Del 4
Statlige styringssignaler

13 Oppgavefordeling og regelverk

I dette kapitlet omtales endringer i aktuelt regelverk og oppgavefordeling mellom staten og kommunesektoren under ulike departementer, samt endringer i finansieringen av oppgaver (jf. omtale av innlemminger i rammetilskuddet i kapittel 5). Nye oppgaver til fylkeskommunene i regionreformen er omtalt i kapittel 7.

13.1 Arbeids- og sosialdepartementet

13.1.1 Forsøk med kommunalt ansvar for deler av trygdeordningene

Det framgår av Granavolden-plattformen at regjeringen vil vurdere en nasjonal forsøksordning hvor en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til utvalgte kommuner som får ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten, og som får beholde besparelsen dersom de lykkes i å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet.

Arbeids- og sosialdepartementet har i en veiledende kunngjøring på Doffin invitert forskningsmiljøer til å komme med råd og innspill til hvordan et slikt forsøk kan utformes for å få pålitelig kunnskap om effekter. Fafo leverte innspill til denne utlysningen. Det har videre vært avholdt et seminar med deltakelse fra berørte departementer og KS, samt et bilateralt møte med KS. Innspillene fra denne prosessen vil danne et grunnlag for departementets videre arbeid. Det videre arbeidet med utforming av forsøket, samt vurdering av når forsøket kan tre i kraft, vil skje i dialog med KS.

13.2 Barne- og familiedepartementet

13.2.1 Gjennomføring av barnevernsreformen

Barnevernsreformen bygger på Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform) som ble behandlet av Stortinget i juni 2017. Det overordnede målet er bedre tilpasset hjelp til barn og familier i barnevernet og økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Økt kvalitet skal oppnås dels gjennom økt ansvar og valgfrihet for kommunene og dels gjennom målrettede kvalitetstiltak. Flere kvalitetstiltak er iverksatt. Gjennom kompetansestrategien for det kommunale barnevernet, som skal vare til 2024, får ansatte tilbud om etter- og videreutdanning. Fylkesmennene har også fått i oppgave å etablere kommunale nettverk som skal fremme samarbeid mellom kommunene og redusere sårbarhet i små barnevernstjenester.

13.3 Finansdepartementet

13.3.1 Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing – høring

Finansdepartementet sendte forslag til nye regler om eiendomsskatt ved kommunesammenslåinger på høring i april 2019. Forslaget legger til rette for at sammenslåtte kommuner får mulighet til å harmonisere eiendomsskatten i den nye kommunen. Se også omtale i kapittel 6.

13.4 Helse- og omsorgsdepartementet

13.4.1 Leve hele livet

Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre ble behandlet av Stortinget i november 2018. Reformen Leve hele livet består av 25 konkrete og utprøvde løsninger på områder hvor det for ofte svikter i tilbudet til eldre i dag: aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Reformen handler også om å skape et mer aldersvennlig samfunn der eldre kan leve gode liv og delta i fellesskapet. Fundamentet for reformen er allerede framlagte meldinger og planer for å utvikle gode og bærekraftige løsninger, blant annet om folkehelse, primærhelsetjeneste, sykehus og spesialisthelsetjeneste, og tiltak for økt kompetanse og kapasitet i omsorgstjenestene.

Reformperioden startet 1. januar 2019 og varer fram til 2023 med ulike faser for planlegging, gjennomføring og evaluering. Regjeringen har inngått en avtale med kommunesektoren ved KS om gjennomføring av Leve hele livet. Det er etablert et nasjonalt og regionalt støtteapparat for reformen. Støtteapparatet skal gi informasjon, råd og veiledning og bistå kommunesektoren i planlegging, omstillings- og endringsarbeid gjennom kommunebesøk, faglig veiledning og nettverkssamarbeid. Fylkesmennene har fått i oppdrag å koordinere støtteapparatet regionalt. Fylkesmennene har, i tett samarbeid med KS regionalt og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), utarbeidet en samlet plan for arbeidet for hele reformperioden, og skal i løpet av året gi tilbud om dialogmøter med alle kommunene.

Styringsinformasjon gjennom ressursportal.no vil være et viktig grunnlag for arbeidet i kommunene. Første versjon av en nasjonal nettportal skal foreligge innen 1. juni 2019. Det er etablert en egen nettside om Leve hele livet på Helsedirektoratets nettsider.

Kommunene har årene 2019–2020 til å ta stilling til løsningene i reformen, og planlegge hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Reformen legger opp til at kommunene og fylkeskommunene kartlegger egne behov og utfordringer, og gjennom politiske vedtak selv tar stilling til forslagene i Leve hele livet. Det legges opp til endringsprosesser med sterk medvirkning fra eldrerådene og den eldre befolkning i dette planarbeidet, og med støtte og bistand fra fagmyndigheter og nasjonale og lokale fagmiljøer. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen vil bli prioritert innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger.

13.4.2 Innlemming av tilskudd og plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens

Utbygging av tilpassede og fleksible dagaktivitetstilbud er en av hovedsatsingsområdene i Demensplan 2020. For å bygge ut tilbudet ble det i 2012 opprettet en tilskuddsordning for dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Regjeringen har i Prop. 66 L (2018–2019) Endringar i helse- og omsorgstenestelova (dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens) foreslått at kommunene får en plikt til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det tas sikte på at plikten trer i kraft fra 1. januar 2020.

Regjeringen varslet lovfesting av kommunenes plikt til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens allerede høsten 2015 i Demensplan 2020, som oppfølging av anmodningsvedtak 494 av 9. april 2015, jf. Dokument 8:53 S (2014–2015), Innst. 221 S (2014–2015).

Da tilskuddet ble opprettet i 2012, ble det anslått at det var behov for 9 200 dagaktivitetsplasser. Anslaget var basert på det var om lag 70 000 personer med demens i 2012. Om lag 50 prosent av alle med demens bodde i 2012 utenfor institusjon. En kartlegging i 2010 viste at kun 9,3 prosent av hjemmeboende med demens hadde et dagaktivitetstilbud å gå til. Behovet for dagtilbud vil være bestemt av antallet i målgruppen som ønsker dagtilbud. Det ble lagt til grunn en antakelse om at ikke alle hjemmeboende personer med demens ønsket et dagaktivitetstilbud. I de videre anslagene ble det lagt til grunn at dersom 75 prosent ønsket et dagaktivitetstilbud, ville dette svare til et behov for dagaktivitetstilbud til om lag 23 000 flere personer. På bakgrunn av erfaringer fra bruk av dagaktivitetstilbud, ble det lagt til grunn at hver plass ville bli benyttet av om lag 2,5 brukere per uke. Dette utgjorde da et behov for om lag 9 200 plasser.

