6 Innføring av særskilt søksmålsfrist for vedtak fattet av ekommyndighetene

6.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett følger det av tvistelovens1 regler om et søksmål skal tillates fremmet på ekomområdet. Det følger av forvaltningsloven § 27 at det i sektorlovgivningen kan fastsettes særlige søksmålsfrister. Slike søksmålsfrister er relativt vanlig, blant annet er det særskilte søksmålsfrister i konkurranseloven2 (tre måneder for Konkurranseklagenemndas vedtak), tolloven3 (seks måneder) og skatteforvaltningsloven4 (seks måneder). Etter gjeldende rett er det ingen særskilt søksmålsfrist for domstolskontroll av ekommyndighetens vedtak.

6.2 Høringsnotatets forslag

Departementet foreslo i høringen en ny bestemmelse i ekomloven ny § 11-8 om søksmålsfrister. Det ble foreslått at søksmål om vedtak fattet med hjemmel i eller i medhold av ekomloven må reises innen seks måneder etter at vedtaket ble sendt. Det ble også foreslått at det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

For å legge til rette for velfungerende konkurranse i ekommarkedet, er det et særlig behov for å sikre tilstrekkelig forutberegnelighet om rammevilkårene for alle tilbydere i markedet. Departementet la i høringsnotatet vekt på at en søksmålsfrist på seks måneder vil legge til rette for en mer effektiv saksbehandling, samtidig som tilbyderne får tilstrekkelig tid og anledning til å vurdere om det bør tas ut søksmål. Dersom søksmål tas ut innen seks måneder etter at det er fattet vedtak med hjemmel i eller i medhold av ekomloven, vil det også være mindre ressurskrevende å forberede saken til domstolsbehandling for alle involverte, enn dersom dette skjer på et senere tidspunkt.

Forslaget er ment å omfatte alle vedtak etter loven, inkludert vedtak om sanksjoner i kapittel 10. Bakgrunnen for dette at det kan være aktuelt å sanksjonere tilbyders eventuelle mangelfulle oppfølging av vedtak fattet av ekommyndigheten. Vedtak om for eksempel overtredelsesgebyr for manglende etterlevelse av tilgangsplikter gitt i markedsvedtak er så nært tilknyttet hverandre at det vil være uheldig om den ene vedtaksformen skulle ha lengre søksmålsfrist enn den andre.

Departementet har vurdert en tremåneders frist i likhet med konkurranseloven, men la vekt på at en avskjæring av tilbydernes rett til domstolskontroll er inngripende, og at en seksmåneders frist i større grad vil gi tilbyderne tilstrekkelig tid til å sette seg inn i saken og vurdere prosessrisikoen. Det ble i høringen foreslått at fristen skal løpe fra datoen vedtaket er fattet.

Departementet la i høringen opp til at forslaget også skal gjelde for vedtak som allerede er fattet av myndigheten før ikrafttredelse av bestemmelsen. Vedtak fattet før ikrafttredelse av ny bestemmelse ble foreslått gitt en søksmålsfrist på inntil seks måneder etter ikrafttredelse av ny lovbestemmelse. Departementet opplyste i høringen at dette er foreslått å gjelde uten hensyn til forvaltningsloven § 27 tredje ledd, som fastsetter at opplysninger om søksmålsfrister skal fremgå av vedtaket.

6.3 Høringsinstansenes syn

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet støtter forslaget om innføring av seks måneders søksmålsfrist for domstolskontroll, men foreslår at det klargjøres noe mer om hvordan søksmålsfristen vil forholde seg for eksempel til vedtak som påklages.

