6 Endringer i forsvarspersonelloven

6.1 Innledning

Forslagene til endringer i forsvarspersonelloven er en konsekvens av forslaget om å innføre en ordning for militært tilsatte. Som det fremgår av kapittel fem, er det bare deler av forslagene til ordningen som krever lovendringer.

17. desember 2014 ble det sendt et notat på høring om forslag til endringer i forsvarspersonelloven. I høringsnotatet ble det redegjort for ordningen for militært tilsatte generelt og punktene som krever lovendringer spesielt. Høringsnotatet tok utgangspunkt i det som nå fremgår av kapittel tre og fem.

Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Forsvarets forskningsinstitutt

• Forsvarsbygg

• Forsvarsstaben

• Generaladvokaten

• Institutt for forsvarsstudier

• Landsrådet for Heimevernet

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet

• Tillitsmannsordningen i Forsvaret

• Vernepliktsrådet

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

• Akademikerne

• Landsorganisasjonen i Norge

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Unio

• Virke

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

• Advokatforeningen

• Befalets fellesorganisasjon

• Fellesforbundet

• Folk og forsvar

• Krigsskoleutdannede offiserers landsforbund

• Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret

• Norges Forsvarsforening

• Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon

• Norges Juristforbund

• Norges offisersforbund

• Norges reserveoffiserers forbund

• Norsk tjenestemannslag

• Personellforbundet

Departementet har mottatt høringssvar med merknader fra følgende instanser:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Forsvaret

• Forsvarets sentrale hovedverneombud

• Landsorganisasjonen i Norge

• Advokatforening

• Befalets fellesorganisasjon

• Den norske legeforening

• Forsvarets seniorforbund

• Krigsskoleutdannede offiserers landsforbund

• Norges offisersforbund

• Norges reserveoffiserers forbund

• Personellforbundet

I tillegg hadde to privatpersoner merknader til forslagene.

6.2 Oppsummering av høringsinnspillene

Ingen av departementene som har besvart høringen, har merknader til innholdet i lovforslaget. Justisdepartementet har én lovteknisk merknad.

Forsvaret anfører at høringsutkastet til endringer i forsvarspersonelloven legger grunnlaget for harmonisering med den nye ordningen for militært personell.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) er i stor grad positive til de fremlagte endringene i forsvarspersonelloven hvor målsettingen er å sikre ansatte i Forsvaret større grad av forutsigbarhet. Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) skriver at endringsforslagene utvilsomt vil være et godt bidrag til å forenkle forvaltningen og at det er meget gledelig at innføringen av et todelt karrieresystem etter NATO-standard nå ser ut til å bli en realitet.

Norges offisersforbund (NOF) anfører at forslag til ny ordning vil medføre en klar forbedring for vervede. Personellforbundet (PEFO) beskriver at de siste 13 års utvikling har vist at grenaderer og matroser (vervede) utgjør en viktig kompetansebeholdning for Forsvaret. En anerkjennelse av dette, ved å gi dem like gode vilkår som befalet, er på sin plass. Videre påpekes det at ordningen for grenaderer og matroser fra 1960, har vært moden for oppdatering i mange år.

Befalets fellesorganisasjon (BFO), NOF og LO støtter forslaget om å endre befalsordningen til ordning for militært personell, og at ordningen skal utvides til å omfatte et hovedelement om tilsetting. Advokatforeningen ser etableringen av én ordning som skal gjelde for alt militært personell som hensiktsmessig i lys av dagens fragmenterte rammevilkår. Norske reserveoffiserers forbund(NROF) er enig i de intensjonene som ligger til grunn for endringene, og støtter måten dette er behandlet på. Den norske legeforeningen har ingen merknader til endringsforslagene i forsvarspersonelloven som følge av at det ikke har noen direkte konsekvenser for militærleger.

Forsvarets sentrale hovedverneombud (FHVO) og BFO støtter at adgangen til å forlenge tilsettingsforholdet utover aldersgrensen for inntil ett år om gangen, gjøres gjeldende for alt tilsatt militært personell.

LO, NOF og BFO er kritiske til en videreføring av aldersgrensen på 35 år og er av den prinsipielle oppfatning at tilsetting skal skje fast, og ikke med tidsbegrensning. FHVO mener forslaget om tilsetting til 35 år ikke er forenlig med et moderne samfunn og arbeidsliv. PEFO hadde ønsket at lengden på tilsettingsforholdet gikk enda lengre. Forsvarets seniorforbund (FSF) vil sterkt fraråde å nytte aldersgrensebegrepet knyttet til 35 år, dersom en ikke mener at det skal kunne tas ut alderspensjon fra denne alder.

LO, NOF, BFO og FHVO argumenterer for at det særskilte oppsigelsesvernet, som yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005 har, bør innføres for alt tilsatt militært personell. BFO og FHVO begrunner dette med ønsket om å innføre et beordringssystem. LO og NOF mener at det særskilte oppsigelsesvernet bør gjeninnføres som følge av at «planlegging, bemanning og endringer av Forsvaret bør gjennomføres med basis i langsiktige vedtak».

6.3 Virkeområde for forsvarspersonelloven – § 2

Forsvarspersonelloven § 2 regulerer hvem loven gjelder for. Etter høringsrunden har departementet vurdert det som hensiktsmessig å endre begrepet tilsatt militært personell til militært tilsatte. Følgelig har også tittelen på ordningen blitt endret. Dette er kun en språklig justering og innebærer ingen materielle endringer i forhold til teksten i høringsnotatet. Det medfører at § 2 i forsvarspersonelloven må endres.

Begrepet tilsatt militært personell endres i forsvarspersonelloven § 2 til militært tilsatte. Departementet bruker benevnelsen militært tilsatte gjennomgående i loven.

6.4 Definisjoner– § 3 (personellkategorier)

6.4.1 Gjeldende rett

Forsvarspersonelloven § 3 definerer de ulike personellkategoriene i loven. Militært personell defineres som befal, vervede mannskaper og vernepliktige. Med forsvarspersonell menes militært personell og sivilt tilsatt personell i Forsvarsdepartementet med underliggende etater. De ulike kategorier befal defineres særskilt. I tillegg inneholder bestemmelsen en definisjon av internasjonale operasjoner.

Benevnelsen yrkesbefal omfatter både militære tjenestemenn og embetsmenn. Dette er fast tilsatt befal i Forsvaret. Fast tilsetting som yrkesbefal skjer i hovedsak etter endt og bestått utdanning, herunder krigsskole eller tilsvarende, som kvalifiserer til slik tilsetting. Yrkestilsetting kan også gis etter søknad for personell med relevant kompetanse for Forsvarets langsiktige behov. Aldersgrensen for yrkesbefal er 60 år.

Kategorien avdelingsbefal ble innført i 2005. Avdelingsbefal er gitt de samme rettigheter og plikter som yrkesbefal med de tilpasninger som følger av tjenesteforholdets egenart, men med en kortere tidshorisont på det faste tilsettingsforholdet. Avdelingsbefalet gis fast tilsetting frem til fylte 35 år. Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden med inntil tre år.

Kontraktsbefal er midlertidig tilsatt befal på kontrakt, knyttet til stilling i Forsvaret.

Vervede mannskaper er militære tjenestemenn uten militær befalsgrad og med et midlertidig tilsettingsforhold. Vervede omfatter grenaderer og matroser.

6.4.2 Oppsummering av departementets høringsforslag

Forslaget om ny ordning for militært personell innebærer en inndeling i nye personellkategorier. Departementet foreslår at personellkategorien offiser erstatter kategorien yrkesbefal, befal erstatter de tidligere kategoriene avdelingsbefal og kontraktsbefal, og grenaderer og matroser erstatter dagens vervede mannskaper. Dagens definisjoner av militært personell, befal, yrkesbefal, avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper foreslås ikke videreført.

I høringsforslaget er det foreslått å definere personellkategoriene tilsatt militært personell og forsvarspersonell. Departementet foreslår å definere kategorien tilsatt militært personell som offiserer, befal, grenaderer og matroser som er tilsatt i Forsvaret. Vernepliktige anses å være militært personell, men faller utenfor definisjonen tilsatt militært personell, dersom disse ikke har et tilsettingsforhold i Forsvaret. Definisjonen av militært personell foreslås ikke videreført. Det presiseres derfor at med forsvarspersonell menes også vernepliktige. Definisjonen av internasjonale operasjoner videreføres uten endringer.

6.4.3 Høringsinstansenes syn

BFO og KOL støtter forslaget, mens Forsvaret, LO og NOF støtter forslaget med unntak av nye benevnelser for vervede. LO og NOF mener også at spesielle kategorier militært personell bør vurderes omtalt i lovteksten. Det samme gjør BFO og FHVO, som sier at spesielle kategorier militært personell må inkluderes i definisjonen hvis de skal omfattes av loven. Advokatforeningen har noen juridiske kommentarer til lovforslaget. Øvrige høringsinstanser som har avgitt høringsuttalelse har ingen større merknader til dette forslaget.

Forsvaret viser til at Sjøforsvaret har tatt initiativ til å endre benevnelsen matros til konstabel. Dette fordi matros er en problematisk benevnelse da det også er en sivil tittel på en fagarbeider, med fagbrev, i en dekksavdeling på et fartøy. Forsvaret foreslår derfor å endre benevnelsen matros til konstabel.

LO hevder at begrepet grenaderer og matroser er dagens gradsbetegnelser for disse kategoriene, og at ved innføring av ny ordning vil disse bli fordelt over flere grader (OR 2-3-4). Etter LOs syn må derfor begrepet vervede mannskaper videreføres, eventuelt som vervede. LO påpeker også at dagens avdelingsbefal ikke er en egen kategori befal, da de har tilsvarende rettigheter og plikter som yrkesbefal.