Fra 2012 til og med 2019 er det til sammen lagt til rette for i overkant av 8 900 plasser i de årlige statsbudsjettene. Det fordeler seg slik: 2012: 2 300 plasser, 2013: 1 500 plasser, 2014: 1 200 plasser, 2015: 1 070 plasser, 2016: 1 200 plasser, 2017: 750 plasser, 2018; 470 plasser og 2019: 450 plasser.

Tilskuddet har blitt mindre brukt enn forventet. Ved utgangen av 2018 mottok 3 973 plasser midler fra tilskuddet. Årlig antall plasser som har mottatt midler fra tilskuddet ble opprettet i 2012 og fram til 2018, både videreførte og nyopprettede, fordeler seg slik: 2012: 589 plasser, 2013: 1 116 plasser, 2014: 1 963 plasser, 2015: 2 386 plasser, 2016: 2 984 plasser, 2018: 3 505 plasser og 2018: 3 973 plasser.

Det var 327 kommuner som har søkt og mottatt midler fra ordningen ved utgangen av 2018. Utviklingen i perioden 2012–2018 ser slik ut: 2012: 121 kommuner, 2013: 183 kommuner, 2014: 259 kommuner, 2015: 293 kommuner, 2016: 304 kommuner, 2017: 324 kommuner og 2018: 327 kommuner.

Det er bevilget til sammen 348 mill. kroner for å dekke videreføring av plasser for inneværende år og for opprettelsen av 450 nye plasser i 2019. I Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2019 foreslås det å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner som følge av overført mindreforbruk fra 2018 til 2019. Endringen medfører ikke konsekvenser for etableringen av de 450 nye plassene i 2019.

Det vil i statsbudsjettet for 2020 blir foreslått at det øremerkede tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Beløpet som skal innlemmes, påvirkes ikke av forslaget om redusert bevilgning i 2019 i Prop 114 S (2018–2019).

13.4.3 Omsorg 2020

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Planen skal bidra til at kommunene utvikler gode og bærekraftige løsninger for å møte framtidens utfordringer på omsorgsfeltet. Resultatene av Omsorgsplan 2020 skal evalueres etter endt planperiode. De viktigste sakene i 2020 er forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene og investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser som omtales nedenfor.

13.4.4 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Regjeringen vil, i tråd med Granavolden-plattformen, utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. De seks kommunene som allerede deltar i forsøket, og tre av kommunene som disse skal slå seg sammen med, vil delta i forsøket ut 2022. Følgeevalueringen viser at erfaringene fra forsøket så langt er økt brukermedvirkning, hyppigere og bedre vedtak og økt kompetanse. Regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2020.

13.4.5 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

I årene framover blir det viktig å få flere heldøgns omsorgsplasser for å møte økningen i antallet brukere som vil komme fram mot 2030. Som en oppfølging av vedtak nr. 462 (2017–2018), 13. februar 2018 ble det under behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) besluttet at investeringstilskuddet deles på to poster og at 50 prosent av den samlede tilsagnsrammen nyttes til ren netto tilvekst. Det resterende tilsagnsbeløpet skal gå til rehabilitering og utskifting av eksisterende plasser. I årene 2014–2018 ble det satt av om lag 21,3 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019), ble det lagt til rette for tilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. På grunn av stor søknadsinngang til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser foreslås det i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 å øke tilsagnsrammen i 2019 tilsvarende om lag 900 plasser. Bevilgningen og tilsagnsrammen fordeles likt mellom tilskudd til rehabilitering og tilskudd til netto tilvekst.

13.4.6 Stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg

I den politiske plattformen for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, heter det at «[r]egjeringen vil fremme en egen sak for Stortinget om palliativ omsorg og oppfølging av NOU 2017:16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende». Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg. NOU 2017:16 og høringsinnspillene til denne danner hovedgrunnlaget for arbeidet med meldingen. Det tas sikte på at stortingsmeldingen legges fram i løpet av 2019.

13.4.7 Innlemming av tilskudd og krav om psykologkompetanse

Med bakgrunn i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet har Stortinget innført et lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner. Lovkravet trer i kraft 1. januar 2020. I perioden 2013 til 2019 har kommuner som rekrutterer psykolog til sine helse- og omsorgstjenester hatt mulighet til motta et årlig tilskudd per psykologårsverk. For 2019 er det bevilget 205 mill. kroner til tilskuddsordningen, noe som sammenliknet med fjoråret innebærer en økning på 50 mill. kroner, tilsvarende om lag 120 nye årsverk. Dette legger til rette for at alle kommuner kan motta tilskudd til å rekruttere psykolog innen lovkravet trer i kraft. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2020 foreslå å innlemme bevilgningen på 205 mill. kroner i kommunenes rammetilskudd fra og med 1. januar 2020.

13.4.8 Digitalisering av helse- og omsorgstjenesten

Regjeringens mål er «Én innbygger – én journal» og pasientens digitale helsetjeneste. I Midt-Norge har Helseplattformen AS nå inngått avtale med leverandør om løsning for felles pasientjournal for kommunene og spesialisthelsetjenesten i regionen. Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for en felles pasientjournalløsning for kommunene i resten av landet, og en løsning for samhandling mellom alle aktørene i helse- og omsorgstjenesten.

Digitalisering og bruk av nye e-helseløsninger er en forutsetning for å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste og gjøre tjenesten bærekraftig for framtiden. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til kommunesektorens bidrag til finansieringen av veksten i kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale e-helseløsninger i statsbudsjettet for 2020. Regjeringen legger opp til at kommunesektorens andel av medlemsavgiften for helsenettet justeres i 2020-budsjettet for å reflektere bruken. I framtidige budsjetter justeres kommunenes bidrag i tråd med endringer i medlemsavgiften til øvrige brukere. Den nasjonale styringsmodellen for e-helse vil bli videreutviklet, og det vil bli vurdert tiltak for å styrke kommunesektorens innflytelse på prioriteringene.

