9 Merknader til lovbestemmelsene

9.1 Tobakksskadeloven

Til kapittel 2 Registrerings- og tilsynsordning for salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater

Alle bestemmelsene er nye, og erstatter den vedtatte, men ikke ikraftsatte bevillingsordningen for salg av tobakksvarer. Kapittelet fastsetter rammene for en registreringsordning for salg (detaljsalg og engrossalg) av tobakksvarer og tobakkssurrogater og tilsyn med slikt salg.

Til § 4 Registreringsplikt for salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater til forbruker

Første ledd fastsetter en plikt for virksomheter som selger tobakksvarer og -surrogater til å registrere salgsstedet, eventuelt salgsstedene dersom virksomheten har flere salgssteder, i et nasjonalt register for tobakkssalg. Ordningen innebærer en ren registreringsplikt, dvs. at det ikke er snakk om en tillatelsesordning. Det gjøres ingen vurdering av om søker er skikket til å stå for salget eller lignende. Registeret driftes av Helsedirektoratet. Virksomheter er avgrenset til å omfatte juridiske personer og enkelpersonforetak. Dette betyr at fysiske personer, med unntak av enkeltpersonforetak, ikke kan registrere seg og dermed ikke selge tobakk. Også taxfree salgssteder på flyplasser skal registrere seg.

Virksomheter som driver fjernsalg omfattes ikke av bestemmelsene, men skal registrere seg etter en separat ordning, jf. § 21 a (vedtatt, ikke trådt i kraft).

Registrering etter § 4 gir kun rett til salg til forbruker. Den som er registrert etter § 4 kan i utgangspunktet ikke selge til andre som er registrert etter § 4 eller til grossister som er registrert etter § 6, da slikt salg omfattes av definisjonen av engrossalg i § 2 og dermed krever registrering etter § 6.

Annet ledd fastslår at plikten til å være registrert omfatter både permanente salgssteder og steder som selger en bestemt del av året eller for en enkelt anledning. Dette innebærer at blant annet sesongbaserte salgssteder og festivaler må registreres.

Etter tredje ledd kan innkjøp av tobakksvarer og -surrogater med sikte på videresalg til forbruker bare skje fra grossist som er registrert etter § 6. Gjennom en gjensidig plikt for den som selger og den som kjøper til å sjekke at den andre er registrert, vil alt salg mellom virksomheter og grossister være gjenstand for registrering og tilsyn. Bestemmelsen er ikke til hinder for at virksomheter kan importere for salg så lenge importen skjer i tråd med øvrig lovgivning.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskriftsbestemmelser om registreringsplikten. Slike bestemmelser kan omfatte hvilke opplysninger som skal registreres, f.eks. organisasjonsnummer, adresse, navn på utsalgsstedet, kontaktinformasjon eller lignende. Videre kan det gis forskriftsbestemmelser om sletting av registrering, det kan settes begrensninger for registrering, og gjøres unntak for registrering. Listen over hva som kan fastsettes i forskrift er ikke uttømmende, men må knytte seg til registreringsplikten.

Til § 5 Internkontroll

Første ledd fastsetter en plikt for salgsstedet til å etablere internkontroll som skal sørge for at tobakksskadelovens regler som knytter seg til salg av tobakksvarer og -surrogater overholdes. Internkontrollen skal sørge for at bestemmelsene i §§ 4, 17–24, 30–33, 34 a og 34 d og 42 etterleves. Oppregningen av bestemmelser internkontrollen skal omfatte, er uttømmende. Internkontrollsystemet skal kunne dokumenteres ovenfor tilsynsmyndighetene. Dette innebærer at internkontrollkravet blir gjenstand for tilsyn.

Annet ledd fastsetter at departementet kan gi nærmere bestemmelser om innholdet i internkontrollkravet. Slike bestemmelser kan blant annet omfatte krav om at internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, at den skal sørge for at ansatte i virksomheten har tilstrekkelige kunnskaper og kompetanse til å overholde kravene til virksomheten, herunder kravene til internkontroll, og at de ansatte skal ha oversikt over hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver og ansvar er fordelt. Videre kan det gis bestemmelser om at de ansvarlige skal ha rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik.

Til § 6 Registreringsplikt for engrossalg av tobakksvarer og tobakkssurrogater

Første ledd fastsetter en plikt for grossister som driver salg av tobakksvarer og -surrogater til å registrere seg i et nasjonalt register for tobakkssalg. Plikten tilsvarer plikten for salgssteder til å registrere seg som følger av § 4. Ordningen innebærer en ren registreringsplikt, dvs. at det ikke er snakk om en tillatelsesordning. Det gjøres ingen vurdering av om søker er skikket til å stå for salget eller lignende.

