2 Bakgrunnen for forslagene om endringer i tobakksskadeloven

Hovedformålet med forslaget er å bedre salgsstedenes overholdelse av tobakksskadeloven, med hovedvekt på å forhindre salg til mindreårige. Det har fram til nå ikke vært ført tilsyn med detaljsalg av tobakksvarer mv. Registrerings- og tilsynsordningen balanserer behovet for å bedre overholdelsen av regelverket og at det føres tilsyn med salget på den ene siden, og behovet for å gjøre ordningen så enkel som mulig for næring og tilsynsmyndighet på den andre siden.

En studie fra 1999 viste at 52 prosent av røykere i alderen 13–17 år vanligvis kjøpte sigarettene sine selv. Rundt 70 prosent av de mindreårige rapporterte at de aldri ble spurt om legitimasjon når de forsøkte å kjøpe tobakk, og bare 48 prosent hadde noen gang opplevd å bli nektet kjøp. På bakgrunn av denne undersøkelsen innledet helsemyndighetene et samarbeid med bransjen om ulike informasjonstiltak mv. Etter to år ble undersøkelsen gjentatt, men med tilnærmet samme resultat. Siden den gang har helsemyndighetene arbeidet for å innføre en tilsynsordning med aldersgrensen.

En artikkel fra 2010 (Rossow m.fl.) viser at forholdene ikke hadde bedret seg i særlig grad de neste ti årene; fortsatt kjøpte hele 40–45 prosent av tobakksbrukerne under 18 år som oftest selv sine tobakksvarer. Flertallet av disse hadde ikke brukt falsk legitimasjon.

Røyking er fortsatt den viktigste enkeltårsak til sykdom og for tidlig død i Norge. Tobakksavhengighet kan i verste fall oppstå etter få sigaretter, og lav alder for røykestart er knyttet til høy nikotinavhengighet og større risiko for helseskader. Flertallet av de som røyker og snuser, begynner før de er 18 år.

Tobakkskonvensjonen oppstiller i artikkel 16 krav til at medlemslandene skal innføre effektive tiltak for å hindre salg av tobakksvarer til mindreårige. Forskning har vist at tilgjengelighetsbegrensende tiltak er av de tiltakene som har størst effekt. I en rapport fra 2002 som gjennomgår forskningslitteraturen på området, konkluderes det med at en strengere håndheving av aldersgrensen for kjøp av tobakk er et hensiktsmessig og effektivt virkemiddel for å redusere tilgjengelighet og bruk av tobakk blant mindreårige.

En ordning hvor salg av tobakksvarer mv. er registrert og hvor det effektivt kan reageres på lovbrudd, vil skape et sterkere insentiv for salgsstedene til å håndheve aldersgrensen. Dette vil igjen føre til en nedgang i ungdoms selvforsyning av tobakksvarer, og således en reduksjon i antall røykere og snusbrukere over tid.

Flere alternative tilsynsordninger med aldersgrensen har vært hørt de siste tiårene; i 2004, 2005 og senest i 2012 som et ledd i en mer omfattende høring av flere forslag til endringer i tobakksskadeloven. Tidligere forslag har omfattet en kommunal bevillingsordning finansiert ved bevillingsgebyr, og en statlig tilsynsordning finansiert ved en sektoravgift som skulle belastes tobakksimportørene.

Stortinget vedtok 19. mars 2013 innføring av en kommunal bevillingsordning for salg av tobakksvarer, jf. Prop. 55 L (2012–2013). Bestemmelsene om dette ble tatt inn i tobakksskadeloven kapittel 2. Dette kapitlet, og dermed ordningen, er ikke satt i kraft da regjeringen i ettertid har vurdert ordningen som unødvendig omfattende og byråkratisk.

Det er likevel behov for å sikre at salg av tobakksvarer mv. skjer i henhold til regelverket, gjennom å innføre krav til internkontroll og tilsyn med salget. Forslag om en registrerings- og tilsynsordning ble derfor sendt på høring 1. juli 2016.

I proposisjonen her følges høringen opp med forslag til nødvendige lovendringer for å innføre en slik ordning. Det legges opp til at ordningen skal presiseres i forskriftsbestemmelser, noe som er omtalt fortløpende i proposisjonen. Helse- og omsorgsdepartementet vil sende på høring utkast til forskriftsbestemmelser om registrerings- og tilsynsordningen i 2017.