Innspillet til NOF er sammenfallende med synet til LO. NOF har denne oppfatning:

«(…)Vi finner det derfor ikke hensiktsmessig å skifte dagens betegnelse og anbefaler at begrepet vervede mannskaper videreføres, eventuelt i forkortet versjon som vervede».

KOL mener at dagens definisjon av internasjonale operasjoner kan misforstås sett opp mot når «Særavtale om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner skal komme til anvendelse». Etter KOLs syn vil Forsvaret etter sin art ha andre deployeringer og midlertidige beordringer, som betegnes som ordinære tjenesteoppdrag med helt andre godtgjøringer enn det som ville vært tilfellet under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.

6.4.4 Departementets vurdering

Departementet deler Forsvarets vurdering rundt bruken av benevnelsen matros. Sjøforsvarets bruk av vervede matroser strekker seg lengre enn fartøytjeneste. Konstabel vil være en mer hensiktsmessig benevning da den ikke begrenser seg til funksjoner man tradisjonelt forbinder med matros.

Grenaderer og matroser har vært benevnelser for vervede helt siden ordningen ble innført på 1960-tallet, jf. 3.3. I forbindelse med innføringen, jobbet en arbeidsgruppe blant annet med å finne en fellesbenevnelse for vervede mannskaper som klart skilte seg fra vernepliktige mannskaper. Det ble da foreslått å ta grenadernavnet i bruk i Hæren og Luftforsvaret, under forutsetning av at matros og fyrbøter ble opprettholdt i Sjøforsvaret. Fyrbøter forsvant etter hvert av naturlige årsaker, mens grenader og matros har vært benevnelsen på vervede mannskaper frem til i dag. I 2010 besluttet forsvarssjefen å innføre et nytt gradssystem for vervede. Mens de tidligere var å anse som menige (OR 1) ble vervede med det nye gradssystemet titulert visekorporal/visekonstabel/vingsoldat (OR 2) og korporal/konstabel (OR 4). LO og NOF sin kommentar om at grenaderer og matroser er dagens gradsbetegnelser for kategorien vervede er derfor, etter departementets vurdering, ikke riktig. Det samme gjelder merknaden om at avdelingsbefal ikke er en egen kategori. Avdelingsbefal har vært en egen kategori siden Stortinget vedtok å innføre denne kategorien i 2004, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) til St.prp. nr. 42 (2003–2004). Det er riktig som LO og NOF påpeker, at avdelingsbefal har samme rettigheter og plikter som yrkesbefal. Samtidig går det et skille mellom avdelingsbefal og yrkesbefal med hensyn til blant annet tilsettingsforhold, utdanning, tjenestemønster og gradsspenn. Derfor fremgår det av forsvarspersonelloven § 5 andre ledd, at «Avdelingsbefal gis under tilsettingsforholdet samme rettigheter og plikter som yrkesbefal, med de tilpasninger som følger av tjenesteforholdets egenart».

Departementet registrerer at flere av høringsinstansene mener det bør vurderes å inkludere spesielle kategorier militært tilsatte i loven. Departementet presiserer at denne kategorien er en videreføring av dagens ordning med spesielle kategorier befal, jf. 5.3.3. I dag tilsettes disse som yrkesbefal, men på spesielle vilkår tilpasset deres tjenestemønster. Med andre ord følger dette personellet de lovbestemmelsene som gjelder for yrkesbefal. Departementet mener derfor det ikke er behov for en særlig lovregulering av spesielle kategorier militært tilsatte. Når departementet foreslår å endre navnet på personellkategorien, er det med utgangspunkt i øvrige endringsforslag i ordningen som skal gjelde både offiserer, befal, grenaderer og konstabler. Behovet for å rekruttere, utvikle og anvende personell med høyere utdanning innen kompetanseområder som Forsvaret ikke utdanner gjennom egne skoler vil ikke bli mindre i fremtiden. Da er det viktig at denne muligheten ikke begrenser seg til rollen som befal. Med den nye ordningen for militært tilsatte vil disse tilsettes som offiser, befal, grenader eller konstabel, med de spesielle vilkår som gjelder for deres tjenestemønster. De vil dermed følge lovbestemmelsene som gjelder militært tilsatte generelt.

Når det gjelder KOLs innspill til definisjonen av internasjonale operasjoner, har ikke departementet vurdert dette i arbeidet med denne proposisjonen. Det er derfor ikke foreslått endringer i denne delen av bestemmelsen.

Departementet endrer benevnelsen militært personell til militært tilsatte gjennomgående i loven, jf. 6.3. Videre endres benevnelsen matros til konstabel, i tråd med Forsvarets høringsinnspill. For øvrig opprettholdes høringsforslaget.

6.5 Tilsettingsvilkår for militært tilsatte – § 4

6.5.1 Gjeldende rett

Forsvarspersonelloven § 4 regulerer tilsettingsvilkårene for militært personell. Det gis i bestemmelsen hjemmel til å fastsette særlige bestemmelser om hvem som skal tilsette befal og vervede mannskaper og om fremgangsmåten ved tilsetting. De særlige bestemmelsene kan fravike tjenestemannsloven.

Første ledd fastslår at både befal og vervede mannskaper er statstjenestemenn og tilsettes på de vilkår som fremgår av tjenestemannsloven, med de unntak som fastsettes i eller i medhold av forsvarspersonelloven. Dette innebærer blant annet at alt militært personell i stillingsvernsaker er underlagt de samme regler som gjelder for statens tjenestemenn for øvrig. Personellet kan dermed suspenderes, sies opp og avskjediges etter tjenestemannsloven. Overgangsbestemmelser er nærmere omhandlet nedenfor, jf. 6.12 om forsvarspersonelloven § 19.

I henhold til andre ledd, er befal og vervede mannskaper unntatt fra forbudet om forskjellsbehandling på grunn av alder etter arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd.

Det følger av tredje ledd at befal plikter å overholde de regler om utdanning, disponering og avansement mv. som er fastsatt i den til enhver tid gjeldende befalsordning. Befalsordningen fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke. Gjeldende befalsordning følger av Innst. S nr. 198 (1995–96) til St.prp. nr. 38 (1995–96), med senere endringer.

Departementet har instruksjons- og organisasjonsmyndighet og kan utforme nødvendige tilpasninger og regelverk innenfor hovedlinjene av befalsordningen, jf. forsvarspersonelloven § 4 fjerde ledd. Det er viktig å understreke at nødvendige tilpasninger og regelverk ikke skal være i strid med de hovedlinjene Stortinget har samtykket til gjennom gjeldende befalsordning. Dersom departementet ønsker å endre hovedlinjene i befalsordningen, må det legges frem forslag om dette til Stortinget i tråd med forsvarspersonelloven.

Departementet er etter femte ledd gitt myndighet til å gi nærmere regler om tilsetting og fremgangsmåten ved tilsetting av militært personell. Reglene kan fravike tjenestemannsloven. Bestemmelsen er en videreføring av tidligere lov om yrkesbefal. Det ble i lovforarbeidene uttalt at «Forsvarsdepartementet legger til grunn at det fortsatt kan være behov for å fastsette særskilte bestemmelser om hvem som skal tilsette befal og vervede mannskaper og om fremgangsmåten ved tilsetting som fraviker tjenestemannsloven.»

6.5.2 Oppsummering av departementets høringsforslag

Befalsordningen har tradisjonelt utgjort kjernen av de militære ordningene. Forslaget om ordning for militært personell innebærer at befalsordningen nå går over til å bli én ordning som regulerer rammevilkårene for alle militære tjenestemenn, herunder også grenaderer og matroser. I henhold til dette forslaget, foreslår departementet å endre definisjonen av alle personellkategorier i bestemmelsen. Bestemmelsen foreslås å regulere tilsettingsvilkårene for offiserer, befal, grenaderer og matroser, og alle ledd i bestemmelsen skal gjelde for disse personellkategoriene. Disse defineres i loven § 4 som tilsatt militært personell.

Ordningen skal gjelde for alt militært personell med et tilsettingsforhold i Forsvaret og erstatter gjeldende befalsordning og ordning for vervede. Det foreslås derfor å endre befalsordningen til ordning for militært personell gjennomgående i bestemmelsen.

Departementet foreslår at ordningen for militært personell utvides til også å omfatte et hovedelement om tilsetting. Tilsettingsordningen skal sikre nødvendige rammebetingelser for å kunne opprettholde en balansert personellstruktur, samt bedre forutsigbarheten knyttet til jobbtrygghet for den enkelte. Forsvaret er avhengig av en balansert personellstruktur for å opprettholde den operative evnen. Mens det er rammene for disponering, avansement og utdanning som i stor grad bidrar til å opprettholde en balansert grads- og kompetansestruktur, ligger styringsmulighetene for en balansert aldersstruktur i tilsettingsforholdene. Departementet foreslår derfor at det i bestemmelsens tredje ledd innføres et hovedelement om tilsetting. Dette innebærer at ordningen vil bestå av fire hovedelementer: tilsetting, disponering, avansement og utdanning.

Departementet foreslår å endre overskriften tilsettingsvilkår for militært personell til tilsetting av offiserer, befal, grenaderer og matroser.

6.5.3 Høringsinstansenes syn

LO, NOF, og BFO støtter forslaget om å endre befalsordningen til ordning for militært personell, og at ordningen skal utvides til å omfatte et hovedelement om tilsetting. FSF fraråder å innføre tilsetting som en del av personellordningen. LO, FSF og Advokatforeningen har ulike kommentarer til forvarspersonelloven og forholdet til aldersdiskrimineringsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Øvrige høringsinstanser som har avgitt høringsuttalelse har ingen merknader til dette forslaget.

LO sin støtte til forslaget er under forutsetning om at de regler og prosedyrer som befalsordningen har vært underlagt videreføres i den nye ordningen, og at hovedelementene fremdeles fastsettes med Stortingets samtykke i tråd med tidligere praksis for befalsordningen.

