3 Utvikling av ordninger for militært tilsatte

3.1 Innledning

I dag er det i hovedsak to ordninger som regulerer rammebetingelsene til militært tilsatte: befalsordningen og ordningen for vervede. Befalsordningen har tradisjonelt vært kjernen i de militære ordningene. Den regulerer disponering, avansement og utdanning av befal.

I det følgende oppsummeres utviklingen og hovedtrekkene i befalsordningen og ordningen for vervede.

3.2 Befalsordningen

3.2.1 Innledning

Rammene for forvaltning av befal er regulert gjennom tjenestemannsloven, forsvarspersonelloven, den til enhver tid gjeldende befalsordning og Forsvarsdepartementets nærmere tilpasninger og regelverk. På bakgrunn av disse rammene definerer Forsvaret egen forvaltningspraksis gjennom Forsvarets personellhåndbok.

3.2.2 Utvikling av ordningen

Befalsordningen har gjennomgått en rekke endringer gjennom de siste tiårene. I 1957 vedtok Stortinget at alt befal, tilsatt etter 1957, skulle underlegges et beordringssystem med avansements- og tjenesteplaner. I St.prp. nr. 4 (1964–65) ble det redegjort for «begrensede arbeidsfelter som ikke kunne dekkes av regulært utdannet befal uten spesiell tilleggsutdanning». Dette omfattet blant annet musikkbefal, medisinsk befal og teologer, hvor hovedregelen var at de ble tilsatt i stilling og bar den grad som var tillagt stillingen. I 1966 ble «Den utvidete befalsordningen» fremmet for Stortinget. Den viktigste endringen var innføring av et beordringssystem for alt befal, også de tilsatt før 1957, som skulle gi muligheter for en friere og mer hensiktsmessig disponering av befal. «Den reviderte befalsordningen» av 1983 innførte et kombinert disponeringssystem hvor befalet i den første del av sin tjenestetid ble disponert etter et beordringssystem, og i den siste del etter et søknadssystem. Systemet med avansementskretser ble avviklet og erstattet av utdanningsnivåer.

Gjeldende befalsordning, «Om ny befalsordning i Forsvaret», trådte i kraft 1. september 1998, jf. Innst. S nr. 198 (1995–96) til St.prp. nr. 38 (1995–96). På bakgrunn av utfordringer i den «reviderte befalsordningen» av 1983, herunder spesielt mangelen på horisontale karrieremuligheter, var målsettingen å legge til rette for utvikling av både horisontale og vertikale karriereveier for befal på alle gradsnivåer. Det kombinerte disponeringssystemet ble videreført, med visse endringer, og det ble stilt krav til at befal som hovedregel skal tjenestegjøre i minst tre år i en stilling før vedkommende kan tiltre annen stilling på samme gradsnivå. Rammene for avskjed med redusert lønn for yrkesbefal ble justert for å gjøre dette insentivet mer attraktivt. Den nye befalsordningen innebar også en videreføring av praksisen med å yrkestilsette personell med spesiell sivil fagkompetanse, såkalte spesielle kategorier befal.

Befalsordningen har senere blitt justert flere ganger. En rekke av justeringene ble fastsatt i St.prp. nr. 42 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004). Avdelingsbefal ble innført som ny befalskategori med intensjon om å tilføre Forsvaret spesialisert kompetanse, erfaring og kontinuitet på lavere nivå i organisasjonen. For å gi befalet mer forutsigbarhet ble den tidligere praksisen med tilsetting på korte kontrakter erstattet med fast tilsetting til 35 år. Det ble i tillegg innført beordringsplikt til internasjonale operasjoner for alt befal. Det kombinerte disponeringssystemet ble erstattet av et søknadssystem for alt befal. Utdanningsordningen ble gitt akkreditering på lik linje med det sivile utdanningssystemet.

