4 Endringer i lov om Statens pensjonskasse

4.1 Innledning

Departementet foreslår i proposisjonen her å innføre en bestemmelse i lov om Statens pensjonskasse med krav om minste tjenestetid før det foreligger pensjonsrett fra Pensjonskassen. Forslaget omfatter situasjoner der et medlem i Statens pensjonskasse, eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning, skifter til en stilling i Statens pensjonskasse som har en lavere aldersgrense enn den tidligere stillingen. Departementet foreslår at medlemmet i slike tilfeller minst må ha tre års tjenestetid i den nye stillingen før medlemmet får rett til alderspensjon fra den nye, lavere aldersgrensen. Inntil medlemmet har oppfylt kravet om minste tjenestetid, legges den tidligere stillingens aldersgrense til grunn for retten til alderspensjon.

Lovforslaget omfatter endringer i lov om Statens pensjonskasse. Departementet vil vurdere om det er behov for tilsvarende endringer i andre offentlige lovfestede tjenestepensjonsordninger i lys av erfaringer med nåværende lovforslag.

I høringsnotatet var det inntatt et utkast til utfyllende bestemmelser i forskrift. Departementet la til grunn i høringen at det var nødvendig å presisere enkelte forhold nærmere, herunder hva som skal regnes med ved sykdom eller permisjon i perioden der minste tilsettingstid løper. Et annet forhold gjaldt der medlemmet skiftet stilling flere ganger under den perioden minstetiden løper. Flere av høringsinstansene har påpekt at regelverket vil framstå komplisert. Blant annet har Statens pensjonskasse gitt uttrykk for et ønske om en enklere praktikabel bestemmelse, og at det er siste tilsettingsforhold alene som uansett bør være vurderingstemaet. Departementet har vurdert innspillene i høringsrunden og deler disse synspunktene. De nødvendige avklaringene rundt forslaget til ny lovbestemmelse vil bli utdypet fortløpende i punkt 4 i proposisjonen her. Det legges dermed til grunn at det ikke er behov for utfyllende bestemmelser i forskrift på nåværende tidspunkt.

4.2 Gjeldende rett og bakgrunnen for lovforslagene

Lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. regulerer aldersgrensene for medlemmer i Statens pensjonskasse. For fastlønt militært befal gjelder særlige lovbestemmelser i lov 2. juli 2004 nr. 59 om forsvarspersonell. Det går fram av lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. § 2 at den alminnelige aldersgrensen er 70 år. Loven åpner for at det kan fastsettes lavere aldersgrenser for enkelte stillinger. Dette kan gjøres i de tilfeller tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene, slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år, eller når tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier. De lavere aldersgrensene kan være 68, 65, 63 og 60 år.

Medlemmet plikter å fratre stillingen ved aldersgrensen, jf. lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. § 2 fjerde ledd. Etter lovens § 3 første ledd kan tilsettingsmyndigheten likevel bestemme at en tjenestemann skal kunne fortsette i tjenesten utover den aldersgrense som gjelder for stillingen, når tjenestemannen fremdeles fyller de krav som stillingen forutsetter.

Etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 21 første ledd får et medlem i Pensjonskassen alderspensjon når han eller hun helt eller delvis fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrensen som gjelder for stillingen. Dersom et medlem fratrer inntil tre år før aldersgrensen, får han eller hun alderspensjon fra denne datoen såfremt summen av vedkommendes tjenestetid og alder er minst 85 år, eller medlemmet ved fratreden har fylt 67 år, jf. lovens § 21 andre ledd.

Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter lov om Statens pensjonskasse kapittel 6 medregnes den tjenestetiden som medlemmet ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen (framtidig tjenestetid), men ikke ut over 67 år. Det medregnes ikke framtidig tjenestetid ved beregning av oppsatt uførepensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 28 sjette ledd.

Ved beregning av pensjon til gjenlevende ektefelle og barnepensjon (lov om Statens pensjonskasse kapittel 7) skal tiden fram til aldersgrensen, men ikke utover 67 år, i visse tilfeller regnes med som pensjonsgivende tjenestetid.

Etter det gjeldende regelverket kan et medlem i Statens pensjonskasse som har en stilling med for eksempel 70 års aldersgrense, skifte til en stilling som har 60 års aldersgrense rett før medlemmet fyller 60 år, og vil deretter kunne ta ut alderspensjon fra 60 år. I mange tilfeller vil vedkommende også kunne ta ut pensjonen inntil tre år før aldersgrensen, når summen av alder og tjenestetid er 85 år (85-årsregelen). Statens pensjonskasse har over tid erfart at det foretas slike tilpasninger som medfører pensjonsmessige fordeler, og de har påpekt behovet for lovendringer som vil bidra til å redusere denne uheldige tilpasningen.

4.3 Høringen

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 17. april 2015 et forslag om endringer i lov om Statens pensjonskasse på høring. Høringsnotatet ble lagt ut på departementets hjemmeside, slik at det var allment tilgjengelig. Høringen omfattet også et forskriftsutkast med utfyllende bestemmelser. Høringsfristen ble satt til 31. juli 2015.

Høringsnotatet ble sendt til:

• Finansdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Finanstilsynet

• Statens pensjonskasse

• Statistisk sentralbyrå

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Den norske aktuarforening

• Fagforbundet

• Finans Norge

• Forsvarets seniorforbund

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Gabler AS

• Kommunal Landspensjonskasse

• KS

• KS Bedrift

• Landslaget for offentlige pensjonister

• Landsorganisasjonen i Norge

• LO-Kommune

• LO-stat

• Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon

• Norsk Pensjon AS

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Oslo Pensjonsforsikring AS

• Pensjonistforbundet

• Pensjonskasseforeningen

• Pensjonskontoret

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

• Seniorenes fellesorganisasjon

• Seniorsaken

• Senter for seniorpolitikk

• Statens Seniorråd

• Uføres Landsorganisasjon

• UNIO

• Virke

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Følgende høringsinstanser har meddelt at de ikke har merknader:

• Samferdselsdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Landsorganisasjonen i Norge

Følgende høringsinstanser har hatt merknader:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Politidirektoratet

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Statens pensjonskasse

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Forsvarets seniorforbund

• Hovedorganisasjonen Virke

• Kommunal Landspensjonskasse

• Kommunesektorens organisasjon

• LO Stat

• Norges Politilederlag

• Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (Fagforbundets sentrale Pensjonistutvalg, LO-Stats Pensjonistutvalg, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Telepensjonistenes Landsforbund og Statens Vegvesens Pensjonistforbund)

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

4.4 Krav om tre års tjenestetid i den nye stillingen før det foreligger pensjonsrett etter den lavere aldersgrensen

4.4.1 Departementets forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet la departementet fram et forslag om å innføre et krav om minste tjenestetid i stillingen med lavere aldersgrense før pensjonsrett for stillingen kan foreligge, når medlemmet tidligere har hatt stilling med en høyere aldersgrense. Forslaget gjaldt lov om Statens pensjonskasse.