BFO mener at å utvide forsvarspersonelloven § 4 til også å gjelde grenaderer og matroser, er en naturlig konsekvens av å innføre et spesialistkorps som en del av en felles profesjon og ordning. Videre er BFO av den oppfatning at når loven i utgangspunktet åpner for at tilsetting av militært personell kan fravike tjenestemannslovens bestemmelser, er det hensiktsmessig å regulere dette som del av en helhetlig ordning. BFO støtter derfor endringsforslaget under forutsetning av at dette faktisk blir en del av den nye ordningen som besluttes av Stortinget.

NOF påpeker at for gruppen vervede mannskaper, vil ordningen medføre en betydelig forbedring i forutsigbarhet og gi mulighet til en livslang karriere. NOF mener videre det er naturlig å anse tilsetting som en del av ordningen, selv om dette stort sett er fastsatt i selve loven. NOF legger for øvrig tilsvarende forutsetninger som LO til grunn for sin støtte til forslaget.

FSF mener at behovet for personellets rettsikkerhet taler for at tilsetting, oppsigelse, avskjed og opphør av tilsettingsforhold av militært personell, fortsatt bør være underlagt lovregulering, og ikke inngå i personellordningen.

6.5.4 Departementets vurdering

Departementet legger til grunn at prosedyren hvor Kongen med Stortingets samtykke fastsetter hovedlinjene i befalsordningen, videreføres i ordningen for militært tilsatte. Departementet mener at endringsforslaget øker Stortingets kompetanse ved å utvide ordningen til å gjelde grenaderer og konstabler, og ved å innføre tilsetting som et nytt hovedelement. Departementet har etter høringsrunden endret begrepet hovedlinjer til de overordnede rammene i ordningen for militært tilsatte. Departementet endrer begrepet for å gjøre språket i loven klarere og mer moderne. Forslaget innebærer ingen materielle endringer.

Departementet ser ikke noen motsetning mellom en lovregulering av tilsettingsforholdene til militært tilsatte og at tilsetting blir et hovedelement i den nye ordningen. Det følger allerede av forsvarspersonelloven § 4, at departementet gir regler om hvem som skal tilsette befal og vervede mannskaper, og om fremgangsmåten ved tilsetting. Det fremgår av loven at reglene kan fravike tjenestemannsloven. Når det gjelder alminnelige regler om oppsigelse og avskjed, er det ikke fastsatt særskilte bestemmelser i loven, med unntak for yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005. Stillingsvernet følger av bestemmelser i tjenestemannsloven. Departementet minner om at noe av bakgrunnen for forslaget om en tilsettingsordning, er å bedre forutsigbarheten for den enkelte, jf. 5.4.1. Derfor løftes også tilsetting frem som et eget hovedelement som krever Stortingets samtykke.

Departementet har ikke foreslått endringer i bestemmelsen som fastsetter at militært tilsatte er unntatt fra forbudet om forskjellsbehandling på grunn av alder etter arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd, bortsett fra en oppdatering til begrepet militært tilsatte. Arbeidsmiljølovens bestemmelser innarbeider Rådsdirektiv 2000/78/EF, om forbud mot diskriminering i arbeidslivet, i norsk lovgivning. Etter direktivets artikkel 3 nr. 4 følger det at statene kan unnta «de væpnede styrker» fra direktivets bestemmelser som gjelder forskjellsbehandling på grunn av alder og funksjonshemming. Departementet har tidligere inntatt dette i forsvarspersonelloven § 4, og dette videreføres.

Departementet endrer benevnelsen militært personell til militært tilsatte gjennomgående i loven, jf. 6.3. Departementet endrer også begrepet hovedlinjer til de overordnede rammene i ordningen for militært tilsatte. Overskriften i bestemmelsen endres til tilsettingsvilkår for militært tilsatte. Videre endres benevnelsen matros til konstabel, jf. 6.4.4. For øvrig opprettholdes høringsforslaget.

6.6 Harmonisering av tilsettingsforholdenes lengde – § 5

6.6.1 Gjeldende rett

Særskilte bestemmelser om tilsettingsvilkår for yrkesbefal, avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper er gitt i forsvarspersonelloven §§ 5, 6 og 9.

Forsvarspersonelloven § 5 regulerer tilsetting av avdelingsbefal. Avdelingsbefal er befal som er gitt fast tilsetting i Forsvaret frem til fylte 35 år. Forsvaret kan ved behov forlenge tilsettingsperioden med inntil 3 år. Avdelingsbefal disponeres etter de samme prosedyrer som yrkesbefal, og gis under tilsettingsforholdet de samme rettigheter og plikter som yrkesbefal, med unntak av de tilpasninger som følger av tjenesteforholdets egenart. Basert på Forsvarets behov, kan avdelingsbefal tilbys yrkestilsetting uten grunnleggende offisersutdanning.

Forsvarspersonelloven § 6 gir i dag Forsvaret anledning til å tilsette befal og vervede mannskaper midlertidig på kontrakt. Kontraktsbefal er midlertidig tilsatt befal knyttet til stilling i Forsvaret og skal dekke Forsvarets tidsbegrensede behov for kompetanse. Med vervede mannskaper menes militære tjenestemenn uten militær befalsgrad og med et midlertidig tilsettingsforhold i stillinger som er forbeholdt denne kategorien personell. Kontraktsbefal og vervede tilsettes for en begrenset periode. Kontraktsperioden vil normalt ha en varighet fra ett til tre år, med mulighet for forlengelse med de begrensninger som følger av forsvarspersonelloven og utfyllende regler gitt av departementet.

Vervede mannskaper tilsettes normalt på åremål. Hjemmel for slik åremålstilsetting fremgår av forskrift 11. november 1983 nr. 1608 til tjenestemannsloven § 3 nr. 3 bokstav c. Denne bestemmelsen hjemler bruk av åremålstilsetting for både kontraktsbefal og vervede mannskaper i Forsvaret. Departementet har myndighet til å fastsette nærmere regler om varigheten og om adgangen til å fornye tilsettingsforholdet. Kontraktsbefal og vervede mannskaper kan også tilsettes som midlertidige tjenestemenn etter de alminnelige regler om midlertidig tilsetting i tjenestemannsloven. Etter forskrift til tjenestemannsloven § 7 nr. 2 kan verken kontraktsbefal eller vervede mannskaper gjøre fortrinnsrett gjeldende etter tjenestemannsloven § 13.

Forsvarspersonelloven § 9 hjemler særaldersgrensen for yrkesbefal og fastsetter tidspunktet for når yrkesbefalet skal fratre ved oppnådd aldersgrense. Yrkesbefal tilsettes i dag til oppnådd pensjonsalder på 60 år. Bestemmelsen innebærer tvungen avskjed for alt yrkesbefal ved første månedsskifte etter fylte 60 år. Dette gjelder uavhengig av grad og tjenestetid. Departementet kan dispensere fra påbudet for offiserer med generals- og admiralsgrad ved å forlenge tilsettingsforholdet for inntil ett år om gangen. Slik dispensasjon gis kun når spesielle forhold gjør det utilrådelig at vedkommende fratrer ved oppnådd aldersgrense. Loven er ikke til hinder for at yrkesbefalet går av med pensjon før aldersgrensen på 60 år er nådd.

6.6.2 Oppsummering av departementets høringsforslag

Departementet foreslår å harmonisere tilsettingsforholdene på tvers av de militære personellkategorier. Ved å fjerne koblingen mellom personellkategori og tilsettingsvilkår, vil den enkeltes kompetanse og Forsvarets behov være styrende for lengden på tilsettingsforholdet. Dette fremmer fleksibilitet og understøtter behovet for effektiv bevegelse av kompetanse.

Det foreslås at forsvarspersonelloven §§ 5, 6 og 9 slås sammen til én bestemmelse om tilsettingsforholdets lengde i ny § 5. Bestemmelsen foreslås å harmonisere tilsettingsforholdene for alt militært personell. Både offiserer, befal, grenaderer og matroser skal kunne tilsettes enten midlertidig, fast til fylte 35 år eller fast til 60 år. Særaldersgrensen på 60 år videreføres i ny § 5.

Offiserer vil fortsatt få fast tilsetting til fylte 60 år etter uteksaminering fra grunnleggende offisersutdanning. For befal, grenaderer og matroser vil normen være fast tilsetting til 35 år eller fast tilsetting til 60 år. Det åpner for at disse skal kunne ha livslange karrieremuligheter innenfor den militære profesjon uten å måtte bytte personellkategori og karrieresystem (jf. 5.4). Dette innebærer en vesentlig forbedring fra gjeldende ordning. Grenaderer og matroser vil således tilsettes på samme vilkår som øvrig personell i den militære ordningen.

Det er Forsvarets behov og den enkeltes kompetanse som skal være styrende for lengden på tilsettingsforholdet. Personell som representerer aldersuavhengig kompetanse i tråd med Forsvarets behov, skal normalt tilsettes fast til fylte 60 år. Med aldersuavhengig kompetanse menes kompetanse som er anvendbar i en livslang karriere frem til pensjonsalder. For operativt personell vil mange tidlig i karrieren representere en kompetanse og funksjon som setter høye krav til fysisk skikkethet. Disse vil normalt bli tilsatt fast til 35 år. De skal likevel ha livslange karrieremuligheter innenfor sitt fagfelt. Det vil derfor bli viktig at Forsvaret utformer karriere- og tjenesteplaner som synliggjør hvilke valg personellet må ta for å utvikle den aldersuavhengige kompetansen som kreves for å få fast tilsetting til 60 år.