Telenor mener at forslaget i praksis vil ramme markedsvedtakene. Selskapet mener det tar tid før man overskuer konsekvensene av markedsvedtakene, og at myndighetenes forståelse av eget vedtak gjerne ikke blir klarlagt før markedsvedtaket håndheves av ekommyndigheten i senere vedtak. Telenor mener at det i slike tilfeller vil kunne være nødvendig å bringe både det nye vedtaket, og det underliggende markedsvedtaket inn for domstolsprøving, også i tilfeller der markedsvedtaket ble fattet for mer enn seks måneder siden. Telenor mener at konsekvensen av departementets forslag er at tilbyderne i praksis tvinges til å bringe markedsvedtak inn for domstolen før man har fått endelig klarlagt hvordan vedtaket skal forstås, og de markedsmessige konsekvensene av vedtaket. Telenor mener tvistelovens regler om rettslig interesse er tilstrekkelig til å forhindre at gamle og lite aktuelle vedtak blir overprøvet, i tillegg til at foreldelseslovens regler også vil kunne sette nødvendige skranker. Innføringen av den foreslåtte bestemmelsen vil etter Telenors mening skape økt usikkerhet for tilbyderne, samt være kostnads- og prosessdrivende.

Broadnet støtter forslaget om innføring av seks måneders søksmålsfrist for domstolskontroll. Broadnet mener det er viktig at alle aktører skal kunne innrette seg i tillit til myndighetens vedtak. Dette gjelder særlig for den sektorspesifikke reguleringen ettersom usikkerhet ofte i seg selv er nok til å dempe konkurransen. Det innebærer for eksempel en betydelig risiko å tilby nye tjenester i bredbåndsmarkedene basert på tilgang til Telenors nett, dersom konkurrentene må ta høyde for at en domstol kan underkjenne tilgangsforpliktelsen, prisregulering mv. lang tid etter klagebehandlingen.

6.4 Departementets vurdering

Departementet har vurdert Nasjonal kommunikasjonsmyndighets innspill om at det kan vurderes å klargjøre noe mer om hvordan søksmålsfristen vil forholde seg for eksempel til vedtak som påklages. I saker hvor Nasjonal kommunikasjonsmyndighets vedtak ikke påklages, vil dette vedtaket være det rettskraftige vedtaket som klager eventuelt kan bringe inn for domstolen. Departementet antar at problemstillingen først og fremst kan være aktuell i tilfeller hvor Nasjonal kommunikasjonsmyndighets vedtak er påklaget til departementet, og hvor det tar noe tid for departementet å behandle klagesaken mens søksmålsfristen løper. Dersom klager i denne tidsperioden skulle ønske å bringe saken inn for domstolen, vil det i visse tilfeller kunne være relevant om søksmålsfristen avbrytes mens klagebehandlingen pågår. Departementet ønsker ikke å avskjære klagers mulighet til å benytte søksmålsadgangen i et slikt tilfelle, og foreslår derfor en presisering om at søksmålsfristen avbrytes mens klagebehandlingen pågår.

Departementet deler ikke Telenors syn på at konsekvensen av departementets forslag er at tilbyderne i praksis tvinges til å bringe markedsvedtak inn for domstolen, før man har fått endelig klarlagt hvordan markedsvedtaket skal forstås. Av hensyn til markedsaktørene og tilrettelegging for konkurranse i ekommarkedet, er det etter departementets oppfatning viktig at markedsvedtakene er stabile, og at det settes en tidsmessig begrensning for adgang til domstolsprøvning. Departementet legger videre vekt på at domstolen vil kunne prøve et rettevedtak (vedtak hvor myndigheten har konstatert brudd på pliktene tilbyder med sterk markedsstilling har i henhold til gjeldende markedsvedtak), og vurdere om myndigheten har gått utenfor rammen av markedsvedtaket. Departementet mener videre at det må være markedsaktørenes egen risiko dersom de har innrettet seg feil etter markedsvedtaket. Dersom markedsaktører synes det er uklart hvordan markedsvedtaket skal forstås, er det anledning til å be Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om veiledning.

Departementet opprettholder på bakgrunn av dette forslaget i høringsnotatet, med en presisering om at søksmålsfristen ikke løper mens klagebehandling pågår.