Formålet med forslagene i høringsnotatet var å tilpasse regelverket slik at pensjonsreglene ikke framstår som den motiverende faktoren til at personer skifter stilling i slutten av yrkeskarrieren, for å kunne fratre tidligere som følge av at den nye stillingen har en lavere aldersgrense (særaldersgrense). Med gjeldende regelverk kan et medlem i Statens pensjonskasse som har en stilling med for eksempel 70 års aldersgrense skifte til en stilling som har 60 års aldersgrense rett før medlemmet fyller 60 år, og vil deretter kunne ta ut alderspensjon fra 60 år. I mange tilfeller vil vedkommende også kunne ta ut pensjonen inntil tre år før aldersgrensen når summen av alder og tjenestetid er 85 år (85-årsregelen). Resultatet kan da bli at vedkommende kan gå av med alderspensjon fra fylte 57 (dersom vilkårene i 85-årsregelen er oppfylt), mot fra 67 år som tidligere stilling ga rett til. Som det går fram av lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. er det enkelte særskilte forhold ved stillingen/tjenesten som begrunner at det er innført lavere aldersgrenser enn 70 år. Det forutsettes enten at tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år, eller at tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier. Hensynet bak disse reglene er i mindre grad aktuelle for personer som kun kortvarig innehar en slik stilling rett før pensjonsalderen. Departementet la i høringsnotatet til grunn at det er uheldig dersom pensjonsreglene er utformet slik at de kan være den motiverende faktoren for slike stillingsskifter.

Et bytte til en stilling med lavere aldersgrense kort tid før pensjonsretten foreligger i den nye stillingen, kan være begrunnet med at den enkelte arbeidstaker har et ønske om en annen stilling eller som ledd i omdisponeringer fra arbeidsgivers side. Gjeldende regelverk er derimot utformet slik at også pensjonsmessige tilpasninger kan være den motiverende faktoren, da overgangen til annen stilling kan gi pensjonsrett på et langt tidligere tidspunkt enn den tidligere stillingen.

Arbeids- og sosialdepartementet la i høringsnotatet til grunn at det er fornuftig at det lovreguleres når pensjonsretten inntrer i disse tilfellene, og at de nevnte hensynene avveies på en god måte. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet å innføre et krav om minste tilsettingstid i stillingen med den lavere aldersgrensen før pensjonsrett for stilingen kan foreligge.

I høringsnotatet foreslo Arbeids- og sosialdepartementet at kravet til minste tjenestetid bør settes til minimum tre år. Alternativt kunne det settes et krav om fem års tjeneste i den nye stillingen før den nye (lavere) aldersgrensen gir pensjonsrett. Departementet ba i høringsnotatet om høringsinstansenes syn på hvilket av alternativene som best ivaretar formålet om å unngå uheldige tilpasninger.

4.4.2 Høringsinstansenes syn

I hovedsak har alle høringsinstansene som har uttalt seg støttet formålet bak forslaget om å innføre et krav om minste tjenestetid i slike saker. Norges Politilederlag uttaler i den sammenhengen i høringssvaret at de er «positive til at dette nå lovreguleres fordi det i praksis har vært håndtert forskjellig i politidistrikter og særorgan og ført til ubegrunnede forskjeller mellom ellers sammenlignbare tilfeller». Politidirektoratet er i sin høringsuttalelse enig med departementet i at innføring av en karenstid både er nødvendig og ønskelig for å unngå uheldige tilpasninger med hensyn til pensjonsreglene.

Høringsinstansene var derimot delte i synet på spørsmålet om minstetidens lengde.

Spekter og Forsvarets seniorforbund støtter i sine høringssvar en karensperiode på fem år. Justis- og beredskapsdepartementet viser til høringssvaret fra Politidirektoratet, og tiltrer deres vurderinger. Justis- og beredskapsdepartementet mener en grense på fem år er den mest hensiktsmessige for å unngå tilpasninger, men uttaler videre at tre år likevel vil ivareta formålet med ordningen, vil virke mindre inngripende og være mer i tråd med de andre ordningene. Politidirektoratet uttaler at en karenstid på fem år vil være klart mest effektiv. De viser til at ansatte i stillinger med 70 års aldersgrense, og som ønsker pensjonsavgang ved 60 år, i så fall må tiltre den nye stillingen i en alder av 55 år. Dette kan være lite fristende karrieremessig samtidig som en overgang til en lavere stilling kan innebære en lavere lønn og dermed også en lavere pensjon. De presiserer videre at en karensperiode på tre år også vil være effektiv sammenlignet med dagens regelverk, og vil virke mindre inngripende i muligheten ansatte har til å skifte stilling i løpet av yrkeskarrieren. Politidirektoratet påpeker at en mulig følge av å innføre en karensperiode kan være at lederstillinger fremstår som mindre attraktive for søkere som har lavere aldersgrense. Imidlertid har ulik pensjonsalder og muligheten til uheldige tilpasninger med hensyn til alderspensjon aldri hatt som hensikt å bidra til større søkergrunnlag, og det blir således galt å beholde dagens muligheter av hensyn til søkergrunnlaget til ledige stillinger. Virke mener et krav om tre eller fem år bør være et første steg i rekken av en større vurdering av hvordan systemet med særaldersgrenser kan endres for å motivere flere til å stå lenger i jobb.

Kriminalomsorgsdirektoratet mener tre år er tilstrekkelig for å ivareta formålet bak ordningen. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene uttaler at tre år alt i alt kan være en fornuftig lengde, men mener ett år kunne vært et naturlig valg for å gi et ensartet system. Kommunal Landspensjonskasse antar tre år er tilstrekkelig for å unngå denne typen tilpasninger. KS mener tre år synes rimelig. Akademikerne mener karensperioden maksimalt kan strekke seg over tre år.