Det åpnes for at alle de militære personellkategoriene offiserer, befal, grenaderer og matroser skal kunne tilsettes midlertidig. Midlertidig tilsetting skal kun benyttes for å dekke Forsvarets tidsbegrensede behov for kompetanse og/eller kompetanse for bestemte oppdrag, eksempelvis knyttet til internasjonale operasjoner, prosjekter, vikariater eller lignende. Forsvarets behov for å tilsette militært personell på kontrakter skal dekkes gjennom tjenestemannslovens bestemmelser for midlertidig tilsetting.

Gjeldende § 5 åpner for at Forsvaret ved behov kan forlenge tilsettingsperioden med inntil 3 år for avdelingsbefal. Det foreslås å videreføre denne adgangen i ny § 5 andre ledd.

Gjeldende § 9 åpner for at departementet kan gi dispensasjon fra aldersgrensebestemmelsen på 60 år for offiserer med generals- og admiralsgrad for inntil ett år av gangen når spesielle forhold gjør det utilrådelig at vedkommende fratrer ved oppnådd aldersgrense. Som følge av forslaget om å harmonisere tilsettingsforholdene for alle kategorier tilsatt militært personell, foreslås det å lovfeste i ny § 5 tredje ledd at adgangen til å forlenge tilsettingsforholdet ved oppnådd aldersgrense på 60 år skal gjelde for offiserer, befal, grenaderer og matroser. Kravet til generals- og admiralsgrad foreslås ikke videreført. En endret ordlyd fra når spesielle forhold gjør det utilrådelig til når spesielle forhold gjør det nødvendig er kun en forenkling av språket, og innebærer ingen endring av gjeldende rett.

I ny § 5 fjerde ledd foreslås innført en overgangsbestemmelse for offiserer og befal som i dag innehar et fast tilsettingsforhold til fylte 60 år. Overgangsbestemmelsen presiserer at disse ved bestemmelsens ikrafttredelse vil opprettholde et fast tilsettingsforhold til fylte 60 år.

6.6.3 Høringsinstansenes syn

Forsvaret kommenterer hvordan de ønsker at tilsetting av personell til 35 år skal praktiseres.

FHVO mener at forslaget med tilsetting til 35 år ikke er forenlig med et moderne samfunn og arbeidsliv. FHVO advarer sterkt mot en slik utvikling og finner det heller ikke sannsynliggjort at dette er Forsvarets behov. Etter FHVOs syn tilsier erfaringer med avdelingsbefalsordningen at dette er en tilsettingsform som ikke dekker et operativt behov og kun fører til økte transaksjonskostnader. FHVO mener derfor at loven må regulere tilsetting til 60 år for alle kategorier. For øvrig støtter FHVO at adgangen til å forlenge tilsettingsforholdet utover denne aldersgrensen for inntil ett år om gangen gjøres gjeldende for alt tilsatt militært personell.

LO er prinsipielt av den oppfatning at tilsetting skal skje fast og ikke på tidsbegrensing. LO påpeker at aldersgrensen på 35 år må økes hvis den er en medvirkende årsak til høy turnover og tap av kompetanse for Forsvaret. LO argumenterer for at naturlig avgang vil sikre en balansert aldersstruktur, og at istedenfor en fast avgangsmekanisme, kunne Forsvaret anvende avgangsstimulerende tiltak tilsvarende de pakker og ordninger som ble brukt på 2000-tallet. Gitt en videreføring av aldersgrensen, mener LO at muligheten til å forlenge tilsettingen til 38 år må avskaffes. Dette begrunnes med at anledningen til midlertidige ansettelser bør begrenses i størst mulig grad, og at det bør forventes at Forsvaret i god tid før fylte 35 år avklarer hvorvidt den enkelte er tiltenkt en livslang tilsetting. LO mener også at ansettelse til 35 år i realiteten må være å anse som en midlertidig ansettelse. Etter LOs oppfatning bør det derfor lages et eget unntak i tjenestemannsloven § 3 for forsvarspersonell som ansettes fast til 35 år, dersom denne tilsettingsformen skal opprettholdes. Når det gjelder muligheten til å forlenge ansettelsen utover 60 år, mener LO at denne bestemmelsen ikke bør endres før det foreligger en vurdering av særaldersgrensen. LO mener at dersom man likevel velger å utvide adgangen for andre grupper enn generaler og admiraler bør denne adgangen benyttes i svært snevert omfang og med samtykke fra den enkelte.

BFO støtter at forsvarspersonelloven §§ 5, 6 og 9 slås sammen til en ny § 5 som regulerer tilsettingsforholdets lengde for alt tilsatt militært personell. Samtidig er BFO svært kritisk til å videreføre aldersgrensen på 35 år, både på generelt grunnlag og med bakgrunn i erfaringer som er gjort med dagens avdelingsbefalsordning. BFO påpeker videre at når departementets høringsforslag viser til at personell som har gjennomført grunnleggende offisersutdanning vil få tilsetting til 60 år, bør også loven reflektere dette. BFO krever derfor at aldersgrensen for offiserer fastsettes til 60 år i loven. For øvrig støtter BFO at adgangen til å forlenge tilsettingsforholdet utover denne aldersgrensen for inntil ett år av gangen gjøres gjeldende for alt tilsatt militært personell.

KOL peker også på at offiserer ikke skal kunne tilsettes fast til 35 år. KOL mener at punktet om harmonisering av tilsettingsforhold vil kunne misforstås når høringsforslaget videre anfører at offiserer fortsatt vil få fast tilsetting til 60 år etter uteksaminering fra grunnleggende offisersutdanning. KOL mener derfor at offiserer skal gis fast tilsetting til fylte 60 år.

PEFO hadde ønsket at lengden på tilsettingsforholdet gikk enda lengre. Etter PEFOs syn, er videreføring av en ordning som kvitter seg med personellet ved fylte 35 år ikke svaret på utfordringen med å rekruttere og beholde personell. Ettersom det normale i norsk arbeidsliv er fast ansettelse til pensjonsalder, mener PEFO at Forsvaret har en plikt til å sørge for at personellet som må fratre ved fylte 35 år kan gå rett over i en karriere utenfor Forsvaret.

NOF sitt høringssvar er stort sett i tråd med innspillet til LO. NOF går imidlertid mer i detalj i sin oppfatning av hvorvidt det er et behov for aldersgrensen på 35 år, og beskriver alternativer til denne. NOF påpeker blant annet:

«NOF har allerede fra innføring av Lov om Personell i 2005 vært skeptisk til at befal i Forsvaret skulle være underlagt et særlig, og i norsk sammenheng, helt enestående ansettelsesregime, hvor en betydelig gruppe av befal skal ha en begrenset tilsetning til 35, med anledning til utvidelse til 38 år».

Etter NOFs syn er det ikke saklige og tungtveiende grunner til å videreføre denne ansettelsesformen. NOF hevder at naturlig avgang vil sikre en balansert aldersstruktur.

FSF vil sterkt fraråde å nytte aldersgrensebegrepet knyttet til 35 år, dersom en ikke mener at det skal kunne tas ut alderspensjon fra denne alder. FSF viser i den forbindelse til at andre grupper med lav aldersgrense har egen pensjonslovgivning, som eksempelvis operapensjonsloven. Videre hevder FSF at bruk av aldersgrensebegrepet i forvaltning av militært personell gjennom forsvarspersonelloven, må gis det samme innhold som det gjøres i forhold til andre lover. I tillegg kommenteres det at det må forutsettes at militære tjenestemenn, i forhold til loven om Statens pensjonskasse, skal anses å følge de hittil gjeldende regler om aldersgrenser.

Advokatforeningen mener at ordlyden i forslagets § 5 er misvisende og bør endres. Advokatforeningen kommenterer blant annet:

«Det er videre gitt uttrykk for at Forsvarets behov for å tilsette militært personell på kontrakter skal dekkes gjennom tjenestemannslovens bestemmelser for midlertidig tilsetting. Disse forutsetningene fremkommer imidlertid ikke av lovforslaget.»

6.6.4 Departementets vurdering

Behovet for en balansert personellstruktur

Departementet er av den oppfatning at fast tilsetting til pensjonsalder for alle militært tilsatte over tid vil kunne svekke den operative evnen, og dermed forsvarsevnen. Den økte risikoen for ubalanser i aldersstrukturen en slik tilnærming vil medføre, er etter departementets klare syn ikke forenlig med en utviklingsretning der personellkorpset møter økte krav til beredskap, utholdenhet og skjerpede klartider. Samtidig vil departementet understreke at for å imøtekomme nåværende og fremtidige utfordringer, er Forsvaret avhengig av å øke forutsigbarheten for personellet, og skape kontinuitet og erfaring. Behovet for en balansert personellstruktur over tid, og samtidig mer erfaring og kontinuitet blant personellet, illustrerer at Forsvaret står overfor en todelt utfordring. Departementet er av den oppfatning at forslaget til ordning for militært tilsatte gir et stort mulighetsrom for å imøtekomme denne utfordringen.

Avgangsmekanismer er ikke særegent for det norske Forsvaret, men går igjen som et fellestrekk i militære organisasjoner. Behovet for slike mekanismer ble særlig tydelig ved omleggingen av Forsvaret fra et stort mobiliseringsforsvar til et mindre forsvar med hovedvekt på stående avdelinger. Den massive reduksjonen av mobiliseringsforsvaret innebar også et tilsvarende redusert behov for personell til å administrere og vedlikeholde styrkestrukturen. Behovet for eldre befal gikk ned, mens behovet for yngre befal som kunne bekle stillinger i de stående avdelingene gikk opp. Endringsprosessen hadde også betydelige økonomiske implikasjoner i form av avgangsstimulerende tiltak. Departementet poengterte i 2004, jf. Ot.prp. nr. 60 (2003–2004), følgende:

«Fra 2001 og frem til i dag har i underkant av 3200 tilsatte i Forsvaret sluttet etter å ha mottatt avgangsstimulerende tiltak som til sammen vil koste Forsvaret ca NOK 2,63 mrd».