13.4.9 Allmennlegetjenesten

Regjeringen viderefører arbeidet med å beholde og rekruttere flere fastleger. Helse- og omsorgsdepartementet, KS/Oslo kommune og Legeforeningen utgjør trepartssamarbeidet som drøfter utfordringer og ulike tiltak på kort og lang sikt. Partene har sammen igangsatt flere utredninger, blant annet om utdanningsstillinger, alternative finansieringsmodeller for fastlegeordningen og om kvalitet og innovasjon i allmennlegetjenesten.

I 2019 er tilskuddet til kommuner for rekruttering av fastleger økt til totalt 64 mill. kroner. I tillegg er det bevilget 46 mill. kroner til tilskudd til kommuner for å kompensere for kostnader ved å oppfylle krav til veiledning for leger under spesialistutdanning i allmennmedisin. Midlene blir utlyst av Helsedirektoratet.

Regjeringen vil forbedre og modernisere fastlegeordningen. Evalueringen av fastlegeordningen skal leveres i september 2019. Regjeringen skal våren 2020 legge fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten i kommunene.

13.4.10 Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger

I mars 2019 trådte ny forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger i kraft for alle spesialiteter. Spesialistforskriften regulerte i første omgang sykehusspesialitetene. I desember 2018 ble spesialitetene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin også omfattet av forskriften. Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet nytt rundskriv med veiledning og merknader til de enkelte bestemmelsene i forskriften.

Den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifiserte leger. Det vil utlyses tilskudd til kommunene for dekning av utgifter til veiledning av leger under spesialisering i allmennmedisin med inntil tre timer per måned i 10,5 av årets måneder. I tillegg gis det i samme tidsrom tilskudd til dekning av forarbeid og etterarbeid for veileder på inntil én time. Tilskudd gis for inntil fem år.

13.4.11 Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie

Regjeringen vil innføre en ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie med tilhørende offentlig spesialistgodkjenning. Forslag til forskrift om utdanningen sendes på høring våren 2019, med sikte på fastsettelse høsten 2019.

Det er i 2019 bevilget 10 mill. kroner i lønnstilskudd til sykepleiere i kommunale helse- og omsorgstjenester som vil gjennomføre videreutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie på masternivå. Tilskuddet utbetales til kommuner.

13.4.12 Pårørendestrategi

Pårørende er en stor og mangfoldig gruppe som består av mennesker i alle aldre og livsfaser. I tillegg til at pårørende kan ha stor betydning for den enkelte pasient og bruker, er den samlede innsatsen pårørende yter av stor betydning for samfunnet som helhet. Å bidra til at familieomsorgen ikke svekkes, er en av de meste krevende utfordringene vi står overfor på omsorgsfeltet. Granavolden-plattformen vier stor oppmerksomhet til pårørende og familien, og regjeringen vil utarbeide en overordnet strategi som tegner et helhetlig utfordringsbilde og angir regjeringens videre arbeid på dette feltet. Strategien skal beskrive utfordringer, behov og mulige løsninger for pårørende i alle livsfaser og på sentrale områder i livet. Helse- og omsorgsdepartementet skal lede og koordinere arbeidet, og strategien utarbeides i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet. Strategien skal etter planen ferdigstilles i 2019 og følges opp med en handlingsplan.

13.5 Justis- og beredskapsdepartementet

13.5.1 Kompetanse til å utføre enkle notarialforretninger

Som en del av kommunereformen skal kommunene gis kompetanse til å utføre enkle notarialforretninger som i dag utføres av domstolene (jf. Prop. 91 L (2016–2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport). Kommunenes adgang til å utføre oppgaven kommer i tillegg til muligheten til å få den utført i domstolene, slik at borgerne selv kan velge hvor de vil gå for å få utført tjenesten. Dette vil gi økt tilgjengelighet. Utvidelsen vil medføre en endring i forskrift av 3. mai 2002 nr. 418 om notarius publicus. Kommunen ved administrasjonssjefen eller leder av kommunerådet vil få myndighet til å bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi av et dokument. Administrasjonssjefen eller leder av kommunerådet vil også kunne delegere notarialmyndighet til ansatte i kommunen. Forskriften vil bli endret slik at den kan tre i kraft 1. januar 2020 når sammenslåingene i kommunereformen har trådt i kraft.

13.5.2 Innlemming av tilskudd til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak

I regjeringens politiske plattform understrekes viktigheten av å styrke forebyggende tiltak mot rusmisbruk overfor barn og ungdom, blant annet gjennom samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) i kommunene. Tilskudd til SLT over kap. 474, post 60 var i 2019 på om lag 6,1 mill. kroner.

SLT-modellen ble introdusert tidlig på 1990-tallet. SLT har bidratt til å etablere bedre rutiner for samarbeid og koordinering mellom kommunene og politiet i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet, og ført til bedre integrering mellom politiråd og øvrig kriminalitetsforebyggende arbeid. I forbindelse med implementeringen av nærpolitireformen er det etablert en ordning med politikontakter for alle landets kommuner, noe som også bidrar til bedre lokalt samarbeid mellom politiet og kommunene.

SLT-tilskuddsordningen er et virkemiddel for å stimulere kommuner til helhetlig og samordnet rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid, og er ikke ment som en permanent ordning. Regjeringen mener at kommunene og politirådene best kan vurdere hvordan det kriminalitetsforebyggende arbeidet bør skje framover og vil i statsbudsjettet for 2020 foreslå å innlemme ordningen i rammetilskuddet til kommunene.

13.6 Klima- og miljødepartementet

13.6.1 Forvaltning av de små verneområdene

Kommunene som har mindre verneområder som per i dag ikke forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrer, har fått tilbud om å overta forvaltningsmyndighet etter naturmangfoldloven § 62 for disse verneområdene. Hittil har 60 kommuner ønsket denne oppgaven. Disse kommunene har til sammen ansvaret for 278 verneområder, for det meste mindre naturreservater. Ressursene fylkesmennene har brukt på disse oppgavene er beregnet til samlet å utgjøre om lag 2,5 årsverk. Overføring av midler til rammetilskuddet til kommunene håndteres i statsbudsjettet for 2020.

