om elsertifikater og havenergilova har alle bestemmelser om ileggelse tvangsmulkt. I praksis har tvangsmulkt vist seg å være et effektivt reaksjonsmiddel for å gjennomtvinge at lovlig tilstand gjenopprettes og har fungert etter hensikten. Det er ikke bestemmelser om å redusere eller ettergi ilagt tvangsmulkt, eller om utbetaling av renter i de tilfeller der ilagt tvangsmulkt endres eller oppheves.

7.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo for det første at det innføres likelydende bestemmelser i de fem lovene om reduksjon og ettergivelse av tvangsmulkt. I særlige tilfeller kan det oppstå situasjoner som gjør at det vil være urimelig å inndrive påløpt tvangsmulkt. Et eksempel kan være at retting har skjedd etter at tvangsmulkten påløpte, eller at tvangsmulkten har kommet opp i et beløp som ikke står i rimelig forhold til overtredelsen. I høringsnotatet viste departementet til at forvaltningsloven § 51 gir en generell hjemmel til å redusere og ettergi påløpt tvangsmulkt.

Innenfor energi- og vassdragsområdet har vannressursloven og lov om elsertifikater bestemmelser om ettergivelse av tvangsmulkt. I vannressursloven fremgår det at vassdragsmyndigheten kan «frafalle» påløpt tvangsmulkt. Etter lov om elsertifikater kan tvangsmulkten «helt eller delvis reduseres». Selv om det ikke fremgår av ordlyden at det må foreligge særlige forhold for å ettergi eller redusere kravet, la departementet til grunn i høringsnotatet at et visst kvalifikasjonskrav må innfortolkes. Etter forvaltningsloven § 51 er det adgang til å redusere og ettergi tvangsmulkten. Det fremgår av bestemmelsen at særlige forhold må foreligge.

For det andre foreslo departementet nye bestemmelser om utbetaling av renter ved omgjøring eller opphevelse av vedtak om tvangsmulkt. Vedtak om tvangsmulkt kan innebære en plikt til å betale forholdsvis høye beløp. I de tilfeller der et vedtak om tvangsmulkt endres ved omgjøring eller oppheving, kan det oppfattes som urimelig for den som er blitt ilagt tvangsmulkt at vedkommende ikke å får dekket tapet. Dette forsterkes hvis det er snakk om høye beløp og/eller lang behandlingstid. Tvangsmulkt etter energi- og vassdragslovgivningen gis som regel i form av vedtak om løpende mulkt enten pr. virkedag eller pr. uke. Tvangsmulkt kan tilsammen og over tid komme opp i høye beløp.

Det er i dag ikke lovhjemler for utbetaling av renter ved omgjøring og opphevelse av vedtak om tvangsmulkt etter de fem lovene som var omfattet av høringen. Det er heller ikke bestemmelser i forvaltningsloven. Departementet foreslo en hjemmel til å gi forskrift om renter dersom et vedtak om tvangsmulkt omgjøres eller oppheves, og beløpet skal tilbakeføres fra det offentlige.

7.3 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen støtter forslaget om å harmonisere reguleringen av adgang til reduksjon og ettergivelse av tvangsmulkt. Advokatforeningen mener også det vil være hensiktsmessig å gi forskriftsbestemmelser om tilbakebetaling og rentebetaling. Norges Bondelag støtter forslaget til en hjemmel i vannressursloven for å kunne ettergi eller redusere ilagt tvangsmulkt, samt en hjemmel for utbetaling av renter ved omgjøring eller opphevelse av tvangsmulkt.

På den annen side mener Justis- og beredskapsdepartementet at det er grunn til å vurdere om bestemmelser om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av innbetalt tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og utbytte som har blitt inndratt administrativt, vil føre til ubegrunnede forskjeller mellom lover for ulike forvaltningsgrener. Et hovedformål med de generelle reglene i forvaltningsloven om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr er å legge til rette for en mer enhetlig tilnærming til bruk av disse virkemidlene. Videre vises det til at staten kan være erstatningspliktig dersom et vedtak om administrative sanksjoner eller andre forvaltningsvedtak settes til side som ugyldig.

7.4 Departementets forslag

Departementet opprettholder forslaget om lovendringer som skal sikre harmonisering av bestemmelsene om tvangsmulkt.

Departementet merker seg at flere instanser er positive til forslaget om renter ved tilbakeføring av innbetalt tvangsmulkt ved oppheving eller omgjøring av slikt vedtak, men ser også momentet som fremheves av Justis- og beredskapsdepartementet om at det bør være en størst mulig grad av harmonisering innenfor ulike forvaltningsområder. Som Justis- og beredskapsdepartementet også påpeker, vil staten også kunne ha erstatningsplikt ved ugyldige vedtak. Det synes ikke å være særskilte hensyn på vassdrags- og energiområdet som tilsier en avvikende lovregulering her. Som det fremgår av punkt 4.8.4 og 5.5.3 foreslår departementet ikke at det innføres egne bestemmelser om rentegodtgjørelse for situasjoner der et vedtak om tvangsmulkt senere blir opphevet og beløpet tilbakeføres.