4 Skjønnstilskudd i 2023

4.1 Fordeling av skjønnstilskudd i 2023

Kommunal- og distriktsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn. Dette gjelder bevilgningene over kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64. I 2023 ble det totalt bevilget 3 032 mill. kroner over departementets skjønnsposter, med henholdsvis 2 650 mill. kroner til kommunene og 382 mill. kroner til fylkeskommunene. Ved årets slutt var det tildelt 1 191 mill. kroner til kommunene og 708 mill. kroner til fylkeskommunene. Av dette var henholdsvis om lag 354 og 350 mill. kroner begrunnet med ekstraordinære utgifter som følge av ekstremværet «Hans». Ubrukte midler ble overført til 2024-budsjettet.

Departementet fordeler skjønnstilskuddet til fylkeskommunene direkte og fastsetter fylkesrammer for skjønnstildelingen til kommunene. Statsforvalteren fordeler fylkesrammene videre til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Tabell 4.1 viser fylkesvis fordeling av skjønnstilskuddet til kommunene (via statsforvalterne) og fylkeskommunene. Retningslinjene for skjønnstildelingen for 2023 ligger på regjeringen.no.

Kommunene

Totalt ble det bevilget 2 650 mill. kroner i skjønnstilskudd til kommunene i 2023. Av dette ble 950 mill. kroner bevilget i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2022–2023). Skjønnsrammen til kommunene for 2023 ble i forbindelse med nysalderingen av 2023-budsjettet økt med 1 700 mill. kroner for å kompensere kommuner og fylkeskommuner for ekstraordinære utgifter som følge av ekstremværet «Hans» som rammet Østlandet i august 2023, jf. Prop. 22 S (2023–2024), Endringar i statsbudsjettet 2023 under Kommunal- og distriktsdepartementet, Innst. 126 (2023–2024). Videre ble stikkordet «kan overføres» tilført kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd i forbindelse med nysalderingen av 2023-budsjettet.

Basisrammen til kommunene utgjør vanligvis hoveddelen av skjønnstilskuddet. I 2023 utgjorde basisrammen 800 mill. kroner, og ble fordelt av statsforvalterne til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Statsforvalternes skjønnsmidler består av ordinært skjønnstilskudd og statsforvalternes prosjektskjønnsmidler. Se omtale av statsforvalternes prosjektskjønnsmidler senere i dette vedlegget.

Departementet fordeler hvert år skjønnstilskudd til fornyings- og innovasjonsprosjekter (prosjektskjønnsmidler) til kommunene. I 2023 ble det satt av 30 mill. kroner i prosjektskjønnsmidler. Av dette fordelte departementet i underkant av 16,5 mill. kroner til fornyings- og innovasjonsprosjekter, se nærmere omtale senere i dette vedlegget. Resterende 13,5 mill. kroner ble overført til departementets reservepott til uforutsette hendelser. I tillegg fordeler også statsforvalterne skjønnstilskudd til utviklingsprosjekter i kommunene, se nærmere omtale av disse midlene senere i dette vedlegget.

Departementet holder hvert år tilbake en del av skjønnstilskuddet til uforutsette hendelser i en reservepott. I 2023 ble det satt av 120 mill. kroner i reservepott til kommunene, og av dette ble om lag 20,4 mill. kroner utbetalt til ulike enkeltsaker gjennom året. Totalt ble 5,2 mill. kroner fordelt til kommuner i forbindelser med naturskade utenom ekstremværet «Hans». Resterende midler fra reservepotten på om lag 99,6 mill. kroner, samt resterende 13,5 mill. kroner fra departementets prosjektskjønnsmidler og 240,6 mill. kroner fra tilleggsbevilgningen, ble fordelt til 22 kommuner som kompensasjon for utgifter som følge av ekstremværet «Hans».

