9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Innledning

Formålet med lovforslaget er å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet og å legge til rette for næringsvirksomhet og økt samlet verdiskaping. For å oppnå dette fremmes det forslag om forenkling og modernisering av enkeltbestemmelser i aksjelovene.

Forenklingene legger til rette for at virksomheter kan bruke mindre ressurser på rapportering og kjøp av administrative tjenester. Reduserte kostnader kan gjenspeiles i et redusert behov for kapital. Forenklingene vil være særlig nyttige for nye virksomheter og små aksjeselskaper med knappe egne administrative ressurser og begrensede midler til å kjøpe inn administrative tjenester.

Forenkling for den enkelte virksomhet kan også komme andre virksomheter, forbrukere og samfunnet til gode, og dermed bidra til økt samlet verdiskaping. Det kan for eksempel skje om foretak som oppnår forenklinger, reduserer sine priser eller på andre måter gir bedre betingelser. Frigjorte ressurser ved forenkling kan også anvendes i andre deler av virksomheten.

For at norske virksomheter skal kunne hente ut effektiviseringsgevinstene som ligger i digitale løsninger, må regelverket de er underlagt, åpne for bruk av slike løsninger.

Deler av aksjeloven fremstår i dag som relativt komplisert å forholde seg til. 161 233 av 265 080 aksjeselskaper hadde i 2015 kun én aksjeeier, og 248 836 av 265 080 aksjeselskaper hadde fire eller færre aksjeeiere, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.1 De fleste av disse selskapene har antagelig begrenset juridisk og regnskapsfaglig kompetanse. For dem er et regelverk som er enkelt å forstå, av særlig stor betydning. Departementet understreker at en vesentlig del av forslagene til forenklinger i regelverket er utformet for at selskapene kan forstå og oppfylle kravene de setter, uten ekstern eksperthjelp. Lovverket skal i størst mulig grad kunne leses og forstås av bedriftene og aksjeeierne selv. Det skal samtidig innrettes slik at det ikke gir opphav til konflikter mellom aksjeeierne. Departementet tilstreber også å utvikle lovverket slik at samme forhold reguleres likt i tilgrensende regelverk.

Departementet har i denne proposisjonen fulgt opp flere av utvalgets forslag til forenklinger i aksjelovene. Basert på innspill fra høringsinstansene er det imidlertid behov for å vurdere enkelte av forslagene nærmere.

I tillegg til forenklingstiltak knyttet til reglene om forvaltning av selskapene, har lovproposisjonen som formål å gjøre aksjelovene teknologinøytrale. Slik kan selskapene få mulighet til å anvende digitale løsninger i selskapsforvaltningen, og aksjeeierne kan bruke eksisterende og fremtidige digitale hjelpemidler for å ivareta sine aksjeeierinteresser. Forslagene er ventet å være til nytte for eksisterende bedrifter og for bedrifter som etableres i fremtiden. I tillegg kan en teknologinøytral tilnærming redusere behovet for å revidere loven senere, og på den måten bidra til god ressursbruk over tid.

Departementet anslår at de foreslåtte endringene vil innebære en beregnet årlig besparelse på mellom 1,35 og 2,25 milliarder kroner for næringslivet.2 Besparelsene vil ventelig vare ved og øke med antall selskaper. Dagens teknologi gjør det mulig å realisere forenklingene. Ny teknologi og nye løsninger vil trolig gjøre det mulig å realisere flere forenklinger og forbedringer. I tillegg til de prissatte virkningene kommer ikke-prissatte effekter.

Beregningen har tatt utgangspunkt i standardkostnadsmetoden.3 Det er tatt utgangspunkt i antakelser om tidsbruk knyttet til enkeltoperasjoner og forventet atferd som vil variere betydelig mellom selskapene. Det foreligger etter hva departementet kjenner til, ikke undersøkelser hvor dataene kan danne grunnlag for en analyse basert på dagens faktiske ressursbruk, sett opp mot forventet atferdsendring. Ut fra den tid som har vært tilgjengelig, har ikke departementet hatt mulighet til å gjennomføre en omfattende analyse som kunne ha redusert denne delen av usikkerheten i beregningene. Det er derfor knyttet betydelig usikkerhet til anslaget.

Det er forventet at antall aksjeselskaper vil øke i tiden fremover. Tar man utgangspunkt i utviklingen i antall aksjeselskap i Foretaksregisteret fra 2001 til 2016, kan man anslå en gjennomsnittlig årlig økning på fire prosent. Dette er imidlertid kun et enkelt anslag, og den faktiske utviklingen vil kunne variere fra dette.

9.2 Konsekvenser for næringslivet

Departementet foreslår flere forenklinger i lovverket for å legge til rette for økt bruk av elektroniske løsninger.