13.6.2 Viltforvaltning

Fylkeskommunen har myndighet til å utvide jakten på de fremmede artene stripegås og kanadagås, med inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid, og inntil to måneder forlengelse i etterkant av ordinær jakttid, jf. forskrift 25. januar 2017 nr. 106 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022. I forbindelse med kommunereformen overføres fylkeskommunenes myndighet til å fastsette utvidet jakttid for disse artene til kommunene fra 1. januar 2020, jf. Prop. 91 L (2016–2017) og Innst. 376 L (2016–2017).

13.6.3 Innlandsfisk

Fylkeskommunens myndighet etter forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) §2 tredje ledd er besluttet overført til kommunene fra 1. januar 2020 i forbindelse med kommunereformen, jf. Prop. 91 L (2016–2017) og Innst. 376 L (2016–2017). Innlandsfiskeforskriften er fastsatt med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven § 34. Forskriften § 2 omhandler arter det er tillatt å fiske etter, og fylkeskommunen kan forby fiske av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersom arten er truet lokalt eller regionalt. Kommunene har allerede ansvar for deler av fiskeforvaltningen, og det vil bidra til en mer effektiv forvaltning når kommunene også får ansvar for å gjøre vurderingen av om hvorvidt det er behov for å innføre et slikt forbud. Klima- og miljødepartementet vil endre innlandsfiskeforskriften § 2 i samsvar med dette.

13.6.4 Behandling av støy fra motorsportbaner, skytebaner og vindmøller

I forbindelse med kommunereformen er det besluttet at myndigheten etter forurensningsloven § 11 hva gjelder behandling av støy fra motorsportbaner, skytebaner og vindmøller overføres fra fylkesmannen til kommunene, jf. Prop. 91 L (2016–2017) og Innst. 376 L (2016–2017). I tråd med dette vil Klima- og miljødepartementet overføre myndighet til å behandle disse sakene etter forurensingsloven. Overføring av myndighet til kommunen vil skje ved forskrift som vil tre i kraft fra 1. januar 2020. Det anslås at fylkesmannsembetene bruker om lag 1,7 årsverk på dette arbeidet i året. Midler til kommunene overføres i statsbudsjettet for 2020.

13.6.5 Endringer i friluftsloven

I kommunereformen ble det avklart at Klima- og miljødepartementet ville vurdere å oppheve hjemmelen for fylkesmannen til å stadfeste atferdsregler som kommunene utarbeider etter friluftsloven § 15, jf. Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner og Innst. 333 S (2014–2015). Prosess for å gjennomføre endringer i friluftsloven i samsvar med dette pågår. Forslag om endringer i § 15 har vært på høring, sammen med forslag om å oppheve tilsvarende krav om stadfesting fra fylkesmannen av kommunale ferdselsregler etter friluftsloven §§ 2, 3a og 16. Klima- og miljødepartementet tar sikte på å legge fram en proposisjon med forslag til lovendringer for Stortinget høsten 2019.

13.6.6 Oppfølging av overvannsutvalgets utredning

Overvannsutvalgets utredning, NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder ble framlagt 2. desember 2015. Utvalget foreslo en rekke tiltak og virkemidler for å gi kommunene bedre verktøy til å forebygge skader fra overvann. De mer omfattende forslagene til endringer har vært utredet ytterligere og er nå i ferd med å ferdigstilles.

Forslagene gjelder blant annet vannressursloven, forurensingsloven og plan- og bygningsloven, og følges opp av flere departementer. Det tas sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2020.

13.6.7 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet (jordbruksavtalen) tildeler midler til ordningen for utvalgte kulturlandskap i jordbruket på totalt 32,8 mill. kroner i 2019. Stortinget besluttet i 2017 at ansvaret for forvaltningen av tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap overføres fra fylkesmannen til kommunene fra 1. januar 2020, jf. Prop 91 L (2016–2017) og Innst. 376 L (2016–2017). Forskriftsendringer om forvaltning av tilskuddsordningen utarbeides i tråd med dette. Se også omtale under Landbruks- og matdepartementet.

13.7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

13.7.1 Forskrifter til ny kommunelov

Stortinget vedtok 22. juni 2018 ny kommunelov, jf. Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018). Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av 2019 fastsette forskrifter til den nye kommuneloven.

I ny kommunelov er det fastsatt at kommuner og fylkeskommuner får plikt til å opprette eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Plikt til å opprette eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse er etter gjeldende rett regulert i to særlover, mens plikten til å opprette ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom er ny. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte forslag til forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene på høring i desember 2018. Høringsfristen gikk ut i april 2019 og departementet tar sikte på at forskriften skal fastsettes før sommeren med planlagt ikrafttredelse høsten 2019.

Dagens kontrollutvalgsforskrift og revisjonsforskrift vil bli erstattet av én forskrift. Forslag til ny kontrollutvalgs- og revisjonsforskrift har vært på høring fra januar til mai 2019. Høringsforslaget viderefører i det alt vesentlige de forskriftene som gjelder i dag, men det er foreslått noen mindre endringer og justeringer. Forskriftsteksten og strukturen er gjennomgått for at forskriften skal bli mer tilgjengelig for dem som skal praktisere den. Det er også ryddet i forskriften, slik at overflødige bestemmelser blir foreslått fjernet og at bestemmelser som allerede følger av kommuneloven ikke unødvendig gjentas i forskriften.

Det skal fastsettes flere forskrifter som gjelder kommunenes og fylkeskommunenes økonomiforvaltning. Forskriftene vil i stor grad videreføre regler som finnes i gjeldende forskrifter, samtidig som det legges opp til flere endringer. Forslaget til ny forskrift om budsjett og regnskap har vært på alminnelig høring og høringsuttalelsene er nå til behandling i departementet. Forslag til reviderte forskrifter om henholdsvis finansforvaltning, garantier, rapportering til staten (KOSTRA) og kommunalt rapporteringsregister (KOR) er sendt på høring med høringsfrist sommeren 2019. I tillegg har departementet sendt på høring forslag til ny forskrift om beregning av selvkost. Reglene i denne forskriften skal bidra til at kommunenes samlede gebyrinntekter på et tjenesteområde som er underlagt selvkostprinsippet, ikke er høyere enn selvkost.