Fylkeskommunene

Totalt ble det bevilget 382 mill. kroner i skjønnstilskudd til fylkeskommunene i 2023. Av den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene ble 332 mill. kroner fordelt direkte til fylkeskommunene i forbindelse med Prop. 1 S (2022–2023). 50 mill. kroner ble avsatt i en reservepott til uforutsette hendelser. Av reservepotten ble det gitt om lag 12,6 mill. kroner som kompensasjon til Troms og Finnmark fylkeskommune for ferjesambandet Brensholmen–Botnhamn. Om lag 13,3 mill. kroner ble tildelt Nordland fylkeskommune etter naturskader. Den resterende reservepotten på om lag 24,1 mill. kroner, samt 325,9 mill. kroner fra tilleggsbevilgningen på kap. 571, post 64, ble fordelt til Innlandet og Viken fylkeskommuner som kompensasjon for utgifter som følge av ekstremværet «Hans».

Ekstremværet «Hans»

I 2023 ble det fordelt 703,8 mill. kroner i skjønnsmidler til kommuner og fylkeskommuner som kompensasjon for utgifter som følge av ekstremværet «Hans», hvorav 353,8 mill. kroner til kommuner og 350 mill. kroner til fylkeskommuner. Resterende midler på kap. 571, post 64 på om lag 1 133 mill. kroner ble overført til 2024-budsjettet i henhold til stikkordet «kan overføres».

Statsforvalternes fordeling av tilbakeholdte skjønnsmidler

Statsforvalteren har ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammene fastsatt av departementet. Det enkelte embete fordeler vanligvis en andel av den tildelte fylkesrammen i forbindelse med statsbudsjettet, og fordelingen vises i Grønt hefte, som er et vedlegg til statsbudsjettet. Statsforvalterne vurderer selv hvor mye av rammen som skal fordeles i statsbudsjettet, men alle embeter er pålagt å holde tilbake minst fem prosent til uforutsette hendelser til fordeling gjennom året. I 2023 holdt statsforvalterne tilbake i underkant av 383 mill. kroner til fordeling gjennom året, noe som tilsvarer 48 prosent av den totale basisrammen. Det er stor variasjon mellom embetene i størrelsen på de tilbakeholdte skjønnsmidlene. Innenfor midlene til fordeling gjennom året ligger både tilbakeholdte skjønnsmidler til kommuner oppført i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), midler til uforutsette hendelser samt statsforvalternes egne prosjektskjønnsmidler, se egen omtale under.

4.2 Statsforvalterens bruk av prosjektskjønnsmidler til fornying og innovasjon i kommunene

Statsforvalteren skal gi en del av skjønnsrammen som støtte til fornyings- og innovasjonsprosjekter i kommunene. Statsforvalterne fastsetter selv hvor stor del av skjønnsrammen som skal gis til slike prosjekter. For å sikre en viss grad av samordning og felles struktur mellom fylkene har departementet gitt retningslinjer for skjønnstildelingen, men statsforvalteren skal tilpasse skjønnsfordelingen til lokale forhold i hvert enkelt fylke. Formålet med prosjektskjønnsmidlene er å gi kommunene støtte til å prøve ut nye løsninger og stimulere til lokalt fornyings- og innovasjonsarbeid. Prosjektenes formål skal være å styrke kommunene i rollene som tjenesteprodusent, myndighetsorgan, lokaldemokratisk arena eller som samfunnsutvikler. Prosjektene kan omfatte alle tjenesteområdene i kommunen. Statsforvalterens arbeid med fornying og innovasjon må ses i sammenheng med øvrig arbeid knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling.

Statsforvalteren skal videreformidle resultatene fra prosjektene til andre kommuner og stimulere til læring og erfaringsutveksling mellom kommunene og på tvers av fylkene.

I 2023 fordelte statsforvalterne om lag 208 mill. kroner til totalt 238 prosjekter. Hvert prosjekt fikk i snitt om lag 874 500 kroner i støtte. Til sammenligning ble 229 fornyings- og innovasjonsprosjekter tildelt om lag 190 mill. kroner i 2022.

Andelen av rammen som ble fordelt til fornyings- og innovasjonsprosjekter varierte betydelig mellom embetene i 2023. Dette har sammenheng med antall kommuner i fylket, men det skyldes også at det er stor variasjon mellom fylkene i størrelsen på skjønnsrammen og hvor stor andel av skjønnsrammen som settes av til fornyings- og innovasjonsprosjekter.