Med lovforslaget i Ot.prp. nr. 60 (2003–2004), jf. Innst. O. nr. 94 (2003–2004) fulgte departementet opp forslagene i St.prp. nr. 42 (2003–2004) som krevde endring i eksisterende lover og nye lovhjemler. Enkelte av Forsvarets personellrelaterte lover ble samlet i en ny lov – forsvarspersonelloven. I tillegg vedtok Stortinget å fjerne det særskilte stillingsvernet for yrkesbefal. Det særskilte stillingsvernet for oppsigelse ble deretter gjeninnført for yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005, jf. Innst. O. nr. 8 (2006–2007) til Ot.prp. nr. 89 (2005–2006).

Gjennom St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), ble det gjort ytterligere endringer i disponerings- og avansementsordningen. Endringene innebar at disponering av befal på gradsnivåene fenrik og lavere skulle få et større innslag av beordring. For å øke forutsigbarheten ble det videre innført normalavansement fra sersjant/kvartermester til fenrik.

Gjeldene befalsordning er videre justert på bakgrunn av Prop. 1 S (2009–2010), jf. Innst. 7 S (2009–2010), slik at en større grad av beordring og normalopprykk gjelder til og med gradsnivået løytnant.

3.2.3 Hovedtrekk i dagens ordning

3.2.3.1 Innledning

Befalsordningen omfatter personellkategoriene yrkesbefal, avdelingsbefal, kontraktsbefal og spesielle kategorier befal. Personellkategoriene følger et gradssystem som i hovedsak er basert på offisersgrader.

Den gjeldende befalsordningen er inndelt i hovedelementene disponeringsordning, avansementsordning, og utdanningsordning. I tillegg regulerer den avskjed med redusert lønn og embetsutnevnelser for offiserer.

3.2.3.2 Personellkategorier

Yrkesbefal

Yrkesbefal tilsettes, i likhet med avdelingsbefal og kontraktsbefal, på de vilkår som er fastsatt i tjenestemannsloven og med de avvik som følger av forsvarspersonelloven, befalsordningen og utfyllende bestemmelser gitt av Forsvarsdepartementet.

Yrkesbefal bekler primært stillinger fra løytnantsnivå og høyere, men kan også inneha stillinger på lavere nivå for å bygge kompetanse.

Yrkesbefal tilsettes i militær grad og forsvarsgren, og disponeres inn i stilling i samsvar med sin grad. Fast tilsetting som yrkesbefal skjer i hovedsak etter endt og bestått utdanning, herunder krigsskole eller tilsvarende, som kvalifiserer til slik tilsetting. Yrkestilsetting kan også gis etter søknad for personell med relevant kompetanse for Forsvarets langsiktige behov. Aldersgrensen for yrkesbefal er 60 år.

Avdelingsbefal

Avdelingsbefal er gitt fast tilsetting i Forsvaret frem til fylte 35 år. Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden med inntil tre år.

Avdelingsbefal skal besette stillinger som krever kontinuitet, høyt erfaringsnivå og ekspertise på spesielle fagområder. Avdelingsbefal tilsettes i de laveste befals- og offisersgradene (sersjant til løytnant) og forsvarsgren, og disponeres inn i stilling i samsvar med sin grad. Avdelingsbefal gis under tilsettingsforholdet samme rettigheter og plikter som yrkesbefal, med de tilpasninger som følger av egenarten ved tjenesten som avdelingsbefal.

For å lette overgangen til en karriere utenfor Forsvaret, opptjener avdelingsbefalet en etablerings- og utdanningsbonus begrenset oppad til to årslønner.

Avdelingsbefal med relevant kompetanse for Forsvarets langsiktige behov kan etter søknad tilsettes som yrkesbefal.

Kontraktsbefal

Kontraktsbefal er midlertidig tilsatt befal knyttet til stilling i Forsvaret. Lengden på tilsettingen kan variere, og relatere seg til internasjonale operasjoner, prosjekter, vikariater med videre. Departementet kan gi nærmere regler om varighet og muligheter til å fornye tilsettingsforholdet. Kontraktsbefal kan også tilsettes i åremålsstillinger.