Økt risiko for fremtidige ubalanser i aldersstrukturen som følge av en ordning hvor alle militært tilsatte får fast tilsetting til pensjonsalder, vil sannsynligvis utløse behov for ressurskrevende avgangsstimulerende tiltak for å bringe personellstrukturen tilbake i balanse. Departementet kan ikke se at dette er i tråd med kravet i Meld. St. 14 (2012–2013) om at fremtidige personellordninger skal «legge grunnlag for en mer effektiv ressursutnyttelse totalt sett».

Det er allerede i dag en ubalanse i Forsvarets aldersstruktur. Det er for mange som slutter for tidlig blant de yngre tilsatte, samtidig som det er en uhensiktsmessig stor andel tilsatte i de høyere aldersgrupper (pensjonsbølge). Forsvarets utfordring kan derfor fremstå som paradoksal: Samtidig som det etterspørres mer erfaring og kontinuitet, må dette balanseres mot at personellet ikke tjenestegjør for lenge slik at det ikke blir plass til å rekruttere yngre personell. Dette paradokset illustreres også i Meld. St. 14 (2012–2013), som i sine krav til fremtidige personellordninger sier at «ordningene må i sum ivareta behovet for å beholde personell», samtidig som den sier at «ordningene må være fleksible nok til å sikre en balansert personellstruktur over tid».

Denne utfordringen var også noe av bakgrunnen for innføringen av avdelingsbefalsordningen. Departementet er av den oppfatning, at noe av utfordringen med avdelingsbefalsordningen er at den ikke i tilstrekkelig grad er satt inn i et helhetlig og tilpasset karriereløp som ivaretar fag-, dybde- og erfaringsbasert kompetanse (jf. 4.2.1). Avdelingsbefalet har, med dagens ordning, kun mulighet til å få status som yrkesbefal gjennom en ekstraordinær tilsettingsprosess. Med den foreslåtte ordningen vil det bli en norm med tilsetting til 60 år, i tillegg til dagens tilsettingsforhold til 35 år. Samtidig tilpasses de overordnede rammene for disponering, utdanning og avansement til et horisontalt- og fagorientert karriereløp.

I forbindelse med utredningen av ordningen for militært tilsatte, ble det foretatt analyser og simuleringer ved Forsvarets forskningsinstitutt. Der ble det blant annet foretatt simuleringer hvor alle militært tilsatte ble gitt fast tilsetting til 60 år, altså ingen avgangsmekanismer. Simuleringene viste at det er et handlingsrom til å tilsette flere til 60 år enn i dag. Dette som følge av dagens høye og moderate sluttrater for henholdsvis vervede og avdelingsbefal, og en gradvis utfasing av pensjonsbølgen. Med den foreslåtte ordningen, hvor alt militært personell skal kunne tilsettes fast til 35, eller 60 år, viste simuleringene at sluttratene vil kunne bli betydelig redusert sammenlignet med sluttratene for dagens avdelingsbefal og vervede. Samtidig viser simuleringene at risikoen for nye pensjonsbølger og ubalanser økes betraktelig hvis Forsvaret velger en praksis med utelukkende å tilsette alle fast til 60 år. Dette har blitt understøttet av senere analyser ved Forsvarets forskningsinstitutt. Disse analysene viser at hvis samtlige av dagens befal uten grunnleggende offisersutdanning skulle bli fast tilsatt til 60 år, ville den naturlige avgangen være for lav til å gi plass til å rekruttere nok yngre befal de neste 30 årene. Dette personellet vil etter hvert skape en ny pensjonsbølge som er betydelig større og mer alvorlig enn pensjonsbølgen for dagens yrkesbefal. En slik tilnærming vil derfor skape store utfordringer for Forsvaret og svekke den operative evnen.

Når flere av høringsinstansene mener at behovet for tilsetting til 35 år som en avgangsmekanisme ikke er begrunnet, er departementet av en annen oppfatning. Både tidligere erfaringer fra 2000-tallet og analyser av dagens og fremtidens alderssammensetning underbygger et sterkt behov for en slik mekanisme. Departementet mener videre at utgangspunktet må være at personell uten aldersuavhengig kompetanse normalt skal tilsettes fast til 35 år. Samtidig ønsker departementet å fremheve at det er handlingsrom i aldersstrukturen for å gi flere tilsetting til pensjonsalder enn hva som er tilfellet i dag. Som det fremgår av 5.4.1, har også departementet vurdert å heve eller senke aldersgrensen, men konkludert med at 35 år er den alderen som best balanserer arbeidstakers og arbeidsgivers behov. Departementet har også vurdert en egen pensjonsløsning og kommet til at en slik løsning vil stride mot den generelle samfunnsutviklingen. Samtidig vil det kunne gi en stor økning i personellutgiftene (jf. figur 5-2) som vil bidra til å dreie ressurstilgangen vekk fra operative formål, og med det svekke den operative evnen.

Når det gjelder adgangen til å forlenge tilsettingsforholdet fra 35 år til 38 år, har departementet valgt å videreføre lovbestemmelsen som gjelder for dagens avdelingsbefal. Denne adgangen kom inn i forbindelse med behandlingen av lovforslaget, jf. Innst. O. nr. 94 (2003–2004) til Ot.prp. nr. 60 (2003–2004):

«Flertallet vil imidlertid be om at det utvises fleksibilitet slik at personell som ønsker det får mulighet til å stå inntil ytterligere for eksempel 3 år i stilling. Dette må ikke medføre ytterligere økte ytelser ved overgangen til annen karriere, og være i tråd med Forsvarets behov og Forsvarets krav».

Departementet mener at en forlengelse av det faste tilsettingsforholdet til 38 år gir personellet bedre forutsigbarhet enn en kortere midlertidig kontrakt. Det understrekes videre at den nye tilsettingsordningen (jf. 5.4.2) pålegger arbeidsgiver et ansvar for å utarbeide karriere- og tjenesteplaner, og legge til rette for karriereveiledning basert på arbeidstakers og arbeidsgivers behov. Dette innebærer også et ansvar for at personellet tidlig i karrieren har en visshet om både muligheter for, og i hvilken grad de vil tilbys, en fast tilsetting til pensjonsalder. En forlenging av tilsettingsforholdet til 38 år, vil derfor gjelde personell som ikke vil få tilsetting til 60 år.

Harmoniserte tilsettingsforhold som inkluderer en avgangsmekanisme på 35 år og livslange karrieremuligheter til 60 år innen alle karriereveiene, legger etter departementets syn et godt grunnlag for å øke forutsigbarheten for personellet, og for å skape kontinuitet og erfaring. Samtidig vil en forsvarlig forvaltning av tilsettingsordningen legge forholdende til rette for at balansen i personellstrukturen opprettholdes over tid. Det er departementets vurdering at de beskrevne løsninger imøtekommer kravene i Meld. St. 14 (2012–2013) til fremtidige personellordninger.

Fast tilsetting til 35 år

Noen av høringsinstansene har hatt merknader til departementets beskrivelse av fast tilsetting til 35 år, og mener det må anses som et midlertidig tilsettingsforhold. I dag tilsettes avdelingsbefalet fast til 35 år etter forsvarspersonelloven § 5. Dette fremgår av Ot.prp. nr. 60 (2003–2004):

«Avdelingsbefalet skal gis samme rettigheter og plikter som yrkesbefal med de tilpasninger som følger av tjenesteforholdets egenart, men med en kortere tidshorisont på ansettelsesforholdet. Avdelingsbefalet skal gis fast tilsetting frem til fylte 35 år.»

Departementet anser på denne bakgrunn at det er naturlig at forslaget følger den samme systematikken og vurderer tilsettingsforholdet til 35 år som fast. Departementet vil i denne sammenheng trekke frem at det er behov for en benevnelse som skiller denne gruppen fra midlertidige tilsettinger etter tjenestemannsloven. Fast tilsetting til 35 år skiller seg markant fra hovedregelen i tjenestemannsloven om midlertidig tilsetting som innebærer maksimal tilsetting i fire år. Enda viktigere er det å synliggjøre og anerkjenne personellet som en del av Forsvarets fast tilsatte.

Det fremgår av forsvarspersonelloven § 4 at tjenestemannsloven gjelder med de avvik som følger i eller i medhold av forsvarspersonelloven. Lovfesting av fast tilsetting til 35 år i forsvarspersonelloven § 5 er, etter departementets oppfatning, en tilstrekkelig lovforankring.

Midlertidig tilsetting

Departementet er enig i at det i lovteksten ikke fremkommer hvilket grunnlag som skal benyttes for det midlertidige tilsettingsforholdet. Grunnlaget for midlertidig tilsetting skal være tjenestemannsloven § 3 nr. 2 og nr. 3. Departementet anser at det er tilstrekkelig at grunnlaget for den midlertidige tilsettingen fremkommer i forarbeidene til loven.

Forlengelse av tilsettingen inntil ett år

Departementet registrerer at NOF og LO ikke støtter forslaget om å endre adgangen til å forlenge tilsettingsforholdet utover aldersgrensen for inntil ett år om gangen gjeldende for alle militært tilsatte. Departementet vil fremheve at behovet for endringen er knyttet til nye rammebetingelser i ordningen for militært tilsatte. Som følge av harmoniserte tilsettingsforhold og flere karriereveier vil kompetanseprofilen til de som går av med aldersgrense på 60 år endre seg over tid. Departementet finner det naturlig at det er Forsvarets behov for kompetanse som bør være en styrende faktor i forvaltningen av personellet, og ikke kompetanse avgrenset til spesifikke personellkategorier eller gradsnivåer. Fleksibilitet er et bærende prinsipp i forslaget til ordningen for militært tilsatte. En videreføring av kravet til generals- og admiralsgrad vil ikke være i tråd med et slikt prinsipp. Det legges videre til grunn at adgangen til å forlenge tilsettingsforholdet skal følge gjeldende rett og kun gjøres når spesielle forhold gjør det nødvendig.