Andre høringsinstanser mener at det er tilstrekkelig med en minstetid på ett år for å ivareta hensynene bak regelendringen. Dette gjelder Unio, YS, Norges Politilederlag, LO Stat og Statens pensjonskasse. Norges Politilederlag mener en karenstid på tre eller fem år ikke isolert sett er godt begrunnet i høringsnotatet. De mener en karenstid på ett år vil oppleves riktig og være i tråd med de føringer som gjelder i dag. Videre påpekes det at en lengre karensperiode vil kunne medføre at dyktige lederemner ikke vil søke lederansvar da de ikke vil ha noen mulighet til retrett. Det vil uansett bli en ny grense, som de deretter vil kunne forsøke å tilpasse seg. Unio mener det også vil bety at en ikke får beholde politifaglig toppledere i stillingene sine så lenge som etaten i utgangspunktet har behov for, da de tilpasser seg de nye karensreglene og avslutter sin lederkarriere før det som er formålstjenlig. Statens pensjonskasse anbefaler sterkt at karensperiodens lengde blir på kun ett år. De legger vekt på sammenhengen i pensjonsregelverket og administrative hensyn. Flere høringsinstanser påpeker også at en lang karensperiode vil kunne motvirke ønskede omstillingsprosesser i staten.

4.4.3 Departementets vurdering og forslag

Det er bred støtte blant høringsinstansene til departementets forslag om å lovregulere dette forholdet, herunder å innføre en bestemmelse med krav om minste tjenestetid før pensjonsrett foreligger. Høringsinstansene var derimot delte i synet på om det var tilstrekkelig med et krav om tre års tjeneste eller om det bør kreves fem års tjeneste. Enkelte mener et krav om ett år er tilstrekkelig.

Departementet viser til formålet bak lovforslaget om å redusere antallet tilfeller med pensjonsmotiverte tilpasninger sent i yrkeslivet. Å innføre et krav om en viss minste tilsettingstid før pensjonsrett foreligger, vil medføre en slik reduksjon. Det kan argumenteres med at et krav om fem års tjeneste i den nye stillingen vil gjøre bestemmelsen mest mulig effektiv. Ved fastsettelse av minstetidens lengde må det også tas hensyn til eventuelle uønskede negative sider ved innføringen av en slik minstegrense. Blant annet påpeker flere høringsinstanser de økonomiske konsekvensene det kan ha for den enkelte arbeidstakeren som disponerer på en slik måte at de ikke rekker å fylle kravet om minste tjenestetid. I utgangspunktet må den enkelte fratre stillingen ved aldersgrensen, men siden det ikke foreligger pensjonsrett etter den nye stillingens aldersgrense, vil den enkelte få en oppsatt pensjonsrett, som først utbetales flere år senere. Videre har enkelte høringsinstanser påpekt muligheten for at gode lederemner vegrer seg for å søke lederstillinger, da en eventuell retrettmulighet blir vanskeliggjort med krav om å stå i stillingen i en viss periode. Politidirektoratet bemerker til dette spørsmålet at det gjeldende regelverk aldri har hatt som hensikt å bidra til større søkergrunnlag, og at det således blir feil beholde dagens muligheter av hensyn til søkergrunnlaget til ledige stillinger.

Departementet legger til grunn at et krav om minste tjenestetid på tre år vil framstå tilstrekkelig til å oppnå formålet med lovendringen, samtidig som de negative effektene reduseres i forhold til en grense på fem år.

Departementet viser til lovforslaget, lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse § 44 nytt ellevte ledd.

Enkelte høringsinstanser har påpekt behovet for unntaksregler, blant annet for tilfeller der stillingsskiftet skyldes behov for omorganiseringer fra arbeidsgiverens side. For eksempel uttaler YS i sin høringsuttalelse at det må gjøres generelle unntak fra karensbestemmelser for arbeidstakere som skifter stilling grunnet omstilling i virksomheten. Også Norges Politilederlag bemerket behovet for å kunne gjøre unntak ved omstillinger. Departementet legger vekt på at en bestemmelse om minste tjenestetid bør være enklest mulig å administrere. Dersom det innføres lovbestemte unntak i visse tilfeller, vil det kunne medføre avgrensningsproblemer, og det kan åpne for nye situasjoner for tilpasninger. Departementet foreslår derfor at den nye bestemmelsen utformes som en generell bestemmelse, og at det ikke åpnes for å skille mellom hva begrunnelsen for stillingsskiftet er i det enkelte tilfellet.

Enkelte høringsinstanser tar opp problemstillingen rundt selve særaldersgrensene. Virke uttaler at

«Et krav om tilsettingstid i 3 eller 5 år for å ha rett til pensjon i stilling med lav aldersgrense bør være et første steg i rekken av en større vurdering av hvordan systemet med særaldersgrenser kan endres for å motivere flere til å stå lenger i jobb».

På den annen side uttaler blant annet Forsvarets seniorforbund at de forutsetter at innføringen av en karensperiode ikke endrer nåværende bestemmelser om særaldersgrenser. Etter lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. § 2 kan det fastsettes lavere aldersgrenser enn 70 år for stillinger på nærmere vilkår. Departementet vil bemerke at lovforslaget i proposisjonen her regulerer pensjonsrettighetene, og ikke medfører endringer i bestemmelsene i aldergrenseloven, eller særaldersgrensene som er fastsatt i henhold til denne loven.

4.5 Utførelsen av tjenesten må være basert på et reelt arbeidsforhold

4.5.1 Høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet at perioder med permisjon i siste tilsettingsforhold med en lav aldersgrense ikke skal telle med i tjenestetiden. Departementet foreslo at perioder med sykelønn antakelig bør kunne telle med. Vedkommende er da tilknyttet stillingen, men er forhindret fra å jobbe på grunn av sykdom.