Figur 4.1 viser fordeling av prosjektskjønnsmidler per fylke. Statsforvalteren i Trøndelag fordelte mest skjønnsmidler til fornyings- og innovasjonsprosjekter med om lag 47 mill. kroner til 38 prosjekter, tett fulgt av Statsforvalteren i Nordland som fordelte om lag 40 mill. kroner til 47 prosjekter. Statsforvalteren i Oslo og Viken fordelte om lag 3 mill. kroner til fem prosjekter, som er det laveste beløpet.

Forstørr bilde

Kilde: Kommunal- og distriktsdepartementet

Prosjektskjønnsdatabasen, som har vært i bruk siden 2016, skal bidra til et mer helhetlig system for søknad, behandling og rapportering av prosjektskjønnsmidler. Databasen skal også bidra til å videreformidle resultatene fra prosjektene til offentligheten. Alle prosjekter vises på den offentlige siden https://prosjektskjonn.statsforvalteren.no/offentlig. Denne siden er åpen for alle og kan for eksempel benyttes av kommuner for å se hvilke prosjekter som har vært gjennomført tidligere. Etter hvert som prosjektene blir ferdige, legges også rapportene ut på denne siden.

Embetene fordeler normalt midlene etter søknader fra kommunene. Det er stort mangfold av prosjekter, både i omfang, tema, metode og involverte parter. Av prosjekter registrert i Prosjektskjønnsdatabasen i 2023 er det mange som omfatter flere sektorer, mens andre omfatter hele kommunen. Over 64 prosent av prosjektene er samarbeidsprosjekter.

Forstørr bilde

¹ Ett og samme prosjekt kan berøre flere sektorer. Summen av søylene vil derfor overstige 100 prosent.

Kilde: Kommunal- og distriktsdepartementet

Figur 4.2 viser at 41 prosent av fornyings- og innovasjonsprosjektene omfatter hele kommunen. Fordelingen på sektorer viser at det er mange prosjekter innen administrasjon og styring og kommunehelse, men også oppvekst og pleie og omsorg.

Et prosjekt kan ha flere mål og benytte ulike virkemidler. De fleste prosjektene hadde som mål å styrke kommunens rolle som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. 79 prosent av prosjektene benyttet opplæring, erfaringsdeling og diskusjon som virkemiddel. Andre virkemidler er blant annet interkommunale samarbeid, innovasjon, ulike tiltak for kommunikasjon mot innbyggere, IKT (for eksempel bruk av nye tekniske løsninger), planlegging, styringssystemer og organisatoriske virkemidler. Organisatoriske virkemidler innebærer ofte politiske og administrative endringer i kommunen.

4.3 Utviklings- og fornyingsprosjekter finansiert av departementets prosjektskjønnsmidler

Kommunal- og distriktsdepartementet setter hvert år av midler til fornyings- og innovasjonsprosjekter. Tilskuddet fordeles av departementet, og prosjektene skal komme kommunesektoren til gode. I 2023 ble det benyttet til sammen om lag 16,5 mill. kroner til slike prosjekter. Prosjektene som ble finansiert i 2023 omtales her.

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS)

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) ble stiftet høsten 2000 etter initiativ fra daværende Kommunal- og regionaldepartementet. Behovet for foreningen ble fremmet i Ot.prp. nr. 43 (1999–2000) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m., og behandlet av Stortinget i Innst. O. nr. 82 (1999–2000). GKRS er en ideell forening og et uavhengig organ som har til formål å fremme og utvikle god kommunal regnskapsskikk for kommuner og fylkeskommuner. Kommuneloven har krav om at kommunesektoren skal utarbeide sitt regnskap i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. Bakgrunnen for foreningens virksomhet er at regnskapsreglene for kommuner og fylkeskommuner kun gir rammer og prinsipper, og dermed ikke uttømmende regnskapsregler gjennom lov og forskrifter. God kommunal regnskapsskikk utfyller rammeverket for kommuneregnskapet i lov og forskrift og bidrar til ensartet praksis for regnskapsføring i sektoren. Det er ikke hensiktsmessig at hver kommune selv må definere god kommunal regnskapsskikk. Det kan medføre ulik praksis, noe som ikke er ønskelig. GKRS sin virksomhet er ikke tidsavgrenset, og det vil være behov for finansiering i overskuelig framtid. Departementet har i 2023 gitt økonomisk støtte til prosjektet med 408 000 kroner. Medlemmene i foreningen er Kommunal- og distriktsdepartementet, KS, Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) og NKRF – kontroll og revisjon i kommunene. De representerer den faglige kompetansen innenfor kommunalt regnskap (regelforvalter, regnskapsprodusenter, brukere og revisorer).