Tilsettingsforhold for offiserer

BFO og KOL har påpekt at ettersom offiserer skal tilsettes fast til 60 år etter uteksaminering fra grunnleggende offisersutdanning, må det også fastslås at offiserer skal ha et slikt tilsettingsforhold. Departementet minner om at forslaget er en videreføring av dagens praksis. Offiserer tilhører i dag kategorien avdelingsbefal inntil de blir uteksaminert ved krigsskolene. Det er først når de blir yrkesbefal at de gis tilsetting til 60 år. Forslaget til ordning for militært tilsatte slår fast at offiserer som blir uteksaminert fra grunnleggende offisersutdanning skal tilsettes fast til 60 år. Dette fremgår av de overordnede rammene som fastsettes av Stortinget.

I ny § 5 fjerde ledd ble det foreslått innført en overgangsbestemmelse for offiserer og befal som i dag innehar et fast tilsettingsforhold til de fyller 60 år. Denne reguleringen flyttes til vedtak A III hvor det oppstilles andre overgangsregler.

Konklusjon

Departementet endrer benevnelsen matros til konstabel, jf. 6.4.4. Departementet opprettholder for øvrig høringsforslaget.

6.7 Disponering – § 7

6.7.1 Gjeldende rett

Forsvarspersonelloven § 7 første ledd hjemler en generell disponeringsplikt til stilling for yrkesbefal og avdelingsbefal. Begrepet disponering er relatert til arbeidsgivers beslutning om å endre tjenesteoppgaver og eventuelt tjenestested for en arbeidstaker som etter forsvarspersonelloven er definert som yrkesbefal eller avdelingsbefal. Dette for å ivareta Forsvarets behov for kvalifisert personell i samtlige tjenestestillinger.

Særegent for militære tjenestemenn er at de ikke tilsettes i stilling, men i militær grad i forsvarsgren. Tilsvarende gjelder for militære embetsmenn, som utnevnes i grad. Disponering skjer i utgangspunktet uavhengig av personens tilsetting i gradsnivå i forsvarsgren, men ofte vil en disponering også kunne innebære avansement i grad (opprykk). Opprykk i grad innebærer at tilsettingsforholdet endres. Det er således direkte sammenheng mellom avansementsordningen, som fastsettes gjennom befalsordningen, og regler om tilsetting.

Plikten til å la seg disponere til stilling, gjelder både stillinger nasjonalt og stillinger utenlands. Disponering skal skje etter Forsvarets behov. Vurderingen skal være saklig begrunnet. Bestemmelsens første ledd omfatter også adgangen til å disponere yrkesbefal og avdelingsbefal bort fra en tjenestestilling grunnet helsemessige, sikkerhetsmessige eller særskilte grunner.

Det fremgår av bestemmelsens andre ledd at for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, gjelder bestemmelsene i forsvarspersonelloven kapittel III.

Bestemmelsens tredje ledd fastslår at alt tilsatt militært personell, både befal og vervede, må finne seg i endringer i tjenesteforholdet og forflytninger som følger av organisasjonsendringer i Forsvaret.

6.7.2 Oppsummering av departementets høringsforslag

Departementet foreslår ingen materielle endringer i selve disponeringsplikten eller i bestemmelsens øvrige ledd. Som følge av at grenaderer og matroser nå foreslås å være omfattet av den samme ordningen som offiserer og befal, innebærer dette at de også vil bli omfattet av disponeringsordningen fastsatt i den til enhver tid gjeldende ordning for militært personell. Dette innebærer at det foreslås en endring av ordlyden i første ledd. Bestemmelsen foreslås å gjøres gjeldende for alt «tilsatt militært personell» (offiserer, befal, grenaderer og matroser).

Departementet foreslår en språklig endring i første ledd tredje punktum. Nåværende formulering er «Disponering fra stilling av slike særskilte grunner kan ikke skje hvor grunnlaget for disponeringen faller inn under tjenestemannsloven §§ 15 og 16 eller lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet § 1». Det foreslås at hvor endres til i de tilfeller der. Endringen er kun av språklig karakter for å forbedre ordlyden.

6.7.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er hovedsakelig positive til forslaget.

FHVO legger til grunn følgende:

«(…)for alle kategorier generelt og matroser og grenaderer spesielt må behov og omfang av bruk av disponeringsadgangen vurderes nøye og det bør være et mål i seg selv å begrense dette til strengt nødvendige behov. FHVO legger til grunn at utvikling av kompetanse og erfaring for de med en primær «horisontal» karriereutvikling tilsier minst mulig rotasjon og bevegelse i tjenesteforholdet. Her bør normalisering og tilpasning til samfunnet for øvrig være et sterkt bærende prinsipp.»

BFO har ingen kommentarer til de endringene som er foreslått i paragrafen, men presiserer at beordringsplikten til tilsatt militært personell må reguleres i den nye militære ordningen, slik det har vært regulert i den til en hver tid gjeldende befalsordning.

Øvrige høringsinstanser har ikke kommentert forslaget.

6.7.4 Departementets vurdering

Departementet understreker at disponeringsplikten er regulert i ordning for militært tilsatte og forsvarspersonelloven § 7. Et fundament i disponeringsordningen er plikten til å la seg disponere til stilling i Norge og i utlandet i samsvar med Forsvarets behov. Denne plikten er avgjørende for den operative evnen og Forsvarets muligheter til å kunne bemanne alle deler av virksomheten.

Departementet deler FHVO sin oppfatning om at en horisontal karriereutvikling tilsier mindre rotasjon og bevegelse i tjenesteforholdet enn hva som er tilfelle i dag. Det er en målsetting at den nye ordningen skal føre til en mer hensiktsmessig rotasjon.

Beordringssystemet er basert på at arbeidsgivers behov vil være styrende. Det er derfor viktig at kompetanseutviklingen skjer i tett dialog med personellet, slik at individuelle ønsker og behov ivaretas på en god måte. Departementet bemerker at dersom styringsretten brukes i for stor grad, kan dette svekke personellets forutsigbarhet og bidra til å øke sluttratene. Forutsigbare karriereløp skal kompensere for individets begrensninger til fritt å kunne søke på stillinger. Dette krever fokus på lederskap og medarbeiderskap. Forsvarets behov for å styre kompetanse betinger således et godt lederskap av lokale sjefer.

Departementet endrer benevnelsen militært personell til militært tilsatte gjennomgående i bestemmelsen, jf. 6.3. For øvrig opprettholdes høringsforslaget.

6.8 Oppsigelse mv. – § 8 – fortrinnsrett og ventelønn

6.8.1 Gjeldende rett

Tjenestemannsloven § 11 fastsetter en alminnelig rett for tjenestemenn til å si opp sin stilling. Forsvarspersonelloven § 8 unntar befal med plikttjeneste i Forsvaret fra denne retten. Bestemmelsen fastslår at befal med plikttjeneste i Forsvaret ikke har rettskrav på å få si opp sin stilling før plikttjenesten er avtjent. Dette utelukker imidlertid ikke at befal med plikttjeneste kan søke om å få si opp sin stilling før plikttjenesten er avtjent.

Bestemmelsens andre ledd presiserer at avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper etter endt tilsettingsforhold ikke vil ha fortrinnsrett til ny stilling i Forsvaret eller staten for øvrig, og heller ikke rett til ventelønn etter tjenestemannsloven.

6.8.2 Oppsummering av departementets høringsforslag

Departementet foreslår å endre bestemmelsen slik at den samsvarer med de personellkategorier som omfattes av ny militær ordning. Det foreslås at bestemmelsens virkeområde endres fra kun å gjelde for befal, til å gjelde for alt tilsatt militært personell, herunder offiserer, befal, grenaderer og matroser. I andre ledd foreslår departementet å knytte bestemmelsen opp mot tilsettingsforholdets lengde i stedet for personellkategori. Tjenestemannslovens bestemmelser om fortrinnsrett og rett til ventelønn skal ikke kunne gjøres gjeldende ved opphør av midlertidig tilsetting, eller ved fratreden ved oppnådd aldersgrense på 35 år. Dette innebærer at offiserer, befal, grenaderer og matroser som er midlertidig tilsatt, eller som er fast tilsatt til fylte 35 år, ikke kan gjøre gjeldende fortrinnsrett og rett til ventelønn etter tjenestemannslovens bestemmelser.

6.8.3 Høringsinstansenes syn

LO skriver i sitt høringsinnspill at dersom departementet opprettholder en aldersgrense på 35/38 år, er det helt nødvendig å lage ordninger og/eller særunntak slik at militært personell faktisk står til de er 35 år. Videre bemerkes det følgende:

«Ordninger etter modell fra tjenestemannsloven som ventelønn og fortrinnsrett vil være ordninger som ivaretar personellet i en overgangsfase frem til man finner nytt arbeid. Med slike ordninger vil det være mer hensiktsmessig å sette 35 år som aldersgrense. Samtidig er muligheten større for at personellet faktisk står til de er 35 år som er hensikten og ikke går av når de er rundt 27-28 år som i dag».

NOF mener at tilsatt militært personell må komme inn under reglene om fortrinnsrett til stilling og ventelønn. NOF har følgende oppfatning av høringsforslaget:

«(…)Det fremstår derfor som fullstendig urimelig at de grupper som er omfattet av begrepet tilsatt militært personell, og har vesentlig mer liberale regler til stillingsvern, aldersdiskriminering og oppsigelse, skal være unntatt disse bestemmelsene.»

Øvrige høringsinstanser har ingen merknader til høringsforslaget.

6.8.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at reglene er en videreføring av nåværende regler i forsvarspersonelloven § 8 som gjelder for avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper.