13.7.2 Innlemming av tilskudd og oppgaveoverføring til kommunene – etablering og tilpasning av bolig

Som en del av kommunereformen vedtok Stortinget ved behandlingen av Prop. 91 L (2016–2017) i juni 2017 at lov om bustøtte bygges ut med et kapittel som slår fast at kommunene etter søknad må vurdere å gi tilskudd til boligetablering og boligtilpasning til vanskeligstilte på boligmarkedet. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2020. Loven bytter samtidig navn til lov om bustøtte og kommunale bustadtilskot.

Det vil i statsbudsjettet for 2020 bli foreslått å innlemme tilskudd til etablering og tilpasning av bolig (kap. 581, post 75) i rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddet utgjør 481 mill. kroner i saldert budsjett for 2019. Innlemming av tilskuddsordningen i rammetilskuddet vil ha begrensede administrative konsekvenser, ettersom kommunene allerede i dag tildeler og forvalter tilskudd til etablering og tilpasning av bolig. Imidlertid vil både Husbanken og kommunene spare administrative ressurser som følge av at Husbankens ansvar bortfaller. Kommunene vil med dette verken måtte søke om eller dokumentere bruken av midlene til Husbanken.

13.7.3 Innlemming av tilskudd til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn og regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang på kompetanse

Tilskudd til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn (kap. 550, post 64) er særlig knyttet til å inkludere tilflyttere, styrke sårbare næringsmiljøer og styrke kommunenes evne til å planlegge, mobilisere, samarbeide om og gjennomføre utviklingstiltak. Tilskudd til regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse (kap. 553, post 60) har som mål å mobilisere til samarbeid mellom bedrifter i næringsmiljø, og bedre koblinger mellom bedrifter og relevante utdanningsmiljøer for å møte næringslivets behov for kunnskap og relevant arbeidskraft.

I 2019 er den samlede bevilgningen på 97 mill. kroner. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2020 foreslå å innlemme tilskuddene i fylkeskommunenes rammetilskudd. Hensynene som tilskuddene ivaretar, inngår i fylkeskommunenes helhetlige ansvar som regionale samfunnsutviklere. Midlene fordeles i dag etter to modeller. Én der et beløp gis likt per fylkeskommune og med ekstraordinær tildeling til de tre nordligste fylkene, og én basert på bruk av distriktsindeksen. En mindre del av midlene er særskilt knyttet til Hallingdal regionråd og Nordområdestrategien. For å ivareta en hensiktsmessig geografisk fordeling vil midlene i 2020 bli gitt en særskilt fordeling i rammetilskuddet til fylkeskommunene (tabell c).

13.8 Kulturdepartementet

13.8.1 Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene

Fylkeskommunene har i dag ansvar for å vurdere og prioritere søknader til idrettsanlegg i kommunene. Kulturdepartementet fastsetter regelverket for ordningen og fastsetter de fylkesvise rammene til fordeling.

Kulturdepartementet arbeider med forenklinger knyttet til tilskuddsordningen til idrettsanlegg i kommunene, jf. Meld St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. Departementet vil gjøre det klarere hvilket forvaltningsnivå søknaden skal rettes til. Forenklingene skal også redusere omfanget av enkeltsaksbehandling i departementet.

I Granavolden-plattformen heter det at regjeringen vil utarbeide en melding til Stortinget om statlig idrettspolitikk. Det vil være naturlig at meldingen inneholder en helhetlig drøfting av ansvarsdelingen mellom stat, fylkeskommuner og kommuner på idrettsområdet. Det tas sikte på å fremme en slik melding i løpet av inneværende stortingsperiode.

13.8.2 Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning

Ved behandlingen av Prop. 91 L (2016–2017) sluttet Stortinget seg til forslag om å gi kommunene myndighet til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, med virkning fra tildelingen av spillemidler til idrettsanlegg i 2020.

Kulturdepartementet arbeider nå med forenklinger knyttet til tilskuddsordningen til idrettsanlegg i kommunene. Dette omfatter også spørsmålet om det fortsatt skal være et vilkår at planene for anlegg det skal søkes tilskudd til, må være forhåndsgodkjent av Kulturdepartementet eller den det bemyndiger. Dersom dette vilkåret opprettholdes, vil kommunene gis myndighet til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg med virkning fra 2020.

13.9 Kunnskapsdepartementet

13.9.1 Endringer i barnehageloven med forskrifter

Kunnskapsdepartementet sendte i april 2019 et forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter på offentlig høring. I høringsnotatet foreslår departementet flere endringer i regelverket for private barnehager. Departementet foreslår også enkelte endringer i ansvarsfordelingen mellom kommunene og staten. For eksempel foreslår departementet å flytte ansvaret for å føre tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager fra kommunene til departementet. Departementet vil delegere denne oppgaven til Utdanningsdirektoratet. Videre ber departementet om høringsinstansenes syn på om ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven med forskrifter bør flyttes fra kommunene til fylkesmannen. Et annet alternativ vil være å lovfeste et krav om at kommunen som lokal barnehagemyndighet skal organiseres på en måte som sikrer uavhengighet i myndighetsrollen og likebehandling av kommunale og private barnehager. Departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon for Stortinget høsten 2019.

13.9.2 Endringer i opplæringsloven og friskoleloven

Kunnskapsdepartementet har i Prop. 88 L (2018–2019) Endringar i opplæringslova, folkehøgskolelova, friskolelova m.m. (samleproposisjon) foreslått endringer i opplæringsloven og friskoleloven som berører kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere. Blant forslagene er en plikt for kommuner til å tilby leirskoleopphold eller annen skoletur med overnatting for elever i grunnskolen. Oppholdet skal være en del av grunnskoleopplæringen. Videre foreslås det å gi skoleeier en mulighet til å fastsette skolebytte for elever i videregående opplæring. Dette skal gjelde for elever i både offentlige skoler og friskoler.

