2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Bakgrunn
Stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn, Iselin Nybø, Karin Andersen og Ingunn Gjerstad fremmet den 14. oktober 2015 Dokument 8:10 S (2015–2016) om «å opne for moglegheit til å erverve dobbelt statsborgerskap». Representantforslaget fikk ikke flertall, men Stortinget fattet følgende anmodningsvedtak (nr. 525 av 15. mars 2016):
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag, blant annet for arbeidsmuligheter og sikkerhets- og kriminalitetsbildet, og eventuelle behov for endringer i statsborgerloven som følge av dette. Regjeringen bes også vurdere om endringer i andre lover kan avhjelpe situasjonen for dem som i dag opplever ulemper ved prinsippet om ett statsborgerskap, fremfor å endre statsborgerloven. En utredning må også inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser en eventuell åpning for dobbelt statsborgerskap vil ha for plikter og rettigheter i Norge.»
I ettertid har regjeringen fastsatt innføring av dobbelt statsborgerskap i punkt 5 i Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre (Jeløya-plattformen).
Å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap reflekterer en utvikling med økende globalisering, der mange har tilknytning til flere land. Forslaget innebærer en harmonisering med regelverket i de øvrige nordiske landene, og flertallet av europeiske land. Gitt at det etter dagens regelverk gis en rekke unntak fra prinsippet om ett statsborgerskap, vil forslaget innebære en større grad av likebehandling og forutsigbarhet. Det vil også gi nordmenn som har tilknytning til andre land en bedre mulighet for å opprettholde eller gjenerverve sitt norske statsborgerskap. Forslaget må også ses i sammenheng med Stortingets vedtak om endringer i statsborgerloven om tap av statsborgerskap ved straffbare forhold, jf. Prop. 146 L (2016–2017) og Innst. 173 L (2017–2018). Ny bestemmelse i statsborgerloven § 26 a om tap av statsborgerskap ved straffbare forhold ble vedtatt 20. mars 2018. Bestemmelsen trer i kraft 1. januar 2019. Dobbelt statsborgerskap er en forutsetning for å frata personer det norske statsborgerskapet på grunn av terrorhandlinger eller liknende. Dette følger uttrykkelig av Europarådets konvensjon om statsborgerskap av 1997 artikkel 7 nr. 3. Dersom den det gjelder ikke har annet statsborgerskap enn det norske, vil det ikke være anledning til å frata personen det norske statsborgerskapet selv om dette kunne tenkes å være et avgjørende sikkerhetstiltak.
2.2 Høringen
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 20. desember 2017 ut høringsnotat med forslag til endringer i statsborgerloven. Innholdet i høringsnotatet blir presentert i tilknytning til de enkelte forslag til lovendringer.
Høringsnotatet ble utarbeidet på bakgrunn av bidrag fra Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kulturdepartementet. Videre ble det innhentet bidrag fra Utlendingsdirektoratet, Skattedirektoratet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste. I tillegg ga svenske, danske, finske og islandske myndigheter oppdaterte redegjørelser for sine regelverk og erfaringer.
2.3 Høringsinstansene
Forslagene i denne proposisjonen ble sendt på høring til følgende institusjoner og organisasjoner:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barneombudet
Datatilsynet
Domstolsadministrasjonen
Fylkesmennene
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
Nasjonalt ID-senter
Norad
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
Politidirektoratet (POD)
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Språkrådet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Advokatforeningen
Akademikerne
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bispedømmene (11 stykker)
Den norske dommerforening
Den norske kirke – Kirkerådet
DROF – Driftsoperatørforum
Fagforbundet
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Flyktninghjelpen
Helsingforskomiteen
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service (HRS)
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Islamsk Råd
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Kontoret for fri rettshjelp
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
KUN Senter for kunnskap og likestilling
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Norges Juristforbund
Norges Nasjonale Institusjon for Menneskerettigheter
Norges politilederlag
Norsk Folkehjelp
Norsk Innvandrerforum
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS )
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Peoplepeace
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
PRESS – Redd Barna Ungdom
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Røde Kors
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
Seniorsaken
SOS Rasisme
Stiftelsen barnas rettigheter
Uføres Landsorganisasjon (ULO)
UNHCR Stockholm
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Vergeforeningen
Virke Hovedorganisasjonen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Arbeiderpartiet
Demokratene
Det liberale folkepartiet
Fremskrittspartiet
Høyre
Kristelig Folkeparti
Kystpartiet
Miljøpartiet De Grønne
Norges Kommunistiske Parti
Pensjonistpartiet
Rødt
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Venstre
Følgende instanser hadde merknader til forslaget:
Forsvarsdepartementet
Barneombudet
Forsvarets sikkerhetsavdeling
Finnmark politidistrikt
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kirkerådet for Den norske kirke
Kripos
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM)
Oslo politidistrikt
Politidirektoratet (POD)
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Politiets utlendingsenhet (PU)
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Advokatforeningen
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
British Norwegian Chamber of Commerce
Foreningen Norden
Ja til dobbelt statsborgerskap
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Jussbuss
Jussformidlingen
MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn (MiRA)
Norsk Finsk Forbund
Norwegians Worldwide/Nordmanns-Forbundet
Rettspolitisk forening
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
Thai-Norwegian Chamber of Commerce
UNICEF Norge
257 privatpersoner hadde merknader til forslaget
Følgende instanser meddelte at de ikke hadde merknader til utredningen:
Helse- og omsorgsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
DNT Finnskogen og Omegn
Fagforbundet
17 privatpersoner innga høringsuttalelse uten merknad