8 Endringer i lov om ligningsforvaltning

8.1 Bakgrunn og gjeldende rett

I forbindelse med at uførepensjon fra folketrygden ble lagt om til uføretrygd fra 1. januar 2015 ble det også iverksatt ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon. Det ble i blant annet lov om Statens pensjonskasse også gitt nye regler om reduksjon av uførepensjon på grunn av arbeidsinntekt og om etteroppgjør. Utfyllende regler om dette er gitt i forskrift 26. november 2014 nr. 1467 om reduksjon av uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning på grunn av inntekt og om etteroppgjør. Reglene om uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon, herunder inntektsprøvingsreglene, ble i forbindelse med uførereformen i større grad enn tidligere harmonisert med folketrygdens regler.

Når uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen innvilges, fastsettes det en inntektsgrense som tilsvarer den inntekten den uføre er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten. Dersom den uføre også har uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen et beløp svarende til 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår. Dette gjelder ikke for den som ikke har uføretrygd ved siden av uførepensjonen, det vil si når uføregraden er under 50 prosent, eller når det ytes arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Dersom framtidig arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) overstiger inntektsgrensen, skal uførepensjonen reduseres. Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget (sluttlønnen). Det utbetales ikke pensjon når arbeidsinntekten overstiger 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.

Når ligningen for det enkelte kalenderår foreligger høsten året etter, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For mye utbetalt pensjon kan inndrives uten hensyn til skyld og avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uførepensjon og alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Etterbetaling av for lite utbetalt uførepensjon kan unnlates hvis beløpet er mindre enn 25 prosent av ett rettsgebyr, mens tilbakekreving av for mye utbetalt uførepensjon kan unnlates hvis beløpet er mindre enn ett rettsgebyr (1 025 kroner per 1.1.2016).

Etteroppgjøret skal skje på årsbasis. Tjenestepensjonsleverandørene vil da ha behov for opplysninger om inntekten for å kunne kontrollere om uførepensjonen er riktig beregnet. Derfor er det i ligningsloven § 3-13 nr. 8 gjort unntak for taushetsplikten når det gjelder opplysninger om brutto arbeidsinntekt. Pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon gis elektronisk tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for personer som mottar uførepensjon fra innretningen. Bestemmelsen ble tatt inn i ligningsloven i forbindelse med uførereformen, det vil si med virkning fra 1. januar 2015, jf. Prop. 66 L (2013−2014). I forbindelse med denne lovendringen uttalte tjenestepensjonsleverandørene at en hjemmel for innhenting av ligningsopplysninger er avgjørende for en effektiv forvaltning av de nye uførereglene. Det er viktig at det legges til rette for god og effektiv informasjonsflyt fra skattemyndighetene og NAV til tjenestepensjonsordningene, og at man får på plass en prosess for innhenting av inntektsopplysninger som er mest mulig maskinell. Bestemmelsen er senere utvidet til å omfattet pensjonsinnretninger som har tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, jf. Prop. 42 L (2014−2015).

Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse har gitt uttrykk for at de er avhengige av opplysninger om pensjonsgivende inntekt for å kunne gjennomføre etteroppgjør på en hensiktsmessig og effektiv måte. Dette gjelder også de øvrige offentlige tjenestepensjonsleverandørene. Leverandørene har også vist til at de ved etteroppgjøret har behov for å kunne skille ut eventuelle arbeidsavklaringspenger som den uføre måtte ha, og som ikke omfattes av gjeldende inntektsbegrep i ligningsloven § 3-12 nr. 8. Det er på denne bakgrunn reist spørsmål om unntaket fra taushetsplikten fullt ut er dekkende for de inntektsopplysningene som tjenestepensjonsleverandørene er avhengig av, idet hjemmelen etter sin ordlyd omfatter «brutto arbeidsinntekt».

8.2 Departementets vurdering og forslag

Departementet ser behovet for at tjenestepensjonsleverandørene får nødvendige opplysninger for å kunne håndtere et så omfattende arbeid som etteroppgjørene vil representere hver høst. Departementet er enig med tjenestepensjonsleverandørene i nødvendigheten av en effektiv forvaltning av de nye uførereglene, og at det derfor må legges til rette for god og effektiv informasjonsflyt fra skattemyndighetene.

Uførepensjonen fra offentlig tjenestepensjonsordning skal reduseres dersom pensjonisten har inntekt over en grense. Det går fram av blant annet lov om Statens pensjonskasse § 29 tredje ledd at det er pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 som skal legges til grunn. Ligningsloven § 3-13 nr. 8 bruker i dag uttrykket «brutto arbeidsinntekt», men det anses ikke dekkende for de opplysningene tjenestepensjonsleverandørene trenger.

Departementet foreslår derfor at unntaket fra taushetsplikten endres til opplysninger om «pensjonsgivende inntekt», slik at tjenestepensjonsleverandørene får dekkende hjemmel til å få de opplysningene de trenger fra Skatteetaten for å gjennomføre etteroppgjør i samsvar med bestemmelsene i lov om Statens pensjonskasse § 30 tredje ledd, jf. § 29 tredje ledd. Forslaget er utarbeidet i samråd med Finansdepartementet, som ligningsloven hører under.

Det vises til lovforslaget, lov om ligningsforvaltning § 3-13 nr. 8.

8.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.