Basert på forslaget om å videreføre et midlertidig tilsettingsforhold og fast tilsetting til 35 år, presiseres det i lovforslaget at disse gruppene ikke har rettigheter som ventelønn og fortrinnsrett til stilling i virksomheten eller staten. Departementet har ikke vurdert andre og lignende ordninger, men foreslår å videreføre en bonus for personell som er fast tilsatt til 35 år. Bonusen har til hensikt å stimulere personellet til å stå tilsettingsperioden ut og lette overgangen til en ny karriere. Forsvaret har også et karriereskifteprogram for personell som nærmer seg avslutningen på tilsettingsforholdet.

Departementet endrer benevnelsen militært personell til militært tilsatte gjennomgående i bestemmelsen, jf. 6.3. For øvrig opprettholdes høringsforslaget.

6.9 Pliktmessig avhold – § 10

Forsvarspersonelloven § 10 har regler om pliktmessig avhold. Etter høringsrunden har departementet endret begrepet tilsatt militært personell til militært tilsatte. Endringen er kun en språklig justering, og innebærer ingen materielle endringer, jf. 6.3. Dette medfører at benevnelsen av personellkategorier som faller inn under bestemmelsen om pliktmessig avhold endres.

Begrepet tilsatt militært personell endres til militært tilsatte.

6.10 Disponering til internasjonale operasjoner – § 11

6.10.1 Gjeldende rett

Forsvarspersonelloven § 11 oppstiller en disponeringsplikt for befal, vervede mannskaper og enkelte kategorier sivile. Disponeringsplikten gjelder for alt yrkesbefal og avdelingsbefal, men kun for sivile, kontraktsbefal og vervede mannskaper tilsatt etter lovens ikrafttredelse, 1. januar 2005, jf. forsvarspersonelloven § 19 første ledd. Disponeringsplikten for sivile forutsetter at angjeldende personellkategori er fastsatt av departementet, eller at vedkommende skriftlig har akseptert å bli underlagt slik disponering. Etter forsvarspersonelloven § 17 bokstav g, kan det gis forskrift om disponering og vilkår for tjenestegjøring for de bestemte kategorier tilsatt sivilt personell.

6.10.2 Oppsummering av departementets høringsforslag

Departementet foreslår i bestemmelsens første ledd å endre befal og vervede mannskaper til tilsatt militært personell. Endringen er i tråd med forslag til ny ordning for militært personell, herunder de foreslåtte personellkategorier. Den språklige endringen i lovteksten innebærer ingen materielle endringer av bestemmelsens virkeområde.

6.10.3 Høringsinstansenes syn

KOL mener at alt tilsatt sivilt personell etter forsvarspersonellovens ikrafttredelse 1. januar 2005 må kunne disponeres til internasjonale operasjoner etter Forsvarets behov. KOL ser ingen grunn til at sivilt tilsatt personell skal behandles annerledes enn offiser, befal og grenaderer/matroser. Grunnen til dette er at Forsvaret dermed øker styrkebrønnen ved fremtidige bidrag.

6.10.4 Departementets vurdering

Departementet viser til dagens handlingsrom for å disponere sivile etter forsvarspersonelloven § 11. Det har ikke blitt vurdert andre endringer av bestemmelsen enn å innføre nye benevnelser på personellkategorier.

Departementet endrer benevnelsen militært personell til militært tilsatte i bestemmelsen, jf. 6.3. For øvrig opprettholdes høringsforslaget.

6.11 Objektivt erstatningsansvar ved personskade i internasjonale operasjoner – § 12 b

Forsvarspersonelloven § 12 b regulerer når staten er objektivt erstatningsansvarlig ved personskade i internasjonale operasjoner. Etter høringsrunden har departementet endret begrepet militært personell til militært tilsatte gjennomgående i loven. Endringen er kun en språklig justering, og innebærer ingen materielle endringer, jf. 6.3. Dette medfører at benevnelsen av personellkategorier som faller inn under bestemmelsen om objektivt erstatningsansvar ved personskade i internasjonale operasjoner endres til militært tilsatte og vernepliktige.

Begrepet tilsatt militært personell endres til militært tilsatte.

6.12 Overgangsbestemmelser – § 19

6.12.1 Gjeldende rett

Forsvarspersonelloven § 19 første ledd begrenser disponeringsplikten i § 11 for kontraktsbefal og vervede mannskaper, og sivilt personell som nevnt i § 11 andre ledd. Disponeringsplikten er begrenset til å gjelde kun for dem som er tilsatt etter at kapittel III om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner trådte i kraft. For sivilt personell gjelder disponeringsplikten videre for personell tilhørende bestemte kategorier fastsatt av departementet, og/eller personell som skriftlig har akseptert å bli underlagt slik disponering, jf. § 12.

Etter forsvarspersonelloven § 19 andre ledd, kan yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005 kun sies opp etter tjenestemannsloven § 10 nr. 2 bokstav a når tjenestemannen på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste. For øvrig kan ikke yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005 sies opp etter bestemmelsene i tjenestemannsloven.

6.12.2 Oppsummering av departementets høringsforslag

Departementet foreslår å endre teksten i § 19 første ledd fra kontraktsbefal og vervede mannskaper til midlertidig tilsatt militært personell. Den språklige endringen i lovteksten innebærer ingen materielle endringer av bestemmelsens virkeområde.

Departementet foreslår å endre personellkategorien yrkesbefal i § 19 andre ledd i tråd med forslaget til ny ordning for militært personell. Yrkesbefal foreslås endret til offiser. Endringen innebærer ingen materielle endringer av bestemmelsens virkeområde.

6.12.3 Høringsinstansenes syn

Overgangsbestemmelser disponeringsplikt internasjonale operasjoner

BFO bemerker at:

«Ved å erstatte «kontraktsbefal og vervede» med «midlertidig tilsatt militært personell» i første ledd, utvides § 11 til også å omfatte vervede (grenaderer og matroser), slik at den språklige endringen faktisk er en materiell endring. Når grenaderer og matroser blir en del av en ny felles militær ordning, anser imidlertid BFO at dette er en naturlig konsekvens, og støtter derved endringen.»

Overgangsbestemmelser særskilt oppsigelsesvern

Forsvaret kommenterer at ved innføring av, og overgang til, ny personellordning kan enkelte av yrkesbefalet tilsatt før 1. januar 2005 også bli befal (OR). Forsvaret foreslår å endre lovteksten, slik at de som går over til personellkategorien befal beholder sitt særskilte stillingsvern. LO og BFO har lignende kommentarer til forslaget.

FHVO, LO, BFO og NOF ønsker at det særskilte oppsigelsesvernet som yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005 har, innføres for alt tilsatt militært personell.

FHVO oppgir som begrunnelse at «dette følger av ønsket om å gjeninnføre et beordringssystem.»

LO skriver følgende:

«(…)Planlegging, bemanning og endringer av Forsvaret bør gjennomføres med basis i langsiktige vedtak. LO mener derfor at særskilte oppsigelsesvernet bør gjeninnføres for alt tilsatt militært personell. Dersom man likevel skulle velge å innføre ordningen i forslaget til § 19, 2. ledd mener LO at denne bør inkludere både offiserer og befal, ikke kun offiserer.»

BFO hevder at:

«Ved implementering av fpl og endringer i stillingsvernet for befal og offiserer i 2005, besluttet FD å endre disponeringsordningen slik at alt både yrkes- og avdelingsbefal ble underlagt et søknadssystem (Jmf Direktiv om implementering av lov om personell i Forsvaret og justert befalsordning). Begrunnelsen for å gå bort fra et beordringssystem var at man ikke skulle kunne bli beordret til et tjenestested/stilling, for deretter gjennom omorganisering bli overtallig og kunne sies opp. Når den nye militære ordningen nå anbefaler å gjeninnføre et beordringssystem, krever BFO at det utvidede stillingsvern som gjaldt for alt befal og offiserer frem til 1. januar 2005 gjeninnføres. Videre må tilsettingsforholdet for befal og offiserer tilsatt etter 1. januar 2005 harmoniseres med ovenstående, slik at alle har samme tilsettingsvilkår.»

NOF har følgende merknad:

«Grunnlaget for dette vernet var bl.a. hensynet til at skiftende regjering er med basis i økonomiske forhold ikke skulle kunne gjennomføre nedskjæringer på kort sikt som truet vår forsvarsevne. Vi mener planlegging, bemanning og endringer i Forsvaret bør gjennomføres med basis i langsiktige vedtak. På denne bakgrunn mener vi det særskilte oppsigelsesvernet bør gjeninnføres for alt tilsatt militært personell.»

6.12.4 Departementets vurdering

Overgangsbestemmelser disponeringsplikt internasjonale operasjoner

Departementet vurderer at overgangsregelen for kontraktsbefal og vervede mannskaper ikke lenger er nødvendig. Det skal ikke lenger være personell tilsatt i disse kategoriene før 1. januar 2005, som fortsatt har det samme tilsettingsforholdet. Videre klargjør departementet språket i bestemmelsen, og endrer angjeldende personellkategori til bestemte kategorier i tråd med det som brukes i resten av loven, jf. §§ 11 andre ledd og 17 bokstav g.

Departementet endrer overgangsregelen i første ledd slik at den kun gjelder for sivile. Begrepet angjeldende personellkategori endres til bestemte kategorier. For øvrig opprettholdes høringsforslaget.

Overgangsbestemmelser særskilt oppsigelsesvern

På bakgrunn av høringsinnspillene, mener departementet at det er behov for at lovteksten presiseres når det gjelder hvem overgangsreglene i § 19 gjelder for. Bestemmelsen skal sikre at rettighetene til et særskilt oppsigelsesvern for yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005 videreføres. Departementet mener at yrkesbefal som er tilsatt før 1. januar 2005 med et særskilt oppsigelsesvern, bør beholde dette selv om personen bytter personellkategori. Departementet endrer derfor ordlyden noe, slik at det presiseres at tidligere yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005 beholder et særskilt oppsigelsesvern uavhengig av hvilken personellkategori personen omfattes av etter ordningen for militært tilsatte. Det presiseres dermed at overgangsbestemmelsene gjelder alt tidligere yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005.

