9 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 7 første ledd bokstav f

Det gjøres en språklig endring i bestemmelsen grunnet opphevelse av § 7 første ledd bokstav h.

Til § 7 første ledd bokstav g

Det gjøres en språklig endring i bestemmelsen grunnet opphevelse av § 7 første ledd bokstav h.

Til § 16 første ledd

Henvisning til gjeldende løsningskrav i § 7 første ledd bokstav h fjernes. Dette er den delen av bestemmelsen som fastsetter at statsløse er unntatt fra løsningskravet, og den blir overflødig dersom prinsippet om ett statsborgerskap avvikles.

Til § 17 første ledd

Henvisning i § 17 første ledd første punktum til gjeldende løsningskrav i § 7 første ledd bokstav h fjernes. Denne delen av bestemmelsen slår fast at løsningskravet gjelder ved barns erverv av statsborgerskap som bipersoner, og den blir overflødig dersom prinsippet om ett statsborgerskap avvikles. Det inntas henvisning til ny § 22 a i første ledd annet punktum. Det åpnes dermed for at barn under 18 år av personer som gjenerverver etter ny § 22 a kan erverve norsk statsborgerskap som bipersoner ved søknad dersom de øvrige vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.

Til § 20

§ 20 første ledd annet punktum oppheves. Denne delen av bestemmelsen fastsetter at melderen må godtgjøre at vedkommende senest ved ervervet er løst fra annet statsborgerskap, og den blir overflødig dersom prinsippet om ett statsborgerskap avvikles.

Til § 21

Vilkåret om at melderen senest ved ervervet er løst fra annet statsborgerskap oppheves. Vilkåret blir overflødig dersom prinsippet om ett statsborgerskap avvikles.

Til § 22

Vilkåret i § 22 første ledd om løsning fra annet statsborgerskap oppheves. Vilkåret blir overflødig dersom prinsippet om ett statsborgerskap avvikles. Det gjøres en språklig endring i slutten av bestemmelsen.

Til ny overskrift i nytt kapittel 4 A,

«Kapittel 4 A. Gjenerverv av norsk statsborgerskap ved melding»

Overskriften tydeliggjør at kapittelet omhandler gjenerverv av norsk statsborgerskap ved melding.

Til ny § 22 a

Bestemmelsen regulerer adgang til gjenerverv ved melding for visse grupper av tidligere norske borgere. Bestemmelsen tas inn som en konsekvens av at prinsippet om ett statsborgerskap avvikles. Se de generelle merknadene punkt 5.3.

Første ledd presiserer at det kun er personer som tidligere har mistet sitt norske statsborgerskap som følge av prinsippet om ett statsborgerskap som har rett til å gjenerverve norsk statsborgerskap ved melding etter bestemmelsen. De øvrige vilkårene i § 22 a må være oppfylt. Det presiseres i annet punktum at meldere som skal gjenerverve etter første ledd må oppfylle krav om klarlagt identitet. Vurderingen skal være tilsvarende som etter de alminnelige bestemmelsene, jf. § 7 første ledd bokstav a.

Annet ledd regulerer krav til vandel for å gjenerverve etter første ledd. Adgang til gjenerverv etter bestemmelsen gjelder for det første ikke meldere som ved rettskraftig dom eller kjennelse er idømt ubetinget fengselsstraff, forvaring eller strafferettslig særreaksjon etter å ha tapt det norske statsborgerskapet. Meldere som er siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som kan føre til tilsvarende straffereaksjoner kan heller ikke gjenerverve etter første ledd. Dersom saken til slutt ikke fører til rettskraftig dom eller kjennelse som stenger for gjenerverv, kan melding om gjenerverv inngis på ny, forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt. Melderen må innhente uttømmende og utvidet norsk politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2, som skal følge meldingen om gjenerverv. Politiattesten må begrenses til å vise forhold som kan være av betydning for meldingssaken.

Vandelsvilkåret gjelder både reaksjoner ilagt i Norge og i utlandet. Reaksjoner ilagt i utlandet får imidlertid kun betydning dersom den straffbare handlingen også er straffbar i Norge og kunne gitt tilsvarende reaksjon her. Meldere har et eget ansvar for å opplyse om straffbare forhold i utlandet som kan få betydning for meldingssaken, jf. statsborgerloven § 29. En selvstendig henvisning til dette i lovteksten i ny § 22 a anses derfor ikke nødvendig.

Tredje ledd presiserer at adgang til å gjenerverve etter første ledd heller ikke gjelder personer som er straffet etter en bestemmelse i kapitlene 16, 17 eller 18 i straffeloven, som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer. Det samme gjelder tilsvarende bestemmelser etter straffeloven av 1902. Meldere som er straffet etter straffeloven § 127, jf. § 123 er likevel ikke utelukket fra gjenerverv etter første ledd. Forholdet må være idømt ved rettskraftig dom eller kjennelse. Meldere som er siktet eller tiltalt for forhold som rammes av tredje ledd, er frem til saken eventuelt pådømmes utestengt fra gjenerverv etter annet ledd annet punktum.

Fjerde ledd slår fast krav til tilknytning. Kravet gjelder kun meldere som opprinnelig ervervet det norske statsborgerskapet ved fødsel eller adopsjon. Meldere som opprinnelig ervervet norsk statsborgerskap ved søknad forutsettes å ha oppfylt et botidskrav i forbindelse med det opprinnelige ervervet, og anses derfor å ha tilstrekkelig tilknytning til Norge. Vilkåret om tilknytning må være oppfylt på tidspunktet meldingen inngis.

Femte ledd utelukker enkelte meldere fra å gjenerverve etter første ledd, dersom hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot gjenerverv. Bestemmelsen må ses i sammenheng med tilsvarende bestemmelse i statsborgerloven § 7 annet ledd, og skal praktiseres likt.

Sjette ledd regulerer adgang til å gi utfyllende forskriftsbestemmelser til kravet til klarlagt identitet, og til politiattest.

Det skal kreves saksbehandlingsgebyr for behandling av meldingssaker etter ny § 22 a. Denne plikten gjelder likevel ikke barn under 18 år, i tråd med gjeldende regelverk for søknader om norsk statsborgerskap. Hjemmel for å kreve gebyr fremgår av statsborgerloven § 32.

Til § 26

Bestemmelsens første ledd oppheves. Bestemmelsens første ledd regulerer tap av norsk statsborgerskap som følge av manglende løsning fra annet statsborgerskap, som blir overflødig dersom prinsippet om ett statsborgerskap avvikles. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.

Til § 27 første ledd

Det føyes til at melding om gjenerverv etter ny § 22 a, i tillegg til å kunne inngis til politiet, også kan inngis til norsk utenriksstasjon. Utenriksstasjonen må sjekke at meldingen er korrekt utfylt, og må undersøke om vilkår om klarlagt identitet, vandel og tilknytning antas å være oppfylt. Den videre saksbehandlingen av meldingssaker etter ny gjenervervsbestemmelse følger tilsvarende prosedyre som meldingssaker etter § 20.

Til § 31 fjerde ledd

Det presiseres i fjerde ledd at bestemmelsen gjelder tilsvarende for ny § 22 a og for § 37. I forslaget som ble sendt ut på høring var kun en henvisning til § 37 inntatt. Av hensyn til sammenheng og konsekvens i regelverket mener departementet det også bør inntas en henvisning til ny gjenervervsbestemmelse i § 22 a.