4.5.2 Høringsinstansenes synspunkter

Flere høringsinstanser har merknader til problemstillingen, herunder konkrete forslag til hva som bør regnes med ved permisjoner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser i sin høringsuttalelse til at de fleste også omfattes av tjenestemannsloven, og at det kan være naturlig å se nærmere på denne lovens bestemmelser om beregning av tjenestetid, og å anvende disse tilsvarende. Kriminalomsorgsdirektoratet mener at permisjon fra stilling ikke bør regnes med i karensperioden. Permisjoner etter tariffavtale mellom staten og hovedsammenslutningene (Permisjonsavtalen) bør imidlertid telles med. Det samme gjelder perioder hvor en tjenestemann er sykmeldt. Imidlertid bør det vurderes hvordan dette bør reguleres i de tilfeller tjenestemannen søker seg til stilling med lavere aldersgrense mens vedkommende mottar sykelønn. Direktoratet mener også at det bør vurderes om avtalt studiepermisjon og fødsels- og omsorgspermisjon skal telle med. Kommunal Landspensjonskasse uttaler i sitt høringssvar at det bør avklares om det menes permisjon med og uten lønn, og om det menes både hel og delvis permisjon. Statens pensjonskasse er i sin høringsuttalelse enig med departementet i at periode med permisjon i siste tilsettingsforhold ikke skal telle med i karensperioden. De anbefaler at sykelønn bør kunne telle med. Videre bør perioder med sykepenger fra folketrygden (ikke sykelønn) likestilles med perioder med sykelønn. Statens pensjonskasse antar permisjon etter Permisjonsavtalen ikke skal telle med, på linje med permisjon uten permisjonsmedregning. Et mulig unntak kan være for et medlem som har et verv i en valgperiode i en tjenestemannsorganisasjon, der aldersgrensen er 63 år. Justis- og beredskapsdepartementet mener i sin høringsuttalelse at «rettsfesta permisjonar og sjukefråvær» bør inkluderes i tjenestetiden. Spekter uttaler i sin høringsuttalelse at permisjon kommer til fradrag, mens sykefraværsperioder teller med. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene mener at sykdom/sykelønn bør telle med i karensperioden, mens permisjon holdes utenfor.

4.5.3 Departementets vurdering

Etter lovforslaget må medlemmet utføre tre års tjeneste i stillingen med lavere aldersgrense etter et jobbskifte før pensjonsrett etter den lavere aldersgrensen foreligger. Høringsinstansene tar opp en rekke problemstillinger som gjør det nødvendig å presisere nærmere hva som er ment med begrepet «tjeneste» i lovforslaget.

Formålet med lovforslaget er å redusere den uheldige bruken av pensjonsmessige tilpasninger sent i yrkeslivet. For at bestemmelsen skal bli mest mulig effektiv, mener departementet det må være et klart utgangspunkt at det siste arbeidsforholdet må være basert på realiteter, og at det ikke bærer preg av å være en proforma-ordning for å omgå bestemmelsen. Et nærliggende utgangspunkt er at det utbetales lønn fra den nye stillingen, og at arbeidsgiveransvaret er overført.

I lov om Statens pensjonskasse kapittel 4 er det bestemmelser om hva som regnes som tjenestetid ved beregning av pensjon. Etter lovens § 19 første ledd første punktum er hovedregelen at med tjenestetid regnes den tid arbeidstakeren har vært medlem av Pensjonskassen. Dette vil normalt si den tiden arbeidstakeren har arbeidet i en medlemsberettiget stilling og har betalt pensjonsinnskudd. Det går videre fram av lovens § 20 hva som i tillegg kan regnes med som tjenestetid. Dette omfatter ulike situasjoner, blant annet tiden medlemmet har ferie, permisjon med lønn og tiden medlemmet har permisjon uten lønn der det ved tariffavtale mellom staten og hovedsammenslutningene er bestemt at tjenestetiden skal regnes med.

Departementet legger til grunn at det er tjenestetid etter lov om Statens pensjonskasse § 19 første ledd første punktum som i utgangspunktet må legges til grunn ved beregning av tjenestetid etter den nye bestemmelsen i lovforslaget her. Fravær fra tjenesten, for eksempel i forbindelse med permisjoner, anses i utgangspunktet ikke som tjeneste. Departementet mener at permisjoner som gis med full lønn, jf. lovens § 20 første ledd bokstav c, likevel bør regnes med. Dette omfatter blant annet lovfestede rettigheter, f.eks. etter arbeidsmiljølovens bestemmelser om rett til permisjon ved fødsel/svangerskap, omsorgsbehov mv. Perioder med sykelønn og sykepenger skal også medregnes som tjeneste etter bestemmelsen, i tillegg til ordinær ferieavvikling.

4.6 Medlemmet fratrer stillingen før kravet om tre års tjenestetid er oppfylt − oppsatt pensjonsrettigheter

4.6.1 Departementets forslag i høringsnotatet

Lovforslaget om å innføre en bestemmelse om minste tjenestetid ved overgang til en stilling med lavere aldersgrense regulerer når den nye stillingens aldersgrense skal legges til grunn for pensjonsberegningen, blant annet retten til alderspensjon. Etter lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. § 2 fjerde ledd plikter et medlem å fratre stillingen når medlemmet når aldersgrensen for stillingen. Det kan dermed oppstå situasjoner der et medlem må slutte i stillingen i løpet av den perioden tjenestetiden tjenes opp på grunn av den nye stillingens aldersgrense, men før medlemmet har oppfylt minstekravet på tre år. En annen situasjon er der medlemmet frivillig slutter før aldersgrensen er nådd, fordi medlemmet tar stilling i for eksempel en privat virksomhet.

Etter lov om Statens pensjonskasse § 23 vil medlemmet i slike tilfeller få rett til oppsatt alderspensjon, siden medlemmet må fratre stillingen uten rett til straks å få alderspensjon. Bestemmelsen innebærer at for medlemmer som har stillinger med aldersgrense 70 år, kommer oppsatt alderspensjon til utbetaling fra aldersgrensen, eller fra 67 år dersom medlemmet samtidig tar ut alderspensjon fra folketrygden. For medlemmer med særaldersgrenser kommer den oppsatte alderspensjonen ikke til utbetaling før ved fylte 65 år.

Utover tidspunktet for når det foreligger rett til pensjon, skal tjenestetiden ved oppsatt pensjonsrett i visse tilfeller beregnes på en annen måte enn når medlemmet fratrer en stilling med samtidig rett til pensjon. For den som et blitt medlem i Pensjonskassen etter 1. januar 1967, beregnes pensjonen etter forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstiden medlemmet kunne ha oppnådd ved å være medlem fram til aldersgrensen. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år eller lenger enn 40 år, i motsetning til det alminnelige kravet om at full opptjeningstid er 30 år.