Annet ledd henger sammen med bestemmelsen i § 4 tredje ledd. Grossistene må bare selge til andre registrerte grossister og til virksomheter som har registrert salgssteder i det nasjonale registeret. Slik sikres det at alt salg av tobakksvarer og -surrogater foretas av registrerte virksomheter og grossister, og at det er gjenstand for tilsyn. Bestemmelsen er ikke til hinder for at grossisten kan importere tobakksvarer og -surrogater så lenge importen skjer i tråd med øvrig lovgivning.

Etter tredje ledd kan departementet gi nærmere bestemmelser om pliktene i første til annet ledd. Slike bestemmelser kan omfatte bestemmelser om hvilke opplysninger som skal registreres, sletting av opplysninger, bestemmelser som setter begrensninger for registrering og bestemmelser som gjør unntak. Opplistingen over hva forskriftsbestemmelsene kan inneholde er ikke uttømmende.

Til § 7 Tilsyn

Første ledd fastsetter at kommunene skal føre tilsyn med at salgsstedene overholder §§ 4, 5, 9, 17–24, 30–33, 34 a, 34 d og 42, samt forskriftsbestemmelser gitt i medhold av disse bestemmelsene. Opplistingen er uttømmende. For å sikre at kommunene kan gjennomføre kontrollen plikter salgsstedet å gi kommunen tilgang til lokaler, herunder varelager, nødvendige opplysninger, vareprøver og annen relevant bistand. Bestemmelsen innebærer en plikt for kommunene til å føre tilsyn med de registrerte salgsstedene i deres kommune. Kommunen kan selv bestemme hvem som skal føre tilsyn, dvs. om tilsynet skal utføres av kommunens ansatte eller andre kommunen velger å sette tilsynet ut til.

Annet ledd fastslår at Sysselmannen fører tilsyn etter første ledd på Svalbard. Dette innebærer at Sysselmannen fører tilsyn med salgssteder på Svalbard på lik linje med kommunenes tilsyn av salgssteder. Sysselmannen kan delegere tilsynsmyndigheten til Longyearbyen lokalstyre.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om tilsynet og utøvelsen av dette i forskrift. Slike bestemmelser kan for eksempel fastsette krav til tilsynsfrekvens, særlige områder kontrollen skal fokusere på, om tilsyn skal foregå åpent eller anonymt og krav til opplæring av de som skal føre tilsyn.

Til § 8 Pålegg om retting og tvangsmulkt

Første ledd gir kommunen hjemmel til å gi pålegg om retting dersom det avdekkes brudd på lovgivningen. Pålegg om retting er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Kommunen skal sette en frist for retting, og kan kreve en skriftlig bekreftelse fra den pålegget retter seg mot om at det ulovlige forholdet har blitt rettet.

Annet ledd gir kommunen hjemmel til å ilegge tvangsmulkt i forbindelse med pålegg om retting. Dette skal gi den som er ansvarlig for det ulovlige forholdet, ytterligere et insentiv til å få forholdet til å opphøre. Mulkten løper fra fristen for retting eventuelt ikke overholdes. Tvangsmulkten kan fastsettes som et engangsbeløp i form av en engangsmulkt, eller som løpende tvangsmulkt i form av dagmulkter. Tvangsmulkten tilfaller statskassen.

Tredje ledd gir kommunen hjemmel til å forhåndsfastsette tvangsmulkt. En slik tvangsmulkt kan fastsettes hvis kommunen har grunn til å tro at det vil skje nye overtredelser av lovgivningen som ikke kan stanses med pålegg om retting og tvangsmulkt etter annet ledd. Forhåndsfastsatt tvangsmulkt løper fra det tidspunktet en ny overtredelse tar til og kan fastsettes for inntil ett år.

Fjerde ledd gir Helsedirektoratet tilsvarende hjemmel som kommunen til å fatte vedtak om pålegg om retting, tvangsmulkt og forhåndsfastsatt tvangsmulkt overfor grossister.

Femte ledd gir Sysselmannen tilsvarende hjemmel som kommunen til å fatte vedtak om pålegg om retting, tvangsmulkt og forhåndsfastsatt tvangsmulkt overfor salgssteder på Svalbard. Sysselmannen kan delegere myndighet til å fatte slike vedtak til Longyearbyen lokalstyre.

Siste ledd gir departementet hjemmel til å gi bestemmelser om fastsettelse, beregning og innkreving av tvangsmulkt i forskrift.

