9 Endringer i lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg

9.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg trådte i kraft 1. januar 2006.

Formålet med ordningen er å garantere en minsteinntekt for personer som ikke har tilstrekkelig pensjon, fordi de har mindre enn 40 års botid, og heller ikke har andre økonomiske midler til å forsørge seg med. Stønaden er ment å erstatte behovet for varig økonomisk stønad til livsopphold for denne gruppen. For å ha krav på supplerende stønad må man ha fylt 67 år og være bosatt i Norge. Ordningen sikrer denne gruppen eldre en samlet inntekt på linje med minste pensjonsnivå i folketrygden, uten hensyn til botid i Norge og opptjening her. Ved utgangen av 2006 var det i alt 2 401 mottakere av supplerende stønad. Antallet hadde økt til 3 302 per 31. desember 2015.

9.2 Departementets vurdering og forslag

9.2.1 Opprettinger i § 3

§ 3 første ledd andre punktum

For å ha rett til supplerende stønad, er det ifølge lov om supplerende stønad § 3 første ledd et vilkår at søkeren er bosatt i Norge. I samme bestemmelse framgår det hvem som regnes som bosatt. Før 1. januar 2016 var ordlyden slik: «Ein person vert rekna som busett dersom han eller ho er registrert i folkeregisteret og har opphaldsløyve som gir grunnlag for busetjing i riket.»

I utlendingsloven 15. mai 2008 nr. 35 som trådte i kraft 1. januar 2010, ble begrepet bosettingstillatelse, som ble benyttet i loven fra 1988, erstattet med begrepet permanent oppholdstillatelse. Det vises til utlendingsloven § 62.

I Meld. St. 9 (2014–2015) Gjennomgang av ordninga med supplerande stønad til personar over 67 år med kort butid i Noreg, ble det derfor foreslått å endre ordlyden i loven om supplerende stønad, slik at den samsvarer med utlendingsloven. Stortinget sluttet seg til dette.

I Prop. 11 L (2015–2016) ble imidlertid ordlyden i § 3 første ledd andre punktum foreslått endret til:

«Ein person vert rekna som busett dersom han eller ho er registrert i folkeregisteret og har permanent opphaldsløyve».

Dette ble vedtatt ved endringslov 18. desember 2015 nr. 103 med virkning fra 1. januar 2016. Endringen innebærer at det stilles krav om at personer må ha om lag tre års botid i Norge for å få rett til supplerende stønad, da dette er kravet som stilles for å få permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven. Dette var ikke intensjonen.

For at bestemmelsen etter begrepsendringene i utlendingsloven skal omfatte den samme personkretsen som tidligere, må flere persongrupper positivt nevnes i bestemmelsen.

Både norske statsborgere, personer som etter utlendingsloven har fått permanent oppholdstillatelse og personer som har fått midlertidig oppholdstillatelse med grunnlag for permanent oppholdstillatelse, skal fremdeles ha rett til supplerende stønad.

Grunnlagene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven er:

• De fleste typer familieinnvandringstillatelser etter kap. 6

• Oppholdstillatelse for faglærte etter § 23, jf. utlendingsforskriften § 6-1

• Asyl etter § 28

• Subsidiær beskyttelse etter forslag til ny § 28a. I Prop. 90 L (2015–2016) foreslås det å innføre adgang til å begrense rett til permanent oppholdstillatelse.

• Opphold av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket etter § 38. Det er adgang til å begrense rett til permanent oppholdstillatelse etter § 38 femte ledd bokstav a.

Det foreslås derfor at bestemmelsen gis følgende ordlyd:

«Ein person vert rekna som busett dersom han eller ho er registrert i folkeregisteret og har norsk statsborgarskap, eller med heimel i utlendingslova har fått permanent opphaldsløyve eller mellombels opphaldsløyve som gir grunnlag for permanent opphaldsløyve.»

Det vises til lovforslaget, lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg § 3 første ledd andre punktum.

§ 3 tredje ledd første punktum

I Prop. 11 L (2015–2016) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer) ble det foreslått å unnta eldre personer som er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn eller slektninger som er bosatt her, fra ordningen med supplerende stønad. Endringen skal bidra til at referansepersonens eller garantistens forsikring om å påta seg underhold av søkeren får større realitet. I denne forbindelse ble begrepene referanseperson og garantist definert i § 3 nytt tredje ledd.

I bestemmelsen er det oppstått en feil i definisjonen av referanseperson, og denne foreslås nå rettet. Endringen innebærer ingen realitetsendring.

Det vises til lovforslaget, lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg § 3 tredje ledd første punktum.

9.2.2 Klargjøring av regelen om fradrag for inntekt i § 6

Hovedregelen om at stønadsmottakerens eller dennes ektefelles inntekt skal gå til fradrag i full supplerende stønad framgår av § 6 første ledd første punktum. Andre punktum har følgende unntak fra dette:

«Dersom begge ektemakane har fylt 67 år, skal inntekt hos den eine ektemaken berre inngå ved prøvinga av ytingane til den andre ektemaken med den delen som overstig full supplerande stønad etter § 5 bokstav b.»

For å tydeliggjøre at det for ektefeller over 67 år gjelder et unntak fra hovedregelen om prøving mot inntekt, foreslår departementet at ordet «likevel» tas inn i § 6 første ledd andre punktum.

Det vises til lovforslaget, lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg § 6 første ledd andre punktum.

9.2.3 Oppdatering av lovtekst § 19

Paragraf 19 første ledd gir Arbeids- og velferdsetaten rett til å innhente opplysninger fra «likningsetaten eller skattefogdane» om inntekts- og formuesforholdene til en person som har satt fram søknad om eller har fått supplerende stønad. Regelen var opprinnelig hentet fra lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag § 10.

Skatteetaten ble omorganisert fra 1. januar 2008 jf. Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 – lovendringer. Ligningsmyndighetene ble etter dette skatteetaten, og skattefogdene ble en del av skatteetaten, jf. nevnte proposisjon kapittel 3. Ordlyden i gjeldende lov foreslås oppdatert i tråd med dette.

Det vises til lovforslaget, lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg § 19 første ledd.

9.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks. Departementet legger til grunn at ingen av endringene i punktet her har økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslagene er feilrettinger og oppdateringer.