I høringsnotatet uttalte departementet at det er naturlig at bestemmelsen om minste tilsettingstid også gjelder for retten til oppsatt pensjon etter den lavere aldersgrensen. Det innebærer at et medlem først får rett til oppsatt alderspensjon etter den lavere aldersgrensen etter å ha stått i stillingen i den nødvendige perioden. For å få rett til oppsatt alderspensjon fra 65 år, må den som har gått fra stilling med høy aldersgrense til lavere aldersgrense, hatt sistnevnte stilling i minst tre år. Dersom kravene til minstetid ikke er oppfylt, vil medlemmet ha oppsatt pensjonsrett ut fra den tidligere stillingens aldersgrense.

4.6.2 Høringsinstansenes syn

Statens pensjonskasse påpeker at man enten kan velge den stillingen vedkommende hadde umiddelbart før stillingsovergangen, eller den alminnelige aldersgrensen på 70 år. De mener det er nærliggende å velge den stillingen medlemmet hadde umiddelbart før stillingsovergangen. Statens pensjonskasse er enig i at bestemmelsen også må gjelde når medlemmet slutter i stillingen før minstetiden er opptjent, og at det da er tidligere stillings aldersgrense som må legges til grunn for fastsetting av oppsatt pensjonsrett. Kommunal Landspensjonskasse mener det er gode grunner som taler for at bestemmelsen også bør gjelde for dem med oppsatt rett.

Akademikerne uttaler at det må være samsvar mellom tidspunkt for retten til uttak av pensjon og plikten til å fratre. De mener innføring av karensperiode i så fall må følges av rett til å stå i stilling til utløpet av karensperioden eller begrenses til frivillig fratreden før aldersgrensen (for eksempel som følge av 85-årsregelen). Politidirektoratet mener i sin høringsuttalelse at plikten til å oppfylle karensperioden bør knyttes opp mot en tilsvarende rett til å stå utover den fastsatte pensjonsalder, såfremt dette er nødvendig for å oppfylle karensperioden.

4.6.3 Departementets vurdering

Arbeids- og sosialdepartementet viser til at formålet med lovforslaget er å redusere muligheten for pensjonsmessige tilpasninger ved skifte av stilling sent i yrkeslivet. Etter lovforslaget får et medlem som skifter stilling rett til pensjonsberegning etter den nye, lavere aldersgrensen etter tre års tjeneste i stillingen. Inntil minstetiden på tre år er opptjent i den nye stillingen, er det nødvendig å fastslå hvilken annen aldersgrense som skal legges til grunn for pensjonsberegningen. Departementet mener det er nærliggende at det er den tidligere stillingens aldersgrense som legges til grunn så lenge minstetiden ikke er oppfylt. Det innebærer at retten til straks løpende alderspensjon inntrer først fra denne aldersgrensen, og medlemmet må i så fall stå i stillingen fram til aldersgrensen. Fratrer medlemmet stillingen før retten til straks løpende alderspensjon er inntrådt, vil den tidligere stillingens aldersgrense legges til grunn for retten til utbetaling av den oppsatte pensjonen. Dette omfatter både tilfellene der medlemmet skifter stilling til en privat stilling, og når medlemmet må fratre den nye, lavere aldersgrensen på grunn av bestemmelsene i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. Ved beregning av uførepensjon og pensjon til etterlatte, se punkt 4.9.

Akademikerne påpeker i sin høringsuttalelse at det må være samsvar mellom retten til pensjon og plikten til å fratre en stilling. Departementet vil bemerke at forslaget i proposisjonen her gjelder de pensjonsmessige sidene og ikke berører de arbeidsrettslige sidene rundt aldersgrenser, herunder spørsmålet om rett og plikt til fratreden etter lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn. Når det gjelder de pensjonsmessige sidene, er selve formålet bak lovforslaget at retten til alderpensjon etter den nye, lavere aldersgrensen først inntrer etter at minstetiden i den nye stillingen er opptjent.

4.7 Enkelte særskilte problemstillinger

4.7.1 Medlemmet har permisjon fra stillingen med lavere aldersgrense

Politidirektoratet tar i sin høringsuttalelse opp en særlig problemstilling der personer med lavere pensjonsalder, for en periode på noen år, tar utenlandstjeneste i en stilling med høyere pensjonsalder. Tjenestemennene innvilges permisjon fra sine faste stillinger i Norge. Etter endt tjeneste returnerer vedkommende til sin faste stilling. Problemstillingen kan også gjelde generelt i de situasjoner ansatte fungerer/er midlertidig ansatt i stillinger med høyere pensjonsalder. Politidirektoratet viser til at disse tjenestemennene som ansettes midlertidig i en stilling, ikke vil opparbeide seg rettigheter i forhold til denne, og at vedkommende heller ikke bør få ulempene, som den nye bestemmelsen vil medføre. De foreslår derfor at bestemmelsen om minste tjenestetid ikke får anvendelse i de tilfeller vedkommende har permisjon fra en annen stilling i virksomheten som har lavere aldersgrense.

Departementet vil bemerke at lovforslaget i proposisjonen her omfatter tilfeller der det skjer en overgang til en stilling med lavere aldersgrense. Dette forutsetter at medlemmet skifter fra en stilling som har høyere aldersgrense. For at bestemmelsen skal få anvendelse, må det videre forutsettes at stillingen med høyere aldersgrense er lagt til grunn for pensjonsrettighetene i Statens pensjonskasse, og at overgangen til stillingen med lavere aldersgrense er en reell overgang. Går vedkommende tilbake sin faste stilling, som vedkommende har hatt permisjon fra, er det ikke naturlig å anse dette som en reell overgang til en ny stilling. Hvorvidt den høyere aldersgrensen er lagt til grunn for pensjonsrettighetene i Pensjonskassen, løses av de alminnelige reglene i Statens pensjonskasse.

4.7.2 Forholdet til avtalefestet pensjon (AFP)

Statens pensjonskasse tar i sin høringsuttalelse opp forholdet mellom bestemmelsen om minste tjenestetid og retten til avtalefestet pensjon. Departementet legger til grunn at lovforslaget om å innføre en minste tjenestetid ikke medfører endringer i retten til avtalefestet pensjon. Dersom medlemmet fyller vilkårene for avtalefestet pensjon i perioden minste tilsettingstid løper, vil medlemmet ha rett til avtalefestet pensjon. Dette gjelder både avtalefestet pensjon fra 62 år etter lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, og for retten til alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 21 tredje ledd som regulerer avtalefestet pensjon fra 65 år.