Spesielle kategorier befal

Spesielle kategorier befal tilsettes som yrkesbefal på særlige vilkår. I dag rekrutteres dette personellet ofte i forlengelsen av gjennomført førstegangstjeneste som vernepliktig akademisk befal (VAB). Spesielle kategorier befal tilsettes i militære stillinger som krever høyere sivil utdanning (f.eks. leger, tannleger, farmasøyter, psykologer, veterinærer, musikere, prester og jurister). De fører ikke alminnelig kommandomyndighet dersom de ikke har relevant militær utdanning og tjeneste.

3.2.3.3 Disponeringsordningen

Disponeringsordningen regulerer personellets rotasjon mellom tjenestestillinger, og er helt sentral for Forsvarets evne til å utvikle kompetanse hos den enkelte, samt for å bemanne Forsvarets struktur på en hensiktsmessig måte. Ordningen er basert på et søknadssystem med disponering i stilling, men med mulighet til å bruke beordring som følger av disponeringsplikten (beordringsplikten) i forsvarspersonelloven. Ordningen er tilnærmet lik for alle gradsnivåer og befalskategorier, men befal opp til og med løytnant kan ha et større innslag av beordring.

I hovedsak er det Forsvarets behov, den enkeltes realkompetanse, hensynet til kompetanseutvikling, og den enkeltes villighet som er styrende for disponeringen. Yrkesbefal og avdelingsbefal plikter å la seg disponere til stilling i Norge og i utlandet. Alle kategorier befal kan disponeres til tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Likeledes plikter alle kategorier befal å rette seg etter de krav til endringer i tjenesten og forflytninger som måtte bli nødvendig på grunn av organisasjonsendringer i Forsvaret.

Med unntak av for embetsmenn, er myndigheten for tilsetting av befal tillagt forsvarssjefen. Myndigheten kan delegeres.

3.2.3.4 Avansementsordningen

Avansementsordningen regulerer opprykk innenfor det militære gradssystemet. Ordningen er todelt og består av et system med normalavansement og et søknadssystem. For alle skikkede frem til og med løytnants grad er det normalavansement etter en årsstige fastsatt av departementet. Fra løytnants grad og oppover avanserer personellet etter søknad mot stilling med høyere grad. Forsvarets behov for kompetanse, og den enkeltes realkompetanse, er styrende for avansement.

3.2.3.5 Utdanningsordningen

Utdanningsordningen regulerer den nivådannende profesjonsutdanningen som skal kvalifisere personellet til stillinger på forskjellige gradsnivå. Ordningen er delt inn i nivåene grunnleggende befalsutdanning (GBU), grunnleggende offisersutdanning (GOU) og videregående offisersutdanning (VOU).

GOU og VOU kan gjennomføres enten ved gjennomgående utdanning ved henholdsvis krigsskolene og Forsvarets høyskole/stabsskolen, eller i kombinasjon med sivil utdanning. Utdanningen er harmonisert med det sivile universitets- og høyskolesystemet ved at det gir akkreditering på bachelor- og masternivå for henholdsvis GOU og VOU.

3.2.3.6 Avskjed med redusert lønn

Avskjed med redusert lønn for yrkesbefal er et virkemiddel som blant annet skal bidra til å opprettholde en balansert personellstruktur. Ordningen baserer seg på søknad og frivillighet fra arbeidstaker, og søknader innvilges av tilsettingsmyndigheten etter Forsvarets behov. Vilkårene for avskjed med redusert lønn er 45 prosent av lønnen ved fylte 40 år og med en opptrapping til 60 prosent av lønnen ved fylte 50 år. Den oppnådde prosentsats ved avskjed beholdes frem til vedkommende går av for aldersgrensen ved fylte 60 år.

