5 Endringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere
5.1 Bakgrunnen for lovforslagene
Ved lov 18. desember 2015 nr. 107 om endringer i lov om Statens pensjonskasse mv. (minstegrense for rett til medlemskap) ble det vedtatt endringer i blant annet lov om pensjonsordning for sykepleiere § 3 første ledd bokstav b. Minstegrensen for rett til medlemskap i pensjonsordningen ble redusert til 20 prosent av full stilling. Som følge av lovendringen fikk flere sykepleiere som arbeider i mindre deltidsstillinger rett til medlemskap i pensjonsordningen og påfølgende opptjening av tjenestepensjonsrettigheter. Lovendringen trådte i kraft 1. april 2016.
Lovendringen får også betydning for personer som har tatt ut alderspensjon fra pensjonsordningen for sykepleiere, og som velger å arbeide noe ved siden av alderspensjonen. Etter gjeldende bestemmelser blir alderspensjonen avkortet når pensjonisten arbeider i et slikt omfang at minstegrensen for rett til medlemskap i ordningen er oppfylt. Så lenge vilkårene for medlemskap er oppfylt, vil medlemmet fortsette å tjene opp pensjonsrettigheter, opp til full opptjeningstid i pensjonsordningen. Når minstegrensen for rett til medlemskap er redusert ved lovendringen 18. desember 2015, vil også grensen for hvor mye den enkelte sykepleier kan arbeide ved siden av alderspensjon bli redusert.
Norsk sykepleierforbund har i brev 26. januar 2016 tatt opp nevnte problemstilling. De viser til sin høringsuttalelse datert 17. september 2014 som angikk lovendringen 18. desember 2015. Forbundet la i høringsuttalelsen til grunn at tariffavtaler som regulerer hvilken inntekt man kan ha uten avkortning i pensjonen, vil supplere lov om pensjonsordning for sykepleiere. I brevet tar sykepleierforbundet opp spørsmålet om en slik ordning bør har lovhjemmel. De legger til grunn at sykepleiere uansett må ha mulighet til å kunne arbeide på pensjonistvilkår, slik blant annet pensjonerte statsansatte og kommuneansatte har anledning til. Det kan skape utfordringer i kommunehelsetjenesten og sykehus dersom mange pensjonister må redusere sitt ekstraarbeid i det omfang lovendringen innebærer fra 1. april 2016.
5.2 Gjeldende rett i lov om Statens pensjonskasse og i KS-området
5.2.1 Statens pensjonskasse
I lov om Statens pensjonskasse § 5 første ledd er det fastslått at de som har alders- og uførepensjon også er medlemmer når arbeidstiden er lavere enn minstegrensen for rett til medlemskap. Det går videre fram av lovens § 5 femte ledd at det kan gis forskrift om at grupper av arbeidstakere skal være unntatt fra medlemskap i Statens pensjonskasse. Bestemmelser om dette er gitt i forskrift 19. desember 2003 nr. 1618 om unntak fra medlemskap i Statens Pensjonskasse for bestemte grupper av arbeidstakere. I forskriften § 1 nr. 6 er det gjort unntak for rett til medlemskap for arbeidstakere som gjør tjeneste på pensjonistvilkår. Ifølge Statens personalhåndbok for 2016 er pensjonistlønnen fra og med 1. januar 2016 fastsatt til 191 kr. per faktisk arbeidet time.
I Statens personalhåndbok 2016 omtales engasjement på pensjonistvilkår slik:
«10.12.2 Engasjement på pensjonistvilkår – pensjonistlønn
Pensjonistavlønning
Pensjonistlønnen er fra og med 1. januar 2016 kr 191,- pr. faktisk arbeidet time.
I timesatsen er det inkludert betaling for lørdag og søndag, men ikke for bevegelige helligdager og høytidsdager. Pensjonistene skal ha betaling for bevegelige helligdager og høytidsdager innenfor tilsettingsperioden, forutsatt at disse dagene ikke faller på lørdag eller søndag. Dette innebærer at pensjonistene skal ha betalt for det antall timer de normalt ville ha arbeidet på nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag og 1. og 2. juledag samt 1. og 17. mai, dersom nevnte dager ellers hadde vært arbeidsdag for pensjonistene.
Det er forutsetningen at pensjonister som er tatt inn i tjenesten igjen på pensjonistvilkår, vanligvis ikke skal pålegges overtidsarbeid.
Pensjonister som lønnes etter reglene om pensjonistlønn får feriegodtgjøring etter ferielovens regler. Lønn under sykdom gis i inntil 3 måneder pr. kalenderår, med et beløp som tilsvarer pensjonistlønnen. I tillegg utbetales lønn i arbeidsgiverperioden, se HTA § 18 nr. 2. For virksomheter/etater hvor avlønning etter ovennevnte regler ikke lar seg gjennomføre, kan forslag om avlønning etter så vidt mulig tilsvarende regler tas opp særskilt med KMD.
