8 Ikrafttredelse

Departementet foreslo i høringsnotatet at lovendringene skulle tre i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Videre ble det presisert at hel eller delvis oppsigelse av Europarådets konvensjon av 6. mai 1963 om begrensning av tilfeller av dobbelt statsborgerskap får virkning ett år etter datoen Generalsekretæren mottar meddelelse om dette, jf. artikkel 12 nr. 3.

Departementet opprettholder forslaget til ikrafttredelse som fremgikk av høringsnotatet. Regler som tillater norske borgere å beholde norsk statsborgerskap selv om de erverver et annet statsborgerskap frivillig kan ikke tre i kraft fullt ut før hel eller delvis oppsigelse av Europarådets konvensjon av 1963 om begrensning av tilfeller av dobbelt statsborgerskap har trådt i kraft, se omtalen i punkt 6.1 og 6.3. Dette innebærer at opphevelse av § 23 i statsborgerloven ikke kan få virkning fullt ut før Norges oppsigelse av Europarådskonvensjonen av 1963 trer i kraft. En oppsigelse trer i henhold til artikkel 12 nr. 3 i kraft ett år etter datoen for Generalsekretærens mottakelse av en slik oppsigelse.

Departementet vil bemerke at Europarådskonvensjonen av 1963 likevel ikke er til hinder for at tilfeller som i dag omfattes av tapsregelen i statsborgerloven § 26 første ledd, samt opphevelse av løsningskravet i statsborgerloven, trer i kraft før Norges oppsigelse av kapittel I i konvensjonen får virkning. Dette ville for eksempel gjelde utenlandske statsborgere som ved søknad eller melding ønsker å erverve norsk statsborgerskap og tidligere norske borgere som ønsker å gjenerverve norsk statsborgerskap. Dette åpner for delt ikrafttredelse av lovforslaget, slik at lovendringer som ikke berøres av Europarådskonvensjonen av 1963 kan tre i kraft uavhengig av når oppsigelse av konvensjonen får virkning.

Departementet foreslår imidlertid ikke at lovendringene skal tre i kraft på ulike tidspunkter. Det vises særlig til at rettstilstanden i en overgangsfase kan bli uoversiktlig, hvor løsningskravet i § 7 første ledd bokstav h, jf. § 10 og tapsregelen § 26 første ledd oppheves, samtidig som § 23 fortsatt gjelder. Dette er i seg selv uheldig og kan også generere flere publikumshenvendelser til utlendingsforvaltningen og politiet, som kunne vært unngått dersom det ikke var tvil om når lovendringene vil tre i kraft.