Teknologinøytral utarbeidelse og oppbevaring av dokumentasjon

Regelendringene som foreslås, innebærer at all dokumentasjon som kreves utarbeidet i medhold av aksjeloven og allmennaksjeloven, kan utarbeides og oppbevares elektronisk. Dette er beregnet å gi en årlig innsparing på rundt 70 millioner kroner i 2018. Ved beregningen er det forutsatt at hvert selskap i gjennomsnitt produserer seks selskapsdokumenter i fysisk format og at selskapenes tidsbruk vil reduseres med om lag fem minutter i saksbehandling per dokument de ikke trenger å arkivere i papirbasert format. Det er estimert og lagt til grunn at det vil være 314 834 aksjeselskaper registrert i Foretaksregisteret i 2018. Med referanse til at det er forventet at antall aksjeselskaper vil stige, er den beregnede innsparingen forventet å stige tilsvarende.

Elektronisk lagring av selskapsdokumentasjon fjerner behovet for å oppbevare dokumentasjon på papir, og derved kostnader knyttet til fysisk lagring. Denne effekten er ikke prissatt.

Teknologinøytral kommunikasjon til aksjeeierne

Gjennomføring av teknologinøytralitet gjør at meldinger mv. fra selskapet til aksjeeiere kan sendes digitalt. Når virksomheter tillates å bruke elektronisk kommunikasjon, vil de kunne spare både tid og penger. I beregningen er det tatt utgangspunkt i en besparelse på 50,23 kroner per digitaliserte melding,4 og at om lag en million flere meldinger vil kunne gå digitalt i 2018.5 I beregningene er det lagt til grunn at andelen meldinger som går elektronisk fra selskap til aksjeeier, i dag er på om lag 50 prosent, og at aksjeselskapene i snitt sender minst 2,1 meldinger til aksjeeierne i året. Gitt disse forutsetningene vil forslaget kunne medføre en besparelse på om lag 50 millioner kroner i året.

Elektronisk signatur

Departementet foreslår å sidestille elektronisk signatur med fysisk signatur. Dette innebærer at selskapene kan opprette og signere dokumentene digitalt. De vil derved slippe å skrive ut, signere og deretter skanne dokumenter med håndskrevet signatur. Fysisk signering kan i noen tilfeller ta mye tid, for eksempel når personer som skal underskrive, bor på ulike steder. I tillegg vil feil og mangler i dokumentene være enklere å rette opp ved bruk av elektronisk signatur.

Innsparingsestimatene har tatt utgangspunkt i en tidsbesparelse på seks minutter per dokument og et anslag på 157 010 meldinger til Foretaksregisteret som krever signert generalforsamlingsprotokoll eller styreprotokoll.6 Gitt disse forutsetningene vil dette kunne medføre en årlig besparelse på om lag syv millioner kroner. Antall meldinger til Foretaksregisteret er forventet å øke i årene fremover, noe som også vil føre til at besparelsene vil kunne øke.

Elektronisk generalforsamling og elektronisk deltakelse på generalforsamling

Det er i dag adgang til å holde elektronisk generalforsamling dersom samtlige aksjeeiere samtykker. Muligheten er lite brukt. Dette kan ha sammenheng med at reglene oppfattes som kompliserte og uklare. Mange vil vegre seg for å gjennomføre en generalforsamling hvor det er risiko for at vedtak i etterkant blir kjent ugyldig. Departementet foreslår derfor å regulere adgangen eksplisitt i loven, slik at muligheten til å holde elektronisk generalforsamling synliggjøres på en bedre måte enn i dag.

Departementet foreslår også at aksjeeiere skal gis rett til å delta på generalforsamling ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, for eksempel telefon. Da vil personer som ellers har lang reisevei kunne delta elektronisk på generalforsamlingen, og dermed spare både tid og reiseutgifter. Utvalget anslår årlige besparelser fra 0,9 til 1,8 milliarder kroner på dette området. Utvalget forutsetter at tidsbruken vil reduseres med 15 til 30 timer for alle selskaper med flere enn én eier (om lag 120 000 selskaper i 2014). Utvalget legger videre til grunn en tidskostnad på 500 kroner per time. Anslaget fra utvalget er usikkert.

Departementet er likevel ikke i tvil om at flere helelektroniske generalforsamlinger, samt muligheten til å kunne delta elektronisk på generalforsamlinger som arrangeres fysisk, vil kunne medføre store besparelser for næringslivet. Adgangen til å delta elektronisk antas å medføre at flere aksjeeiere kan delta på generalforsamlingen. Å gjøre det enklere for aksjeeierne å delta vil gjøre at ivaretakelse av deres rettigheter samlet vil styrkes. Effektene knyttet til aksjeeiernes kostnad ved å ivareta sine aksjeeierrettigheter er ikke prissatt. Departementet legger anslaget fra utvalget til grunn når det gjelder besparelser for næringslivet på dette området.