3.2.3.7 Embetsutnevnelser for offiserer

Embetsutnevnelser for offiserer er forankret i Grunnloven § 22. Gradsnivået for militære embeter skal som hovedregel ikke fastsettes lavere enn brigader/flaggkommandør. Militære embeter utnevnes i grad av Kongen i statsråd og konstitueres i stilling av Forsvarsdepartementet. Militære embetsstillinger i Forsvarsdepartementet er tidsbegrenset.

3.3 Ordningen for vervede

3.3.1 Innledning

Rammene for forvaltning av vervede er lagt gjennom tjenestemannsloven, forsvarspersonelloven, den til enhver tid gjeldende ordning for vervede og Forsvarsdepartementets nærmere tilpasninger og regelverk. På bakgrunn av disse rammene definerer Forsvaret forvaltningspraksis gjennom Forsvarets personellhåndbok.

Vervede er militære tjenestemenn uten militær befalsgrad og med et midlertidig tilsettingsforhold i stillinger som er forbeholdt denne kategorien personell. Vervede omfatter grenaderer og matroser som skal besette stillinger som krever kontinuitet, høyt erfaringsnivå og ekspertise på spesielle fagområder. Grenaderer og matroser er dagens benevning på vervede mannskaper i henholdsvis Hæren/ Luftforsvaret og Sjøforsvaret.

3.3.2 Utvikling av ordningen

Ordningen for vervede mannskaper ble innført på 1960-tallet. Bakgrunnen var en kommende reduksjon i antall førstegangstjenestegjørende og innfasing av moderne materiell med økte krav til personellets kompetanse. De vervede skulle benyttes i nøkkelfunksjoner som tidligere var dekket av vernepliktige mannskaper, og hovedtyngden av vervede skulle benyttes i Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

St.prp. nr. 1 (1960–61) fastsatte at vervingen skulle omfatte personell i alderen 18 til 34 år og at vervingskontraktens varighet skulle være tre år med adgang til å fornye kontrakten for ett, to og tre år. Maksimum vervingstid skulle være 16 år og ved utløpet av vervingsperioden skulle de vervede tilfalles en bonus. Vervingen omfattet personell som skulle erstatte mannskaper. Vervede skulle anvendes i teknisk og annen tjeneste i den utstrekning dette var forenlig med Forsvarets freds- og mobiliseringsbehov. I St.prp. nr. 1 (1963–64) ble vervingskontraktens varighet og makstid justert til det som er gjeldende i dag (jf. 3.3.3).

Ved innføring av forsvarspersonelloven i 2005 ble Forsvarsdepartementet gitt myndighet til å gi nærmere regler om varigheten av, og om adgangen til å fornye, tilsettingsforholdet. Med loven ble det også innført disponeringsplikt (beordringsplikt) til tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, og den tidligere beredskapskontrakten for slik tjeneste ble avviklet. Dette innebar også at de vervede mistet bonusen som var knyttet til denne kontrakten.

3.3.3 Hovedtrekk i ordningen

Ordningen med vervede grenaderer og matroser er forankret i Stortingsvedtak av 8. desember 1960, jf. St.prp. nr. 1 (1960–61) og Tillegg til budsjettinnstilling S nr. 129 for 1960 – 61, jf. for øvrig St.prp. nr. 1 (1963–64).

Vervede mannskaper er åremålstilsatt med hjemmel i tjenestemannsloven, men kan også tilsettes som midlertidige tjenestemenn etter tjenestemannslovens alminnelige regler om midlertidig tilsetting.

Åremålsperioden er inntil tre år og tilsettingsforholdet kan fornyes for inntil én periode. I særskilte tilfeller kan åremålsperioden fornyes for en tredje periode for å sikre Forsvarets behov for å bygge opp og beholde særskilt kompetanse. Maksimum vervingstid er således normalt seks år, eller i særlige tilfeller ni år.

I likhet med befal, plikter vervede mannskaper å rette seg etter de krav til endringer i tjenesten og forflytninger som måtte bli nødvendige på grunn av organisasjonsendringer i Forsvaret, og de kan disponeres til tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.