8 Straff

8.1 Gjeldende rett

Vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven og lov om elsertifikater har bestemmelser om straff i form av bøter eller fengsel. I havenergilova er det ikke hjemmel for straff. Lovene har ulike strafferammer. Innenfor miljølovgivningen har det skjedd en utvikling i retning av strengere strafferammer de senere årene. Det er blant annet vedtatt en såkalt generalklausul mot alvorlig miljøkriminalitet i tidligere straffelov § 152 b og i ny straffelov § 240. I tillegg har strafferammen i en rekke miljølover økt til ett års fengsel eller mer.

Eksempler på straffebestemmelser er produktkontrolloven (lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av 11. juni 1976 nr. 79) og svalbardmiljøloven (lov om miljøvern på Svalbard av 15. juni 2001 nr. 79) som har en strafferamme på henholdsvis tre og fem år ved særdeles skjerpende omstendigheter. Forurensningsloven (lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6) har en strafferamme på tre år ved «skjerpende omstendigheter». Høyesterett har i flere avgjørelser de senere årene uttalt at det av allmennpreventive grunner må reageres strengt i saker om miljøkriminalitet.

I vannressursloven er den alminnelige øvre strafferammen tre måneders fengsel, men med økt strafferamme på to år dersom det er «voldt fare for betydelig skade på mennesker, miljø eller eiendom eller det for øvrig foreligger skjerpende omstendigheter». I vassdragsreguleringsloven og lov om elsertifikater er øvre strafferamme tre måneders fengsel. I energiloven er den ett år ved forsett og tre måneder ved uaktsomhet.

8.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo at hjemlene for straff i fire av lovene på energi- og vassdragsområdet videreføres. I tråd med utviklingen i retning av økte strafferammer på sammenlignbare områder, foreslo departementet at den alminnelige øvre strafferamme settes til ett år, både ved forsett og uaktsomhet. Strafferammen ble foreslått økt i vassdragslovgivningen og lov om elsertifikater. Når det gjelder energiloven, består endringen i at øvre strafferamme økes til ett år for uaktsomme handlinger.

Etter departementets syn bør bestemmelsen i vannressursloven om økt strafferamme på to år ved skjerpende omstendigheter også innføres i de øvrige lovene, med unntak for lov om elsertifikater. Departementet foreslo endringer i bestemmelsene om straff i vassdragsreguleringsloven og energiloven.

Departementet foreslo en ny hjemmel for straffesanksjonering av brudd på havenergilova, og med økt strafferamme ved skjerpende omstendigheter. Brudd på dette regelverket medfører risiko for skader på natur og miljø og for fiskerinæringen. Lovbrudd kan også medføre at koordineringen av interesser som fiskeriinteresser, skipstrafikk, petroleumsinteresser etc. ikke fungerer som den skal. I lovforberedelsene til havenergilova, jf. Ot.prp. nr. 107 (2008–2009), ble det vurdert som tilstrekkelig med bestemmelser om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. Etter departementet syn bør sanksjonssystemet være enhetlig, uavhengig av om energianlegget befinner seg til lands eller til havs.

Departementet tok utgangspunkt i at bøtestraff i praksis vil være den primære sanksjonsformen på energi- og vassdragsområdet. De foreslåtte lovendringene sender likevel et signal om betydningen av de verdier lovgivningen beskytter, som spenner fra miljøverdier, forsyningssikkerhet og behovet for et effektivt marked. De materielle kravene for aktørene springer ofte ut av konsesjonsordningene, som gir rett til å drive en bestemt virksomhet på betingelse av at visse plikter overholdes.

En virkning av forslaget om økte strafferammer ved skjerpende omstendigheter i vassdragsreguleringsloven, energiloven og havenergilova er at foreldelsesfristen øker til fem år jf. straffeloven § 86 første ledd bokstav b. I høringsnotatet la departementet til grunn at foreldelsesfristen er uavhengig av om det i den konkrete saken foreligger skjerpende omstendigheter eller ikke, se nærmere om dette i punkt 4.7.

I og med at det ikke foreslås økt strafferamme ved skjerpende omstendigheter etter lov om elsertifikater, vil det for denne loven bli en forskjell for foreldelsesfristene avhengig av om saken forfølges etter forvaltnings-sporet, der foreldelsesfristen blir fem år eller straffe-sporet, der foreldelsesfristen blir to år.

8.3 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen, Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund er kritiske til forslaget om økte strafferammer uten at det er foretatt noen nærmere vurdering av behovet for skjerpede straffer. Forslaget om generell skjerping av strafferammene innen energi- og vassdragsområdet er ikke begrunnet på annen måte enn ved å vise til utviklingen i retning av økte strafferammer på andre livsområder og ved en påpekning av at energilovgivningen ivaretar sentrale verdier.

Advokatforeningen påpeker at forslaget om skjerpede strafferammer kommer i tillegg til forslag som utvider adgangen til å ilegge administrative sanksjoner. Norges Skogeierforbund er særlig kritisk til en økning av strafferammen for uaktsomme handlinger. Den preventive effekten av en økning av strafferammer antas hovedsakelig å gjelde for overtredelser som skjer med overlegg.

Miljødirektoratet mener på den annen side at strafferammene i vassdrags- og energilovgivningen ved skjerpende omstendigheter bør samordnes bedre med strafferammene i naturmangfoldloven. Miljødirektoratet opplyser at grov overtredelse av den nye straffebestemmelsen i naturmangfoldloven § 75 kan straffes med bøter eller fengsel inntil fem år. Miljødirektoratet viser til at overtredelser der det er aktuelt å bruke straff som sanksjon etter energi- og vassdragslovgivningen normalt gjelder pliktbrudd som kan medfører alvorlig miljøskade eller risiko for dette. Heving av strafferammer gir et tydelig signal om hvor alvorlig og straffverdig overtredelser av regelverket på vassdrags- og energiområdet anses å være og finner det naturlig at dette inngår som et viktig moment i politiets prioriteringer.

8.4 Departementets forslag

Departementet viser til at høringsinstansene er delte i sitt syn på forslaget om heving av strafferammene i energi- og vassdragslovgivningen. På den ene side er særlig bransjeorganisasjonene kritiske til økte strafferammer. På den annen side tar Miljødirektoratet til orde for en ytterligere heving av strafferammene for skjerpende omstendigheter i tråd med strafferammen for grove overtredelser av naturmangfoldloven.

Etter departementets vurdering innebærer forslaget som ble sendt på høring en harmonisering av straffenivået med sammenlignbare områder. Etter departementets oppfatning er det naturlig at strafferammene innenfor energi- og vassdragsretten tilpasses i tråd med strafferammene på sammenlignbare områder, blant annet innen miljøretten. Departementet har vurdert å øke strafferammene ved skjerpende omstendigheter til fem år, slik naturmangfoldloven har for grove overtredelser, men er ikke kommet til at det er behov for dette. Departementet opprettholder forslaget i tråd med høringsnotatet.