Til § 9 Salgsforbud

Første ledd gir kommunene hjemmel til å fatte vedtak om salgsforbud dersom de ved tilsyn avdekker brudd på lov- og forskriftsbestemmelser de fører tilsyn med. Salgsforbudet innebærer at salgsstedet ikke kan selge tobakksvarer og -surrogater til forbrukere i den perioden salgsforbudet gjelder.

Annet ledd gir Helsedirektoratet hjemmel til å ilegge grossister salgsforbud dersom det avdekkes brudd på lovgivningen.

Tredje ledd gir Sysselmannen hjemmel til å fatte vedtak om salgsforbud overfor salgssteder dersom de ved tilsyn avdekker brudd på lovgivningen. Salgsforbudet innebærer at salgsstedet ikke kan selge tobakksvarer og -surrogater til forbrukere i den perioden salgsforbudet gjelder.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om salgsforbud i forskrift. Slike bestemmelser kan for eksempel inneholde regler om saksbehandling og varigheten på salgsforbud. Opplisting av hva det kan gis bestemmelser om er ikke uttømmende.

Til § 10 Avgifter

Bestemmelsen innfører avgifter som skal dekke utgiftene til tilsyn og drift av registeret. Ordningen er utformet etter selvkostprinsippet. Dette innebærer at avgiftene skal dekke utgiftene fullt ut, men ikke innebære en ekstra inntektskilde ut over dette for tilsynsmyndighetene.

Første ledd fastslår at kommunen kan kreve inn en årlig tilsynsavgift fra salgsstedene i kommunen. Dette skal dekke kommunens utgifter til tilsyn.

Annet ledd gir Sysselmannen tilsvarende hjemmel til å kreve inn en tilsynsavgift fra salgsstedene på Svalbard for å dekke utgiftene til tilsyn. Dersom Sysselmannen har delegert tilsynsmyndigheten til Longyearbyen lokalstyre er det lokalstyret som kan kreve inn avgiften.

Tredje ledd gir Helsedirektoratet hjemmel til å kreve inn en årlig tilsynsavgift fra grossistene. Avgiften skal dekke direktoratets utgifter med tilsynet.

Fjerde ledd fastsetter at Helsedirektoratet kan kreve inn en årlig registeravgift fra grossistene. Denne avgiften skal dekke inn kostnadene direktoratet har med driften av registeret.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om satser og innbetaling av avgiftene i første til fjerde ledd. Departementet vil fastsette avgiftssatsene og nærmere regler om jevnlig justering av avgiftene i forskrift.

Til § 11 Klage

Bestemmelsen fastsetter regler om klageadgang for vedtak fattet etter kapittel 2.

Første ledd fastslår at kommunenes vedtak som er fattet med hjemmel i §§ 8 og 9, dvs. pålegg om retting, tvangsmulkt, forhåndsfastsatt tvangsmulkt eller salgsforbud, kan påklages. Klageinstansen er fylkesmannen.

Annet ledd fastslår at vedtak fattet av Helsedirektoratet etter §§ 8 og 9, dvs. pålegg om retting, tvangsmulkt, forhåndsfastsatt tvangsmulkt eller salgsforbud, kan påklages. Klageinstans er departementet.

Tredje ledd fastsetter at vedtak fattet av Sysselmannen etter §§ 8 og 9, dvs. pålegg om retting, tvangsmulkt, forhåndsfastsatt tvangsmulkt eller salgsforbud, kan påklages. Klageinstans er departementet. Dersom sysselmannen har delegert til Longyearbyen lokalstyre å fatte vedtak etter §§ 8 og 9, er sysselmannen klageinstans.

Til 35 første ledd

Bestemmelsen er endret slik at Helsedirektoratet også skal føre tilsyn med at grossistene oppfyller sine plikter etter § 6, herunder at de registrerer seg i registeret, og overholder eventuelle salgsforbud etter § 9. Helsedirektoratet skal også føre tilsyn med grossister som er basert på eller selger til salgssteder på Svalbard.

Til § 35 a

Bestemmelsen innfører en plikt for Helsedirektoratet til å drifte et register over salgssteder og grossister, hvor disse kan registrere seg slik de plikter etter §§ 4 og 6. Helsedirektoratet gis også hjemmel til å oppdatere registeret og til å slette registrerte salgssteder og grossister som ikke lenger selger tobakksvarer og -surrogater. Departementet kan også gi forskriftsbestemmelser om driften av registeret, herunder hvem som skal kunne slette og rette opplysninger.