4.7.3 Forholdet til gradert uførepensjon

Kommunal Landspensjonskasse problematiserer i sin høringsuttale bestemmelsen om minste tilsettingstid for et medlem som mottar gradert uførepensjon og som bytter stilling. Departementet legger til grunn at forslaget til lovbestemmelse om minste tjenestetid gjelder retten til alderspensjon for den delen som tjenes opp i yrkesaktiv stilling, og som dermed ikke får betydning for uførepensjonen.

4.8 Overgang fra annen offentlig arbeidsgiver til stilling i Statens pensjonskasse

I høringsnotatet reiste departementet spørsmålet om bestemmelsen om minste tjenestetid bare skal gjelde for tilfeller der begge stillingene er tilknyttet Statens pensjonskasse, eller om bestemmelsen også skal gjelde overganger der stillingene er tilknyttet forskjellige offentlige tjenestepensjonsordninger (statlige og kommunale stillingsforhold). Det vil si at medlemmet skifter fra en annen offentlig stilling til en stilling tilknyttet Statens pensjonskasses virkeområde. Departementet ba i høringsnotatet om synspunkter på behovet og gjennomføringsmuligheten på dette området.

Statens pensjonskasse mener prinsipalt at bestemmelsen om minste tilsettingstid ikke skal ta hensyn til andre stillingsforhold i andre pensjonsordninger under Overføringsavtalen. I en subsidiær vurdering uttaler de at de er enige i at bestemmelsen også bør gjelde ved overgang fra kommunal stilling til statlig stilling. De påpeker at det kan by på administrative utfordringer, da de må ha opplysninger om pensjonsrettighetene i andre ordninger før de kan uttale seg om rettighetene i Statens pensjonskasse. Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal Landspensjonskasse, Spekter og Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene støtter at bestemmelsen også gjelder ved overgang fra kommunal til statlig stilling. Spekter mener for øvrig at bestemmelsen må gjelde uansett hvilken stilling den enkelte kommer fra, om det er en kommunal stilling med eller uten særaldersgrense eller en privat virksomhet. Beregningen av den minste tilsettingstiden vil da starte ved enhver (ny) tiltredelse og dermed være enklere å administrere.

Departementet vil bemerke at Overføringsavtalen allerede forutsetter informasjonsutveksling mellom de offentlige tjenestepensjonsordningene, da siste ordning skal utbetale en samlet pensjon basert på all tidligere opptjening. Informasjon om tidligere stillings aldersgrense i foregående pensjonsordninger vil da inngå som et element. Innen KS-sektoren praktiseres allerede en slik bestemmelse, og Kommunal Landspensjonskasse forholder seg til aldergrenser i tidligere stillinger tilknyttet andre pensjonsordninger. Departementet legger derfor til grunn at bestemmelsen om minste tilsettingstid også skal gjelde når medlemmet kommer fra en annen offentlig stilling tilknyttet Overføringsavtalen med høyere aldersgrense til en stilling i Statens pensjonskasse med lavere aldersgrense.

4.9 Beregning av uførepensjon og pensjon til etterlatte

4.9.1 Forslagene i høringsnotatet

Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon (lov om Statens pensjonskasse kapittel 6) og pensjon til gjenlevende ektefelle og barnepensjon (lov om Statens pensjonskasse kapittel 7) skal tiden fram til aldersgrensen, men ikke utover 67 år, i visse tilfeller regnes med som pensjonsgivende tjenestetid. Ved overgang fra stilling med høy aldersgrense til lav aldersgrense er det et spørsmål om hvilken aldersgrense som skal gjelde ved beregning av uføre- og etterlattepensjon.

I høringsnotatet uttaler departementet at det etter departementets syn er lite konsekvent dersom den tidligere aldersgrensen bare skal legges til grunn for beregning av alderspensjon og ikke uføre- og etterlattepensjon i perioden den minste tjenestetiden løper.

4.9.2 Høringsinstansenes syn

Statens pensjonskasse mener det ikke dreier seg om tilpasninger når uforutsette forhold skjer, det vil si når vedkommende blir ufør eller dør. Det vil da følge av hovedregelen å legge til grunn aldersgrensen i den stillingen vedkommende har, og ikke den tidligere stillingens høyere aldersgrense. Legges den høyere aldersgrensen til grunn, vil dette være til gunst. Pensjonskassen er usikker på om det kan være mer «konsekvent» å legge til grunn departementets forslag i høringen. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene mener den nye stillingens lavere aldersgrense må legges til grunn også for uføre- og etterlattepensjon.

4.9.3 Departementets vurdering

Spørsmålet om hvilken aldersgrense som skal legges til grunn har betydning for hvor mange år med framtidig opptjening som skal legges til grunn ved beregning av uførepensjon og etterlattepensjon. Er aldersgrensen for eksempel 70 år, skal den tjenestetiden medlemmet ville fått ved å stå i stillingen fram til aldersgrensen medregnes, men ikke utover 67 år. Dersom den nye, lavere aldersgrensen legges til grunn, for eksempel 60 år, innebærer det at det legges til grunn færre framtidige opptjeningsår. Arbeids- og sosialdepartementet viser til at formålet med lovforslaget er å redusere omfanget av pensjonsmotiverte stillingsskifter sent i yrkeslivet. Formålet har riktignok mindre betydning ved beregning av uføre- og etterlattepensjon, da disse pensjonene dekker andre pensjonsbehov enn ved en planlagt alderspensjon. Det følger derimot av lovforslaget at minstetiden gjelder for «pensjonsberegningen etter loven her». Denne formuleringen dekker også beregningen av uførepensjon og etterlattepensjon. Departementet legger til grunn at det er en fordel at bestemmelsen gjelder likt for alle pensjonsytelsene, og det er da ikke nødvendig å gjøre unntak i bestemmelsen. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen om minste tilsettingstid også gjelder ved beregning av uførepensjon og pensjon til etterlatte. Det innebærer at den tidligere stillingens aldersgrense benyttes i pensjonsberegningen, dersom pensjonstilfellet oppstår under perioden den minste tilsettingstiden løper. Den nye stillingens aldersgrense legges først til grunn for beregningen etter utløpet av perioden for minste tilsettingstid.