I de tilfellene det er fastsatt særskilte satser for pensjonistavlønning, skal man benytte disse satsene, og ikke den alminnelige pensjonistlønnen. Slike særskilte satser vil blant annet kunne være for dem som oppnevnes i styrer, råd og utvalg, jf. pkt. 10.14.2, samt tilkalte medlemmer av bedømmelsesutvalg og lignende.»
5.2.2 KS-området
Lovendringen 18. desember 2015 var en oppfølging av en dom avsagt i Arbeidsretten 21. juni 2013. Som et resultat av dommen ble alle stillingsforhold i KS sitt tariffområde innrapportert til pensjonsleverandørene (KLP m.fl.) fra og med 21. juni 2013. Innrapporteringen av alle stillingsforhold medførte også et opphør av ordningen med å kunne arbeide inntil 168 timer i kvartalet uten at alderspensjonen ble redusert. Fra 1. oktober 2013 ble det innført en mulighet for alderspensjonister til å motta pensjonistavlønning uten at alderspensjonen reduseres. Per 1. mai 2014 er satsen for pensjonistavlønning 180 kroner per time.
I hovedtariffavtalen i KS-området gjeldende fra 1.5.2015 er ordningen i kommunal sektor omtalt i B-rundskriv nr. 5 2014: Tariffrevisjonen pr. 1.5.2014:
«12.5 Avlønning av pensjonister
Bestemmelsen ble innført 1. oktober 2013 og gjaldt alders-pensjonister som mottar pensjon fra den kommunale tjenestepensjonsordningen (TPO). Bestemmelsen kom som en følge av arbeidsrettsdom 21.6.2013. Etter dommen skal alle meldes inn i ordningen uansett stillingsstørrelse. Dermed mistet alders-pensjonister muligheten til å arbeide inntil 168 timer i kvartalet på ordinære vilkår, uten at pensjonen ble redusert.
Pr 1.5.2014 er bestemmelsen utvidet til også å omfatte AFP-pensjonister som får pensjonen beregnet etter pensjonsordningens ordinære regler (tjenestepensjonsberegnet AFP etter fylte 65 år), jf. vedlegg 4, § 5, tredje ledd i HTA. I tillegg ble timesatsen økt fra kr 175 til kr 180.
Ved praktisering av bestemmelsen legges følgende til grunn:
Det er ingen som har krav på å bli tilsatt på pensjonistlønn (og dermed uavkortet pensjon). Det er arbeidsgiver som bestemmer om de vil tilsette pensjonister etter denne bestemmelsen.
Lønn er kr 180 pr time. Alle øvrige bestemmelser i Hovedtariffavtalen gjelder (sykdom, ferie, ubekvemstillegg osv.). De som ansettes på pensjonistvilkår meldes ikke inn i pensjonsordningen (hvilket innebærer at løpende alderspensjon ikke blir redusert).
Hovedregelen vil være at dette er tilfeldige vikarer mm med timelønn.
Det er ikke i strid mot bestemmelsen om noen får et fastere tilsettingsforhold, men slik at betalingen regnes ut etter timelønn på kr 180.
Pensjonister som avlønnes etter denne bestemmelsen skal ikke fortrenge annen yngre arbeidskraft. Det må vurderes om det i forbindelse med tilsetting skal tilbys tarifflønn og dermed redusert pensjon.
Ved ordinære tilsettinger i faste stillinger, midlertidige stillinger eller på tilkalling må kommunen velge hvem de vil ansette ut fra kvalifikasjonskriteriene. Dersom pensjonisten vurderes som best kvalifisert kan de tilsettes på pensjonistvilkår.
Arbeidstakere som får tjenestepensjon gjennom lovfestede ordninger (lærere, sykepleiere) følger fortsatt regelverket i disse ordningene.»
5.3 Departementets vurdering og forslag
Arbeids- og sosialdepartementet legger til grunn at spørsmål som gjelder det arbeidsrettslige forholdet mellom den enkelte sykepleier og arbeidsgiveren reguleres av blant annet arbeidskontrakten og relevant regelverk som arbeidsmiljøloven og eventuelle tariffavtaler. Dette gjelder både arbeidsoppgavene, omfang og lønnsbetingelser.
De gjeldende ordningene med pensjonistavlønning i KS-området og i Statens pensjonskasse bærer preg av å være et alternativ til et ordinært arbeidsforhold. Satsen for timelønn er generell og gjelder uansett tidligere avlønning i vedkommendes stilling. Det framstår også at ordningene er ment for arbeid i et mindre omfang enn i en fulltidsstilling.
Opptjening av pensjonsrettigheter i pensjonsordningen for sykepleiere skjer etter hovedregelen gjennom medlemskap i ordningen, det vil si at arbeidstakeren er i yrkesaktiv stilling, og det innbetales premie. Vilkårene for rett til medlemskap er derimot generelt utformet, slik at personer som tar ut alderspensjon også kan fylle vilkårene. Pensjonsordningen har derfor bestemmelser om at alderspensjonen skal avkortes når pensjonisten igjen tjener opp pensjonsrettigheter i ordningen. Arbeider medlemmet under minstegrensen, eller i en privat stilling, avkortes ikke pensjonen, da det ikke tjenes opp pensjonsrettigheter.