Aksjeeiervalgte styremedlemmers tjenestetid

Etter aksjeloven er aksjeeiervalgte styremedlemmers tjenestetid normalt to år. Det kan fastsettes kortere og lengre tjenestetid i vedtektene, men et styremedlem kan ikke velges for mer enn fire år om gangen. Departementet mener at det bør åpnes opp for en større fleksibilitet rundt styremedlemmenes tjenestetid, og foreslår å oppheve den øvre grensen på fire år. Dermed kan generalforsamlingen innta i vedtektene at styremedlemmer kan velges på ubestemt tjenestetid. Dette vil spesielt innebære en forenkling for mindre selskaper med stabil eier- og styresammensetning, som vil slippe å måtte forholde seg til kravet om jevnlig å foreta gjenvalg. Effekten av dette er ikke prissatt.

Fravalg av revisjon

Departementet foreslår at beløpsgrensene (terskelverdiene) for driftsinntekter og balansesum fastsettes i forskrift, slik at de kan inflasjonsjusteres for å opprettholde den nominelle verdien beløpsgrensene gir uttrykk for. Justering for inflasjon frem til i dag vil tilsi at terskelverdien for omsetning settes til om lag 5,5 millioner kroner. Det vil innebære at noen færre selskaper vil ha revisjonsplikt. Effekten er ikke prissatt.

Departementet foreslår at morselskaper hvor beløpsgrenser og antall årsverk samlet for hele konsernet ikke overstiger terskelverdiene for fravalg av revisjon, ikke lenger skal ha revisjonsplikt. Dette vil kunne medføre en besparelse for slike morselskaper. Begrensningene i revisjonsplikten kan medføre reduserte oppdrag, og derved reduserte inntekter for revisorer. Tall fra Brønnøysundregistrene viser at endringen vil åpne for fravalg for om lag 27 000 selskaper. Per 1. oktober 2015 var det om lag 122 000 aksjeselskaper som hadde fravalgt revisjon. Totalt var det om lag 202 000 aksjeselskaper som kunne ha fravalgt revisjon, noe som medfører at om lag 60 prosent av aksjeselskapene som kunne fravalgt revisjon, faktisk hadde gjort dette. Dersom man antar at det samme vil gjelde for de aksjeselskapene som etter de foreslåtte reglene nå blir fritatt fra revisjonsplikt, vil dette omfatte om lag 16 200 aksjeselskaper. Dette gir en årlig besparelse på om lag 324 millioner kroner. Det er her tatt utgangspunkt i en nettobesparelse på 20 000 kroner per selskap som fravelger revisjon. Beløpet er hentet fra rapporten Evaluering av unntak for revisjonsplikt i små aksjeselskaper (Langli-rapporten) av professor John Christian Langli. Nettobesparelsen tar utgangspunkt i bortfall av revisjonshonorarer, korrigert for blant annet økte honorarer til regnskapsfører, reduserte lønnskostnader ettersom ansatte bruker mindre tid på kommunikasjon med revisor og tilrettelegging for revisjonen. Det er usikkerhet knyttet til om samme prosentandel av morselskapene vil benytte seg av muligheten til fravalg av revisjon, da regnskapsføring i konsern kan være mer kompleks enn for enkeltstående aksjeselskaper.

Muligheten til fravalg av revisjon for morselskap i små konserner kan føre til at revisorer møter økt konkurranse fra regnskapsførere. Dette vil igjen kunne føre til reduserte priser. En eventuell prisreduksjon vil føre til besparelser for aksjeselskaper som fortsatt har revisor, samt andre revisjonspliktige virksomheter. Langli-rapporten indikerer en prisnedgang på revisjonen i årene 2010 til 2012, men antall selskaper med muligheten til å fravelge revisjon var også langt større ved innføringen av frivillig revisjon for små aksjeselskaper enn hva som er tilfelle her. Det er derfor noe usikkerhet rundt hvordan åpning for fravalg av revisjon for aksjeselskap som er morselskap, vil påvirke prisen for revisjonstjenester. I Langli-rapporten er det ikke påvist noen særlige negative virkninger for næringslivet av at revisjonsplikten ble opphevet for selskapene som ikke overstiger dagens terskelverdier. Rapporten indikerer en nedgang i kvaliteten på ligningen for selskaper som ikke bruker revisor eller regnskapsfører. Nedgangen i kvaliteten på utarbeidelsen av årsregnskaps- og ligningspapirer vil ofte komme av feil som ikke er vesentlige eller viktige for selskapene. Det kan derimot føre til noe økt ressursbruk for skatteetaten, se kapittel 9.3 nedenfor om konsekvenser for offentlig forvaltning. I beregningen er det lagt til grunn at selskaper vil handle rasjonelt, og beholde revisor i tilfeller hvor kostnaden er lavere enn nytten. Dette fremkommer også av Langli-rapporten.