Departementet har ikke utredet eller foreslått endringer i oppsigelsesvernet for militært tilsatte. Dette anses som en omfattende endring, som måtte ha vært en del av den alminnelige høringen. Departementet anser det ikke hensiktsmessig å innføre et annet stillingsvern for militært tilsatte enn det som i dag gjelder etter tjenestemannsloven.

Høringsinnspillene som foreslår å innføre et særskilt oppsigelsesvern for alle militært tilsatte, krever imidlertid en oppklarende kommentar fra departementet.

Departementet redegjorde i Ot.prp. nr. 60 (2003–2004) for hvorfor reglene om oppsigelse var foreslått endret i høringsforslaget:

«Departementet kan ikke se at de spesielle ordninger og tjenesteplikter som yrkesbefalet er underlagt, tilsier at man ikke skal følge de alminnelige regler i tjenestemannsloven for disse forhold.»

BFO og NOF kommenterte under høringsrunden av lovforslaget, jf. Ot.prp. nr. 60 (2003–2004), blant annet at «skal oppsigelsesvernet svekkes må også beordringssystemet fjernes.»

I Ot. prp. nr. 60 (2003–2004) om lov om personell i Forsvaret opprettholdt departementet høringsforslaget om å harmonisere reglene om avskjed. Det ble likevel ikke foreslått endringer i det særskilte oppsigelsesvernet til yrkesbefal. Stortinget vedtok imidlertid å fjerne det særskilte oppsigelsesvernet ved behandlingen av Innst. O. nr. 94 (2003–2004) til Ot.prp. nr. 60 (2003–2004), for blant annet å harmonisere yrkesbefalets oppsigelsesvern med øvrige tjenestemenn i staten.

Det særskilte stillingsvernet for oppsigelse ble gjeninnført ved behandlingen av Innst. O. nr. 8 (2006–2007) til Ot.prp. nr. 89 (2005–2006). Departementet la følgende til grunn som begrunnelse for gjeninnføringen:

«Forsvaret er i en langvarig omstillingsprosess som er svært krevende, ikke minst for de ansatte. I denne prosessen er det viktig å ha en god dialog med de ansatte og deres organisasjoner.»

Stortinget tiltrådte begrunnelsen, og skrev også:

«Denne endringen omfattet også ansettelsesforhold inngått før lovens ikrafttredelse 1. januar 2005. Forsvarskomitéen erkjenner at en slik omlegging ville innebære en inngripen i etablerte rettigheter for yrkesbefal ansatt før lovens ikrafttredelse.»

Det har tidligere blitt gjort endringer i beordringssystemet, uten at det har skjedd endringer i stillingsvernet. Gjennom St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), ble det gjort endringer i disponerings- og avansementsordningen. Endringene innebar at disponering av befal på gradsnivå fenrik og lavere skulle få et større innslag av beordring. For å øke forutsigbarheten ble det videre innført normalavansement fra sersjant/kvartermester til fenrik. Det skjedde i den omgang ingen justering av stillingsvernet for personell tilsatt etter 1. januar 2005.

Gjeldende befalsordning er videre justert på bakgrunn av Prop. 1 S (2009–2010), jf. Innst. 7 S (2009–2010), slik at en større grad av beordring og normalopprykk gjelder til og med gradsnivået løytnant. Det skjedde heller ikke i denne omgang en justering av stillingsvernet.

Departementet foreslår i denne proposisjonen en kombinert disponeringsordning hvor personellet i første del av sin tjenestetid er underlagt et beordringssystem før de deretter går over på et søknadssystem der personellet disponeres i stilling etter søknad. Beordringssystemet vil være en viktig forutsetning for å sikre en forutsigbar utvikling av militærfaglig kompetanse tidlig i karrieren. Videre vil det kunne redusere forvaltningen av ressurskrevende disponeringsrunder.

For offiserer og befal på lavere gradsnivå vil dette innebære at de går over fra et søknadssystem til et beordringssystem. Grenaderer og konstabler blir en del av disponeringsordningen, på lik linje med offiserer og befal. For offiserer og befal på midlere og høyere gradsnivå blir det i praksis ingen endring fra dagens ordning. Innføringen av en kombinert disponeringsordning vil tilrettelegge for å delegere myndigheten til å disponere personellet lokalt.

Departementet er av den oppfatning og vil understreke at stillingsvernet etter tjenestemannsloven er meget godt, og at det ikke er gode grunner for å innføre en særordning for oppsigelse for militært tilsatte. Videre er det fortsatt, etter departementets oppfatning, grunn til å legge vekt på at militært tilsatte har et harmonisert oppsigelsesvern med øvrige tjenestemenn i staten. Argumentene for at stillingsvernet ble harmonisert med tjenestemannsloven, er etter departementets syn, fortsatt gyldige i dag.

Noen av høringsinstansene ber om at det særskilte stillingsvernet innføres for kun noen grupper militært tilsatte, som offiser og befal. Forslaget om én ordning for militært tilsatte og prinsippet om harmonisering tilsier, etter departementets syn, at stillingsvernet ikke bør endres for enkeltgrupper.

Departementet presiserer at overgangsbestemmelsene gjelder alt tidligere yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005. Forøvrig opprettholdes høringsforslaget.

6.13 Øvrige høringsinnspill

I det følgende beskrives øvrige høringsinnspill som ikke omhandler de konkrete forslag til lovendringer og departementets vurdering av disse.

6.13.1 Utredning av modeller

Høringsinstansenes syn

NOF og LO hevder at utredningen som ligger til grunn for forslag til ny ordning for militært personell ikke har foretatt en reell vurdering av de tre ulike modellene som Meld. St. 14 (2012–2013) skisserer.

Departementets vurdering

Departementet har i utredningen av nye personellordninger, herunder befalsordningen, forholdt seg til modellene som skisseres for militære spesialister i Meld. St. 14 (2012–2013). I tråd med meldingen, er det blitt vurdert hvordan man enten kan videreutvikle gjeldende befalsordning med yrkesbefal, avdelingsbefal og kontraktsbefal, eller velge en modell med et spesialistkorps, som også inkluderer vervede mannskaper. I vurderingen ble det avdekket at de virkemidler Meld. St. 14 (2012–2013) skisserer for en videreutvikling av dagens befalsordning i stor grad allerede er implementert, og at de i liten grad har hatt tilstrekkelig effekt. Videre innebærer en slik løsning et fortsatt fragmentert rammeverk, ved at vervede mannskaper står utenfor i en egen ordning (jf. 4.4). Departementet vil også understreke at de forslagene som fremmes i ordningen for militært tilsatte er en kombinasjon av de modeller som skisseres i Meld. St. 14 (2012–2013).

6.13.2 Militærleger

Høringsinstansenes syn

Den norske legeforeningen har ingen merknader til høringsforslaget, men uttrykker bekymring for at departementet innenfor sin instruksjons- og organisasjonsmyndighet legger opp til en avmilitarisering og en statusendring av militært akademisk utdannet sanitetspersonell gjennom å endre spesielle kategorier befal til spesielle kategorier militært personell.

Departementets vurdering

Militærleger er i dagens ordning tilsatt som yrkesbefal, men med spesielle vilkår tilpasset deres tjenestemønster. Departementet vil fremheve at spesielle kategorier militært tilsatte er en modernisering av spesielle kategorier befal. Dette som følge av øvrige endringsforslag i den nye ordningen som skal gjelde både offiserer, befal, grenaderer og konstabler, og prinsippet om at kompetansen skal være en styrende faktor i personellforvaltningen. Denne moderniseringen skaper etter departementets formening økt fleksibilitet og forbedret evne til styring av kompetanse. Departementet legger til grunn at Forsvaret skal være en attraktiv arbeidsgiver for militært akademisk utdannet sanitetspersonell også i fremtiden.

6.13.3 Organisering av proposisjonen

Høringsinstansenes syn

FHVO merker seg at lovendringsforslaget har blitt fremsendt for høring før en vet hvordan en ny ordning for militært personell skal se ut. FHVO skriver blant annet at:

«Det normale ville vært og laget ordningen gjennom forankrede beslutninger og deretter sett på behovet for eventuelle lovendringer. Nå er en etterlatt i en situasjon der Forsvarsdepartementet jobber med disse to sakene i parallell, og sikkert har en plan for hvordan dette skal se ut, uten at høringsinstansene har samme informasjon. Dette gir et skinn av at en ønsker å berede grunnen for lovproposisjon «just in case». Dette oppleves å være en utfordring av en demokratisk tradisjon om at lovene skal møte en hensikt. FHVO mener denne utviklingen er uheldig og ber dette hensyntatt under den videre behandling av forestående endringer.»

Departementets vurdering

Departementet følger de alminnelige prosedyrer som gjelder forslag fra regjeringen til vedtak i lovsaker, alminnelige saker og budsjettsaker som Stortinget skal ta stilling til. Av dette følger at proposisjoner som omhandler både lovvedtak og stortingsvedtak (Prop. LS) ikke avviker fra de alminnelige prosedyrer.

Departementet ønsker også å bemerke at hovedtrekkene i ordning for militært tilsatte, og dermed bakgrunnen for endringsforslag i loven, er beskrevet i høringsnotatet til lovforslaget og at dette har vært på alminnelig høring. Videre har tjenestemannsorganisasjonene vært løpende involvert i utredningen som ligger til grunn for denne proposisjonen. I utredningsfasen ble det gjennomført sju felles møter i tillegg til de faste kontaktpunktene som både departementet og Forsvaret har med organisasjonene. Det ble også avholdt separate møter med enkelte organisasjoner i forskjellige stadier av utredningen.