I Statens pensjonskasse og KS-området er det innført en ordning som innebærer at når pensjonisten arbeider på såkalt pensjonistvilkår, skal alderspensjonen ikke avkortes. Departementet ser behovet for at pensjonsordningen for sykepleiere får en tilsvarende ordning for pensjonistavlønning, etter en tilsvarende modell som de andre ordningene. Behovet har økt etter at minstegrensen for rett til medlemskap er redusert gjennom lovendringen 18. desember 2015. Likhetshensyn tilsier at pensjonsordningen for sykepleiere har samme ordning som allerede gjelder i Statens pensjonskasse og KS-området. En sykepleier med alderspensjon kan fortsatt velge å ta arbeid etter de ordinære regler, få rett til medlemskap og følgelig få avkortet sin alderspensjon.
Siden arbeid over minstegrensen for rett til medlemskap medfører avkortning av alderspensjonen etter lov om pensjonsordningen for sykepleiere, er det nødvendig å gjøre unntak fra medlemskap i loven for disse tilfellene. Departementet foreslår at det tas inn en bestemmelse i lov om pensjonsordning for sykepleiere § 3 første ledd ny bokstav c, om at tjeneste på pensjonistvilkår ikke gir rett til medlemskap i pensjonsordningen. Alderspensjonen vil dermed ikke bli avkortet. Dette gjelder også alderspensjon etter lov om pensjonsordningen for sykepleiere § 7 tredje ledd, som gjelder for tjenestepensjonsberegnet avtalefestet pensjon etter 65 år.
Den nærmere utformingen av ordningen med pensjonistvilkår er som nevnt hovedsakelig et arbeidsrettslig anliggende. Departementet vil presisere at lovforslaget her i seg selv ikke regulerer det arbeidsrettslige forholdet om adgangen til å arbeide på pensjonistvilkår, men sikrer at sykepleiere blir behandlet likt pensjonsmessig, ved at de ikke får avkortet sin alderspensjon fordi de unntas fra medlemskap.
Lovforslaget er utformet etter mønster av ordningen i Statens pensjonskasse. Det innebærer at lovbestemmelsen ikke angir nærmere hva som menes med pensjonistvilkår. Departementet legger til grunn at begrepet må forstås på tilsvarende måte som de gjeldende ordningene i Statens pensjonskasse og kommunal sektor. Et sentralt element er timeavlønningen, som da må forutsettes å være sammenlignbar med de angitte ordningene.
Pensjonsordningen for sykepleiere er en tverrgående profesjonsordning. Det innebærer at medlemmene i pensjonsordningen arbeider hos ulike arbeidsgivere innen ulike tariffområder. Dette kan medføre et behov for nærmere presisering av hva som menes med pensjonistvilkår. Dette gjelder blant annet spørsmålet om timeavlønning. Departementet foreslår derfor at det gis en forskriftshjemmel slik at det kan gis utfyllende bestemmelser.
Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 3 første ledd ny bokstav c.
5.4 Ikrafttredelse og overgangsregler
Lovendringen vedtatt 18. desember 2015 om redusert minstegrense for rett til medlemskap i pensjonsordningen for sykepleiere trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Endringen trådte i kraft 1. april 2016. Etter ikrafttredelsen vil sykepleiere måtte forholde seg til den nye minstegrensen ved spørsmålet om hvilken grense som regulerer innmeldingsspørsmålet, og dermed også avkortningen av alderspensjonen.
Departementet foreslår at lovforslaget her om å innføre en ordning med unntak fra medlemskap når pensjonisten gjør tjeneste på pensjonistvilkår trer i kraft fra 1. juli 2016. Departementet ser det som praktisk vanskelig at ordningen med pensjonistavlønning kan gis tilbakevirkende kraft til 1. april 2016, fordi det vil variere på hvilken måte den enkelte sykepleier har tilpasset seg den nye minstegrensen fra 1. april 2016, med hensyn til blant annet omfanget av arbeid og avlønning.
5.5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Pensjonsordningen for sykepleiere er forsikringsteknisk oppbygget og finansieres ved innskott fra sykepleierne og tilskott fra deres arbeidsgivere. Innskuddsgrunnlaget er hovedsakelig den faste lønn med avtalte tillegg. Ved beregning av pensjonsordningenes premier i fonderte ordninger legges det til grunn at medlemmenes rett til pensjon opptjenes lineært fra tidspunktet for medlemskap i pensjonsordningen og frem til en pensjonsalder på 67 år eller annen særaldersgrense, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 4-7 første ledd.
Lovforslaget i proposisjonen her regulerer forholdene etter at retten til alderspensjon er utløst og kommet til utbetaling. Departementet legger dermed til grunn at lovendringen ikke medfører økte utgifter for arbeidsgiverne, sykepleierne eller pensjonsordningen for sykepleiere. De administrative kostnadene anslås som begrenset, da Kommunal Landspensjonskasse allerede forholder seg til ordningen med pensjonistavlønning i KS-området.