Etikkportalen

Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt KS totalt 265 000 kroner i økonomisk støtte i 2023 til prosjektet Etikkportalen.no. Departementet etablerte www.etikkportalen.no i 2010 i samarbeid med KS. Departementet har hvert år siden gitt KS tilskudd for å drifte portalen. Nettportalen har etikk og tillitsskapende forvaltning som tematisk overbygning. I portalen får kommunene tilgang til informasjon og erfaringer som kan understøtte det lokale arbeidet med å holde en høy etisk standard i kommunal virksomhet. Støtten fra departementet dekker også utgifter til det tilknyttete registeret over rapporter fra forvaltningsrevisjoner i kommunesektoren. Registeret er et verktøy for kunnskapsspredning, og et sted hvor blant annet kontrollutvalgene og revisjonsenhetene kan hente gode ideer. Registeret kan også bidra til bedre samspill mellom statlige tilsyn og den kommunale egenkontrollen.

Digihjelpen

KS fikk i 2023 støtte på 2 mill. kroner til arbeidet med å hjelpe kommunal sektor til å etablere et lavterskeltilbud for innbyggere i grunnleggende digital kompetanse – Digihjelpen. Målet er at alle kommuner skal tilby innbyggere med svake digitale ferdigheter hjelp til å komme i gang med bruk av digitale verktøy, slik at de kan ta i bruk digitale innbyggertjenester fra det offentlige. Kommunene kan organisere og tilpasse sitt tilbud på bakgrunn av lokale forhold og behov. Det kommunale veiledningstilbudet vil kunne bidra med å redusere digitale klasseskiller, og øke den digitale kompetansen i befolkningen.

SkoleSec og DPIA for Google-tjenester i skolesektoren

KS fikk i 2023 støtte på 500 000 kroner til et prosjekt for å hjelpe kommunene å komme i gang med arbeidet med personvern og informasjonssikkerhet knyttet til det digitale læringsmiljøet til barn og unge. Videre fikk KS 2,5 mill. kroner til arbeid med vurdering av personvernkonsekvenser for enkelte av Google sine tjenester som er i bruk i norsk skole i dag.

Utvikling av bærekraftsindikatorer til lokalt og regionalt bruk

KS fikk i 2023 støtte på 625 000 kroner til klassifisering og tilgjengeliggjøring av bærekraftsindikatorer som kan brukes lokalt og regionalt. KS vurderer at det å ha indikatorer på lokalt og regionalt nivå tilgjengelig vil styrke nasjonal rapportering fra statlige myndigheter, eksempelvis gjennom arbeider med Voluntary National Reviews (VNR). Arbeidet med indikatorer er en del av kunnskapsgrunnlaget for å måle kommuner og fylkeskommuners bidrag til å nå bærekraftsmålene.

Rammer og anbefalinger til anskaffelser av journalløsninger

KS fikk i 2023 støtte på 3,5 mill. kroner til arbeidet med felles rammer og anbefalinger til framtidige anskaffelser av journalløsninger for helseopplysninger i kommunene. Målet er å bidra til at kommunene har en felles og samordnet dialog med leverandørene av journalsystemer.

Digitalisering av planprosessen

KS fikk i 2023 støtte på 1,25 mill. kroner til et prosjekt for raskere digitalisering av planprosessen. Midlene har blitt brukt til planlegging og forberedelse av lokale pilotprosjekter i kommuner. KS har sammen med kommunene investert i nye digitale fellesløsninger., Målet er at digitalisering av planprosessen skal bidra til en raskere utbredelse og realisering av forventede gevinster fra bruk av de nye fellesløsningene.