4.10 Flere stillingsskifter. Opphold mellom stillingene

4.10.1 Innledning

I høringsnotatet tok departementet opp enkelte særskilte problemstillinger som kan oppstå ved at medlemmet skifter stilling flere ganger eller det er opphold i tid mellom stillingene. Vedlagt høringsnotatet var det et utkast til forskrift med utfyllende bestemmelser som var tenkt å løse slike tilfeller. Flere høringsinstanser har hatt innspill på dette punktet. Enkelte støtter forslagene, enkelte ber om ytterligere avklaringer, mens andre gir uttrykk for at regelverket bør være enklest mulig.

Departementet har etter en samlet vurdering av høringsuttalelsene lagt vekt på behovet for et enklest mulig regelverk. Det vil være en klar forenkling, dersom bestemmelsen som foreslås i proposisjonen her om minste tilsettingstid gjelder for den siste stillingen alene, og at det ikke foretas noen form for sammenlegging av tid i andre forutgående stillinger. Konsekvensen blir da gjennomgående at kravet om minste tjenestetid på tre år gjelder fra tidspunktet den nye stillingen med lavere aldersgrense tiltres.

I punkt 4.10.2−4.10.4 behandles de ulike situasjonene som ble framholdt i høringsnotatet, mens departementets vurderinger framgår samlet i punkt 4.10.5.

4.10.2 Høringsnotatet – Opphold mellom stillingsforholdene

Departementet la i høringsnotatet punkt 4.4 til grunn at arbeidstakeren kan ha et opphold mellom stillingen med høy aldersgrense og stillingen med lav aldersgrense. Det kan være store variasjoner på lengden av et slikt tidsmessig opphold. For eksempel kan det ene tilsettingsforholdet være i en kort periode ved starten av yrkeskarrieren, mens det andre er i en kort periode ved slutten. Departementet la til grunn at bestemmelsen om minste tilsettingstid også bør gjelde for tilfeller der det er et tidsmessig opphold mellom stillingsforholdene med høy og lav aldersgrense. Det innebærer at tjenesteperioden i den siste stillingen med lav aldersgrense uansett må være oppfylt før denne aldersgrensen gir pensjonsrett.

Politidirektoratet er i sin høringsuttalelse enig i at et opphold mellom stillingene ikke skal medføre noen unntak fra karensperioden. De mener videre at det samme må gjelde selv om aldersgrensene er den samme i begge stillingene. For eksempel der en ansatt med politiutdanning, relativt tidlig i yrkeslivet, går over til et privat firma og arbeider der fram til vedkommende på nytt søker seg tilbake i den hensikt å kunne ta ut alderspensjon. Det er da rimelig at karensbestemmelsen gjelder.

4.10.3 Høringsnotatet – Opphold i karensperioden

Det kan også være tilfeller der karensperioden avbrytes med en eller flere perioder. Departementet foreslo i høringsnotatet punkt 4.5 at det er summen av tilsettingsforholdene etter overgangen fra en stilling med høy aldersgrense som minimum må være tre år. Det kan være administrativt utfordrende å avklare om summen av stillingsforholdene med lav aldersgrense overstiger karensperioden. Departementet ba om synspunkter på dette i høringen.

I høringsnotatet foreslo departementet at summen av tilsettingsforholdene bør knytte seg til stillingsforhold med samme lavere aldersgrense. Dersom vedkommende først har en stilling med 70 års aldersgrense, deretter en stilling med 60 års aldersgrense og tilslutt en stilling med 63 års aldersgrense, bør antakelig karensperioden regnes av begge de to siste stillingsforholdene. Er situasjonen for de to siste stillingsforholdene omvendt, slik at stillingsforholdet med aldersgrensen 60 år er den siste, bør karensperioden antakelig begrenses til det siste stillingsforholdet, se eksempler i Tabell 4.1.

Statens pensjonskasse uttaler i sitt høringssvar at det er karensperioden i siste stilling alene som er vurderingskriteriet. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) reiser spørsmål ved hvilken aldersgrense som skal legges til grunn i eksempel to, dersom personen ikke rekker å fylle kravet om tre års tjeneste. KLP påpeker at eksemplet ikke sier noe om hvilken aldersgrense som i så fall skal legges til grunn, 70 eller 63 år. De mener videre at 70 år vil slå uheldig ut og gi et uriktig bilde i forhold til opptjent medlemskap.

4.10.4 Høringsnotatet – Unntak for tilfeller der arbeidstakeren tidligere har hatt en lavere aldersgrense

I høringsnotatet punkt 4.6 tok departementet opp et særlig tilfelle som gjelder der et medlem har hatt tre stillingsforhold i følgende rekkefølge:

• stilling med lav aldersgrense

• stilling med høy aldersgrense i kortere periode enn tre/fem år (karenstiden)

• stilling med lav aldersgrense

Departementet viste til at dersom medlemmet avslutter arbeidsforholdet i stillingen med høy aldersgrense (andre strekpunkt), følger det av lov om Statens pensjonskasse § 21 bokstav a at medlemmet på enkelte vilkår beholder pensjonsretten etter den første, lavere aldersgrensen. Dersom medlemmet i stedet for å pensjoneres fra den høyere aldersgrensen, igjen går over til en stilling med lavere aldersgrense (tredje strekpunkt), foreslo departementet at karensbestemmelsen ikke bør gjelde når vedkommende har hatt mellomstillingen med høy aldersgrense i mindre enn tre/fem år. For at unntaket skal gjelde, la departementet til grunn at den lavere aldersgrensen i siste stillingsforhold ikke kunne være lavere enn i den stillingen vedkommende hadde før stillingen med høy aldersgrense. Tilfellene ble i høringsnotatet illustrert som i Tabell 4.2.

Politidirektoratet påpeker at den foreslåtte bestemmelsen om unntak fra karensperioden, kan innebære at ansatte pensjonerer seg tidligere enn de opprinnelige hadde planlagt. En person som ennå ikke har stått i stillingen med høy aldersgrense utover karensperioden, vil ha valget mellom å pensjonere seg med hjemmel i denne unntaksbestemmelsen, eller bli i stillingen fram til tidligst 67 år. Et slikt unntak vil redusere virkningen av den foreslåtte lovendringen. Dersom det skal åpnes for slikt unntak, bør mellomperioden være av kort varighet og kun ivareta hensynet til ansatte som etter relativt kort tid ikke lenger ønsker å være i lederstilling. Til eksemplene som er oppstilt i høringsnotatet viser Statens pensjonskasse til sitt prinsipale standpunkt om at det er siste stillingsforhold som alene er vurderingskriteriet. Dersom en karensperiode på tre eller fem år legges til grunn, er de enige med departementets forslag. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) ber i sin høringsuttalelse om en avklaring av hvilken aldersgrense som skal gjelde dersom vedkommende ikke rekker å oppfylle vilkårene for karensbestemmelsen i det siste eksemplet. KLP mener det framstår uavklart om vedkommende i så fall har 65 eller 70 års aldersgrense.

