8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet har foreslått at registrerings- og tilsynsordningen skal baseres på prinsippet om selvfinansiering gjennom avgifter. Dette innebærer at tilsynsmyndighetene skal få dekket tilsyns- og saksbehandlingskostnader og at Helsedirektoratet skal få dekket driftskostnadene til driften av registeret. Tilsyns- og saksbehandlingskostnader vil omfatte forberedelse av tilsyn, gjennomføring av selve tilsynet og eventuell etterfølgende saksbehandling, som å fatte vedtak og behandle eventuelle klagesaker. Avgiftene skal gjenspeile de faktiske kostnadene myndighetene har med de ulike elementene i ordningen.

Tilsynet med salgssteder i kommunene er foreslått dekket inn i form av en årlig tilsynsavgift det enkelte salgsstedet plikter å betale til kommunen. Det samme vil gjelde for salgssteder på Svalbard, hvor avgiften vil tilfalle Sysselmannen. Helsedirektoratets utgifter til tilsyn foreslås dekket inn gjennom en årlig tilsynsavgift for grossistene. I tillegg vil det påløpe kostnader til drift og vedlikehold av registeret, som er foreslått dekket inn gjennom en årlig registeravgift som skal betales av grossistene.

Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått at selve avgiftssatsene fastsettes i forskrift og departementet vil komme tilbake til beregningen av avgiftene i det kommende høringsnotatet om foreslåtte forskriftsbestemmelser.

Eventuelle øvrige kostnader for myndighetene må dekkes innenfor gitte rammer. Dette gjelder f.eks. Helsedirektoratets veiledningsoppgaver. Helsedirektoratet må påregne noe ekstra ressurser til veiledning og utarbeidelse av veiledningsmateriell, særlig fram mot ordningens ikrafttredelse og driftsstart. Det skal imidlertid påpekes at dette er oppgaver som må anses å ligge innenfor gjeldende ansvarsområde.

For næringen antas de administrative kostnadene å være små. Antall opplysninger som skal registreres vil holdes til det minimum som er nødvendig for å sikre en velfungerende ordning, samt at registeret vil gjøre bruk av opplysninger fra Enhetsregisteret så langt det lar seg gjøre. Registrering foretas kun én gang, og det kreves ingen innsending av dokumentasjon e.l. For øvrig må registrerte opplysninger vedlikeholdes.

Forslaget om å gjenopprette Statens strålevern som en selvstendig etat og sikre at dette reflekteres i regelverket, er ikke ventet å ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Eventuelle merutgifter som følger av forslaget dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Forslaget om å flytte hjemmelen for strålevernregelverkets anvendelse på Svalbard og Jan Mayen fra forskrift til strålevernloven, innebærer i utgangspunktet ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, da regelverket allerede i dag gjelder gjennom forskrift. Økonomiske eller administrative konsekvenser av eventuelle ytterlige regelverkstilpasninger av hensyn til stedlige forhold må vurderes i en eventuell prosess om regelverkstilpasninger i forskrift.

Verken forslaget om hjemmel til unntak fra tjenesteloven eller forslaget om hjemmel for destruksjon av ulovlige laserpekere i omløp, innebærer økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. En hjemmel for beslagleggelse og destruksjon også av ulovlige laserpekere i omløp vil forenkle Strålevernets jobb, da de vil kunne beslaglegge og eventuelt destruere alle sterke laserpekere i omløp i Norge uten at det kreves begrunnet i at laserbruken utgjør en kvalifisert grad av fare. Den foreslåtte hjemmelsbestemmelsen vil dermed gjøre håndhevingen av laserpekerforbudet enklere.