Departementet følger opp Målrettet plan for kvensk språk 2017–2021 og foreslår i proposisjonen at elever i grunnskolen som har rett til opplæring i finsk også skal ha rett til opplæring i kvensk dersom de heller ønsker det. Videre foreslås det å lovfeste en rett for alle organisasjonene som i dag er representert i det nasjonale Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring til å være representert i de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene.

Til slutt foreslås det å lovfeste et forbud mot ansettelse i videregående skoler og folkehøyskoler for personer dømt for seksuelt overgrep mot mindreårig. Forbudet skal også gjelde i videregående friskoler. Det foreslås å innføre plikt til å framlegge politiattest ved alle ansettelser i folkehøyskoler.

13.9.3 Integreringsstrategien og reform av kvalifiseringsordningene for nyankomne innvandrere

Kunnskapsdepartementet arbeider med en helhetlig gjennomgang av introduksjonsloven som blant annet regulerer introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Målet med utredningen er at kvalifiseringsarbeidet skal starte tidlig, det skal settes tydelig mål for kvalifiseringen, variasjonene i resultater mellom kommunene skal reduseres og regelverket skal være oppdatert og sammenhengende. Etter planen skal lovforslaget sendes ut på offentlig høring i løpet av høsten 2019.

Fra 2020 vil fylkeskommunene spille en nøkkelrolle for å realisere regjeringens mål om at flere skal få formell utdanning og kvalifisering. Dette er i tråd med tiltak 21 i regjeringens integreringsstrategi: Legge til rette for at flere får tilbud om formell kvalifisering, også som en del av introduksjonsprogrammet. Fylkeskommunene skal også få et tydeligere ansvar for å tilrettelegge fag- og yrkesopplæringen til innvandrere.

I tråd med Meld. St. 6 (2018–2019) skal fylkeskommunene blant annet utarbeide regionale kompetanseplaner som omfatter flyktninger og innvandreres behov for opplæring. I tråd med regjeringens integreringsstrategi utreder departementet om ordningen med karriereveiledning i mottak skal utvides til nye målgrupper innenfor introduksjonsprogrammet.

Departementet utreder hvordan fylkeskommunens ansvar for kvalifisering av nyankomne innvandrere og øvrige oppgaver på integreringsfeltet bør framgå av introduksjonsloven.

13.9.4 Pedagognorm i barnehage

Siden 1. august 2017 har private barnehager mottatt tilskudd til økt pedagogisk bemanning i barnehagen. Dette framgår av forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 5a, og det har vært en fast sats per heltidsplass i barnehagen. Fra 1. januar 2020 oppheves denne ordningen.

13.9.5 Fagfornyelsen

Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til nye læreplaner i grunnskolen og gjennomgående fag i videregående skole på høring. Med nytt læreplanverk innføres ny overordnet del, nytt faglig innhold og nye elementer som tverrfaglige tema og nytt kompetansebegrep. Fagfornyelsen er en oppfølging av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet og Innst. 19 S (2016–2017). De nye læreplanene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet høsten 2019 og skal tas i bruk i skolen fra høsten 2020. Fagfornyelsen skal ha en trinnvis innføringstakt på tre år hvor hovedvekten av nye læreplaner tas i bruk det første året. Kostnader til normal utskifting av læremidler i kommunene og fylkeskommunene dekkes i dag gjennom rammetilskuddet. Da gratis læremidler ble innført i videregående opplæring i 2010, ble det lagt til grunn at en tredjedel av læremidlene normalt skiftes ut hvert år, og fylkeskommunene ble kompensert i henhold til dette. Kunnskapsdepartementet legger til grunn en innsparing knyttet til utskifting av læremidler i kommunene og fylkeskommunene i forkant av fagfornyelsen. Departementet viser også til at for digitale læremidler er det vanlig med årlige lisenser, noe som påvirker kostnaden ved omlegging til nye læremidler som følger nye læreplaner. Departementet vil i de ordinære budsjettene vurdere behovet for kompensasjon for eventuelle merutgifter knyttet til fagfornyelsen.

13.9.6 Lærernorm i grunnskolen

Den nasjonale normen for lærertetthet på 1.–10. trinn ble innført høsten 2018. Fra og med høsten 2019 skal gruppestørrelse 2 være 15 på 1.–4. trinn og 20 på 5.–10. trinn. Normen gjelder på hvert hovedtrinn, på skolenivå, jf. opplæringsloven § 8-3. Normen regulerer ikke skolens klassestørrelse eller størrelsen på undervisningsgrupper.

En konsekvens av lærernormen er at enkelte skoler behøver flere lærere på ett eller flere hovedtrinn enn det de hadde før normen ble innført. Dette kan skolene og kommunene løse enten gjennom nyansettelser, eller ved å flytte lærerårsverk mellom hovedtrinn innad på en enkelt skole eller mellom skoler innad i hver enkelt kommune. Over tid vil det være større fleksibilitet til å flytte årsverk mellom hovedtrinn og mellom skoler for å oppfylle kravene.

I Prop. 1 S (2018–2019) varslet Kunnskapsdepartementet følgende:

«Delkostnadsnøkkelen for grunnskole vil bli vurdert i samband med innføringa av lærarnorma, og ved behov vil den bli revidert for å ta høgde for dei nye forskriftene om lærartettleik. Løyvinga til lærarnorma vert innlemma i rammetilskottet til kommunane, og fordelt etter ordinære kriterium i inntektssystemet når ny kostnadsnøkkel er klar, etter planen i 2020. Fram til innlemming i rammetilskottet får kommunesektoren kompensasjon for innføring av lærarnorma gjennom eit øyremerkt tilskott. På kort sikt kan ein argumentere for at kommunane ikkje har full fleksibilitet til å flytte eksisterande lærarårsverk. Over tid vil det vere større fleksibilitet til å flytte årsverk mellom hovudtrinn og mellom skolar for å oppfylle krava. Fram til innlemming i rammetilskottet blir det derfor lagt til grunn for berekning av kompensasjon at eksisterande årsverk berre kan flyttast mellom hovudtrinn, men ikkje mellom skolar i den einskilde kommune. Lågare fleksibilitet til å flytte årsverk inneber isolert sett eit høgare løyvingsnivå. For å ta omsyn til situasjonen i enkeltkommunar vert det tildelt i tillegg særskilde stimuleringsmidlar i 2019. Til saman blir kommunesektoren kompensert meir enn fullt ut for innføring av lærarnorma i 2019. Fram til innlemming i rammetilskottet vert løyvinga fordelt dels etter den eksisterande delkostnadsnøkkelen for grunnskolen og dels etter objektive kriterier, med utgangspunkt i behov per innbyggar, for å ivareta både kommunar med eit relativt og absolutt behov for lærarårsverk.»