4.10.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at flere høringsinstanser har uttalt seg om de ulike tilfellene som ble omtalt i høringsnotatet. Enkelte høringsinstanser deler departementets forslag til løsninger, men flere uttaler mer generelt at bestemmelsene i lovforslaget og forskriftsutkastet framstår som komplekst, og påpeker et behov for enklere praktikable regler. Justis- og beredskapsdepartementet uttaler at det i utgangspunktet er formålstjenlig at det er summen av tilsettingsforhold etter overgangen fra en stilling med høyere aldersgrense som skal regnes med i karensperioden, men at det er viktig å unngå urimelige store administrative konsekvenser for arbeidsgivere og pensjonsleverandører. Det er allerede i dag store utfordringer med å fange opp summen av tjenesteforhold ved opptjening av pensjonsrettigheter, og systemet bør utformes etter dette og prøves ut før en slik ordning innføres. Kommunal- og moderniseringsdepartementet påpeker kompleksiteten av en rekke nye bestemmelser og uttaler at det er viktig å vurdere en forenkling for å gjøre regelverket praktikabelt og forståelig. Kriminalomsorgsdirektoratet er enig i at det er summen av stillingsforholdene som må legges til grunn i de tilfeller hvor karensperioden avbrytes med en eller flere perioder.

Departementet legger til grunn at det er viktig å avveie behovet for mest mulig presise og dekkende regler mot et praktikabelt og administrativt enklere regelverk. Et regelsett som tar høyde for et stort antall varierende tilfeller vil bli mer utførlig, men innebærer en betydelig utfordring med hensyn til administrasjon og informasjon. Etter en fornyet vurdering mener departementet det er en mer fornuftig avgrensning av bestemmelsen på dette punktet at det er siste stillingsforhold alene som er vurderingstemaet. Det innebærer at i de situasjoner som er angitt i punktene 4.10.2−4.10.4 ikke foretas en sammenlegging av tjenestetid ved opphold i stillingene. Dersom vilkårene i bestemmelsen om «overgang til en stilling med lavere aldersgrense» isolert sett er oppfylt, vil forutgående historikk uansett ikke være relevant å ta hensyn til. Det gjøres dermed heller ikke unntak i de tilfeller medlemmet har stillingen med høyere aldersgrense kortere tid enn tre år, jf. omtalen i punkt 4.10.4.

Departementet mener det dermed på nåværende tidspunkt ikke er nødvendig med utfyllende bestemmelser i forskrift. Dersom det over tid viser seg at lovbestemmelsen likevel åpner for tilpasninger, kan det oppstå behov for justeringer av regelverket. Blant annet kan det være behov for å detaljregulere nærmere hva som menes med «overgang til annen stilling», for eksempel dersom det er et opphold i tid mellom stillingene. Departementet foreslår derfor at det kan gis utfyllende bestemmelser i forskrift, se lovforslaget lov om Statens pensjonskasse § 44 ellevte ledd andre punktum.

4.11 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.

Enkelte medlemmer i Statens pensjonskasse kan relativt nylig ha skiftet til en stilling med en lavere aldersgrense når den nye bestemmelsen trer i kraft. Norges Politilederlag har påpekt at det bør vedtas overgangsregler dersom en minste tilsettingstid på tre eller fem år innføres. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene mener lovforslaget bør omfatte nye tilfeller etter ikrafttredelsen.

Departementet deler synspunktet om at en bestemmelse som innfører krav om minst tre års tjenestetid, ikke bør få virkning for medlemmer som har disponert etter regelverket slik det lyder før ikrafttredelsen av lovendringen, og som ikke vil rekke å oppfylle minstetidens lengde. Departementet foreslår derfor at det gis overgangsbestemmelser for medlemmer som har skiftet stilling før ikrafttredelsen av lovendringen, og som i utgangspunktet vil falle inn under vilkårene i bestemmelsen, uten å rekke å fylle kravet om tre års tjeneste før aldersgrensen nås. Etter forslaget til overgangsbestemmelse vil disse ikke omfattes av lovendringene.

4.12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Arbeids- og sosialdepartementet legger til grunn at innføringen av en bestemmelse med krav om minste tjenestetid ved skifte til stilling med en lavere aldersgrense kort tid før pensjonsalderen er oppfylt, vil redusere antallet som tilpasser seg dagens regler. De fleste arbeidsgiverne i Statens pensjonskasse betaler pensjonspremie for sine ansatte. Slik sett blir kostnadene for tidligpensjoneringen dekket av arbeidsgiver. Problemstillingen er derfor særlig aktuell overfor de arbeidsgivere som ikke betaler pensjonspremie, men hvor pensjonskostnadene dekkes gjennom de årlige bevilgningene over statsbudsjettet.

Statens pensjonskasse har opplyst at i løpet av de siste fem årene er det ca. 100 personer som har skiftet til stilling med lavere aldersgrense mindre enn to år før pensjonering. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til de økonomiske konsekvensene som følge av slike skifter. På svært usikkert grunnlag anslås pensjonsutgifter forbundet med skifte til stilling med lavere aldersgrense umiddelbart før pensjonering å utgjøre i størrelsesorden 20-80 mill. kroner per år, avhengig blant annet av i hvilken grad man benytter andre tidligpensjonsmuligheter (85-årsregelen gir mulighet til å gå av inntil tre år før aldersgrensen og AFP-ordningen som gir mulighet til å gå av ved fylte 62 år). Utviklings- og administrasjonskostnader knyttet til innføring av en minstetid er anslått å kunne utgjøre om lag to til fem mill. kroner, avhengig av løsning og graden av maskinell saksbehandling. Det forutsettes at Statens pensjonskasse finansierer disse kostnadene innenfor gjeldende rammer.