Stemmer for stedet

KS fikk i 2023 støtte på 750 000 kroner til formidlingsprosjektet «Stemmer for stedet». Formidlingsprosjektet består av tre podkaster, korte filmer og presentasjonsmateriell som skal bidra til å heve lokalpolitikeres kompetanse om stedsutvikling og løfte fram lokalpolitikkens betydning for steders utvikling. Formålet med prosjektet er å øke interessen for kommunevalgets og politikkens betydning for stedsutvikling, men også å heve kompetansen på hva som kjennetegner en langsiktig og bærekraftig stedsutvikling ovenfor de nye planutvalgene som ble nedsatt i etterkant av kommunevalget.

Mønstermaler i klart språk

KS fikk i 2023 støtte på 400 000 kroner til et pilotprosjekt der de i samarbeid med flere kommuner utviklet saksbehandlingsmaler i klart språk innen barnevernet. Målet er å heve kvaliteten på kommunikasjonen uavhengig av kommunens størrelse, ressurser og kompetanse, og dermed bidra til å jevne ut ulikheten i tjenestetilbudet.

Areal- og naturregnskap

KS fikk i 2023 støtte på 400 000 kroner til et prosjekt om faglig og prosessuell bistand til fylkeskommunens arbeid med areal- og naturregnskap. Målet med prosjektet er å støtte fylkeskommunene i å ta i bruk arealregnskap som verktøy i arbeidet med å utvikle et kunnskapsgrunnlag for regional planlegging.

Forsøksordning

Regjeringen inviterte våren 2023 kommuner og fylkeskommuner til å søke om å bli forsøkskommuner. Forsøkskommuner vil få mulighet til å teste ut nye måter å løse oppgaver på gjennom fritak fra regelverk. KS fikk 310 000 kroner i støtte i 2023 til et forprosjekt for å utrede hvordan et opplegg for læring og erfaringsutveksling kan utformes for de kommunene som blir tatt opp i forsøksordningen. Departementet har i 2023 også benyttet om lag 30 000 kroner til et webinar om ordningen for å gi mer informasjon til aktuelle søkere. Webinaret ble arrangert i samarbeid med KS.

Forsøksordningen er nærmere omtalt i kapittel 5.

Trygg digitalisering

Kommunal sektor rapporterer at det er utfordrende å utarbeide, forvalte og implementere sikkerhetskrav knyttet til digitalisering. KS fikk i 2023 støtte på 3 mill. kroner til å utarbeide felles kommunale sikkerhetskrav, som alle kommuner og fylkeskommuner kan bruke, uavhengig av størrelse, kapasitet og kompetanse.

Ung Stemme

Departementet har i 2023 støttet KS med 2 mill. kroner til å utvikle det interaktive læringsspillet Stemme. Dette skal erstatte læringsspillet Kommunespillet. Stemme kan brukes både i besøkssenteret i Kommunenes Hus Oslo og i klasserom i hele landet. Målgruppen er elever på 10. trinn og i videregående skole.

Bakgrunnen for prosjektet er undersøkelser som viser at ungdom har høy teoretisk kunnskap om demokrati, men lavere forståelse for hvordan de selv kan delta og engasjere seg i politikken i praksis. KS har fått utarbeidet et læringsopplegg rettet mot ungdom, med formål å øke forståelsen av hvordan lokaldemokratiet virker i praksis, og hvordan ungdom selv kan engasjere seg i lokaldemokratiet. Målet er at ungdom skal tilegne seg ny kunnskap som blir omsatt til demokratiske ferdigheter og praktisk kompetanse til å mestre å delta i lokaldemokratiet.

Lokaldemokratiet i foregangskommuner

Kommunal- og distriktsdepartementet har i 2023 brukt 1,45 mill. kroner på lokaldemokratiprogrammet Lokaldemokratiet i foregangskommuner. Formålet med programmet er å få fram gode eksempler på ulike lokaldemokratitiltak, tilpasset ulike kommunetyper, som i neste omgang skal vises fram til hele kommune-Norge. Sju kommuner er utvalgt med bakgrunn i søknader. De sju kommunene tar i bruk ulike tiltak for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Hver av deltakerkommunene har fått 300 000 kroner over programperioden 2022–2023 til å utvikle eller videreutvikle sine tiltak. Målet er at andre kommuner skal la seg inspirere og lære av disse foregangskommunene. Norwegian Research Centre (NORCE) har, i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF), fått i oppdrag å evaluere lokaldemokratitiltakene i kommunene. Prosjektet er nærmere omtalt i kapittel 6.