Særattestasjoner

I denne proposisjonen foreslås endringer i enkelte av kravene til særattestasjoner. Endringene forutsettes å føre til økonomiske og administrative besparelser for næringslivet. Én av endringene er at også advokater og autoriserte regnskapsførere kan bekrefte aksjeinnskudd ved stiftelse og kapitalforhøyelse som utelukkende gjøres opp i penger. Dette vil kunne medføre en utvidelse på tilbudssiden, slik at kostnadene ved attestasjoner trolig vil gå noe ned. Effekten er ikke prissatt.

Departementet foreslår også å oppheve krav til enkelte særattestasjoner. Dette vil kunne medføre besparelser for aksjeselskapene, som vil gi seg utslag i form av reduserte inntekter for revisorene. I tillegg antas det at aksjeselskapene vil oppnå besparelser som følge av reduserte interne kostnader knyttet til tilrettelegging for den som skal gjennomføre kontrollen og avgi den uavhengige attestasjonen. Effekten er ikke prissatt.

Negative konsekvenser for næringslivet

Departementet kan ikke se at de foreslåtte endringene vil medføre noen særlige negative konsekvenser for næringslivet.

9.3 Konsekvenser for offentlig forvaltning

Brønnøysundregistrene skriver i sitt høringsinnspill at flere av regelendringene som utvalget foreslår, vil kunne medføre behov for enkelte endringer i Foretaksregisterets saksbehandlingsrutiner og datasystemer. Foretaksregisteret har en sentral funksjon i kontroll av forvaltning av selskapslovgivningen. Forslagene antas å medføre investeringskostnader for tilpasninger i Brønnøysundregistrene estimert til om lag 400 000 kroner. Det kan også påløpe noe økte driftskostnader. Endringene i driftskostnadene vil imidlertid ikke være særlig omfattende. Departementet legger til grunn at driftskostnadene kan håndteres innenfor Brønnøysundregistrenes eksisterende ramme. Økt bruk av elektroniske løsninger vil ha positive effekter både for Brønnøysundregistrene og næringslivet, blant annet ved at det blir færre feil i dokumentasjon som skal registreres. Dette vil trolig medføre reduksjon i tidsbruken i Brønnøysundregistrenes saksbehandling og bidra til et bedre beslutningsgrunnlag. Økt datakvalitet vil også gi dataene høyere verdi, noe som igjen kan åpne for økt gjenbruk. Også den generelle digitaliseringen av selskapene vil legge til rette for at informasjonen standardiseres slik at gjenbruk gjøres enklere. Dette vil redusere ressursbruken både for selskapene og for det offentlige. Departementet antar at tilsvarende positive effekter vil oppstå også for andre offentlige etater som innhenter og bruker opplysninger fra selskapene. Disse effektene er ikke prissatt.

Skattedirektoratet opplyser i sin høringsuttalelse at fravalg av revisjon for morselskaper, vil kunne medføre dårligere ligningsoppgaver for selskaper som ikke bruker revisor og dermed også noe økt ressursbruk i Skatteetaten. Effekten er ikke prissatt.

Ut over dette antar departementet at forslagene ikke medfører vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlig forvaltning.

9.4 Forutsetninger for vellykket gjennomføring

Skal besparelsene oppnås, må selskapene ta i bruk de forenklede prosedyrene som de foreslåtte endringene i aksjelovene åpner for. Det vil derfor være viktig å formidle og synliggjøre forenklingene. Her tenkes spesielt på adgang til elektronisk utarbeidelse og oppbevaring av dokumentasjon, som kan føre til ytterligere og økte besparelser i fremtiden. Sammen med adgangen til å holde elektronisk generalforsamling og elektronisk deltakelse på generalforsamling, antas dette å gi en betydelig mulighet til besparelse.

Brønnøysundregistrene fremhever mulighetsrommet som åpner seg ved reell digitalisering, spesielt ved elektronisk utarbeidelse og signatur av dokumentasjon. Utvikles løsninger som kan sette dette i sammenheng med andre datakilder som felles datakatalog7 og aksjeeierbok8, vil endringene gi grunnlag for betydelige forenklinger i samhandlingen mellom selskapene og det offentlige, og dermed også betydelige besparelser for næringslivet. Dette vil også kunne føre til besparelser for offentlig sektor.

Besparelsene vil avhenge av den teknologiske utviklingen og i hvilken grad nye teknologiske muligheter tas i bruk. Næringslivets og det offentliges vilje til å investere i teknologisk infrastruktur og nødvendig programvare vil være av stor betydning for hvilken samfunnsøkonomisk gevinst endringene vil gi.