Høsten 2018 og i 2019 er kommunene blitt mer enn fullt ut kompensert for innføringen av lærernormen. Denne kompensasjonen har vært øremerket.

I 2020 legger regjeringen opp til at midler til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.-10. trinn, innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Regjeringen legger opp til at midlene i 2020 gis en særskilt fordeling (tabell c) som ivaretar både kommuner med et relativt og med et absolutt behov for lærerårsverk. Dette innebærer at den nye delkostnadsnøkkelen for grunnskole vil tre i kraft fra 2021. Midlene som innlemmes i rammetilskuddet må ses i sammenheng med veksten i de frie inntektene. Samlet sett legges det opp til at midler som kan benyttes til flere lærerårsverk som følge av lærernormen, videreføres på om lag samme nivå i 2020 som i 2019.

13.9.7 Innlemming av tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov

Tilskuddsordningen skal stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov muligheten til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning. Tilskuddet skal bidra til å finansiere kostnader til ekstra personell til lærlinger/lærekandidater med særskilte behov, og til lærlinger/lærekandidater med kort botid i landet som har svake ferdigheter i norsk. Intensjonen med tilskuddsordningen er at personene i målgruppen skal få et bedre grunnlag for å delta i det ordinære arbeidslivet. I 2019 er det bevilget 62,9 mill. kroner til formålet.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2020 foreslå å avvikle tilskuddsordningen og innlemme tilskuddet i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Hvordan tilskuddet skal innlemmes vil også bli behandlet i statsbudsjettet. Bruken av tilskuddet varierer betydelig mellom fylkeskommunene. Det er likevel rimelig å anta at målgruppen for ordningen er relativt jevnt fordelt i landet. Det er også vanskelig å skille mellom de ekstraressursene som tilskuddet skal dekke og spesialundervisning som fylkeskommunen har ansvar for å finansiere. En evalueringsrapport (NIFU 2018:8) finner at tilskuddet blant annet har blitt brukt til å finansiere spesialundervisning til lærekandidater. Prinsippet om rammestyring tilsier at midlene bør innlemmes i fylkeskommunenes rammetilskudd. Innlemmingen må ses i sammenheng med regionreformen der fylkeskommunen gis en mer aktiv kompetansepolitisk rolle i sin region.

13.9.8 Innlemming av tilskudd til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning

Tilskuddsordningen skal stimulere til etableringen av fylkesvise partnerskap for karriereveiledning for å bidra til at alle, inkludert voksne, har et tilbud om karriereveiledning. Fylkeskommunen har vært mottaker av tilskuddet. For å motta grunntilskudd har det vært en forutsetning med et partnerskap der minimum fylkeskommunen og NAV inngår, minst ett fylkesvis karrieresenter og en koordinerende funksjon som styrker samarbeid og samordning mellom veiledningsaktørene i fylket. I 2019 er det bevilget 34,5 mill. kroner til ordningen.

Regjeringen vil overføre tilskuddet til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning og tilhørende karrieresentra til fylkeskommunene, slik det ble varslet i Meld. St. 6 (2018–2019). Tilskuddsordningen vil i statsbudsjettet bli foreslått innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra 2020. Regjeringen ønsker at fylkeskommunene skal bli en sterkere kompetansepolitisk aktør i sin region. Fylkeskommunene skal bidra til bedre samsvar mellom etterspørsel etter arbeidskraft i arbeidslivet og den enkeltes bruk av egen kompetanse. Karriereveiledning er et viktig virkemiddel i kompetansepolitikken, som kan bidra til bedre kompetanseutnyttelse. Karriereveiledning av høy kvalitet kan bidra til mindre feilvalg, omvalg og frafall i utdanningsløpet, og til at omstilling i arbeidslivet går raskere. Karrieresentrene kan fungere som møteplasser for utdannings- og kompetansetilbydere og næringslivet i regionen. Kompetanse Norge skal fortsatt ha ansvar for koordinering og faglig utvikling av karriereveiledningsfeltet.

13.10 Landbruks- og matdepartementet

13.10.1 Overføring til kommunene av forvaltningsansvar for ulike landbrukspolitiske tilskudd

Som en del av kommunereformen vil kommunene få overført ansvaret fra fylkesmannen for forvaltning av tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, og tilskudd til tiltak i beiteområder og tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap (jf. Meld. St. 14 (2014–2015) og Prop. 91 L (2016–2017)). Ordningene blir finansiert over Landbrukets utviklingsfond under jordbruksavtalen kap. 1150, post 50 og utgjør henholdsvis 110 mill. kroner, 15 mill. kroner og 18,5 mill. kroner i 2019. Det er også avsatt til sammen 32,8 mill. kroner i 2019 til tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket over jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementets budsjett (jf. omtale under Klima- og miljødepartementet).

Landbruks- og matdepartementet har fastsatt endringer i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket og i forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder. Endringene vil tre i kraft 1. januar 2020. Endring i forskrift om tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap vil bli fastsatt høsten 2019.

Fylkesmannens forvaltning av ordningene i dag tilsvarer om lag 13 årsverk. Overføring av midler til rammetilskuddet til kommunene håndteres i statsbudsjettet for 2020.

13.10.2 Innlemming av tilskudd til veterinærvakt

Tilskudd til veterinærdekning over kap 1142, post 60 har siden 2008 vært gitt som et øremerket tilskudd som skal sette kommunene i stand til å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Hoveddelen av posten er knyttet til klinisk veterinærvakt utenom åpningstid. I 2019 er bevilgningen til dette formålet på 129,8 mill. kroner. Posten omfatter også 44,3 mill. kroner til stimuleringstiltak for å sikre tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell i næringssvake distrikter. Det er videre satt av 750 000 kroner til veterinærtjenester på Svalbard.