9.2 Strålevernloven

Til § 4 første ledd

Bestemmelsen presiserer at loven gjelder for Norge, herunder Svalbard og Jan Mayen. At loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen, kom tidligere kun frem av særskilt forskrift. Videre gir bestemmelsen hjemmel til å fastsette særlige regler av hensyn til stedlige forhold. Forskrifter hjemlet i strålevernloven gjelder likevel bare dersom dette er fastsatt i forskriftene selv.

Til ny § 6 a

Bestemmelsens første ledd første punktum gir hjemmel til å fastsette saksbehandlingsfrist for godkjenninger eller andre tillatelser som omfattes av tjenesteloven. Bestemmelsens første ledd andre punktum gjør unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd og hovedregelen om automatisk innvilgelse ved oversittelse av fristen for godkjenningssøknader. Dette innebærer at selv om godkjenningssøknaden ikke er ferdigbehandlet innen fristen, gis det ikke automatisk godkjenning.

Bestemmelsens andre ledd gir hjemmel til nærmere forskriftsregulering om saksbehandling av godkjenning og tillatelser, og mulighet til å gi unntak fra forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

Til § 18 første ledd

Bestemmelsen slår fast at Statens strålevern er tilsynsmyndighet og fører tilsyn med lovens bestemmelser, samt har myndighet til å fatte nødvendige enkeltvedtak.

Endringen er en oppdatering av benevnelsen «Statens strålevern» for at gjenopprettingen av Statens strålevern som egen etat reflekteres i regelverket.

Til § 19 første og andre ledd

Bestemmelsens første ledd gir Statens strålevern myndighet til å kreve retting av virksomhet i strid med loven.

Bestemmelsens andre ledd gir Statens strålevern myndighet til å stanse virksomhet, beslaglegge stoff eller utstyr, eller på annen måte sikre at videre bruk ikke er mulig dersom det foreligger vesentlig helsefare. Bestemmelsen gir videre hjemmel til å kreve en virksomhet stengt dersom nødvendig godkjenning eller melding ikke foreligger.

Endringen er en oppdatering av benevnelsen «Statens strålevern» for at gjenopprettingen av Statens strålevern som egen etat reflekteres i regelverket.

Til § 19 a

Bestemmelsens første ledd andre punktum er nytt. Dette innebærer at laserpekere i omløp kan beslaglegges og destrueres av Strålevernet uten at det må begrunnes i at laserbruken utgjør en kvalifisert grad av fare.

Beslag og destruksjon skal skje i henhold til forvaltningslovens bestemmelser, på lik linje med tollmyndighetenes beslag og destruksjon. Utgangspunktet er derfor at lovens krav til forhåndsvarsling, utrednings- og informasjonsplikt, partsinnsyn, krav til skriftlig og begrunnet vedtak, klage, omgjøring og sakskostnader gjelder på vanlig måte.

Strålevernets mulighet til beslag og destruksjon reguleres på samme måte som tollmyndighetenes mulighet til beslag og destruksjon. Dette innebærer at samme saksbehandlingsrutiner og frister gjelder for Strålevernet som for tollmyndighetene.

Til § 20

Bestemmelsen gir Statens strålevern myndighet til å nekte import eller omsetning av produkter, stoffer eller varer som kan medføre helse- eller miljørisiko på grunn av stråling.

Endringen er en oppdatering av benevnelsen «Statens strålevern» for at gjenopprettingen av Statens strålevern som egen etat reflekteres i regelverket.

Til § 22

Bestemmelsen omhandler klage og presiserer at departementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av Statens strålevern og at Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak truffet av kommunen med hjemmel i strålevernloven.

Dersom andre statlige tilsynsorganer i forskrift gis myndighet til å treffe enkeltvedtak i medhold av strålevernloven, vil forvaltningslovens generelle regler om klageinstans komme til anvendelse.

Endringen presiserer at departementet er klageinstans over Statens stråleverns enkeltvedtak, og er en oppdatering slik at benevnelsen «Statens strålevern» igjen går frem av bestemmelsen.

9.3 Helseberedskapsloven

Til § 2-4

Bestemmelsen gir hjemmel til etablering av beredskapsregistre for å håndtere beredskapssituasjoner. Slike registre kan etableres for å gi oversikt og kunnskap om utbredelse, årsakssammenhenger og konsekvenser ved miljøhendelser og ved mistanke om utbrudd av sykdom relatert til eksponering for helseskadelige miljøfaktorer. En miljøhendelse kan være av fysisk, kjemisk, biologisk, radiologisk og nukleær opprinnelse.

Endringen innebærer at også Statens strålevern som egen etat kan etablere beredskapsregistre og være databehandlingsansvarlig for slike registre.