Kommunene har etter dyrehelsepersonelloven ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, herunder klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid. Rammefinansiering er hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren. Dette står særlig sterkt når oppgaver følger av lov. Regjeringen vil derfor i statsbudsjettet for 2020 foreslå å innlemme den delen av posten som gjelder klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.

13.11 Samferdselsdepartementet

13.11.1 Lov om overføring av ansvar for kollektivtransport

I Prop. 91 L (2016–2017) foreslo regjeringen at ansvaret for kollektivtransport kan overføres til store kommuner etter søknad og på bestemte vilkår. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 376 L (2016–2017). Loven (Lov om overføring av ansvar for kollektivtransport av 16. juni 2017, nr. 64) gjelder overføring av ansvaret for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen etter søknad fra den aktuelle kommunen. Endelig søknad behandles av Kongen i statsråd. Loven trer i kraft 1. januar 2020. Størrelsen på overføring av økonomiske ressurser fra fylkeskommunen til kommunen for overtakelse av ansvaret for kollektivtransport må vurderes i forbindelse med den enkelte søknad.

13.11.2 Drosje- og ekspressbussregelverket

I Prop. 70 L (2018–2019) Endringer i yrkestransportloven (oppheving av behovsprøvingen for drosje mv.) foreslår Samferdselsdepartementet endringer i yrkestransportloven. Hovedinnholdet i forslagene er å oppheve behovsprøvingen for drosjer med tilhørende driveplikt. Det foreslås også at fylkeskommunene skal ha mulighet til å sikre et tilfredsstillende drosjetilbud der markedet ikke selv regulerer dette, ved at fylkeskommunene får adgang til å tildele lokale eneretter til enkelte aktører. Det legges opp til at løyvemyndigheten for drosjer fortsatt skal ligge hos fylkeskommunene. For øvrig foreslår departementet å opprettholde kravet om løyve, men å lempe på innholdet i løyvekravet ved å fjerne kravet om fagkompetanse og kravet om å stille en økonomisk garanti. Sentraltilknytningsplikten for drosjer foreslås opphevet, og det foreslås å innføre en plikt til loggføring av alle drosjeturer. Departementet foreslår videre å justere hjemmelen for løyvemyndigheten til å kunne stille miljøkrav til drosjer, slik at miljøkrav må knyttes til kommunegrensene.

I Prop. 69 L (2018–2019) Endringar i yrkestransportlova (ekspressbuss) foreslår Samferdselsdepartementet en endring i yrkestransportloven, som innebærer at departementet får hjemmel til å fastsette at behovsprøving bortfaller for løyve for etablering av kommersielle bussruter, dersom ruten er over 80 kilometer én vei. Ekspressbussene vil også få adgang til å kunne ta lokaltrafikk underveis på disse rutene. Det gis også hjemmel til å kunne bestemme i forskrift at behovsprøving av løyve bortfaller for flybussruter, hvor passasjerene går av eller på bussen ved en flyplass, uten krav til nedre kilometergrense.

13.11.3 Ny havne- og farvannslov

I Prop. 86 L (2018–2019) Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven) foreslår Samferdselsdepartementet en ny lov om havner og farvann. Loven er en sektorlov som skal fremme sjøtransport som transportform og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann, samtidig som det skal tas hensyn til et konkurransedyktig næringsliv.

Det foreslås å videreføre delt ansvar mellom stat og kommune for framkommelighet i farvannet. Departementet vil imidlertid ha ansvar for utbedringer i farvannet og for navigasjonsinnretninger og farvannsskilt. I forslaget gis departementet myndighet til å regulere ferdsel i farvannet, mens kommunen gis myndighet til å regulere bruk av fritidsfartøy i eget sjøområde og til å regulere ankring, krav om taubåtassistanse og dykking. Kommunens myndighet til å gi tillatelser til søknadspliktige tiltak etter loven foreslås videreført. Videre foreslås det at kommunens adgang til å kreve anløpsavgift videreføres under betegnelsen farvannsavgift. Det foreslås at kommunen som havneeier kan ta utbytte fra overskudd i havnevirksomheten. Lovforslaget gir kommunene adgang til å midlertidig begrense fartøyers opphold i havn for å unngå eller begrense luftforurensning. I tillegg inneholder lovforslaget regler om blant annet ulykker og andre hendelser i farvannet, losordningen, mottaksplikt og krav til forvaltning og drift av havn.

13.11.4 Innlemming av tilskudd til skredsikring av fylkesveier

I forbindelse med forvaltningsreformen ble det daværende øvrige riksveinettet i all hovedsak overført til fylkeskommunene fra 1. januar 2010. Tilskuddsordningen til skredsikring ble opprettet i forbindelse med forvaltningsreformen. Ordningen har bidratt til en rekke skredsikringstiltak på fylkesveinettet, også etter forvaltningsreformen. Regjeringen viser imidlertid til at fylkesveinettet er et fylkeskommunalt ansvar der hovedregelen er rammefinansiering. Som ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring og som en oppfølging av områdegjennomgangen av øremerkede tilskudd til kommunesektoren, vil regjeringen derfor i statsbudsjettet for 2020 foreslå å innlemme tilskuddet knyttet til skredsikring fra 1. januar 2020, jf. Meld. St. 6 (2018–2019). Midlene vil i 2020 bli gitt en særskilt fordeling i rammetilskuddet til fylkeskommunene (tabell c). I 2019 er det bevilget 776,9 mill. kroner til ordningen.

13.11.5 Innlemming av tilskudd til gang- og sykkelveier

Hensikten med tilskuddsordningen til gang- og sykkelveier har vært å legge til rette for mer gange og økt bruk av sykkel der det ligger til rette for dette. Dette er en type oppgave som kommunesektoren forutsettes å dekke gjennom rammetilskuddet. Som ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring, og som en oppfølging av områdegjennomgangen av øremerkede tilskudd til kommunesektoren, vil regjeringen i statsbudsjettet for 2020 derfor foreslå å innlemme tilskuddet knyttet til gang- og sykkeltiltak fra 1. januar 2020, jf. Meld. St. 6 (2018–2019). I 2019 er det bevilget 78,5 mill. kroner til ordningen.